Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som passer på deres syke eier


Heidihj

Recommended Posts

Skrevet

Zoey merker også veldig godt på meg om jeg er syk, eller i dårlig humør..

Om jeg er syk blir hun også syk..eller..sympatisyk som jeg pleier å si.. :P

Da ligger hun i sofaen eller senga sammen med med helt til jeg er frisk igjen..

Blir jeg spysjuk så ligger hun på badegulvet klin inntil meg, og viker ikke ett sekund.. Det er hyggelig det, i å med at de fleste andre menneskevennene mine stikker med halen mellom beina når det er snakk om spy :P

Om jeg er i dårlig humør, eller lei meg, så prøver hun alltid å dra meg i gang med ett eller annet! Hun nekter meg å sitte stille og synes synd på meg selv. Da begynner hun å trikse, eller snakke, og drasser med seg alle lekene sine opp til meg for at jeg skal leke, eller hun bare krever å få komme ut å leke! :icon_confused:

Så uansett hvor trist å lei jeg er så må jeg bare smile av de tapre forsøkene på å muntre meg opp :P

Skrevet

Blir helt rørt av disse historiene, jeg har opplevd lignende med flere av mi ne hunder. Derfor setter jeg så umåtelig pris på dem? De er mine lykkepiller, min hjertemedisin og mine muntrasjonsråd, flere av dem har vist en utrolig empati og følsomhet. Også mot hverandre: For mange år siden måtte en av tispene mine gjennom en stor operasjon. Da hun våknet og begynte å sjangle rundt, var de tre andre rundt henne og formelig støttet henne omkring.

Ute i hagen holdt de seg hele tiden i nærheten, de sov tett inntil henne, og passet på at hun ikke var alene.

Først når stingene ble tatt og gamlemor var på beina igjen, slappet de av. Hadde der vært noe som helst slinger i valsen i rangsystemet dem imellom, hadde de alle tiders sjanse til å ta rotta på sjefen sin, men det var der ikke antydning til.

Etter at en av mine tøffe hanhunder viste en umåtelig omsorg for min niese (hun hadde alvorlig kjærlighetssorg og lå bare på sofan og gråt), så har jeg litt ærefrykt for disse utrolige dyrene våre.

Skrevet
Blir helt rørt av disse historiene, jeg har opplevd lignende med flere av mi ne hunder. Derfor setter jeg så umåtelig pris på dem? De er mine lykkepiller, min hjertemedisin og mine muntrasjonsråd, flere av dem har vist en utrolig empati og følsomhet. Også mot hverandre: For mange år siden måtte en av tispene mine gjennom en stor operasjon. Da hun våknet og begynte å sjangle rundt, var de tre andre rundt henne og formelig støttet henne omkring.

Ute i hagen holdt de seg hele tiden i nærheten, de sov tett inntil henne, og passet på at hun ikke var alene.

Først når stingene ble tatt og gamlemor var på beina igjen, slappet de av. Hadde der vært noe som helst slinger i valsen i rangsystemet dem imellom, hadde de alle tiders sjanse til å ta rotta på sjefen sin, men det var der ikke antydning til.

Etter at en av mine tøffe hanhunder viste en umåtelig omsorg for min niese (hun hadde alvorlig kjærlighetssorg og lå bare på sofan og gråt), så har jeg litt ærefrykt for disse utrolige dyrene våre.

Fantastisk :icon_confused:

Skrevet

Har fortsatt mest slike erfaringer fra kattene jeg da.. Og bortsett fra at Psycho er som en klegg på meg når jeg ikke er i form, så tok det dem (både Luc og Psycho) ca 1 min før de lå oppå Bridie når hun kom hjem fra veterinæren, nyoperert i fjor høst. Og der lå de til Bridie begynte å gå rundt igjen.

DSC_0030.jpg

Skrevet

For noen år siden var jeg sinnsykt dårlig i jula og på nyttårsaften. Dette var mens Ella fortsatt levde. Når jeg ble dårlig dro jeg hjem til mamma og okkuperte rommet mitt der. Den jula fikk jeg en skikkelig runde med noe virusgreier som satte seg i magen min. Hadde sinnsykt vondt og den ene natta var jeg så dårlig at legen fra legevakta kom hjem til oss i steden for at vi dro ned. Ella og de to pusene merket at formen min var skikkelig lite bra. Dermed var jeg aldri alene i senga mi. Neida. Der var Ella på armen min, Lillepus (eldste pusen) lå inntil nakken min og Amiga (datteren til Lillepus) krøllet seg rundt/mellom/over/under beina mine. De beveget seg ytterst lite de 6 dagene jeg lå der. Ella skulle bare så vidt utenfor døra for å gjøre fra seg og så nektet hun å gå lenger. Skulle nemlig inn igjen til meg. :icon_confused:

Lillepus har alltid vært veldig var på hvordan humøret mitt har vært generelt. (Okey, hun er ikke en hund, men likevel) Hun har vært en vanvittig god pus å ha gjennom årene. Blir veldig tomt når hun er borte. (Hun ble født året jeg begynte i 2 klasse på barneskolen så hun begynner å dra på årene for å si det sånn. 14 år er hun faktisk blitt.)

Mikey var også veldig søt når jeg var syk rett over jul i fjor. Jeg samlet dyna mi, puter og alt jeg kunne komme til å trenge av drikke o.l. på lang tid og la meg til på sofaen. Når jeg hadde lagt meg godt til rette kom Mikey tuslende og la seg oppå bena mine. (Skjønner fortsatt ikke hvordan han fikk plass) Så fort jeg beveget meg var han rett opp og sjekket hva som skjedde. Søteste gutten min... :P

Har fortsatt mest slike erfaringer fra kattene jeg da.. Og bortsett fra at Psycho er som en klegg på meg når jeg ikke er i form, så tok det dem (både Luc og Psycho) ca 1 min før de lå oppå Bridie når hun kom hjem fra veterinæren, nyoperert i fjor høst. Og der lå de til Bridie begynte å gå rundt igjen.

DSC_0030.jpg

For et nydelig bilde! :P Utrolig hvordan dyra også passer på hverandre!

Skrevet

det er sant som det sies,dyrene våre er englene våres her på jorda :whistle:

for meg (jaaaaa,jeg er overtroisk :) ) så virker det som om dyra tar healing på oss når vi er syke,eller triste...

hundene/dyrene våres kjenner oss så og si bedre en de vi selv gjør ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...