Gå til innhold
Hundesonen.no

Håndkommandoar


Choovanski

Recommended Posts

Eg lurte på om det fantes eit slags universelt sett med håndteikn for hundar? Både eg og mannen min har lyst å kommunisera med hunden via håndteikn, har sett det brukt på ein del hundar. Søskenbarnet mitt viste for eksempel ein knytta neve saman med "sterkt" kroppsspråk til sin schäfer for å få den til å bjeffe på kommando. Det går sikkert an å laga sine eigne teikn for ligg, sitt, stå, kom osv, men hadde vore lettare om det fantes ei bok e.l. om dette?

Mvh

Choovanski

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har pekefinger ved 'sitt', flat hånd vannrett ved 'dekk', flat hånd loddrett ved 'bli', og knipser når hun skal legge seg og slappe av, f.eks på togturer, venteværelser o.l. Klapper meg på låret for på plass, trekker hånda opp mot brystet for 'følg med'.

Alle untatt 'legg deg og slapp av', kombineres med stemmekommando inntil videre, siden vi ikke er innlærte ennå. Da gjør vi det så enkelt som mulig. ;)

Men det er fullt mulig å lære inn kun håndtegn, er jo folk som har døve, veloppdratte hunder! :D Og må jo være et stort pluss, slippe å skrike og rope til bikkja og hisse deg opp over at den ikke hører. ;) Problemet er bare hvis den ikke gidder å se på deg da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har'ke tenkt noe særlig over det, men har lært inn håndkommandoer mer eller mindre "ubevisst". Spesielt på avstandskommandoer. Innkalling med stå gir jeg håndflaten mot ham, og dekk, får han håndflata vannrett. Sitt er pekefinger, og stå fra dekk er en håndbevegelse oppover. Jeg vet ikke en spesiell grunn til hvorfor jeg gjør det, men jeg har liksom ikke hatt noe særlig behov for å gaule etter dyret. Så håndtegnene har egentlig bare kommet underveis i treninga, og bare bygget videre på.

Også bruker vi selvsagt hånddirigeringer under apporteringen... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke lurt å lære hunden å kunne begge deler like bra? Praktisk om hunden skulle få dårligere hørsel eller syn. Jeg prøver i alle fall at Tassen skal kunne begge deler, både kun verbal kommando, kun håndbevegelse og kombinert - i alle fall på de viktigeste tingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

heisann! - så gøy at folk interesserer seg for håndtegn og hunder. Dette er en kjepphest for mitt vedkommende.

Som vi vet orienterer hunder seg (nest etter lukt da) hovedsaklig ved synet. Dvs at tegn er lettere for dem å lære og å tolke enn talte ord. Hadde det ikke vært for at de av og til ikke ser oss/vi dem - og vi ikke særlig gode til å bjeffe riktig - så kunne vi ha stoppet ved tegnene egentlig. Men siden vi har bruk for det - må vi lære dem de talte ordene / kommandoene også.

En annen fordel ved å (fortsette å) bruke tegn er at hunden blir mer oppmerksom på eieren (enn andre interessante synlige ting som kan dukke opp)- mer førerorientert som en sier.

Det virker altså som om mange ser på det å bruke tegn som noe ekstraordinært og for fortrinnsvis døve hunder, mens det burde være et helt naturlig trinn i læringen mot kommando -ord, etter min mening. Men hunden takler helt fint begge "språkene", så det beste er å beholde både tegn og ord. Så har man for påkommende tilfelle, en mer førerorientert hund, og som jeg ser mange i tråden her har gjort. Jeg også. i flere hundehold, det funker alltid.

Et godt eksemplel på hvor godt hunder diskriminerer/skiller, eller tyder detaljer i kropsspråk, er dette- fra egen nåværende hund, som individuelt er av typen "det er lov å prøve seg", samt en rase kjent for god visuell/syns-diskriminering:

Bikkja vergrer seg for å følge kommandoer. Etterhvert gjør hun det likevel, men etter en pause. Det går opp for meg at i pausen snur jeg meg mot henne, ser henne bestemt i øynene og hever øyebrynene - i betydningen: "jasså gitt-hva blir det til....?" - som vi har det med å gjøre til barn. DA følger hun kommandoen ; - hun har altså lært seg hvor grensa går -helt på egen hånd...(enda jeg bruker briller og dermed egentlig ikke er så lett å tolke på mimikk rundt øynene).. og er det så rart at hun glor sterkt på meg når en kommando er gitt...ha!

Nå ja, men et eget tegnspråk for hunder? Vi - noen - burde egentlig slå oss/seg sammen og lage felles ett. Opplagt praktisk når vi passer hverandres hunder, for handlere av andres hunder, konkurrerer osv.

Selv har jeg plukket fra bøker og fra hva jeg har sett i konkurranser osv- mye likt det jeg har sett i tråden her, Ellers kan jeg selv Norsk Tegnspråk for barn (ikke typisk såkalt døvetegn - som er et eget språk), er litt vant til "å tegne" mens jeg snakker - og har plukket fra det nokså automatisk. Dvs markerer hovedordene i det jeg sier med tegn.

Erfaringen er at det er helt utrolig(!) hva hunden - i hvert fall denne her - forstår på denne måten og hvor raskt/lett tegnene går inn.

Det er så det er synd at hunder ikke kan "tegne" tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av min hverdagslydighet går på tegn. Jeg bruker stemmen (plystrer skarpt) for å gjøre de oppmerksom på meg, og så viser jeg hva jeg vil når jeg går i byen. Pekefinger på venstre hånd viser gå til venstre side og hold deg der, pekefinger på høyre hånd gå til høyre side og hold deg der. Knips enten med høyre eller venstre betyr "her/vent" på den siden knipset kommer fra. Øyekontakt betyr stort sett kom hit. Legg deg bruker jeg armen ned langs siden og flat hånd, der har jeg en panikk kommando med stemmen, type når han treffer på hannhunder og er lykkelig på vei over E6. Dette er kun på tur altså. Jeg kan ikke bruke disse når han henger i selen og trekker meg, da må jeg inn med stemme, dog bruker jeg nok mye kropp der å, for ofte gjør han som jeg tenker før jeg rekker å be han om.

Uannsett, jeg ser jo også hvor viktig det er å være oppmerksom på kroppen når man går konkerranse med hund også. Jeg har tre tiendedels sekund tungt tråkk på sitt under marsj, glemmer jeg det så kan jeg glemme hele sitten. Eller vendigene hvor jeg ser den veien jeg skal først, eller bakover, der jeg har en aldri så liten vekt bakover. Det er artig å tenke på hvor subtilt det er :)

Husker jeg ble fasinert av dette når jeg red dressur for ørten år siden. Da hadde jeg en hest som var ekstremt var på meg, det var ikke mange tankene som skulle til før han fattet f.eks riktig gallop uten at jeg trengte å gi tegn. Changement gikk uten bentegn, øking og senkning, ja alt hvor det blir brukt "mye" ben for å gi kommando. Det var litt artig for det så ut som jeg ikke gjorde noen ting annet enn å sitte vakkert der, med innbitt ansikt som konset noe veldig *ler* Nå skal det være sagt at jeg red han veldig mye barbak, kan jo ha noe med det å gjøre? Han var også ekstremt var på meg og min kroppsholdning. Var jeg blid og opplagt tøyset og tullet han med meg i paddocen, var jeg trist og lei kom han å la hodet i brystet mitt og humret rolig (åh det var absolutt det beste i hele verden), når jeg var småsur og drittlei verden var han bare stille og rolig, tok jeg det ut på han fikk jeg svar på tiltale... ører flatt bakover og furtetryne *ler* Godtok ikke unnskyldninger han der nei. Da hadde vi en enighet om at vi red barbak på tur og ikke gjorde noenting med hverandre... Fine hesten! Så det meste med han gikk uten ord og ytre synlige tegn.

Oi nå tok jeg litt av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at du tok av og delte - dette var fascinerende å høre om , selvom jeg ikke har noe greie på hester. Men klart, det er subtilt - svært "finstilt" - så "fint" at vi ikke sanser det skikkelig selv alltid. Kanskje det er en evne til å lese - og selv bruke - et nyansert kroppspråk/mimikk som kjennetegner gode trenere for hunder, hester, ja hvasomhelst av dyr.

Hvordan og at dyr leser oss burde vi virkelig interessere oss mer for med tanke på trening/påvirkningi det daglige og kontakt generelt. Det virker jo f.eks som det var et skikkelig utviklet og virkelig nyansert kommunikasjonsreportoire mellom deg og den hesten.

Flere beskrivelser / historier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle saman! Det er klart hunden må kunne verbale kommandoar også, men det er mange, mange situasjonar der ein kan ha behov for å vera heilt stille. For eksempel på påsketuren i den fryktelig lytte hytta, der eit lite host er nok til å vekke alle som ligg og søv...

Av svara her er det gjengangarar at peikefinger betyr sitt, håndflaten ned er dekk, håndflaten mot hund er bli. I følge den eine boka eg held på med er retningsgjevande gester også viktige.

At dyr responderar til subtile endringar i kroppsspråk og humør har eg mange gonger merka sjølv, har hatt katt mesteparten av livet. Har ein liten "tenåringspus" i huset no som har endeleg har skjønt at kjøkkenbordet er off-limits, så det skal ikkje mykje kroppsspråk til frå mi side før han hoppar pent ned og kjem for å innynde seg hjå matmor att...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott m håndtegn. Min gamle schafer hørte så godt som ingenting de siste to årene,uten innlærte hånd/blikk kommandoer hadde hun ikke kunnet gå løs på slutten av livet... Hun var veldig god på blikkkontakt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstartar: "I følge den eine boka eg held på med er retningsgjevande gester også viktige."

Om ein kan få vete kva bok det er? - dersom det då er slik at denne inneheld fleire - gjerne universelle - handteikn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ein kan få vete kva bok det er? - dersom det då er slik at denne inneheld fleire - gjerne universelle - handteikn.

Det er boka "Fra valp til voksen hund" fra Canis forlag. Men den har ikkje nokon oversikt over håndkommandoar, det eg meinte var at den viser at dersom hunden gjer noko "ulovleg" skal ein først avbryte handlinga (få kontakt med hunden), rose hunden for at den holdt opp med det som var ulovleg, og deretter halde ut ein arm eller peike i ei ny retning for å få hunden til å gå ein annan veg. Det vart ein litt omstendeleg forklaring, håper du skjønte:)

Det konkrete eksempelet var ved linetrening i park/skog, i tilfelle hunden starter å jage eit lite dyr e.l. (Eller ein jogger!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...