Gå til innhold
Hundesonen.no

usikker, nervøs


Kristina

Recommended Posts

Vi bor jo i byen nå, og rundt her i gamlebyen så funker Lunah så bra, men med en gang vi kommer innover mot Grønnland, så blir hu helt mongo i huet og bare stresser og drar i båndet. Greier ikke roe seg ned, og jeg ser på hele bikkja at hu er usikker, har halen mellom beina og går med senket kropp.

Jeg skal trene på dette nå, men jeg veit ikke helt hvordan jeg skal begynne.

Hvordan skal jeg få henne trygg med alle menneskene og bilene?

Ærlig talt så veit jeg ikke hva som går av hu. For i stad gikk vi bort til en gravmaskin som bråka no innmari og satt der i 3 kvarter. Hu roa seg fort og det var ikkeno farlig tilslutt. Men da vi gikk vekk fra bråket og tilbake til veien der det var roligere, ble hu stressa igjen.

:?

Hu er jo 11 mnd nå, og vi har bodd i byen siden hu har 7 mnd. Når hu var liten var hu med til byen, men tydligvis ikke nok!??

Hu greier hvertfall ikke roe seg på steder med mye folk. Det er så mye som må følges med på, og så mye som er skummelt.

På hundeutstillinger ute og i haller går det helt greit, og hu roer seg etterhvert. Men ikke i sentrum av byen.

Jeg blir frustrert for jeg veit ikke hva jeg skal gjøre.

Noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ta det gradvis, med mye ros, og kos. få henne til å sammenligne mye folk, bevegelser og biler med kos og ros! :) noe hun virkelig liker. trur det er lunahs selvtilitt, hun vet ikke hvordan hun skal oppføre seg i så store folkemengeder og slikt. hun blir usikker. :D men det er bare en teori da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det beste er å dra dit ofte. ha med godbiter og prøv å tren litt. avlede litt oppmerksomhet fra ting rundt. Sitt på benken og se litt en stund, gå hjem. Gå ofte dit så kanskje det blir bedre. Men mye kan ha å si på dagsformen. Min hund kan en dag være veldig komfortabel i byen, andre dager er hun skvetten og usikker. Er hun usikker og redd, ta korte turer. Er jo også i en alder som kan ha noe å si. Du må nesten bare se det an. blir ikke hunden noe bedre, så kanskje det er lurt å ta en pause fra området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er redd for å kose for mye med hu fordi kanskje hu ser på det som trøst!? Men hu får i hvertfall godbiter de gangene hu er intressert i det. Noen ganger gidder hu ikke lukte på det jeg har engang.

Vi får bare begynne å gå innover hver eneste dag og ha med masse pølse.

Det blir i hvertfall tolmodighetsprøve for meg, og fin terapi så jeg lærer å beherske sinnet mitt :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du trenger ikke å sitte å stryke på ho, men kjøp deg noe å spise og sitt og se litt på folkene, så kan du prate vennlig til hunden iblandt. :) Hunder liker jo godt å bare sitte å observere. kanskje det blir bedre for ho å sitte på en plass en stund og se, enn å gå omkring med folk på alle kanter. Så blir hundene sliten av å sitte å se, så det liker jeg godt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort samme med hundene mine som med hesten min.

Det hender jo han ser ting som kan være fryktelig skummelt på tur og da bryr jeg meg ikke om det, bare later som ingen ting.... hvis man lager for stort nummer av det blir det bare verre...det beste er å late som at dette er helt normalt...bare gå og oppføre deg som du gjør når dere går tur hjemme...

Jeg har hatt med min hund på tivoli hvert år jeg for at hun skal venne seg til bråk, lyder og masse mennesker. Da går jeg bare rundt der som jeg skulle gått en tur hjemme i kvartalet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok prøvd å bare overse henne, og kanskje prøve å leke litt med henne eller noe hvis hun roer seg. Vet ikke helt jeg. Gå å sett deg på Karl Johan og slapp av. Der er det jo masse folk, men lite biler. Jeg føler i alle fall at de blir tryggere av lek enn av godbiter på en måte. Hvis de ikke er for redde til å tørre å leke da. Hmm.. Litt drakamp eller noe er fint :D Og masse masse roligtrening, bare sitte og slappe av og se på ting. Og når du går i byen, så ta det med ro. Ikke stress avgårde, men bare labb rolig avsted. Dette ble ekstremt rotete, men.. Det er vanskelig å forklare i grunnen. Det jeg gjør funker i alle fall på LiLi. Jaja, lykke til i alle fall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner henne godt jeg da, jeg blir også litt stressa av å være på Grønnland....! :wink::D

Nei da, fra spøk til Halvor... Tror det er lurt å overse henne når hun tar helt av, og rose henne litt rolig når hun slapper litt mer av. Lek er også en bra ting! Gjør noe som hun digger, få henne til å assosiere det stedet med noe kult! :D

Lykke til!!! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i sentrum både i går og i dag. Hun gikk kjempe fint og avslappa. :D Er nok jeg som er litt hysterisk og overdriver med en gang hun har en litt dårlig dag.

Det gikk hvertfall supert i går og i dag.

Hun slapper av, men jeg er fortsatt ikkeno intressang, og lek og godbit kan bare tas innimellom. Sliter litt med kontakt, hehe. Men det kommer seg vell. Får bare jobbe vidre vi da. Takk for råd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...