Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er valpesjuuuk!


Mari

Recommended Posts

Fortell meg om de verste historiene, alt arbeidet, nåletennene, grusomhetene, idiotien, lydene, hjemmealenetreningen, masebjeffingen og dritinga.

Jeg trenger hjelp og jeg ber dere så sårt.

Gi meg det verste dere har. Vær så snill..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Jeg hadde to måneder uten en ordentlig natts søvn..

Og hun måtte alltid drite når jeg var i dusjen.. En gang presterte hun å tusle inn på badet mens jeg dusjet (lot døren stå på gløtt) og bæsje foran dusjkabinettet og tusle ut igjen.. STINKENDE diarè-bæsj.. Som hun forøvrig hadde mest av sine første måneder av livet..

Og biting.. ja.. på et tidspunkt var det så fælt at jeg vurderte å gå med støvler innendørs til tross for at det var midt på sommeren, godt og varmt.. Føttene mine var gule, blå og oppskrapte..

For ikke å snakke om den evige hyperaktiviteten og de statige turene ut under dotreninga.. jeg gikk ned 4kg (merkelig nok er disse tilbake nå..), og da hun eeeendelig sovnet listet jeg meg bort til sofaen for å få slappet av, og sove litt selv..

Men seriøst.. valper er herlige da <3 Klarer ikke å være sånn veldig negativ jeg.. hadde gjort det om igjen in a heartbeat.. <3

Der ødela jeg kanskje litt? Pytt, pytt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Squid, 8 veckor och 4 dagar gammal, är bara underbar, så där kan jag inte hjälpa dig :P Hon sover mycket och är så trevlig och gullig när hon är vaken att man bara smälter. Vi får väl se vad jag säger om några veckor :P Du får nog skaffa dig en valp tror jag...

081112-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan'ke ødelegge valpesyken din daaa - du skal jo ha det valp etterhvert. :P (Men ja, valpetiden er fryktelig oppskrytt og jeg fryder meg over at krokodillen begynner å bli hund, ikke bare en lodden sak med masse tenner.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sov ikke på 2 mnd. Gikk ned 10 kg. Var konstant forbanna og syntes at lille feitræva var verdens grusomste ting og ville bare at hun skulle bli voksen og digg og ha med å gjøre. Det ble hu jo også til slutt da :P Diare diare diare. Biting biting biting. Ikke fred å få. Bekymring for hva dyret kan ete i seg. Må legge alt grunnlaget du vil ha hos en voksen hund (altså, ja det er jo positivt å kunne gjøre det, men det er jo helvetes med arbeid og tålmodighet bak det). Æsj. Jeg skal virkelig nyte den voksne deilige hunden jeg snart får under taket, og heller se på alle bildene jeg tok når hun var valp og tenke på alle minnene jeg ikke har (siden jeg mista evnen til hukommelse og språk pga mat og søvnmangel 8) ).

Valpetida er vel oppskrytt av én grunn alene, at man skal komme seg igjennom den i en ignorant bliss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeel.. kan jo fortelle om da Casper var liten bebis og fikk diarè. Rakk ikke å gå ut med han (bodde i 2.etasje), så det kjappeste var å kaste han ut på verandaen utenfor soverommet. Jodda - der spurtet det ut vettu! :P Det som kanskje ikke var fullt så ålreit, var at all bæsjen rant nedover vinduet til leiligheten under! :P

Han hadde også rassia inne i toalett-søpla når han var hjemme alene. Brukte tamponger i fri utfoldelse utover gulvet når vi kom hjem. Yømmi.

Playstationkonsoller ble tygd over (selvsagt når vi var på besøk til noen). Tiss i senga, bajs oppetter veggene, oppkast midt på gulvet midt på natta, og sylskarpe tenner som henger seg fast i nese og ører. Jeg så faktisk direkte mishandlet ut til tider! Han beit mye verre enn noen annen valp jeg har hatt, og jeg blødde fra armene. Så fant jeg på den geniale idèen om å lære han å "slå" meg, dvs daske meg på kinnet med labben. Yupp. Genialt my arse. Endte opp med noen pene røde streker fra panna og ned til halsen, og da jeg kom på jobb dagen etter lurte folk på hva i huleste som hadde skjedd.

Og ikke kan man forlate en sånn liten valp heller - det må de trenes opp til. Og hva skjer da? Jo, du blir totalt hemmet i ditt sosiale liv, som rett og slett må ta pause noen måneder (gjerne et år) før du i det hele tatt kan gå på kino uten å bekymre deg for hva som foregår hjemme. Og når du kommer hjem, finner du dopapir over hele leiligheten. Det eneste du ikke finner, er faktisk selve dorullen! Du får panikk - valpen har spist den. Du heller i valpen salt i håp om at den skal kaste opp og ikke få forstoppelse av dorull. Det hjelper lite, annet enn en vrang valp som blir skeptisk når den ser du kommer mot den med saltbøssa. Du kaster deg etter valpen, men den unngår deg akkurat. Når du først ligger nede på gulvet, ser du dorullen under en kommode i gangen, og du skjønner du har gjort en bommert. Valpen kommer ikke til å kaste opp, og du har regelrett forsøkt å forgifte den.

Kanskje er du heldig og får en valp som forguder deg. Alternativt får du en som Aynï. Som ni uker gammel driter loddrett i hvor matmor er, og tusler sine egne stier. Godis og lek og all verdens julekvelder er ikke godt nok. Ikke nyttårsaften heller forsåvidt. Valpen skal pokker meg ikke komme! Du prøver å løpe en annen vei, og valpen tror det er en lek. En lek som går ut på å se hvor langt man kan løpe fra hverandre. For det er nettopp det som skjer; valpen løper stikk motsatt vei av deg, og har overhodet ingen interesse av å være redd den såkalt "store skumle verden". For den er ikke skummel den tenk! Valpen vet best, og du er bare dum. Dum som skaffet deg valp, that is. (Og nei, det er ikke genene som gjør valpen sånn - det er DIN feil, og DU har påvirket den negativt! Såh.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der ødela jeg kanskje litt? Pytt, pytt..

:P Du er så flink atte!

Squid, 8 veckor och 4 dagar gammal, är bara underbar, så där kan jag inte hjälpa dig :lol: Hon sover mycket och är så trevlig och gullig när hon är vaken att man bara smälter. Vi får väl se vad jag säger om några veckor :P Du får nog skaffa dig en valp tror jag...

http://www.klickerklok.se/images/081112-1.jpg

Daamn woman! You has the evil.

Kan'ke ødelegge valpesyken din daaa - du skal jo ha det valp etterhvert. :P (Men ja, valpetiden er fryktelig oppskrytt og jeg fryder meg over at krokodillen begynner å bli hund, ikke bare en lodden sak med masse tenner.)

Yup. Jeg husker det sånnn vagt. Men så tar ufornuften over... Når jeg minst venter det.

Var konstant forbanna og syntes at lille feitræva var verdens grusomste ting og ville bare at hun skulle bli voksen og digg og ha med å gjøre.

:P :P Se der, det er dette jeg trenger å høre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager Mari! Jeg har ikke noe konstruktivt å komme med i den forbindelse. Men nå er det lenge siden jeg har hatt valp. Og jeg tror jeg var veldig heldig med den valpen. (det var schäfer da :P ) To uker med litt nattetiss på avis, så var hun husren. Nåletenner kjente vi heller ikke, hun gikk kun til angrep på hestehalen min fra sofaryggen, og på frynsene på støvlettene mine noen få ganger. Men da var hun så søt at jeg måtte bare le. Alenetrening niks problem. Aldri nattevåk på grunn av hunden. Destroyerfakter, tja noen få nyanskaffede tupperwarevarer ble riktig kledelige og anvendelige som tesil. Lyder, hva er vel koseligere enn et lite valpesukk når hun knallet i fanget mitt? Men juletreet fikk litt fart på seg. Moralen ble: Legg ikke juletreglitter i spiraler rundt treet når man har valp. Det er utrolig moro for en liten knert å få tak i en ende, og løpe så fort man klarer, slik at juletreet spinner rundt sin egen akse i x antall omdreininger i sekundet. Jeg lo så jeg grein! Jeg husker best kosen, den deilige valpelukta, all moroa vi hadde ved å lære inn alt mulig, komplimentene fra omverdenen, og gleden i et lite valpefjes bare fordi vi kom ut igjen fra do. Hun hette Kari, og har skylda for hele hundegalskapen min :P

Sånn, ble du kurert nå? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen kommer ikke til å kaste opp, og du har regelrett forsøkt å forgifte den.

Fantastisk! :P

Du prøver å løpe en annen vei, og valpen tror det er en lek. En lek som går ut på å se hvor langt man kan løpe fra hverandre. For det er nettopp det som skjer; valpen løper stikk motsatt vei av deg, og har overhodet ingen interesse av å være redd den såkalt "store skumle verden".

Jeg har hatt en sånn! (Det blir bedre forresten)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Squid, 8 veckor och 4 dagar gammal, är bara underbar, så där kan jag inte hjälpa dig :P Hon sover mycket och är så trevlig och gullig när hon är vaken att man bara smälter. Vi får väl se vad jag säger om några veckor :P Du får nog skaffa dig en valp tror jag...

081112-1.jpg

*fniiiis* Fikk helt flashback her nå! Husker jeg følte det akkurat likedan de første ukene med My men etterhvert så kom trollet ut av eska gitt! Neida, så ille var det jo ikke. My var igrunnen en veldig enkel valp.

Valper er forøvrig den beste kuren mot valpesjuke ja! Mari kan få seg en aussievalp så er valpesjuka borte for en gooood stund fremover kanskje. Jeg har ikke vært valpesjuk på lenge ihvertfall. Greit nok jeg får litt sånn "åååååhhh" når jeg ser på Squid over her f.eks, men så tenker den logiske delen av hjernen på alt som kommer med også minner den meg på at jeg har en på 10mnd og en på 2år og at det er evig nok, og da blir valpesjuka brått borte heldigvis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og noen er bare søte! Frosti-lille'n vår er nå 5 mdn. Har gjort fra seg inne ca 5 ganger. Har bitt meg så det har gjort vondt 0 ganger, man har leker(og en storebror) til sånnt serru. man tygger på det man har lov til (sånn bortsett fra en caps, men en var sabla god også da...). Om natta skal man sove, vel bortsett fra de 2 første ukene, men da var det helst at jeg vokna av at det var for stille... Jo, han har kasta opp et par ganger (den tidligere nevnte capsen). Hjemmealenetrening er ikke et tema, det er bare greit det. Han er litt idiot(les:blond), det skal han ha, men han lærer fort og nå er han en utrolig grei liten fyr.

Jo, det er mye jobb når valpen er så søt at den bare må få sove i fagnet altså. :P

15087.jpg

Hva angår det å ha en hovawart-valp er det en HELT annen historie som jeg tror jeg har for store traumer av til å ønske å gå inn på enda... hehe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan jo være riktig uheldig og få en slik valp jeg fikk den gang jeg hentet meg en nydelig lita blandings tispe hjem..

Hun var nok noe ekstrem da, men kan love deg man fikk skikkelig kjørt seg på henne.

Hun tisset og bæsjet overalt! i sengen vår, i sengen hennes.. i sofan, på gulvet, på stue bordet (!) Hun åt bæsjen sin, kastet dem etterpå opp slik man liksom fikk 10 ganger mer jobb og rengjøre..

Hun tisset på seg når man snakket til henne, så måtte totalt overse henne ved alle hilse situasjoner..

I tilegg åt hun på alt som kunne bites på.. spiste opp en masse ting,husker ikke helt lengre hva. men var liksom stadig noe hun hadde funnet seg som måtte tygges i stykker. Og det var et pes og hele tiden overvåke henne for og forutsi hennes neste trekk. spesiellt ang hennes utrolig merkelig måte og finne nye plasser og gjøre fra seg på! tror ikke det en eneste plass i huset hun ikke hatt vært... det var urolig slitsomt og energitappene og altid starte dagen med og vaske opp nattens bæsj/tiss/oppkast... og det samme når man kom hjem fra jobb, eller om man snudde ryggen til henne mer enn 2 sekund.... <_<

( Må bare legge til resten av historien: Jada.. var inn og ut av dyrleger, men ingen grunn for all denne urenseligheten fysisk iallefall...

Hun var vel en smule merkelig skrudd sammen den valpen..

Ellers var hun glad valp da, altid i godt humør og fryktelig lærevillig! vi var og på mange kurs og hadde det kjempe gøy sammen :P og fikk masse skryt over den utrolig herlige hunden..

Meeen etter min mann hadde sklidd daglig i hundeskit i nesten 1 år sa han stopp, og truet med og kaste både meg og hunden ut om jeg ikke fant et nytt hjem til henne... hun fikk seg nytt hjem :P og nye eier skrøt av i ettertid at dette er den beste hunden han har hatt. Og hun ble omsider bli renslig også, 3 uker før jeg gav henne bort *sukk*)

Ellers kan det sies jeg har hatt snille valper, men nattevåkning, bæsj og tiss tørking,ødelagte sko/saker og ting..

At man hele tiden må ta hensyn til den lille valpen når man skal bort noen timer, kan ikke gjøre som man vil liksom lengre, nå er det den lille 4beinte som styrer dagens gjøremål noen mnd.. er bare det man må regne med.

men man setter jo utrolig mye mer pris på den voksne avbalanserte hunden ( som den forhåpentligvis blir) etter og ha vært gjennom ilden med en rakker av en valp da :lol: Doffen har vært litt av en ramp han med, jeg har fortrengt mye av det., men her var det alt fra blomsterpotter i sofan til totalt tømt matskap!kom hjem til en slikt lekker teppe av mel og babygrøt som lå fordelt pyntlig utover alt i stuen.. Eller den gangen han åpnet bleiebøtta på badet, hentet alle bæsj bleiene med på soverommet vårt.. som han fint dekorerte sengen vår med :P han var vissnok ikke bitte liten valp her.. men UNG hund.. som jeg vil mene er MYE verre enn den lille søte valpen man henter hjem som 8 uker..

For når man først er ferdig med alt valpestyret den første tiden, startet kapittlet med unghunden/tenåringen som er 10 ganger verre til tider... den som skal teste alle grenser, stikke av, yppe seg... spøkelsealderen, og når man tror man har fått en hund som takler og værene alene hjemme, startet plutselig alt på nytt igjen når den begynner i tenårene.

Nei gi meg heller en valp som søker fortsatt tryggheten i føttene mine når jeg er ute, som er så liten man kan fortsatt bære den ut i all fart når den skal gjøre sitt... som uten problem får plass i sengen om natten og på fanget ( om det er en stor rase) enn en vilter tenåring av en hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hoho, valpetiden er FANTASTISK, det er skikkelig trist at hunden begynner og bli voksen i hodet sitt :P

Men så har jeg jo en til hjemme da, på 4 mnd. Woohoo, Mari? Har jeg overlevd med to valper i år, så overlever du med verfall en :P

Betty har bare vært mega snill hun, tror jeg har vært ekstremt heldig. Tjalfe er dritt søt der han sitter i kurven, nistirrer på deg samtidig som han tigger ved boret, haha! Nei seriøst, Valpetiden ville jeg ikke vært foruten, det er halve gleden!

Hjalp det?

Jeg kan fortelle deg om blandingshunden min, der tar historiene en helt annen venning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ok Mari, her er greia. Valper er noe herk, de er overalt på feil tid på feil sted og de lukter vondt! Jeg er blandt de menneskene her i verden som syns at valper lukter vondt, kattunger er slitsomme og menneskebarn kan noen andre ta seg av..

Valpetiden er i hovedsak til for en ting; å begrense menneskers evne til å ha veldig mange unge hunder samtidig. Jeg syns at det første året med valper er pyton, det er total kaos og jeg bare gleder meg til de blir voksne og kan litt, så det kan være morsomt å ha hund igjen.

Jeg hadde en valp som fram til hun var nesten året, aldri sov mer enn 4 timer sammenhengende. Den spiste på sko, helst de dyreste joggeskoene til besøkende, den løp rundt og oppdaget verden på egenhånd, totalt uavhengig av meg. Den hadde astmagjeng tendenser så fort den så ett halsbånd og førerline (host, hark, hves, hvin- men viktigst av alt: Trekk alt du makter) Den trodde at alle ting i hele verden var hennes og de måtte forsvares enten det var mennesker eller dyr som kom i nærheten. 16 uker under 10 kg- satt i trynet på enn godt voksen rottishanne på 45kg-evig optimist og ukuelig.

Men det som er rart er at man stadig glemmer dette.. Så for enkelte av oss er fortrengelsen så stor at vi ikke bare har planlagt ny valp, men ett helt kull i tillegg.. Oh my, hvordan skal dette gå????

MAri, du kan komme og bo hos meg noen uker når valpene er fra tja skal vi si 4 til 8 uker og være ubetalt kennelhjelp med hovedansvar for valpers etterlatenskaper, klesvask av skitne tepper, og generelt sosialiseringstrening. Så skal du nok være kurert etterpå tenker jeg

*fnis- ser for seg Mari komme hjem til sambo og si: jammen de er bare så små og søte at jeg måtte ha alle 8. De er ganske små for å være border collie og tar ikke såååå mye plass*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han var vissnok ikke bitte liten valp her.. men UNG hund.. som jeg vil mene er MYE verre enn den lille søte valpen man henter hjem som 8 uker..

For når man først er ferdig med alt valpestyret den første tiden, startet kapittlet med unghunden/tenåringen som er 10 ganger verre til tider... den som skal teste alle grenser, stikke av, yppe seg... spøkelsealderen, og når man tror man har fått en hund som takler og værene alene hjemme, startet plutselig alt på nytt igjen når den begynner i tenårene.

Nei gi meg heller en valp som søker fortsatt tryggheten i føttene mine når jeg er ute, som er så liten man kan fortsatt bære den ut i all fart når den skal gjøre sitt... som uten problem får plass i sengen om natten og på fanget ( om det er en stor rase) enn en vilter tenåring av en hund :P

Amen.

Jeg vil heller ha en valp enn den jeg har nå på 14 måneder. Den er tidvis superfestlig, avslører alle feilene jeg har gjort det første året, og er av og til verdens største kødd.

Men hun var veldig god som valp og jeg har tro på at hun blir god som toåring også, og i mellomtiden får en banne og gråte litt. Men noen ganger leter jeg etter spoleknappen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper bestemmer seg for å spise 1kg bæsj og spy den opp igjen på soverommet - den dagen du har fri, og klokka er halv sju på morran.

Du kan aldri sitte i ro, for det skal alltid tisses, bæsjes, gnages eller rives ned.

De kan ikke en dritt og skjønner ingenting av det du sier (ikke engang navnet sitt......).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hva dere prater om ?

- Hva er vel koseligere enn å begrave nesa i en varm, deilig valpepels som bare lukter varmt og godt og trygt og nusselig (at valpetennene sitter i øret eller nesa er jo bare en liten bagatell som man selvsagt glatt overser).

- Hva er vel tryggere enn å høre lille valpen som snorker i sin søteste søvn, mett av dagens opplevelser og inntrykk...

- Hva er vel hyggeligere enn å komme hjem til en spill våken valp som bare elsker deg over alt på jord ?

- Hva forlenger vel livet bedre enn latteren over valpens klumsete kroppsbeherskelse der den tryner i seg selv i pur livsglede?

*host*...

2008-07-28-Willy04.jpg

2008-07-22-Willy022.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MAri, du kan komme og bo hos meg noen uker når valpene er fra tja skal vi si 4 til 8 uker og være ubetalt kennelhjelp med hovedansvar for valpers etterlatenskaper, klesvask av skitne tepper, og generelt sosialiseringstrening.

:x Dette lønner seg jo på alle nivå! :x

Siri: Det nederste bildet av Willy er genialt! Skikkelig stinkeye!

Josephine: Du er ond og jeg vil ikke leke med deg mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...