Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksteriørmessig usunne raser


C.J

Recommended Posts

Nei akkurat,for meg så ser de helt normale/vanlige ut.Sånn skal de se ut trodde jeg,med litt variasjon såklart men ikke noe som lager dem til to "raser" i mine øyne.Takker for bildene.

Den stora skillnaden mellan jaktlabradorer och utställningslabbar är inte utseendet, det är arbetsegenskaperna!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Birte - hvorfor er det å "utgå fra at de lider" er riktigere utgangspunkt å ta for deg med toller -når de med de aktuelle rasene selv sier at hundene ikke gjør det?"

Worst case scenario" er at man får cowboyoppdrettere inn i rasen som skal gjøre de så sunne ved å få en cm lengre snute at de glemmer hjertefeil, ryggprolaps, epilepsi, osv..

Eller at rasen faktisk ikke lenger ser ut som seg selv - og var hensikten egentlig å bare avle "en hvilken-som-helst-hund" i 3-4 forskjellige størrelser har man kanskje også misforstått endel av hensikten omkring de forskjellige rasene.

Men ja, absolutt kan mange raser klart tjene på at oppdrettere og eiere tenker mer sunnhet. Men det er ikke alltid det "visuelle" usunne som er værst for hundens livskvalitet (eller livslengde).. Så det blir bare så alt for "enkelt" å sutre om EN eneste fysisk detalj som om det skal være saliggjørende for hele hunderasen.

Hva med de krokete bena til endel kortbente hunder, da - som ofte fører til smerte og halthet deler av oppveksten? For lange rygger, for steile vinkler, osv, osv.

Men joda - enklere å henge seg opp i snutelengden, selvsat.

Susanne

Dette blir omtrent som å si at "pytt pytt, unaturlig kort, inntrykt snute med ekstremt underbitt og overdimensjonert gane er da ikkeno' problem, så lenge det også finnes andre hunder som har krokete bein, lange rygger, for steile vinkler, osv." <_<

Edit:

Fant denne teksten på hjemmesiden til den engelske Kennel Club:

Health Survey

The Kennel Club in conjunction with the British Small Animal Veterinary Association conducted the largest canine health survey in the world in 2004, of over 52,000 dogs. It provided us with the data needed to identify breeds with health problems.

Breed Club Health Programmes

As a result of the health survey, the Kennel Club identified breeds in need of major health improvements. Such breeds included the Bulldog, the Chow Chow and short faced breeds including the Pug. The list of breeds requiring attention is continually reviewed and it is likely that in light of further scientific research being carried out (and paid for by the Kennel Club) other breeds will be added. Work with these breed clubs is undertaken by the Breed Health and Welfare Strategy Group.

Kennel Club'en har altså funnet ut at et antall raser trenger betydelige helseforbedringer, og trekker i denne teksten fram Bulldog, Chow Chow og kortsnutede raser, inkludert Mops, som eksempler. Det burde være rimelig innlysende at da er det virkelig snakk om helseproblemer som det må gjøres noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøse oppdrettere er egentlig alt som trengs..

Da må jeg nesten få stille deg tusenkronersspørsmålet: Hva er en seriøs oppdretter?

Jeg synes selv at jeg er seriøs, men jeg kan med hånden på hjertet aldri love at jeg bruker avlsdyr som ikke er bærere av sykdom eller kan få uønsket eksteriør.

Jeg ser oppdrettere i rasen som selv ser på seg selv som seriøse, mens jeg anser de som useriøse. Det er oppdrettere jeg synes er seriøse, som andre synes er useriøse.

Så hva er dette "seriøst oppdrett" egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den engelske Kennel Club har, som nevnt i min forrige post, utført en spørreundersøkelse om helseproblemer for et stort antall hunderaser. Her er resultatene så langt, delt opp pr rase: http://www.thekennelclub.org.uk/item/570

Det er svært mange raser som har kreft eller hjertelidelser som dødsårsak #1, og det er mange raser som sliter med en god del helseproblemer selv om det ikke gir utslag i tidlig død. Hudproblemer ser også ut til å være forholdsvis utbredt.

Hos mopsen (http://www.thekennelclub.org.uk/download/1615/hspug.pdf), som har blitt diskutert mye i denne tråden, er det 22% som har øyeproblemer (Corneal ulcer; KCS; entropion; blindness; enucleation; pigmentary keratitis; unspecified), 9% som har pusteproblemer (Noisy breathing; kennel cough; long soft palate; BOAS; tracheal collapse), og 8,7% som har hudproblemer (Dermatitis; mites (demodex>cheyletiella=sarcoptes); ringworm; pyotraumatic dermatitis). Så er det 8,4% som har muskelskjelettlidelser (Patellar luxation; arthritis; hip dysplasia (CHD); stiff joints), og 7,9% som har neurologiske lidelser (Seizures; IVDD (thoracic>unspecified); other (unspecified); CDRM; deafness).

Til tross for dette hadde mopsene i denne undersøkelsen en median alder ved død på 11 år. De som fremdeles levde men hadde en eller annen lidelse (46%), fikk sin diagnose ved en median alder av 3 år. Hele 37% av mopsene i undersøkelsen var steriliserte.

Av de 1200 spørreskjemaene som ble sendt til mopseiere, var det bare 196 som ble besvart (16,3%). Den gjennomsnittlige besvarelsesraten for alle raser var 24%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...