Gå til innhold
Hundesonen.no

Håndkommandoar


Choovanski

Recommended Posts

Skrevet

Eg lurte på om det fantes eit slags universelt sett med håndteikn for hundar? Både eg og mannen min har lyst å kommunisera med hunden via håndteikn, har sett det brukt på ein del hundar. Søskenbarnet mitt viste for eksempel ein knytta neve saman med "sterkt" kroppsspråk til sin schäfer for å få den til å bjeffe på kommando. Det går sikkert an å laga sine eigne teikn for ligg, sitt, stå, kom osv, men hadde vore lettare om det fantes ei bok e.l. om dette?

Mvh

Choovanski

Skrevet

Vet ikkje om det finnes noe offisielt tegnspråk til hunder, men er vel bare å bruke de tegnene en ønsker selv? Brukte selv en del tegn på bikkja mi, og alt var sånn eg kom på selv.

Skrevet

Vet ikke om det er noe offisielt jeg heller, men det er vel bare å bruke sine egne tegn..

Det er jo veldig kjekt da, for man trenger ikke å bruke stemmen, f.eks. hvis man er syk..

Har tegnspråk til nesten hvert triks til hunden min.. ;)

Skrevet

Jeg har pekefinger ved 'sitt', flat hånd vannrett ved 'dekk', flat hånd loddrett ved 'bli', og knipser når hun skal legge seg og slappe av, f.eks på togturer, venteværelser o.l. Klapper meg på låret for på plass, trekker hånda opp mot brystet for 'følg med'.

Alle untatt 'legg deg og slapp av', kombineres med stemmekommando inntil videre, siden vi ikke er innlærte ennå. Da gjør vi det så enkelt som mulig. ;)

Men det er fullt mulig å lære inn kun håndtegn, er jo folk som har døve, veloppdratte hunder! :D Og må jo være et stort pluss, slippe å skrike og rope til bikkja og hisse deg opp over at den ikke hører. ;) Problemet er bare hvis den ikke gidder å se på deg da. ;)

Skrevet
Det er jo veldig kjekt da, for man trenger ikke å bruke stemmen, f.eks. hvis man er syk..

Haha, ja, eg har faktisk halsbetennelse i dag så det ville vore praktisk! Får ikkje kvalpen før i januar, men...

Skrevet

Jeg har'ke tenkt noe særlig over det, men har lært inn håndkommandoer mer eller mindre "ubevisst". Spesielt på avstandskommandoer. Innkalling med stå gir jeg håndflaten mot ham, og dekk, får han håndflata vannrett. Sitt er pekefinger, og stå fra dekk er en håndbevegelse oppover. Jeg vet ikke en spesiell grunn til hvorfor jeg gjør det, men jeg har liksom ikke hatt noe særlig behov for å gaule etter dyret. Så håndtegnene har egentlig bare kommet underveis i treninga, og bare bygget videre på.

Også bruker vi selvsagt hånddirigeringer under apporteringen... ;)

Skrevet

Er det ikke lurt å lære hunden å kunne begge deler like bra? Praktisk om hunden skulle få dårligere hørsel eller syn. Jeg prøver i alle fall at Tassen skal kunne begge deler, både kun verbal kommando, kun håndbevegelse og kombinert - i alle fall på de viktigeste tingene.

Skrevet

heisann! - så gøy at folk interesserer seg for håndtegn og hunder. Dette er en kjepphest for mitt vedkommende.

Som vi vet orienterer hunder seg (nest etter lukt da) hovedsaklig ved synet. Dvs at tegn er lettere for dem å lære og å tolke enn talte ord. Hadde det ikke vært for at de av og til ikke ser oss/vi dem - og vi ikke særlig gode til å bjeffe riktig - så kunne vi ha stoppet ved tegnene egentlig. Men siden vi har bruk for det - må vi lære dem de talte ordene / kommandoene også.

En annen fordel ved å (fortsette å) bruke tegn er at hunden blir mer oppmerksom på eieren (enn andre interessante synlige ting som kan dukke opp)- mer førerorientert som en sier.

Det virker altså som om mange ser på det å bruke tegn som noe ekstraordinært og for fortrinnsvis døve hunder, mens det burde være et helt naturlig trinn i læringen mot kommando -ord, etter min mening. Men hunden takler helt fint begge "språkene", så det beste er å beholde både tegn og ord. Så har man for påkommende tilfelle, en mer førerorientert hund, og som jeg ser mange i tråden her har gjort. Jeg også. i flere hundehold, det funker alltid.

Et godt eksemplel på hvor godt hunder diskriminerer/skiller, eller tyder detaljer i kropsspråk, er dette- fra egen nåværende hund, som individuelt er av typen "det er lov å prøve seg", samt en rase kjent for god visuell/syns-diskriminering:

Bikkja vergrer seg for å følge kommandoer. Etterhvert gjør hun det likevel, men etter en pause. Det går opp for meg at i pausen snur jeg meg mot henne, ser henne bestemt i øynene og hever øyebrynene - i betydningen: "jasså gitt-hva blir det til....?" - som vi har det med å gjøre til barn. DA følger hun kommandoen ; - hun har altså lært seg hvor grensa går -helt på egen hånd...(enda jeg bruker briller og dermed egentlig ikke er så lett å tolke på mimikk rundt øynene).. og er det så rart at hun glor sterkt på meg når en kommando er gitt...ha!

Nå ja, men et eget tegnspråk for hunder? Vi - noen - burde egentlig slå oss/seg sammen og lage felles ett. Opplagt praktisk når vi passer hverandres hunder, for handlere av andres hunder, konkurrerer osv.

Selv har jeg plukket fra bøker og fra hva jeg har sett i konkurranser osv- mye likt det jeg har sett i tråden her, Ellers kan jeg selv Norsk Tegnspråk for barn (ikke typisk såkalt døvetegn - som er et eget språk), er litt vant til "å tegne" mens jeg snakker - og har plukket fra det nokså automatisk. Dvs markerer hovedordene i det jeg sier med tegn.

Erfaringen er at det er helt utrolig(!) hva hunden - i hvert fall denne her - forstår på denne måten og hvor raskt/lett tegnene går inn.

Det er så det er synd at hunder ikke kan "tegne" tilbake.

Skrevet

Mye av min hverdagslydighet går på tegn. Jeg bruker stemmen (plystrer skarpt) for å gjøre de oppmerksom på meg, og så viser jeg hva jeg vil når jeg går i byen. Pekefinger på venstre hånd viser gå til venstre side og hold deg der, pekefinger på høyre hånd gå til høyre side og hold deg der. Knips enten med høyre eller venstre betyr "her/vent" på den siden knipset kommer fra. Øyekontakt betyr stort sett kom hit. Legg deg bruker jeg armen ned langs siden og flat hånd, der har jeg en panikk kommando med stemmen, type når han treffer på hannhunder og er lykkelig på vei over E6. Dette er kun på tur altså. Jeg kan ikke bruke disse når han henger i selen og trekker meg, da må jeg inn med stemme, dog bruker jeg nok mye kropp der å, for ofte gjør han som jeg tenker før jeg rekker å be han om.

Uannsett, jeg ser jo også hvor viktig det er å være oppmerksom på kroppen når man går konkerranse med hund også. Jeg har tre tiendedels sekund tungt tråkk på sitt under marsj, glemmer jeg det så kan jeg glemme hele sitten. Eller vendigene hvor jeg ser den veien jeg skal først, eller bakover, der jeg har en aldri så liten vekt bakover. Det er artig å tenke på hvor subtilt det er :)

Husker jeg ble fasinert av dette når jeg red dressur for ørten år siden. Da hadde jeg en hest som var ekstremt var på meg, det var ikke mange tankene som skulle til før han fattet f.eks riktig gallop uten at jeg trengte å gi tegn. Changement gikk uten bentegn, øking og senkning, ja alt hvor det blir brukt "mye" ben for å gi kommando. Det var litt artig for det så ut som jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte vakkert der, med innbitt ansikt som konset noe veldig *ler* Nå skal det være sagt at jeg red han veldig mye barbak, kan jo ha noe med det å gjøre? Han var også ekstremt var på meg og min kroppsholdning. Var jeg blid og opplagt tøyset og tullet han med meg i paddocen, var jeg trist og lei kom han å la hodet i brystet mitt og humret rolig (åh det var absolutt det beste i hele verden), når jeg var småsur og drittlei verden var han bare stille og rolig, tok jeg det ut på han fikk jeg svar på tiltale... ører flatt bakover og furtetryne *ler* Godtok ikke unnskyldninger han der nei. Da hadde vi en enighet om at vi red barbak på tur og ikke gjorde noenting med hverandre... Fine hesten! Så det meste med han gikk uten ord og ytre synlige tegn.

Oi nå tok jeg litt av...

Skrevet

Fint at du tok av og delte - dette var fascinerende å høre om , selvom jeg ikke har noe greie på hester. Men klart, det er subtilt - svært "finstilt" - så "fint" at vi ikke sanser det skikkelig selv alltid. Kanskje det er en evne til å lese - og selv bruke - et nyansert kroppspråk/mimikk som kjennetegner gode trenere for hunder, hester, ja hvasomhelst av dyr.

Hvordan og at dyr leser oss burde vi virkelig interessere oss mer for med tanke på trening/påvirkningi det daglige og kontakt generelt. Det virker jo f.eks som det var et skikkelig utviklet og virkelig nyansert kommunikasjonsreportoire mellom deg og den hesten.

Flere beskrivelser / historier?

Skrevet

Takk for svar alle saman! Det er klart hunden må kunne verbale kommandoar også, men det er mange, mange situasjonar der ein kan ha behov for å vera heilt stille. For eksempel på påsketuren i den fryktelig lytte hytta, der eit lite host er nok til å vekke alle som ligg og søv...

Av svara her er det gjengangarar at peikefinger betyr sitt, håndflaten ned er dekk, håndflaten mot hund er bli. I følge den eine boka eg held på med er retningsgjevande gester også viktige.

At dyr responderar til subtile endringar i kroppsspråk og humør har eg mange gonger merka sjølv, har hatt katt mesteparten av livet. Har ein liten "tenåringspus" i huset no som har endeleg har skjønt at kjøkkenbordet er off-limits, så det skal ikkje mykje kroppsspråk til frå mi side før han hoppar pent ned og kjem for å innynde seg hjå matmor att...

Skrevet

Flott m håndtegn. Min gamle schafer hørte så godt som ingenting de siste to årene,uten innlærte hånd/blikk kommandoer hadde hun ikke kunnet gå løs på slutten av livet... Hun var veldig god på blikkkontakt :rolleyes:

Skrevet

Trådstartar: "I følge den eine boka eg held på med er retningsgjevande gester også viktige."

Om ein kan få vete kva bok det er? - dersom det då er slik at denne inneheld fleire - gjerne universelle - handteikn.

Skrevet
Om ein kan få vete kva bok det er? - dersom det då er slik at denne inneheld fleire - gjerne universelle - handteikn.

Det er boka "Fra valp til voksen hund" fra Canis forlag. Men den har ikkje nokon oversikt over håndkommandoar, det eg meinte var at den viser at dersom hunden gjer noko "ulovleg" skal ein først avbryte handlinga (få kontakt med hunden), rose hunden for at den holdt opp med det som var ulovleg, og deretter halde ut ein arm eller peike i ei ny retning for å få hunden til å gå ein annan veg. Det vart ein litt omstendeleg forklaring, håper du skjønte:)

Det konkrete eksempelet var ved linetrening i park/skog, i tilfelle hunden starter å jage eit lite dyr e.l. (Eller ein jogger!)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...