Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som passer på deres syke eier


Heidihj

Recommended Posts

Zoey merker også veldig godt på meg om jeg er syk, eller i dårlig humør..

Om jeg er syk blir hun også syk..eller..sympatisyk som jeg pleier å si.. :P

Da ligger hun i sofaen eller senga sammen med med helt til jeg er frisk igjen..

Blir jeg spysjuk så ligger hun på badegulvet klin inntil meg, og viker ikke ett sekund.. Det er hyggelig det, i å med at de fleste andre menneskevennene mine stikker med halen mellom beina når det er snakk om spy :P

Om jeg er i dårlig humør, eller lei meg, så prøver hun alltid å dra meg i gang med ett eller annet! Hun nekter meg å sitte stille og synes synd på meg selv. Da begynner hun å trikse, eller snakke, og drasser med seg alle lekene sine opp til meg for at jeg skal leke, eller hun bare krever å få komme ut å leke! :icon_confused:

Så uansett hvor trist å lei jeg er så må jeg bare smile av de tapre forsøkene på å muntre meg opp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir helt rørt av disse historiene, jeg har opplevd lignende med flere av mi ne hunder. Derfor setter jeg så umåtelig pris på dem? De er mine lykkepiller, min hjertemedisin og mine muntrasjonsråd, flere av dem har vist en utrolig empati og følsomhet. Også mot hverandre: For mange år siden måtte en av tispene mine gjennom en stor operasjon. Da hun våknet og begynte å sjangle rundt, var de tre andre rundt henne og formelig støttet henne omkring.

Ute i hagen holdt de seg hele tiden i nærheten, de sov tett inntil henne, og passet på at hun ikke var alene.

Først når stingene ble tatt og gamlemor var på beina igjen, slappet de av. Hadde der vært noe som helst slinger i valsen i rangsystemet dem imellom, hadde de alle tiders sjanse til å ta rotta på sjefen sin, men det var der ikke antydning til.

Etter at en av mine tøffe hanhunder viste en umåtelig omsorg for min niese (hun hadde alvorlig kjærlighetssorg og lå bare på sofan og gråt), så har jeg litt ærefrykt for disse utrolige dyrene våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir helt rørt av disse historiene, jeg har opplevd lignende med flere av mi ne hunder. Derfor setter jeg så umåtelig pris på dem? De er mine lykkepiller, min hjertemedisin og mine muntrasjonsråd, flere av dem har vist en utrolig empati og følsomhet. Også mot hverandre: For mange år siden måtte en av tispene mine gjennom en stor operasjon. Da hun våknet og begynte å sjangle rundt, var de tre andre rundt henne og formelig støttet henne omkring.

Ute i hagen holdt de seg hele tiden i nærheten, de sov tett inntil henne, og passet på at hun ikke var alene.

Først når stingene ble tatt og gamlemor var på beina igjen, slappet de av. Hadde der vært noe som helst slinger i valsen i rangsystemet dem imellom, hadde de alle tiders sjanse til å ta rotta på sjefen sin, men det var der ikke antydning til.

Etter at en av mine tøffe hanhunder viste en umåtelig omsorg for min niese (hun hadde alvorlig kjærlighetssorg og lå bare på sofan og gråt), så har jeg litt ærefrykt for disse utrolige dyrene våre.

Fantastisk :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fortsatt mest slike erfaringer fra kattene jeg da.. Og bortsett fra at Psycho er som en klegg på meg når jeg ikke er i form, så tok det dem (både Luc og Psycho) ca 1 min før de lå oppå Bridie når hun kom hjem fra veterinæren, nyoperert i fjor høst. Og der lå de til Bridie begynte å gå rundt igjen.

DSC_0030.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen år siden var jeg sinnsykt dårlig i jula og på nyttårsaften. Dette var mens Ella fortsatt levde. Når jeg ble dårlig dro jeg hjem til mamma og okkuperte rommet mitt der. Den jula fikk jeg en skikkelig runde med noe virusgreier som satte seg i magen min. Hadde sinnsykt vondt og den ene natta var jeg så dårlig at legen fra legevakta kom hjem til oss i steden for at vi dro ned. Ella og de to pusene merket at formen min var skikkelig lite bra. Dermed var jeg aldri alene i senga mi. Neida. Der var Ella på armen min, Lillepus (eldste pusen) lå inntil nakken min og Amiga (datteren til Lillepus) krøllet seg rundt/mellom/over/under beina mine. De beveget seg ytterst lite de 6 dagene jeg lå der. Ella skulle bare så vidt utenfor døra for å gjøre fra seg og så nektet hun å gå lenger. Skulle nemlig inn igjen til meg. :icon_confused:

Lillepus har alltid vært veldig var på hvordan humøret mitt har vært generelt. (Okey, hun er ikke en hund, men likevel) Hun har vært en vanvittig god pus å ha gjennom årene. Blir veldig tomt når hun er borte. (Hun ble født året jeg begynte i 2 klasse på barneskolen så hun begynner å dra på årene for å si det sånn. 14 år er hun faktisk blitt.)

Mikey var også veldig søt når jeg var syk rett over jul i fjor. Jeg samlet dyna mi, puter og alt jeg kunne komme til å trenge av drikke o.l. på lang tid og la meg til på sofaen. Når jeg hadde lagt meg godt til rette kom Mikey tuslende og la seg oppå bena mine. (Skjønner fortsatt ikke hvordan han fikk plass) Så fort jeg beveget meg var han rett opp og sjekket hva som skjedde. Søteste gutten min... :P

Har fortsatt mest slike erfaringer fra kattene jeg da.. Og bortsett fra at Psycho er som en klegg på meg når jeg ikke er i form, så tok det dem (både Luc og Psycho) ca 1 min før de lå oppå Bridie når hun kom hjem fra veterinæren, nyoperert i fjor høst. Og der lå de til Bridie begynte å gå rundt igjen.

DSC_0030.jpg

For et nydelig bilde! :P Utrolig hvordan dyra også passer på hverandre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er sant som det sies,dyrene våre er englene våres her på jorda :whistle:

for meg (jaaaaa,jeg er overtroisk :) ) så virker det som om dyra tar healing på oss når vi er syke,eller triste...

hundene/dyrene våres kjenner oss så og si bedre en de vi selv gjør ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...