Oppdragelse av valp/hund.....

[Linda Kristin]

Lurer litt på deres erfaring/syn/mening på dette.

Er vi blitt for snille med oppdragelse av valpen/hunden?? Er det litt for mye fokus på "positiv" oppdragelse istedenfor at man tar hunden når den gjør noe galt?

Før i tiden husker jeg at bestefar sin rottis fikk et lite nipp i nakkeskinnet eller en knips på nesa hvis den bet/stjal mat/ gjorde ugang. Er denne tiden over?? Har vi blitt en gjeng med samme motto som "fri barneoppdragelse" gjengen???

Hva syntes dere og hva gjør dere??

Mvh Linda

[tulip]

Jeg har lært å trene hundene til å forstå at nei eller å bli "kasta ut" er den strengeste reaksjonen på valper, og det har alltid fungert for meg. Et ah-ah og skuffa blikk/kroppsholdning funker som juling på de minste valpeene, skuffelsen byttes ut med bestemthet etter som de vokser til. Og time out, bli satt i et annet rom gir utrolig kraftig beskjed synes jeg/mine. Da jeg vokste opp ble de satt ut på trappa, på om sommeren var mygg og knott torturister, og på vinteren bet kulda godt. Kun èn gang har har jeg sett noen i familien TA hunden, og det var en overhormonell jypling som bet bestemor i skrittet. Den fikk et klask i skallen og ble dratt etter nakkeskinnet ut på trappa av faren min.

[pippin]

Nå har ikke jeg så me erfaring med egen hunder da..

Men jeg synes det virker som om man idag er litt "reddere" for å ta hunden når den gjør no galt.. Og det virker som om den "gamle" måten å straffe valper, eller hunder generelt, blir sett på som "misshandling"... Nå sier ikke jeg t alle ser på det på den måten altså...

[Linda Kristin]

Litt enig med deg der pippin. Det virker som om de gamle metodene blir sett ned på.

Nå sier jeg ikke at man skal slå hunden helseløs, eller slå i det hele tatt, men hva er galt med et strengt nei og et lite nypp i nakkeskinnet hvis hunden ikke hører??

[Lola Pagola]

Jeg kan godt innrømme at jeg har tatt ham i nakkeskinnet jeg altså. Men slåing og dasking, nei aldri aldri.

[Mirai]

Det er vel ikke sånn at hunden bryter sammen og får mentale skader om man tar den i nakkeskinnet. Men om det kan unngås, hvorfor gjøre det?

[pippin]

Vel hvis hunden ikke tar skade av det så har det vel ikke noe å si hvilken metode man bruker uansett?

Og i noen tilfeller kan det hende hunden lærer bedre med et lite tak i nakkeskinnet..

[Tora]

Vel hvis hunden ikke tar skade av det så har det vel ikke noe å si hvilken metode man bruker uansett?

Og i noen tilfeller kan det hende hunden lærer bedre med et lite tak i nakkeskinnet..

Hvorfor tror du det? Hva har liksom nakken å gjøre med lydighets sansen til hunden? Om du ikke klarer å få tildelt respekt av hunden uten å måtte ta i den fysisk så bør du kanskje se på din generellle holdning ovenfor hunden til hverdags og hva som gjør at den velger å ikke høre på det du sier.

Tenk på nakken til hunden, når den leker henger de i nakkeskinnet til hverandre, den går daglig med napp i nakken fra bånd - du skal faktisk skremme hunden rimelig hardt for at det skal ha noe betydning å klipe den litt i nakken. Er du hard nok så oppnår du kanskje underkastelse eller redsel. Treffer du bra nok så ser den sammenhengen mellom redselen og tingen den gjorde. Er du dårlig på timing (noe man kanskje er dersom hunden i utgangspunktet syns du bare prater vrøvl) så blir den redd hånda - eller kobler at en noe er galt så lenge du er i nærheten.

Traff engang på en slik hund. Den fikk faktisk så panikk når noen kom nært den når den var på kjøkkenbenken at den angrep - panisk. Lærte "merkelig nok" aldri å ikke stjele på 4 år med nakketak. (Folk uten timing og voldelige tendenser burde gå med tvangstrøye rundt dyr...)

Å ty til maktdemonstrasjoner som fysiske nakketak får nok mer deg til å føle deg bra "Jeg-sjef!!" "Jippi - fysisk sterkere enn en liten hund - skikkelig kul gitt"..... enn at hunden lærer noe spesielt glupt av det. Annet en at du kanskje er litt ustabil og den bør passe seg litt med hva den gjør med deg i nærheten. Hva ønsker du liksom få fram med ett lite tak i nakken? Skal du straffe så bør du jo gjøre det såpass hardt at hunden aldri glemmer det - så slipper du gjøre det så ofte for den samme handling.

[Jane]

Med tanke på hvor hardt en tispe tar sine valper så er vel oppdragelse på valper fra menneskesiden i de fleste tilfeller nokså mild.

[KristinL]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man absolutt skal ta hunden i nakken e.l. når det rett og slett ikke er nødvendig. Det finnes jo så mange andre måter å gjøre det på, så hvorfor skal man bruke fysisk styrke?

Jeg vil heller lære hunden min ønsket oppførsel, framfor å skremme den. Min personlige mening er at det er det som har best effekt over tid uansett.

[Mirai]

Vel hvis hunden ikke tar skade av det så har det vel ikke noe å si hvilken metode man bruker uansett?

Og i noen tilfeller kan det hende hunden lærer bedre med et lite tak i nakkeskinnet..

Vel, for meg så har det noe å si om jeg kan stanse hunden ved å bare snakke til den, eller om jeg må gå bort og ta den i nakken. Hvis du syns det er trivelig å ta valpen i nakken hele tiden for ting den ikke skal gjøre, be my guest. JEG trives ikke med det Derfor prøver jeg å finne andre løsninger, og det fungerer.

[Tora]

Med tanke på hvor hardt en tispe tar sine valper så er vel oppdragelse på valper fra menneskesiden i de fleste tilfeller nokså mild.

Forskjellen er at tispa har timing - de bommer aldri på en adferd, og henger seg heller ikke opp i tanker som " dette bør du kunne", "dette har jeg sakt før" eller "oi den gjør noe galt, *tenke gjennom hva jeg skal gjøre* "etc etc etc og dermed er det ene sekundet for sent ute, slik som vi er. Kluet med effektiv belønning eller straff er timingen, men feil timing på straff gir jo fort litt større bivirkninger enn en pølsebit eller bra på feil plass.

[Mirai]

Og en tispe er heller aldri langsint eller furten som vi mennesker kan være veldig (ubevisst også) flinke til.

[MariaN]

Når min var liten TOK jeg han aldri. Det holdt med et nei igrunn. Han fikk seg også en finger på nesen hvis han tok fra bordet. Eller jeg holdte han i nakkeskinnet, og sa nei. (ikke så han pep, ikke ristet, men et bestemt tak)

Det skal være så FYFY og "herreguuud, hva er det du gjøør???" når folk sier de tar hunden i nakkeskinnet, eller holder igjen snuten. Men det forskjell på å banke hunden og fortelle den hvor landet ligger.

Den er da ikke av porselen, og tåler faktisk en støyt.

Vi oppdrar hunden forskjellig.

Noen mener jo at et lite "klaps" på hånda til et barn som gjør noe fyfy er hårreisende og, for å ta et eksempel, mens andre bruker den metoden.

[SusanneL]

Lurer på hvor mange av de som unnskylder sin egen "nakkeristing av valper" som faktisk har levd med en tispe og hennes valper, jeg.

Jeg har hatt endel valpekull, og har ALDRI sett en tispe riste, klype eller på noen som helst måte illustrert noen fysisk straff av sine valper.

Et knurr, bjeff, "mumle i skjegget" etc - ja! Også en-og-annen labb for å "Skuffe vekk" en av ungene, eller å fysisk fjerne seg selv ut av valpebingen hvis barna blir for masete/bitete for/på henne.

Neida, jeg tror heller ikke hunder er laget av porselen - men ser likevel forskjellen mellom hundemor og meg selv, da.

JEG er ikke engang i nærheten av den fantastiske reaksjonsevnen som hunder har seg imellom. Så jeg synes det er klart bedre å HINDRE valpen å gjøre noe galt - enn å STRAFFE den for ting den faktisk ikke vet er feil å gjøre.

Men stemmebruk funker jo på endel hunder det også, da.. Så det aller viktigste jeg prøver å fortelle alle jeg kjenner er jo å lære dem å SE på valpen/hunden sin!

Hunder er fabelaktige på å vise tegn - og det "millisekundet" den hunden viser at "okey - jeg skjønner" så SKAL straffen opphøre. men med en eier som ikke har den filla' anelse om hva hunden egentlig sier - så er risikoen så ALT for stor at de kjefter, smeller "smekker" og holder på med en hund som allerede har fortalt sånn" 100 ganger" at den har skjønt det..

Og hva lærer man hunden sin DA?

Susanne

[Tora]

Jeg har hatt endel valpekull, og har ALDRI sett en tispe riste, klype eller på noen som helst måte illustrert noen fysisk straff av sine valper.

Et knurr, bjeff, "mumle i skjegget" etc - ja! Også en-og-annen labb for å "Skuffe vekk" en av ungene, eller å fysisk fjerne seg selv ut av valpebingen hvis barna blir for masete/bitete for/på henne.

Jeg har sett en tispe ta valpene sine - den var så gal at valpene ble levert med hundeskrekk - enda tispen ble tatt fra dem tidligere (og aldri avlet på igjen)

Kineseren min følgte jeg fra fødsel og mye gøy å se på i valpekassen - og mye fint å lære om hundeoppdragelse. De hadde en flott mor. Mest brukt av henne var "selvkontrollsøvelser" satt på en eske inne i valpekassen og overså valpene til de ga opp med hoppe og hyle, og heller gikk å la seg - uansett hvor lang tid det tok. Så gikk hun ned og de fikk drikke.

[SiriEveline]

Etter å ha blitt bitt veldig hardt i hånden av familiehunden må jeg si at jeg tok han godt i nakkeskinnet. Men biting er absolutt ikke akseptabelt. Hadde det på den andre siden bare vært det at han hadde stjålet en sokk, hadde nok ikke straffen vært mer enn et bestemt nei, *ta fra sokk* og slutt på leken.

Men nå for tiden holder det med et lite knurr og et surt blikk så skjønner han at han har vært slem. Og aldri bitt noen siden! Eneste er at han har litt sånn "small-dog syndrome" (til tross for at han er en fuglehund), men dette er nok oppdragelsen som ikke har vært helt egnet for en hund. Så hvis han har lagt jeg så hodeputen min, så kan det godt hende jeg får høre det når jeg flytter han, men da tyr jeg bare til å knurre tilbake.. evt. sette tenna rundt nakkeskinnet hans og da godtar han meg som leder ganske fort.

Men når det gjelder oppdragelse av valp så syntes jeg vi skal følge hva moren gjør eller lederne av hunder innenfor en flokk. Man må bare huske at man er en flokkleder og man må oppføre seg deretter. Men det betyr jo ikke at man ikke kan være glad i hunden, og vise den respekt og kjærlighet.

Jeg kommer ihvertfall til å bruke flokkleder metoden når jeg får valpen min. Hun skal ihvertfall ikke få sjefe over meg å knurre til meg hvis jeg ønsker å flytte henne (med mindre det er hennes egen seng, og i min kommer hun ikke til å få lov til å være).

[schæferen]

"Etter å ha blitt bitt veldig hardt i hånden av familiehunden må jeg si at jeg tok han godt i nakkeskinnet. Men biting er absolutt ikke akseptabelt, så hadde han bare stjålet en sokk hadde nok ikke straffen vært mer enn et strengt nei *ta fra sokk* og slutt på leken."

hvorfor beit hunden da?

"Men nå for tiden holder det med et lite knurr og et surt blikk så skjønner han at han har vært slem. Og aldri bitt noen siden! Eneste er at han har litt sånn "small-dog syndrome" (til tross for at han er en fuglehund), men dette er nok oppdragelsen som ikke har vært helt egnet for en hund. Så hvis han har lagt jeg så hodeputen min, så kan det godt hende jeg får høre det når jeg flytter han, men da tyr jeg bare til å knurre tilbake.. evt. sette tenna rundt nakkeskinnet hans og da godtar han meg som leder ganske fort."

smart hund du har da.. som skjønner at den har vært slem, faktisk.. den må være spesiell..

hørtes jo også koselig ut med hundehår i munnen da..

"Men når det gjelder oppdragelse av valp så syntes jeg vi skal følge hva moren gjør eller lederne av hunder innenfor en flokk. Man må bare huske at man er en flokkleder og man må oppføre seg deretter. Men det betyr jo ikke at man ikke kan være glad i hunden, og vise den respekt og kjærlighet."

hva gjør moren og lederne av hunder i en flokk da?

"Jeg kommer ihvertfall til å bruke flokkleder metoden når jeg får valpen min. Hun skal ihvertfall ikke få sjefe over meg å knurre til meg hvis jeg ønsker å flytte henne (med mindre det er hennes egen seng, og i min kommer hun ikke til å få lov til å være)."

hva er egentlig flokkleder-metoden?

[SiriEveline]

Fordi noen barn hadde lekt med han og hisset han opp, dermed hadde han stjålet en av dem sin pose med godteri eller noe. Så når jeg går bort for å ta den fra ham så glefser han etter meg idet jeg får dratt ut restene, han traff da hånden min. (Trolig vil han nok bare ha mer av pølsen, men uansett ikke akseptabelt). Kan bare nevne at grunnen til at jeg gadd å ta pølsen fra ham i det hele tatt var fordi han nettopp var kommet hjem fra veterinæren den dagen med deler av en plastikkpose i magen.)

Tja, jeg skjønner jo at jeg har gjort noe gærnt når min egen mor har en sur tone i stemmen. Et knurr, et nei det betyr for de fleste hunder at oppførselen ikke er akseptabel. Og det med hundehår i munnen er noe jeg kan ofre (selvom jeg ikke kan huske å ha fått et eneste i munnen). Men nå lar ikke jeg han ligge oppi sengen min, det er bare foreldrene mine som gjør.

Som regel er det knurring, en labb som stopper oppførselen og noen ganger litt glefsing (da mener jeg ikke noe voldelige greier, men blant mor og valper som regel bare litt skinnet). Og en annen ting jeg har sett tisper gjøre med valper er rett og slett å gå vekk når de blir for voldsomme, da skjønner valpen som regel (etterhvert ihvertfall) at den oppførselen stopper moroa.

Flokkleder-metoden er nok ikke noen metode så dann, men bare noe jeg har tenkt å flette inn i oppdragelsen av mine valper. Ved altså å basere meg en del på deres naturlige oppførsel. Jeg tror på at hunder er flokkdyr og hvis du ikke leder dem, men lar dem lede deg så vil du få et problem. Men det er jo bare min mening da.

[schæferen]

Fordi noen barn hadde lekt med han og hisset han opp, dermed hadde han stjålet en av dem sin pose med godteri eller noe. Så når jeg går bort for å ta den fra ham så glefser han etter meg idet jeg får dratt ut restene, han traff da hånden min. (Trolig vil han nok bare ha mer av pølsen, men uansett ikke akseptabelt). Kan bare nevne at grunnen til at jeg gadd å ta pølsen fra ham i det hele tatt var fordi han nettopp var kommet hjem fra veterinæren den dagen med deler av en plastikkpose i magen.)

Tja, jeg skjønner jo at jeg har gjort noe gærnt når min egen mor har en sur tone i stemmen. Et knurr, et nei det betyr for de fleste hunder at oppførselen ikke er akseptabel. Og det med hundehår i munnen er noe jeg kan ofre (selvom jeg ikke kan huske å ha fått et eneste i munnen). Men nå lar ikke jeg han ligge oppi sengen min, det er bare foreldrene mine som gjør.

Som regel er det knurring, en labb som stopper oppførselen og noen ganger litt glefsing (da mener jeg ikke noe voldelige greier, men blant mor og valper som regel bare litt skinnet). Og en annen ting jeg har sett tisper gjøre med valper er rett og slett å gå vekk når de blir for voldsomme, da skjønner valpen som regel (etterhvert ihvertfall) at den oppførselen stopper moroa.

Flokkleder-metoden er nok ikke noen metode så dann, men bare noe jeg har tenkt å flette inn i oppdragelsen av mine valper. Ved altså å basere meg en del på deres naturlige oppførsel. Jeg tror på at hunder er flokkdyr og hvis du ikke leder dem, men lar dem lede deg så vil du få et problem. Men det er jo bare min mening da.

vi er nok litt uenige da.. Jeg mener det blir helt feil å ta en hund som viser matforsvar, og at det bare gir hunden større grunn for å beskytte maten. dessuten er det forskjell på det å bite, og det å glefse. Jeg mener også at å si at hunden skjønner at den har vært slem er å menneskeliggjøre den, den skjønner ikke at den har gjort noe galt, eller vært slem. men de skjønner at det knurrer og det neiet kan føre til et ubehag, en sint eier osv. derfor gir den seg for å unngå det, ikke fordi den går i seg selv og skjønner at det der var galt.

[SiriEveline]

vi er nok litt uenige da.. Jeg mener det blir helt feil å ta en hund som viser matforsvar, og at det bare gir hunden større grunn for å beskytte maten. dessuten er det forskjell på det å bite, og det å glefse. Jeg mener også at å si at hunden skjønner at den har vært slem er å menneskeliggjøre den, den skjønner ikke at den har gjort noe galt, eller vært slem. men de skjønner at det knurrer og det neiet kan føre til et ubehag, en sint eier osv. derfor gir den seg for å unngå det, ikke fordi den går i seg selv og skjønner at det der var galt.

Tja, kan være litt enig på det punktet med at ikke akkurat "forstår" at de har vært slemme. Men vet konsekvensene hvis de fortsetter etter at du har sagt nei, og unngår det.

Vel, du har en hund som allerede er syk (vi er heldig som har han etter den plastikkposen i magen, ikke det beste for en valp å ha i magen). Så da kan jeg ikke la han spise en pose til, som attpåtil inneholder godteri (inkl. sjokolade). Og glefse etter så han treffer hånden min, og jeg begynner å blø innvendig... vel det er å bite. Tror faktisk at hunder kan bli avlivet av den grunn (håper inderlig ingen finner på det, men tror det bare).

Så nå spørr jeg deg, skulle jeg bare latt han bite meg da? "Flink gutt"! Så neste gang han kommer i enn lignende situasjon.. si at en unge (som som regel ikke førstår mye av hundens væremåte) plukker i matskålen hans når han skal spise (nå mener jeg ikke at det er riktig uansett fordi barn skal ikke være uten oppsyn med hund, men noen lar det skje). Så blir denne lille ungen bitt, fordi denne hunden har lært at det er greit å bite når han føler seg truet.

[Guest 2ne]

Her var det mye pisspreik, for å si det på godt norsk..

Jeg har for øyeblikket ei voksen tispe og en valp på 5 mnd her, og den voksne tispa har heldigvis ikke helt den samme oppfattelsen av hvordan valpeoppdragelse foregår som enkelte i denne tråden her har. I og med at den voksne tispa faktisk er en hund og har hatt et par kull, så velger jeg å tro at hun har rett, og folkene her tar feil - særlig siden alle de andre hundemødrene jeg har sett, ser ut til å være enig med min..

Nei, det er ikke noe nakkeristing i valpeoppdragelse. Hunder bruker noe som kalles pinning, dvs at de legger munnen over nesa eller nakken til valpen og dytter den i bakken. Her brukes ikke tennene i det hele tatt, og FØR det går så langt, har valpen stort sett fått en haug av advarsler gjennom kroppsspråk og knurring. Og det kroppsspråket er ganske rikt, det er alt fra en stiv kroppsholdning, et stivt blikk, flekking av tenner, ører som legges bakover..

Matforsvar er forøvrig svært lovlig hunder i mellom, selv valper har lov til å knurre og beskytte maten sin, og svært få voksne hunder går inn og korrigerer valpen for å passe på maten sin når de gjør det. At hunden IKKE får passe på maten sin, er noe vi mennesker har bestemt. Eldstefrøkna her er ei svært matglad tispe, men hun er ALDRI og tar maten til valpen - hun går ikke bort til matskåla hennes engang før hun har flytta seg. Så skal man lære bikkja si å ikke bite når man fersker de i matposer de ikke får lov å ha, så får du ikke lekt hundemor eller flokkleder, for de straffer ikke andre hunder for å passe på maten sin.

Valpelisens er også noe mennesker glemmer. Det er ganske mye som er lov for flokkens valper, eldstefrøkna her er langt mer tålmodig med valpen enn det vi mennesker er. Valpen får lov å hoppe på henne, bite henne, jakte på henne, klype henne.. Så mye får hun ikke lov til av meg - men nei, jeg bruker ikke fysisk avstraffelse for å lære henne det nei, jeg syns det er både urettferdig og feigt å straffe en valp for å gjøre noe den ikke har lært at der galt.

Det holder med et "ah-ah" når valpen her gjør noe galt, da slutter hun stort sett med det hun driver med og kommer og tar kontakt. Om hun er så opptatt av noe - drepe en bamse eller spise noe hun ikke har lov til - så går jeg bare bort og tar det fra henne, uten å være sint eller hardhendt. Så får hun ros etterpå når jeg har tatt det fra henne, og har jeg i lommen, så får hun godbit og - det skal ikke nødvendigvis være negativt at jeg kommer bort og tar fra henne noe, liksom..

Jeg syns at når man har en valp, så er det viktigere å lære de hvordan jeg vil at ting skal være, enn å lære de hvordan ting ikke skal være. Om de har lært hvordan det burde være, så slipper man stort sett å lære de hvordan det ikke er, bare for å forklare meg vanskelig. Jeg har ikke noe i mot å bruke straff under trening, så sant hunden har en forutsetning for å forstå hvorfor den blir straffet - og hvordan skal en valp vite at det den gjør er galt, om den ikke har lært hvordan den skal gjøre det rett først?

[TonjeM]

Tone!

Jeg synes det har vært en interessant prosess å se lilelbroren min som fikk en kleiner valp i sommer. Han er jeger på sin hals og har tidligere lånt hunder til jakt, har sin hundeerfaring fra fuglehund-miljø, riktignok den mildere delen av figlehund-miljøet, men allikevel. Han leste noe voldsomt før han fikk valp - all hundelitteratur gikk ned på høykant fra Nordenstam til Rugaas. Han fikk med DVD med Anders Landin, fuglehund-guru, da han fikk valpen og forklarte meg at han ville legge seg på Järverud med positiv innlæring og lokking og derpåfølgende kravfase. Som pedagog så skjønte han at 100 % positivt ville nok funke i prinsippet, men han trodde ikke han personlig ville klare å gjennomføre det - det ville glippe for han. Så det var vel og bra.

Broderen så mye på Landin-DVDen. Landin bruker mye godbit men er også veldig veldig bøs - han lærer liksom hunden "nei" en gang for alle mens den er bitteliten valp. Og slik gikk det en stund. Jeg så på Landin dvd sammen med brodern, og må si jeg reagerte litt på en del utsagn der - feks dette med tispa som angivelig tar valper så hardt og det måtte vi mennesker også gjøre. På dvd-en er det noen opptak av tisper som irettesetter små valper som prøver å rappe ting fra dem. Det ser rimlig bøst ut med mye lyd - men er faktisk bare pinning. At man ser hvor mange advarsler disse tispene faktisk gir før de fyker opp og irettesetter, blir helt oversett. En annen sak Landin legger ut om er at når du brøler nei og valpen forsøker å stikke pga den er redd, er at da må man beinfly etter og ta den, for valpen må aldri tro den kan komme unna. Slike ting likte jo ikke broderen heller, men han kjørte fortsatt litt straff.

Så var han på kurs med Landin. Og da fikk brodern oppleve hvordan hans egen hund ble redd for han, og så at det var redsel som rådde hos hundene til Landin. Og da var det slutt. Brodern er blitt positivist - ikke fordi han er imot straff eller irettesettelser av prinsipp, overhodet ikke - men fordi han vil ikke ha et hundehold som forutsetter tidlig traumatisering av valp (slik Landin baseres på) eller at hunden hans faktisk skal lyde av redsel. Han har funnet ut at med hunden hans, som er en ordentlig stø liten rabagast med masse selvstendighet og motor, så er det kun straff som skremmer som vil funke - og et slikt hundehold vil han bare ikke ha. Den begrunnelsen for å "go positive" har jeg ikke vært borti før, men jeg synes det er en fornuftig begrunnelse han har, samtidig som den har ingenting med prinsipper å gjøre eller at den ene metoden er bedre enn den andre.

[SiriEveline]

Det å putte redsel i hunden for så å innbille seg at det er respekt er jo helt feil. Når bikkja bare gjør det du sier fordi den er pissredd for å bli slått, har en eier gått VELDIG langt over streken.

Det jeg mener å si er at hvis jeg noen gang skal bruke "straff" utenom om et greit "NEI" så vil det ikke bli mer en det som skjer innenfor en flokk. Men jeg har hørt om resultatet fra urettferdig behandling mellom to hunder i en flokk og dette førte til en veldig voldelig krangel, og hvordan den ene bikkja begynte å blø, hvis den da ikke har blitt bitt (som noen av dere påstår at hunder ikke gjør) så vet ikke jeg. Kanskje den bare snublet og fikk en rift kanskje?

Men nå finnes det jo, som tidligere nevnt, valpelisens. Men det finnes jo ikke noen god tispe som ville finne på å bite valpene sine. Men å legge munnen over nakkeskinnet kan ikke kalles for biting akkurat.

Det viktigste med å oppdra en valp, ifølge meg da, er tålmodighet, ros og hvis et nei er nødvendig eller ignorering av valpen. Så skal dette times perfekt. Og det er ikke vi mennesker så gode på.

[Tora]

......

Tror nok jeg ville gått i meg selv om flere hunder jeg burde hatt gode relasjoner til biter og knurrer i konfliktsituasjoner. Ganske sikkert tegn på at den ikke føler seg spesielt trygg på omgivelsene.