Jump to content
Hundesonen.no

Håndkommandoar


Choovanski

Recommended Posts

Eg lurte på om det fantes eit slags universelt sett med håndteikn for hundar? Både eg og mannen min har lyst å kommunisera med hunden via håndteikn, har sett det brukt på ein del hundar. Søskenbarnet mitt viste for eksempel ein knytta neve saman med "sterkt" kroppsspråk til sin schäfer for å få den til å bjeffe på kommando. Det går sikkert an å laga sine eigne teikn for ligg, sitt, stå, kom osv, men hadde vore lettare om det fantes ei bok e.l. om dette?

Mvh

Choovanski

Link to comment
Share on other sites

Vet ikke om det er noe offisielt jeg heller, men det er vel bare å bruke sine egne tegn..

Det er jo veldig kjekt da, for man trenger ikke å bruke stemmen, f.eks. hvis man er syk..

Har tegnspråk til nesten hvert triks til hunden min.. ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har pekefinger ved 'sitt', flat hånd vannrett ved 'dekk', flat hånd loddrett ved 'bli', og knipser når hun skal legge seg og slappe av, f.eks på togturer, venteværelser o.l. Klapper meg på låret for på plass, trekker hånda opp mot brystet for 'følg med'.

Alle untatt 'legg deg og slapp av', kombineres med stemmekommando inntil videre, siden vi ikke er innlærte ennå. Da gjør vi det så enkelt som mulig. ;)

Men det er fullt mulig å lære inn kun håndtegn, er jo folk som har døve, veloppdratte hunder! :D Og må jo være et stort pluss, slippe å skrike og rope til bikkja og hisse deg opp over at den ikke hører. ;) Problemet er bare hvis den ikke gidder å se på deg da. ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har'ke tenkt noe særlig over det, men har lært inn håndkommandoer mer eller mindre "ubevisst". Spesielt på avstandskommandoer. Innkalling med stå gir jeg håndflaten mot ham, og dekk, får han håndflata vannrett. Sitt er pekefinger, og stå fra dekk er en håndbevegelse oppover. Jeg vet ikke en spesiell grunn til hvorfor jeg gjør det, men jeg har liksom ikke hatt noe særlig behov for å gaule etter dyret. Så håndtegnene har egentlig bare kommet underveis i treninga, og bare bygget videre på.

Også bruker vi selvsagt hånddirigeringer under apporteringen... ;)

Link to comment
Share on other sites

Er det ikke lurt å lære hunden å kunne begge deler like bra? Praktisk om hunden skulle få dårligere hørsel eller syn. Jeg prøver i alle fall at Tassen skal kunne begge deler, både kun verbal kommando, kun håndbevegelse og kombinert - i alle fall på de viktigeste tingene.

Link to comment
Share on other sites

heisann! - så gøy at folk interesserer seg for håndtegn og hunder. Dette er en kjepphest for mitt vedkommende.

Som vi vet orienterer hunder seg (nest etter lukt da) hovedsaklig ved synet. Dvs at tegn er lettere for dem å lære og å tolke enn talte ord. Hadde det ikke vært for at de av og til ikke ser oss/vi dem - og vi ikke særlig gode til å bjeffe riktig - så kunne vi ha stoppet ved tegnene egentlig. Men siden vi har bruk for det - må vi lære dem de talte ordene / kommandoene også.

En annen fordel ved å (fortsette å) bruke tegn er at hunden blir mer oppmerksom på eieren (enn andre interessante synlige ting som kan dukke opp)- mer førerorientert som en sier.

Det virker altså som om mange ser på det å bruke tegn som noe ekstraordinært og for fortrinnsvis døve hunder, mens det burde være et helt naturlig trinn i læringen mot kommando -ord, etter min mening. Men hunden takler helt fint begge "språkene", så det beste er å beholde både tegn og ord. Så har man for påkommende tilfelle, en mer førerorientert hund, og som jeg ser mange i tråden her har gjort. Jeg også. i flere hundehold, det funker alltid.

Et godt eksemplel på hvor godt hunder diskriminerer/skiller, eller tyder detaljer i kropsspråk, er dette- fra egen nåværende hund, som individuelt er av typen "det er lov å prøve seg", samt en rase kjent for god visuell/syns-diskriminering:

Bikkja vergrer seg for å følge kommandoer. Etterhvert gjør hun det likevel, men etter en pause. Det går opp for meg at i pausen snur jeg meg mot henne, ser henne bestemt i øynene og hever øyebrynene - i betydningen: "jasså gitt-hva blir det til....?" - som vi har det med å gjøre til barn. DA følger hun kommandoen ; - hun har altså lært seg hvor grensa går -helt på egen hånd...(enda jeg bruker briller og dermed egentlig ikke er så lett å tolke på mimikk rundt øynene).. og er det så rart at hun glor sterkt på meg når en kommando er gitt...ha!

Nå ja, men et eget tegnspråk for hunder? Vi - noen - burde egentlig slå oss/seg sammen og lage felles ett. Opplagt praktisk når vi passer hverandres hunder, for handlere av andres hunder, konkurrerer osv.

Selv har jeg plukket fra bøker og fra hva jeg har sett i konkurranser osv- mye likt det jeg har sett i tråden her, Ellers kan jeg selv Norsk Tegnspråk for barn (ikke typisk såkalt døvetegn - som er et eget språk), er litt vant til "å tegne" mens jeg snakker - og har plukket fra det nokså automatisk. Dvs markerer hovedordene i det jeg sier med tegn.

Erfaringen er at det er helt utrolig(!) hva hunden - i hvert fall denne her - forstår på denne måten og hvor raskt/lett tegnene går inn.

Det er så det er synd at hunder ikke kan "tegne" tilbake.

Link to comment
Share on other sites

Mye av min hverdagslydighet går på tegn. Jeg bruker stemmen (plystrer skarpt) for å gjøre de oppmerksom på meg, og så viser jeg hva jeg vil når jeg går i byen. Pekefinger på venstre hånd viser gå til venstre side og hold deg der, pekefinger på høyre hånd gå til høyre side og hold deg der. Knips enten med høyre eller venstre betyr "her/vent" på den siden knipset kommer fra. Øyekontakt betyr stort sett kom hit. Legg deg bruker jeg armen ned langs siden og flat hånd, der har jeg en panikk kommando med stemmen, type når han treffer på hannhunder og er lykkelig på vei over E6. Dette er kun på tur altså. Jeg kan ikke bruke disse når han henger i selen og trekker meg, da må jeg inn med stemme, dog bruker jeg nok mye kropp der å, for ofte gjør han som jeg tenker før jeg rekker å be han om.

Uannsett, jeg ser jo også hvor viktig det er å være oppmerksom på kroppen når man går konkerranse med hund også. Jeg har tre tiendedels sekund tungt tråkk på sitt under marsj, glemmer jeg det så kan jeg glemme hele sitten. Eller vendigene hvor jeg ser den veien jeg skal først, eller bakover, der jeg har en aldri så liten vekt bakover. Det er artig å tenke på hvor subtilt det er :)

Husker jeg ble fasinert av dette når jeg red dressur for ørten år siden. Da hadde jeg en hest som var ekstremt var på meg, det var ikke mange tankene som skulle til før han fattet f.eks riktig gallop uten at jeg trengte å gi tegn. Changement gikk uten bentegn, øking og senkning, ja alt hvor det blir brukt "mye" ben for å gi kommando. Det var litt artig for det så ut som jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte vakkert der, med innbitt ansikt som konset noe veldig *ler* Nå skal det være sagt at jeg red han veldig mye barbak, kan jo ha noe med det å gjøre? Han var også ekstremt var på meg og min kroppsholdning. Var jeg blid og opplagt tøyset og tullet han med meg i paddocen, var jeg trist og lei kom han å la hodet i brystet mitt og humret rolig (åh det var absolutt det beste i hele verden), når jeg var småsur og drittlei verden var han bare stille og rolig, tok jeg det ut på han fikk jeg svar på tiltale... ører flatt bakover og furtetryne *ler* Godtok ikke unnskyldninger han der nei. Da hadde vi en enighet om at vi red barbak på tur og ikke gjorde noenting med hverandre... Fine hesten! Så det meste med han gikk uten ord og ytre synlige tegn.

Oi nå tok jeg litt av...

Link to comment
Share on other sites

Fint at du tok av og delte - dette var fascinerende å høre om , selvom jeg ikke har noe greie på hester. Men klart, det er subtilt - svært "finstilt" - så "fint" at vi ikke sanser det skikkelig selv alltid. Kanskje det er en evne til å lese - og selv bruke - et nyansert kroppspråk/mimikk som kjennetegner gode trenere for hunder, hester, ja hvasomhelst av dyr.

Hvordan og at dyr leser oss burde vi virkelig interessere oss mer for med tanke på trening/påvirkningi det daglige og kontakt generelt. Det virker jo f.eks som det var et skikkelig utviklet og virkelig nyansert kommunikasjonsreportoire mellom deg og den hesten.

Flere beskrivelser / historier?

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar alle saman! Det er klart hunden må kunne verbale kommandoar også, men det er mange, mange situasjonar der ein kan ha behov for å vera heilt stille. For eksempel på påsketuren i den fryktelig lytte hytta, der eit lite host er nok til å vekke alle som ligg og søv...

Av svara her er det gjengangarar at peikefinger betyr sitt, håndflaten ned er dekk, håndflaten mot hund er bli. I følge den eine boka eg held på med er retningsgjevande gester også viktige.

At dyr responderar til subtile endringar i kroppsspråk og humør har eg mange gonger merka sjølv, har hatt katt mesteparten av livet. Har ein liten "tenåringspus" i huset no som har endeleg har skjønt at kjøkkenbordet er off-limits, så det skal ikkje mykje kroppsspråk til frå mi side før han hoppar pent ned og kjem for å innynde seg hjå matmor att...

Link to comment
Share on other sites

Flott m håndtegn. Min gamle schafer hørte så godt som ingenting de siste to årene,uten innlærte hånd/blikk kommandoer hadde hun ikke kunnet gå løs på slutten av livet... Hun var veldig god på blikkkontakt :rolleyes:

Link to comment
Share on other sites

Trådstartar: "I følge den eine boka eg held på med er retningsgjevande gester også viktige."

Om ein kan få vete kva bok det er? - dersom det då er slik at denne inneheld fleire - gjerne universelle - handteikn.

Link to comment
Share on other sites

Om ein kan få vete kva bok det er? - dersom det då er slik at denne inneheld fleire - gjerne universelle - handteikn.

Det er boka "Fra valp til voksen hund" fra Canis forlag. Men den har ikkje nokon oversikt over håndkommandoar, det eg meinte var at den viser at dersom hunden gjer noko "ulovleg" skal ein først avbryte handlinga (få kontakt med hunden), rose hunden for at den holdt opp med det som var ulovleg, og deretter halde ut ein arm eller peike i ei ny retning for å få hunden til å gå ein annan veg. Det vart ein litt omstendeleg forklaring, håper du skjønte:)

Det konkrete eksempelet var ved linetrening i park/skog, i tilfelle hunden starter å jage eit lite dyr e.l. (Eller ein jogger!)

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...