Gå til innhold
Hundesonen.no

usikker, nervøs


Kristina

Recommended Posts

Vi bor jo i byen nå, og rundt her i gamlebyen så funker Lunah så bra, men med en gang vi kommer innover mot Grønnland, så blir hu helt mongo i huet og bare stresser og drar i båndet. Greier ikke roe seg ned, og jeg ser på hele bikkja at hu er usikker, har halen mellom beina og går med senket kropp.

Jeg skal trene på dette nå, men jeg veit ikke helt hvordan jeg skal begynne.

Hvordan skal jeg få henne trygg med alle menneskene og bilene?

Ærlig talt så veit jeg ikke hva som går av hu. For i stad gikk vi bort til en gravmaskin som bråka no innmari og satt der i 3 kvarter. Hu roa seg fort og det var ikkeno farlig tilslutt. Men da vi gikk vekk fra bråket og tilbake til veien der det var roligere, ble hu stressa igjen.

:?

Hu er jo 11 mnd nå, og vi har bodd i byen siden hu har 7 mnd. Når hu var liten var hu med til byen, men tydligvis ikke nok!??

Hu greier hvertfall ikke roe seg på steder med mye folk. Det er så mye som må følges med på, og så mye som er skummelt.

På hundeutstillinger ute og i haller går det helt greit, og hu roer seg etterhvert. Men ikke i sentrum av byen.

Jeg blir frustrert for jeg veit ikke hva jeg skal gjøre.

Noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ta det gradvis, med mye ros, og kos. få henne til å sammenligne mye folk, bevegelser og biler med kos og ros! :) noe hun virkelig liker. trur det er lunahs selvtilitt, hun vet ikke hvordan hun skal oppføre seg i så store folkemengeder og slikt. hun blir usikker. :D men det er bare en teori da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det beste er å dra dit ofte. ha med godbiter og prøv å tren litt. avlede litt oppmerksomhet fra ting rundt. Sitt på benken og se litt en stund, gå hjem. Gå ofte dit så kanskje det blir bedre. Men mye kan ha å si på dagsformen. Min hund kan en dag være veldig komfortabel i byen, andre dager er hun skvetten og usikker. Er hun usikker og redd, ta korte turer. Er jo også i en alder som kan ha noe å si. Du må nesten bare se det an. blir ikke hunden noe bedre, så kanskje det er lurt å ta en pause fra området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er redd for å kose for mye med hu fordi kanskje hu ser på det som trøst!? Men hu får i hvertfall godbiter de gangene hu er intressert i det. Noen ganger gidder hu ikke lukte på det jeg har engang.

Vi får bare begynne å gå innover hver eneste dag og ha med masse pølse.

Det blir i hvertfall tolmodighetsprøve for meg, og fin terapi så jeg lærer å beherske sinnet mitt :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja du trenger ikke å sitte å stryke på ho, men kjøp deg noe å spise og sitt og se litt på folkene, så kan du prate vennlig til hunden iblandt. :) Hunder liker jo godt å bare sitte å observere. kanskje det blir bedre for ho å sitte på en plass en stund og se, enn å gå omkring med folk på alle kanter. Så blir hundene sliten av å sitte å se, så det liker jeg godt! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort samme med hundene mine som med hesten min.

Det hender jo han ser ting som kan være fryktelig skummelt på tur og da bryr jeg meg ikke om det, bare later som ingen ting.... hvis man lager for stort nummer av det blir det bare verre...det beste er å late som at dette er helt normalt...bare gå og oppføre deg som du gjør når dere går tur hjemme...

Jeg har hatt med min hund på tivoli hvert år jeg for at hun skal venne seg til bråk, lyder og masse mennesker. Da går jeg bare rundt der som jeg skulle gått en tur hjemme i kvartalet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok prøvd å bare overse henne, og kanskje prøve å leke litt med henne eller noe hvis hun roer seg. Vet ikke helt jeg. Gå å sett deg på Karl Johan og slapp av. Der er det jo masse folk, men lite biler. Jeg føler i alle fall at de blir tryggere av lek enn av godbiter på en måte. Hvis de ikke er for redde til å tørre å leke da. Hmm.. Litt drakamp eller noe er fint :D Og masse masse roligtrening, bare sitte og slappe av og se på ting. Og når du går i byen, så ta det med ro. Ikke stress avgårde, men bare labb rolig avsted. Dette ble ekstremt rotete, men.. Det er vanskelig å forklare i grunnen. Det jeg gjør funker i alle fall på LiLi. Jaja, lykke til i alle fall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner henne godt jeg da, jeg blir også litt stressa av å være på Grønnland....! :wink::D

Nei da, fra spøk til Halvor... Tror det er lurt å overse henne når hun tar helt av, og rose henne litt rolig når hun slapper litt mer av. Lek er også en bra ting! Gjør noe som hun digger, få henne til å assosiere det stedet med noe kult! :D

Lykke til!!! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var i sentrum både i går og i dag. Hun gikk kjempe fint og avslappa. :D Er nok jeg som er litt hysterisk og overdriver med en gang hun har en litt dårlig dag.

Det gikk hvertfall supert i går og i dag.

Hun slapper av, men jeg er fortsatt ikkeno intressang, og lek og godbit kan bare tas innimellom. Sliter litt med kontakt, hehe. Men det kommer seg vell. Får bare jobbe vidre vi da. Takk for råd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...