Gå til innhold
Hundesonen.no

Vondt i brystet


Huldra

Recommended Posts

Angst er noe alle kan få,og jeg er enig med 2ne.Det er ofte noe så bygger seg opp litt og litt overtid.Og det har ingen ting med psyken å gjør.Og det trenger ikke vær så veldig stor sak som utløser det heller.

Men det er som sagt en ond sirkel,jo mer du hører om symptomer og sykdommer,vondere får du,og flere symptomer.

Ta deg ein tur til lege Huldra,så slepper du gå og være redd for ting det kan vær..Og er det noe du må behandle, jo før jo bedre :ahappy:

God bedring! :icon_confused:

Håper du finner snart ut av hva det.Er,kjip å gå sånn og ha vondt. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, her var det masse å ta tak i. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne..

Jeg har ikke smerter i forbindelse med pusting, og jeg har prøvd å trekke pusten så dypt jeg bare klarer, og å blåse ut så lenge jeg klarer. Gjør ikke mer eller mindre vondt. Har jeg vondt når jeg begynner å puste sånn, har jeg vondt når jeg puster. Har jeg ikke vondt, får jeg ikke vondt. Derimot har jeg kanskje blitt mer/lettere tungpustet i det siste? Jeg har aldri hatt noe særlig til kondis, og kommer nok aldri til å få det heller. Jeg er mer en sånn som får muskler, ikke kondis.. :ahappy: Men i det siste syns jeg kanskje jeg har blitt lettere andpusten. Og jeg kan bli tungpustet bare av å gjøre helt vanlige ting hvis jeg er sulten eller kjenner meg sliten. F eks i dag, da var jeg kjempesulten og skulle helst ha spist tre ganger før jeg gjorde det. Skulle bare dusje først, og da jeg tørket håret, ble jeg tungpustet. Ikke sånn pust-pes-andpusten, men tungpustet. Svimmel, det svartner for meg, holder på å besvime. Men sånt henger jo sammen med blodsukkeret tenker jeg. Og akkurat dèt er et kapittel for seg! :rolleyes:

Jeg har også fått sting fryktelig lett i det siste. Om det har noe som helst med saken å gjøre aner jeg ikke. Er til vanlig ikke spesielt plaget med sting, men nå kommer det nesten med en gang jeg begynner å bevege meg litt aktivt (på tur f eks).

Så var det muskelteorien da, Vala.. Jeg begynte virkelig å lure på hva i huleste du mente, men så skjønte jeg at du ville jeg skulle strekke ut brystmuskulaturen? På en helt vanlig måte? Ikke sant? :icon_confused: I så fall; som sagt så gjort: jeg strakk. Strakk både ene og andre siden. Ingen forskjell, verken her eller der. Kjente ikke at det gjorde mer eller mindre vondt i brystet heller.

Og denne smerten, den har vært her mer eller mindre i hele dag. Og så begynner man å klemme litt da, for å finne ut om det er muskler eller hva det nå er. Og hvis jeg tar knyttneven og kjører den inn i brystkassen midt mellom puppene, der er det en liten flate av bein, hvor ribbeina vokser sammen. Der har jeg vondt nå. Men den ligger ikke bare der, den er liksom strekt til hver side bak puppene.. :P Æsj, vanskelig å forklare, stakkars lege! :icon_redface: Har ikke kjent noe til armen i dag. :D

Angst. Tja. Jeg stresser godt for tiden, og kjenner meg veldig igjen i det du skriver, 2ne. Får faktisk denne stressa-følelsen når jeg leser alt du skal og skulle og helst burde og må gjøre. (Ville ikke bli minnet på julegavene jeg ikke har begynt på enda..) Tror ikke jeg skal begynne å ramse opp alle mine ting her, men vi har en god liste begge to! Prøver jo å ikke tenke så mye på sånt, for da blir jeg bare mer stressa, og da får jeg ikke gjort noe, får bare dårlig samvittighet. Hvis man ikke tenker på det og prøver å slappe av, så kanskje man får energi til å gjøre noe med det etterhvert. :( Men er det angst? Er det ikke stress? Alternativt; hva er forskjellen?

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

>snip<

Men er det angst? Er det ikke stress? Alternativt; hva er forskjellen?

Har ikke peiling, det er mulig det "bare" er stress? Skrekkelig ubehagelig er det ihvertfall.. hehe

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Det er riktig prioritering det! :closedeyes: *flir*

Prøv å ikke stress i helgen da? Når du er i Hamar er det fint lite du får gjort med alt annet, og du får ikke gjort så mye med dømming og sånt heller, så det er det ingen vits i å bekymre seg for. Da er det bedre å prøve å slappe av og nyte årets utstillingshappening, kikke på tilbud og hunder og snakke bare med hundefolk hele helgen.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det selvsagt skummelt å uttale seg om symptomer over nettet - spesielt når man ikke er lege, men altså.. heheheheh... Jeg synes det høres mer ut som et anfall av stress ja... litt sånne diffuse symptomer som egentlig bare er plagsomme, også blir man litt redd også blir det enda eklere liksom.

Jeg er jo typen avbalansert og rolig av meg, men i sommer hadde jeg antakelig et sånt anfall av stress. Jeg følte meg skikkelig ussel og dårlig, uten å kunne påpeke helt hva som plaga meg, men jeg var litt småkvalm, hadde litt brystsmerter, var svimmel og holdt på å besvime innimellom. Matlysten var selvsagt også deretter. Jeg tenkte kanskje jeg var dehydrert og bøtte nedpå vann, men nei - det hjalp ikke det spor. Nå renner jeg jo heller ikke til legen i tide og utide, men nå hadde det seg sånn at jeg skulle dit for å ta en blodprøve pga andre ting, og dermed ba jeg om en akuttime samtidig. Legen sendte meg på EKG og tok blodprøver og vi prata litt sammen (EKG var forøvrig helt fin) - og han lurte jo da på om jeg hadde stresset mye i det siste ? Nei, jeg kunne jo ikke minnes at jeg hadde gjort det - sånn egentlig... så jeg tusla ut fra legekontoret uten å ha fått noen egentlige svar. Etterpå kom jeg jo på at jo - jeg VAR nok kanskje EN SMUUUULE stressa kanskje - det nærma seg nemlig dagen for å hente valp (jeg gruer meg som regel mest til å få valper i hus - det er jo et pes), samtidig som jeg skulle få besøk av min niese. DETTE var nok med på å utløse dette stress-anfallet hos meg, for etter noen dager var jeg faktisk helt fin igjen. Da hadde jeg fått valpen i hus, niesen i hus - og sommerferien kunne begynne :icon_confused:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er det jeg har angst for? Og hvorfor får jeg det stort sett når jeg legger meg?

Lakenskrekk... :closedeyes:

Ikke for å kuppe tråden,men jeg er litt nysgjerrig; går det an å ha angstanfall uten å vite det? Altså at man ikke føler seg "redd" der og da, men at kroppen reagerer fysisk?

ja, men dette har du jo fått svar på allerede. Jeg gadd bare ikke fjerne quoten din :icon_redface:

Men da skal jeg kontakte doktoren, men det blir seriøst ikke før over helgen. I morgen er det Hamar! :closedeyes:

Du MÅ jo kontakte doktor nå da, så vi får vite hvem på son... eh, doggis som er nærmest sannheten. :ahappy:

Men seriøst, jeg hadde nok absolutt tatt kontakt med lege om jeg hadde gått med slike smerter over lengre tid. God bedring, og lykke til i helga!

Og btw, kast deg over meg om du ser Bridie da :icon_confused: Jeg aner jo ikke forskjell på en springer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lakenskrekk... :closedeyes:

Der tror jeg du har funnet svaret..! :rolleyes:

Du MÅ jo kontakte doktor nå da, så vi får vite hvem på son... eh, doggis som er nærmest sannheten. :icon_confused:

Men seriøst, jeg hadde nok absolutt tatt kontakt med lege om jeg hadde gått med slike smerter over lengre tid. God bedring, og lykke til i helga!

Altså, jeg kjører til Hamar i dag. Da har jeg ikke tid til å gå til doktorn først??! Jeg stikker ikke på akutten med dette, når jeg har så grei en fastlege atte. :closedeyes:

Og btw, kast deg over meg om du ser Bridie da :D Jeg aner jo ikke forskjell på en springer :(

Okei, det som er forskjellen på denne springeren og de andre, er at det henger en kråkebolle i ørene på henne. En ganske mørk, nesten sort sak, som ligner på et lykketroll eller ja, en kråkebolle. Dessuten, som jeg skrev i Hamar-tråden; jeg enser ikke folk. Ikke andre enn meg selv. Knapt meg selv faktisk. Og hundene, de enser jeg. Så jeg kommer garantert til å overse noen, virke overlegen, blablabla, selv om det ikke er meningen! :icon_redface: Men hvis du bare setter deg ved springer-ringen, skal jeg vinke når jeg løper med Tulla (øh, nei, det var jo labbis som skulle løpe, men da kan jo hun vinke for meg..) :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Nå begynner jeg å bli litt redd her, men det er godt mulig jeg overdriver. Jeg har i det siste (en, max to uker?) kjent en trykkende smerte i brystet. Rett under og litt "bak" puppene kan man si, og som en litt bred "strek" som går fra ene siden til den andre, vannrett. Det begynte på venstre siden, men nå er det like vondt over hele. Jeg har kjent stort sett på kveldene når jeg har lagt meg. For noen dager siden kjente jeg at jeg hadde samme type smerte i høyre armen, helt øverst og innerst, nesten i armhulen. Fremdeles på kvelden.

Men i dag har jeg kjent det i nesten hele dag.. :icon_redface: Blir ærlig talt litt redd og tenker at nå får jeg vel hjerteinfarkt snart. :icon_confused: Det høres jo litt voldsomt ut syns jeg, for selv om jeg bruker både p-piller og nikotin, så er jeg bare 25 år. :ahappy: Og det er vel ingen alder å få sånne sykdommer i? Kan ikke noen fortelle meg at det er helt normalt, og at det antageligvis er noe helt ufarlig? Jeg er ikke den som løper ned doktorens kontor i tide og utide, og det er ikke så vondt at det hindrer meg på noe vis. Det er bare sinnsykt ubehagelig.

Jeg synes 2ne sin ide om angst - virker egentlig litt klassisk - starter først når man legger seg, det er da man bgeynner å slappe av og tenke.

At smertene øker er jo også helt naturlig - for man blir redd når man får sånne smerter og så baller det bare på seg.

Jeg sliter selv med angst, og kan i perioder gå mange dager med smerter som du beskriver, starter midt mellom puppene - og så sprer smerten seg utover. Noen ganger - om jeg blir skikkelig foksuert på det som gjør vondt så virker det også som om smerten pulserer i takt med hjertet. Det er når jeg endtrer sånne perioder at jeg tar meg en Imovane før jeg slenger hodet på puta - da sovner jeg uten å måtte ligge å gnu på ting. Og er det ekstra vondt i brystet så tar jeg en stesolid og så går det over også.

Mest fordi jeg vet hvorfor jeg får vondt så sliter jeg ikke med dette så lenge av gangen nå - jeg vet det går over og så fort jeg får fokus over på noe annet så blir smerten borte. Men den kommer oftest når jeg er stressa, skal noe osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, det som er forskjellen på denne springeren og de andre, er at det henger en kråkebolle i ørene på henne. En ganske mørk, nesten sort sak, som ligner på et lykketroll eller ja, en kråkebolle. Dessuten, som jeg skrev i Hamar-tråden; jeg enser ikke folk. Ikke andre enn meg selv. Knapt meg selv faktisk. Og hundene, de enser jeg. Så jeg kommer garantert til å overse noen, virke overlegen, blablabla, selv om det ikke er meningen! :icon_confused: Men hvis du bare setter deg ved springer-ringen, skal jeg vinke når jeg løper med Tulla (øh, nei, det var jo labbis som skulle løpe, men da kan jo hun vinke for meg..) :icon_redface:

hehe, okei.. Springer med kråkebolle i øret. Da skal jeg rope jeg! hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenter som bruker ppiller bør være observante når det gjelder feks smerter i brystet og tungpustenhet. Blodpropp i lungene er sjeldent men svært alvorlig om man ikke kommer hurtig til behandling.

Kvinner har sjeldene klassiske symptomer på hjerteinfarkt, sånn som de ofte blir beskrevet hos menn. Hos kvinner er det ofte difuse smerter og ingne tydelig stråling ut i venstre arm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...