Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som passer på deres syke eier


Heidihj

Recommended Posts

Skrevet

Zoey merker også veldig godt på meg om jeg er syk, eller i dårlig humør..

Om jeg er syk blir hun også syk..eller..sympatisyk som jeg pleier å si.. :P

Da ligger hun i sofaen eller senga sammen med med helt til jeg er frisk igjen..

Blir jeg spysjuk så ligger hun på badegulvet klin inntil meg, og viker ikke ett sekund.. Det er hyggelig det, i å med at de fleste andre menneskevennene mine stikker med halen mellom beina når det er snakk om spy :P

Om jeg er i dårlig humør, eller lei meg, så prøver hun alltid å dra meg i gang med ett eller annet! Hun nekter meg å sitte stille og synes synd på meg selv. Da begynner hun å trikse, eller snakke, og drasser med seg alle lekene sine opp til meg for at jeg skal leke, eller hun bare krever å få komme ut å leke! :icon_confused:

Så uansett hvor trist å lei jeg er så må jeg bare smile av de tapre forsøkene på å muntre meg opp :P

Skrevet

Blir helt rørt av disse historiene, jeg har opplevd lignende med flere av mi ne hunder. Derfor setter jeg så umåtelig pris på dem? De er mine lykkepiller, min hjertemedisin og mine muntrasjonsråd, flere av dem har vist en utrolig empati og følsomhet. Også mot hverandre: For mange år siden måtte en av tispene mine gjennom en stor operasjon. Da hun våknet og begynte å sjangle rundt, var de tre andre rundt henne og formelig støttet henne omkring.

Ute i hagen holdt de seg hele tiden i nærheten, de sov tett inntil henne, og passet på at hun ikke var alene.

Først når stingene ble tatt og gamlemor var på beina igjen, slappet de av. Hadde der vært noe som helst slinger i valsen i rangsystemet dem imellom, hadde de alle tiders sjanse til å ta rotta på sjefen sin, men det var der ikke antydning til.

Etter at en av mine tøffe hanhunder viste en umåtelig omsorg for min niese (hun hadde alvorlig kjærlighetssorg og lå bare på sofan og gråt), så har jeg litt ærefrykt for disse utrolige dyrene våre.

Skrevet
Blir helt rørt av disse historiene, jeg har opplevd lignende med flere av mi ne hunder. Derfor setter jeg så umåtelig pris på dem? De er mine lykkepiller, min hjertemedisin og mine muntrasjonsråd, flere av dem har vist en utrolig empati og følsomhet. Også mot hverandre: For mange år siden måtte en av tispene mine gjennom en stor operasjon. Da hun våknet og begynte å sjangle rundt, var de tre andre rundt henne og formelig støttet henne omkring.

Ute i hagen holdt de seg hele tiden i nærheten, de sov tett inntil henne, og passet på at hun ikke var alene.

Først når stingene ble tatt og gamlemor var på beina igjen, slappet de av. Hadde der vært noe som helst slinger i valsen i rangsystemet dem imellom, hadde de alle tiders sjanse til å ta rotta på sjefen sin, men det var der ikke antydning til.

Etter at en av mine tøffe hanhunder viste en umåtelig omsorg for min niese (hun hadde alvorlig kjærlighetssorg og lå bare på sofan og gråt), så har jeg litt ærefrykt for disse utrolige dyrene våre.

Fantastisk :icon_confused:

Skrevet

Har fortsatt mest slike erfaringer fra kattene jeg da.. Og bortsett fra at Psycho er som en klegg på meg når jeg ikke er i form, så tok det dem (både Luc og Psycho) ca 1 min før de lå oppå Bridie når hun kom hjem fra veterinæren, nyoperert i fjor høst. Og der lå de til Bridie begynte å gå rundt igjen.

DSC_0030.jpg

Skrevet

For noen år siden var jeg sinnsykt dårlig i jula og på nyttårsaften. Dette var mens Ella fortsatt levde. Når jeg ble dårlig dro jeg hjem til mamma og okkuperte rommet mitt der. Den jula fikk jeg en skikkelig runde med noe virusgreier som satte seg i magen min. Hadde sinnsykt vondt og den ene natta var jeg så dårlig at legen fra legevakta kom hjem til oss i steden for at vi dro ned. Ella og de to pusene merket at formen min var skikkelig lite bra. Dermed var jeg aldri alene i senga mi. Neida. Der var Ella på armen min, Lillepus (eldste pusen) lå inntil nakken min og Amiga (datteren til Lillepus) krøllet seg rundt/mellom/over/under beina mine. De beveget seg ytterst lite de 6 dagene jeg lå der. Ella skulle bare så vidt utenfor døra for å gjøre fra seg og så nektet hun å gå lenger. Skulle nemlig inn igjen til meg. :icon_confused:

Lillepus har alltid vært veldig var på hvordan humøret mitt har vært generelt. (Okey, hun er ikke en hund, men likevel) Hun har vært en vanvittig god pus å ha gjennom årene. Blir veldig tomt når hun er borte. (Hun ble født året jeg begynte i 2 klasse på barneskolen så hun begynner å dra på årene for å si det sånn. 14 år er hun faktisk blitt.)

Mikey var også veldig søt når jeg var syk rett over jul i fjor. Jeg samlet dyna mi, puter og alt jeg kunne komme til å trenge av drikke o.l. på lang tid og la meg til på sofaen. Når jeg hadde lagt meg godt til rette kom Mikey tuslende og la seg oppå bena mine. (Skjønner fortsatt ikke hvordan han fikk plass) Så fort jeg beveget meg var han rett opp og sjekket hva som skjedde. Søteste gutten min... :P

Har fortsatt mest slike erfaringer fra kattene jeg da.. Og bortsett fra at Psycho er som en klegg på meg når jeg ikke er i form, så tok det dem (både Luc og Psycho) ca 1 min før de lå oppå Bridie når hun kom hjem fra veterinæren, nyoperert i fjor høst. Og der lå de til Bridie begynte å gå rundt igjen.

DSC_0030.jpg

For et nydelig bilde! :P Utrolig hvordan dyra også passer på hverandre!

Skrevet

det er sant som det sies,dyrene våre er englene våres her på jorda :whistle:

for meg (jaaaaa,jeg er overtroisk :) ) så virker det som om dyra tar healing på oss når vi er syke,eller triste...

hundene/dyrene våres kjenner oss så og si bedre en de vi selv gjør ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...