Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørmessig usunne raser


C.J

Recommended Posts

Nei akkurat,for meg så ser de helt normale/vanlige ut.Sånn skal de se ut trodde jeg,med litt variasjon såklart men ikke noe som lager dem til to "raser" i mine øyne.Takker for bildene.

Den stora skillnaden mellan jaktlabradorer och utställningslabbar är inte utseendet, det är arbetsegenskaperna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Birte - hvorfor er det å "utgå fra at de lider" er riktigere utgangspunkt å ta for deg med toller -når de med de aktuelle rasene selv sier at hundene ikke gjør det?"

Worst case scenario" er at man får cowboyoppdrettere inn i rasen som skal gjøre de så sunne ved å få en cm lengre snute at de glemmer hjertefeil, ryggprolaps, epilepsi, osv..

Eller at rasen faktisk ikke lenger ser ut som seg selv - og var hensikten egentlig å bare avle "en hvilken-som-helst-hund" i 3-4 forskjellige størrelser har man kanskje også misforstått endel av hensikten omkring de forskjellige rasene.

Men ja, absolutt kan mange raser klart tjene på at oppdrettere og eiere tenker mer sunnhet. Men det er ikke alltid det "visuelle" usunne som er værst for hundens livskvalitet (eller livslengde).. Så det blir bare så alt for "enkelt" å sutre om EN eneste fysisk detalj som om det skal være saliggjørende for hele hunderasen.

Hva med de krokete bena til endel kortbente hunder, da - som ofte fører til smerte og halthet deler av oppveksten? For lange rygger, for steile vinkler, osv, osv.

Men joda - enklere å henge seg opp i snutelengden, selvsat.

Susanne

Dette blir omtrent som å si at "pytt pytt, unaturlig kort, inntrykt snute med ekstremt underbitt og overdimensjonert gane er da ikkeno' problem, så lenge det også finnes andre hunder som har krokete bein, lange rygger, for steile vinkler, osv." <_<

Edit:

Fant denne teksten på hjemmesiden til den engelske Kennel Club:

Health Survey

The Kennel Club in conjunction with the British Small Animal Veterinary Association conducted the largest canine health survey in the world in 2004, of over 52,000 dogs. It provided us with the data needed to identify breeds with health problems.

Breed Club Health Programmes

As a result of the health survey, the Kennel Club identified breeds in need of major health improvements. Such breeds included the Bulldog, the Chow Chow and short faced breeds including the Pug. The list of breeds requiring attention is continually reviewed and it is likely that in light of further scientific research being carried out (and paid for by the Kennel Club) other breeds will be added. Work with these breed clubs is undertaken by the Breed Health and Welfare Strategy Group.

Kennel Club'en har altså funnet ut at et antall raser trenger betydelige helseforbedringer, og trekker i denne teksten fram Bulldog, Chow Chow og kortsnutede raser, inkludert Mops, som eksempler. Det burde være rimelig innlysende at da er det virkelig snakk om helseproblemer som det må gjøres noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøse oppdrettere er egentlig alt som trengs..

Da må jeg nesten få stille deg tusenkronersspørsmålet: Hva er en seriøs oppdretter?

Jeg synes selv at jeg er seriøs, men jeg kan med hånden på hjertet aldri love at jeg bruker avlsdyr som ikke er bærere av sykdom eller kan få uønsket eksteriør.

Jeg ser oppdrettere i rasen som selv ser på seg selv som seriøse, mens jeg anser de som useriøse. Det er oppdrettere jeg synes er seriøse, som andre synes er useriøse.

Så hva er dette "seriøst oppdrett" egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den engelske Kennel Club har, som nevnt i min forrige post, utført en spørreundersøkelse om helseproblemer for et stort antall hunderaser. Her er resultatene så langt, delt opp pr rase: http://www.thekennelclub.org.uk/item/570

Det er svært mange raser som har kreft eller hjertelidelser som dødsårsak #1, og det er mange raser som sliter med en god del helseproblemer selv om det ikke gir utslag i tidlig død. Hudproblemer ser også ut til å være forholdsvis utbredt.

Hos mopsen (http://www.thekennelclub.org.uk/download/1615/hspug.pdf), som har blitt diskutert mye i denne tråden, er det 22% som har øyeproblemer (Corneal ulcer; KCS; entropion; blindness; enucleation; pigmentary keratitis; unspecified), 9% som har pusteproblemer (Noisy breathing; kennel cough; long soft palate; BOAS; tracheal collapse), og 8,7% som har hudproblemer (Dermatitis; mites (demodex>cheyletiella=sarcoptes); ringworm; pyotraumatic dermatitis). Så er det 8,4% som har muskelskjelettlidelser (Patellar luxation; arthritis; hip dysplasia (CHD); stiff joints), og 7,9% som har neurologiske lidelser (Seizures; IVDD (thoracic>unspecified); other (unspecified); CDRM; deafness).

Til tross for dette hadde mopsene i denne undersøkelsen en median alder ved død på 11 år. De som fremdeles levde men hadde en eller annen lidelse (46%), fikk sin diagnose ved en median alder av 3 år. Hele 37% av mopsene i undersøkelsen var steriliserte.

Av de 1200 spørreskjemaene som ble sendt til mopseiere, var det bare 196 som ble besvart (16,3%). Den gjennomsnittlige besvarelsesraten for alle raser var 24%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...