Gå til innhold
Hundesonen.no

Vondt i brystet


Huldra

Recommended Posts

Angst er noe alle kan få,og jeg er enig med 2ne.Det er ofte noe så bygger seg opp litt og litt overtid.Og det har ingen ting med psyken å gjør.Og det trenger ikke vær så veldig stor sak som utløser det heller.

Men det er som sagt en ond sirkel,jo mer du hører om symptomer og sykdommer,vondere får du,og flere symptomer.

Ta deg ein tur til lege Huldra,så slepper du gå og være redd for ting det kan vær..Og er det noe du må behandle, jo før jo bedre :ahappy:

God bedring! :icon_confused:

Håper du finner snart ut av hva det.Er,kjip å gå sånn og ha vondt. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, her var det masse å ta tak i. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne..

Jeg har ikke smerter i forbindelse med pusting, og jeg har prøvd å trekke pusten så dypt jeg bare klarer, og å blåse ut så lenge jeg klarer. Gjør ikke mer eller mindre vondt. Har jeg vondt når jeg begynner å puste sånn, har jeg vondt når jeg puster. Har jeg ikke vondt, får jeg ikke vondt. Derimot har jeg kanskje blitt mer/lettere tungpustet i det siste? Jeg har aldri hatt noe særlig til kondis, og kommer nok aldri til å få det heller. Jeg er mer en sånn som får muskler, ikke kondis.. :ahappy: Men i det siste syns jeg kanskje jeg har blitt lettere andpusten. Og jeg kan bli tungpustet bare av å gjøre helt vanlige ting hvis jeg er sulten eller kjenner meg sliten. F eks i dag, da var jeg kjempesulten og skulle helst ha spist tre ganger før jeg gjorde det. Skulle bare dusje først, og da jeg tørket håret, ble jeg tungpustet. Ikke sånn pust-pes-andpusten, men tungpustet. Svimmel, det svartner for meg, holder på å besvime. Men sånt henger jo sammen med blodsukkeret tenker jeg. Og akkurat dèt er et kapittel for seg! :rolleyes:

Jeg har også fått sting fryktelig lett i det siste. Om det har noe som helst med saken å gjøre aner jeg ikke. Er til vanlig ikke spesielt plaget med sting, men nå kommer det nesten med en gang jeg begynner å bevege meg litt aktivt (på tur f eks).

Så var det muskelteorien da, Vala.. Jeg begynte virkelig å lure på hva i huleste du mente, men så skjønte jeg at du ville jeg skulle strekke ut brystmuskulaturen? På en helt vanlig måte? Ikke sant? :icon_confused: I så fall; som sagt så gjort: jeg strakk. Strakk både ene og andre siden. Ingen forskjell, verken her eller der. Kjente ikke at det gjorde mer eller mindre vondt i brystet heller.

Og denne smerten, den har vært her mer eller mindre i hele dag. Og så begynner man å klemme litt da, for å finne ut om det er muskler eller hva det nå er. Og hvis jeg tar knyttneven og kjører den inn i brystkassen midt mellom puppene, der er det en liten flate av bein, hvor ribbeina vokser sammen. Der har jeg vondt nå. Men den ligger ikke bare der, den er liksom strekt til hver side bak puppene.. :P Æsj, vanskelig å forklare, stakkars lege! :icon_redface: Har ikke kjent noe til armen i dag. :D

Angst. Tja. Jeg stresser godt for tiden, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver, 2ne. Får faktisk denne stressa-følelsen når jeg leser alt du skal og skulle og helst burde og må gjøre. (Ville ikke bli minnet på julegavene jeg ikke har begynt på enda..) Tror ikke jeg skal begynne å ramse opp alle mine ting her, men vi har en god liste begge to! Prøver jo å ikke tenke så mye på sånt, for da blir jeg bare mer stressa, og da får jeg ikke gjort noe, får bare dårlig samvittighet. Hvis man ikke tenker på det og prøver å slappe av, så kanskje man får energi til å gjøre noe med det etterhvert. :( Men er det angst? Er det ikke stress? Alternativt; hva er forskjellen?

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

>snip<

Men er det angst? Er det ikke stress? Alternativt; hva er forskjellen?

Har ikke peiling, det er mulig det "bare" er stress? Skrekkelig ubehagelig er det ihvertfall.. hehe

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Det er riktig prioritering det! :closedeyes: *flir*

Prøv å ikke stress i helgen da? Når du er i Hamar er det fint lite du får gjort med alt annet, og du får ikke gjort så mye med dømming og sånt heller, så det er det ingen vits i å bekymre seg for. Da er det bedre å prøve å slappe av og nyte årets utstillingshappening, kikke på tilbud og hunder og snakke bare med hundefolk hele helgen.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det selvsagt skummelt å uttale seg om symptomer over nettet - spesielt når man ikke er lege, men altså.. heheheheh... Jeg synes det høres mer ut som et anfall av stress ja... litt sånne diffuse symptomer som egentlig bare er plagsomme, også blir man litt redd også blir det enda eklere liksom.

Jeg er jo typen avbalansert og rolig av meg, men i sommer hadde jeg antakelig et sånt anfall av stress. Jeg følte meg skikkelig ussel og dårlig, uten å kunne påpeke helt hva som plaga meg, men jeg var litt småkvalm, hadde litt brystsmerter, var svimmel og holdt på å besvime innimellom. Matlysten var selvsagt også deretter. Jeg tenkte kanskje jeg var dehydrert og bøtte nedpå vann, men nei - det hjalp ikke det spor. Nå renner jeg jo heller ikke til legen i tide og utide, men nå hadde det seg sånn at jeg skulle dit for å ta en blodprøve pga andre ting, og dermed ba jeg om en akuttime samtidig. Legen sendte meg på EKG og tok blodprøver og vi prata litt sammen (EKG var forøvrig helt fin) - og han lurte jo da på om jeg hadde stresset mye i det siste ? Nei, jeg kunne jo ikke minnes at jeg hadde gjort det - sånn egentlig... så jeg tusla ut fra legekontoret uten å ha fått noen egentlige svar. Etterpå kom jeg jo på at jo - jeg VAR nok kanskje EN SMUUUULE stressa kanskje - det nærma seg nemlig dagen for å hente valp (jeg gruer meg som regel mest til å få valper i hus - det er jo et pes), samtidig som jeg skulle få besøk av min niese. DETTE var nok med på å utløse dette stress-anfallet hos meg, for etter noen dager var jeg faktisk helt fin igjen. Da hadde jeg fått valpen i hus, niesen i hus - og sommerferien kunne begynne :icon_confused:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er det jeg har angst for? Og hvorfor får jeg det stort sett når jeg legger meg?

Lakenskrekk... :closedeyes:

Ikke for å kuppe tråden,men jeg er litt nysgjerrig; går det an å ha angstanfall uten å vite det? Altså at man ikke føler seg "redd" der og da, men at kroppen reagerer fysisk?

ja, men dette har du jo fått svar på allerede. Jeg gadd bare ikke fjerne quoten din :icon_redface:

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Du MÅ jo kontakte doktor nå da, så vi får vite hvem på son... eh, doggis som er nærmest sannheten. :ahappy:

Men seriøst, jeg hadde nok absolutt tatt kontakt med lege om jeg hadde gått med slike smerter over lengre tid. God bedring, og lykke til i helga!

Og btw, kast deg over meg om du ser Bridie da :icon_confused: Jeg aner jo ikke forskjell på en springer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lakenskrekk... :closedeyes:

Der tror jeg du har funnet svaret..! :rolleyes:

Du MÅ jo kontakte doktor nå da, så vi får vite hvem på son... eh, doggis som er nærmest sannheten. :icon_confused:

Men seriøst, jeg hadde nok absolutt tatt kontakt med lege om jeg hadde gått med slike smerter over lengre tid. God bedring, og lykke til i helga!

Altså, jeg kjører til Hamar i dag. Da har jeg ikke tid til å gå til doktorn først??! Jeg stikker ikke på akutten med dette, når jeg har så grei en fastlege atte. :closedeyes:

Og btw, kast deg over meg om du ser Bridie da :D Jeg aner jo ikke forskjell på en springer :(

Okei, det som er forskjellen på denne springeren og de andre, er at det henger en kråkebolle i ørene på henne. En ganske mørk, nesten sort sak, som ligner på et lykketroll eller ja, en kråkebolle. Dessuten, som jeg skrev i Hamar-tråden; jeg enser ikke folk. Ikke andre enn meg selv. Knapt meg selv faktisk. Og hundene, de enser jeg. Så jeg kommer garantert til å overse noen, virke overlegen, blablabla, selv om det ikke er meningen! :icon_redface: Men hvis du bare setter deg ved springer-ringen, skal jeg vinke når jeg løper med Tulla (øh, nei, det var jo labbis som skulle løpe, men da kan jo hun vinke for meg..) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Nå begynner jeg å bli litt redd her, men det er godt mulig jeg overdriver. Jeg har i det siste (en, max to uker?) kjent en trykkende smerte i brystet. Rett under og litt "bak" puppene kan man si, og som en litt bred "strek" som går fra ene siden til den andre, vannrett. Det begynte på venstre siden, men nå er det like vondt over hele. Jeg har kjent stort sett på kveldene når jeg har lagt meg. For noen dager siden kjente jeg at jeg hadde samme type smerte i høyre armen, helt øverst og innerst, nesten i armhulen. Fremdeles på kvelden.

Men i dag har jeg kjent det i nesten hele dag.. :icon_redface: Blir ærlig talt litt redd og tenker at nå får jeg vel hjerteinfarkt snart. :icon_confused: Det høres jo litt voldsomt ut syns jeg, for selv om jeg bruker både p-piller og nikotin, så er jeg bare 25 år. :ahappy: Og det er vel ingen alder å få sånne sykdommer i? Kan ikke noen fortelle meg at det er helt normalt, og at det antageligvis er noe helt ufarlig? Jeg er ikke den som løper ned doktorens kontor i tide og utide, og det er ikke så vondt at det hindrer meg på noe vis. Det er bare sinnsykt ubehagelig.

Jeg synes 2ne sin ide om angst - virker egentlig litt klassisk - starter først når man legger seg, det er da man bgeynner å slappe av og tenke.

At smertene øker er jo også helt naturlig - for man blir redd når man får sånne smerter og så baller det bare på seg.

Jeg sliter selv med angst, og kan i perioder gå mange dager med smerter som du beskriver, starter midt mellom puppene - og så sprer smerten seg utover. Noen ganger - om jeg blir skikkelig foksuert på det som gjør vondt så virker det også som om smerten pulserer i takt med hjertet. Det er når jeg endtrer sånne perioder at jeg tar meg en Imovane før jeg slenger hodet på puta - da sovner jeg uten å måtte ligge å gnu på ting. Og er det ekstra vondt i brystet så tar jeg en stesolid og så går det over også.

Mest fordi jeg vet hvorfor jeg får vondt så sliter jeg ikke med dette så lenge av gangen nå - jeg vet det går over og så fort jeg får fokus over på noe annet så blir smerten borte. Men den kommer oftest når jeg er stressa, skal noe osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, det som er forskjellen på denne springeren og de andre, er at det henger en kråkebolle i ørene på henne. En ganske mørk, nesten sort sak, som ligner på et lykketroll eller ja, en kråkebolle. Dessuten, som jeg skrev i Hamar-tråden; jeg enser ikke folk. Ikke andre enn meg selv. Knapt meg selv faktisk. Og hundene, de enser jeg. Så jeg kommer garantert til å overse noen, virke overlegen, blablabla, selv om det ikke er meningen! :icon_confused: Men hvis du bare setter deg ved springer-ringen, skal jeg vinke når jeg løper med Tulla (øh, nei, det var jo labbis som skulle løpe, men da kan jo hun vinke for meg..) :icon_redface:

hehe, okei.. Springer med kråkebolle i øret. Da skal jeg rope jeg! hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenter som bruker ppiller bør være observante når det gjelder feks smerter i brystet og tungpustenhet. Blodpropp i lungene er sjeldent men svært alvorlig om man ikke kommer hurtig til behandling.

Kvinner har sjeldene klassiske symptomer på hjerteinfarkt, sånn som de ofte blir beskrevet hos menn. Hos kvinner er det ofte difuse smerter og ingne tydelig stråling ut i venstre arm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...