Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er valpesjuuuk!


Mari

Recommended Posts

Skrevet

Fortell meg om de verste historiene, alt arbeidet, nåletennene, grusomhetene, idiotien, lydene, hjemmealenetreningen, masebjeffingen og dritinga.

Jeg trenger hjelp og jeg ber dere så sårt.

Gi meg det verste dere har. Vær så snill..?

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg hadde to måneder uten en ordentlig natts søvn..

Og hun måtte alltid drite når jeg var i dusjen.. En gang presterte hun å tusle inn på badet mens jeg dusjet (lot døren stå på gløtt) og bæsje foran dusjkabinettet og tusle ut igjen.. STINKENDE diarè-bæsj.. Som hun forøvrig hadde mest av sine første måneder av livet..

Og biting.. ja.. på et tidspunkt var det så fælt at jeg vurderte å gå med støvler innendørs til tross for at det var midt på sommeren, godt og varmt.. Føttene mine var gule, blå og oppskrapte..

For ikke å snakke om den evige hyperaktiviteten og de statige turene ut under dotreninga.. jeg gikk ned 4kg (merkelig nok er disse tilbake nå..), og da hun eeeendelig sovnet listet jeg meg bort til sofaen for å få slappet av, og sove litt selv..

Men seriøst.. valper er herlige da <3 Klarer ikke å være sånn veldig negativ jeg.. hadde gjort det om igjen in a heartbeat.. <3

Der ødela jeg kanskje litt? Pytt, pytt..

Skrevet

Squid, 8 veckor och 4 dagar gammal, är bara underbar, så där kan jag inte hjälpa dig :P Hon sover mycket och är så trevlig och gullig när hon är vaken att man bara smälter. Vi får väl se vad jag säger om några veckor :P Du får nog skaffa dig en valp tror jag...

081112-1.jpg

Skrevet

Kan'ke ødelegge valpesyken din daaa - du skal jo ha det valp etterhvert. :P (Men ja, valpetiden er fryktelig oppskrytt og jeg fryder meg over at krokodillen begynner å bli hund, ikke bare en lodden sak med masse tenner.)

Skrevet

Sov ikke på 2 mnd. Gikk ned 10 kg. Var konstant forbanna og syntes at lille feitræva var verdens grusomste ting og ville bare at hun skulle bli voksen og digg og ha med å gjøre. Det ble hu jo også til slutt da :P Diare diare diare. Biting biting biting. Ikke fred å få. Bekymring for hva dyret kan ete i seg. Må legge alt grunnlaget du vil ha hos en voksen hund (altså, ja det er jo positivt å kunne gjøre det, men det er jo helvetes med arbeid og tålmodighet bak det). Æsj. Jeg skal virkelig nyte den voksne deilige hunden jeg snart får under taket, og heller se på alle bildene jeg tok når hun var valp og tenke på alle minnene jeg ikke har (siden jeg mista evnen til hukommelse og språk pga mat og søvnmangel 8) ).

Valpetida er vel oppskrytt av én grunn alene, at man skal komme seg igjennom den i en ignorant bliss.

Skrevet

Veeel.. kan jo fortelle om da Casper var liten bebis og fikk diarè. Rakk ikke å gå ut med han (bodde i 2.etasje), så det kjappeste var å kaste han ut på verandaen utenfor soverommet. Jodda - der spurtet det ut vettu! :P Det som kanskje ikke var fullt så ålreit, var at all bæsjen rant nedover vinduet til leiligheten under! :P

Han hadde også rassia inne i toalett-søpla når han var hjemme alene. Brukte tamponger i fri utfoldelse utover gulvet når vi kom hjem. Yømmi.

Playstationkonsoller ble tygd over (selvsagt når vi var på besøk til noen). Tiss i senga, bajs oppetter veggene, oppkast midt på gulvet midt på natta, og sylskarpe tenner som henger seg fast i nese og ører. Jeg så faktisk direkte mishandlet ut til tider! Han beit mye verre enn noen annen valp jeg har hatt, og jeg blødde fra armene. Så fant jeg på den geniale idèen om å lære han å "slå" meg, dvs daske meg på kinnet med labben. Yupp. Genialt my arse. Endte opp med noen pene røde streker fra panna og ned til halsen, og da jeg kom på jobb dagen etter lurte folk på hva i huleste som hadde skjedd.

Og ikke kan man forlate en sånn liten valp heller - det må de trenes opp til. Og hva skjer da? Jo, du blir totalt hemmet i ditt sosiale liv, som rett og slett må ta pause noen måneder (gjerne et år) før du i det hele tatt kan gå på kino uten å bekymre deg for hva som foregår hjemme. Og når du kommer hjem, finner du dopapir over hele leiligheten. Det eneste du ikke finner, er faktisk selve dorullen! Du får panikk - valpen har spist den. Du heller i valpen salt i håp om at den skal kaste opp og ikke få forstoppelse av dorull. Det hjelper lite, annet enn en vrang valp som blir skeptisk når den ser du kommer mot den med saltbøssa. Du kaster deg etter valpen, men den unngår deg akkurat. Når du først ligger nede på gulvet, ser du dorullen under en kommode i gangen, og du skjønner du har gjort en bommert. Valpen kommer ikke til å kaste opp, og du har regelrett forsøkt å forgifte den.

Kanskje er du heldig og får en valp som forguder deg. Alternativt får du en som Aynï. Som ni uker gammel driter loddrett i hvor matmor er, og tusler sine egne stier. Godis og lek og all verdens julekvelder er ikke godt nok. Ikke nyttårsaften heller forsåvidt. Valpen skal pokker meg ikke komme! Du prøver å løpe en annen vei, og valpen tror det er en lek. En lek som går ut på å se hvor langt man kan løpe fra hverandre. For det er nettopp det som skjer; valpen løper stikk motsatt vei av deg, og har overhodet ingen interesse av å være redd den såkalt "store skumle verden". For den er ikke skummel den tenk! Valpen vet best, og du er bare dum. Dum som skaffet deg valp, that is. (Og nei, det er ikke genene som gjør valpen sånn - det er DIN feil, og DU har påvirket den negativt! Såh.)

Skrevet
Der ødela jeg kanskje litt? Pytt, pytt..

:P Du er så flink atte!

Squid, 8 veckor och 4 dagar gammal, är bara underbar, så där kan jag inte hjälpa dig :lol: Hon sover mycket och är så trevlig och gullig när hon är vaken att man bara smälter. Vi får väl se vad jag säger om några veckor :P Du får nog skaffa dig en valp tror jag...

http://www.klickerklok.se/images/081112-1.jpg

Daamn woman! You has the evil.

Kan'ke ødelegge valpesyken din daaa - du skal jo ha det valp etterhvert. :P (Men ja, valpetiden er fryktelig oppskrytt og jeg fryder meg over at krokodillen begynner å bli hund, ikke bare en lodden sak med masse tenner.)

Yup. Jeg husker det sånnn vagt. Men så tar ufornuften over... Når jeg minst venter det.

Var konstant forbanna og syntes at lille feitræva var verdens grusomste ting og ville bare at hun skulle bli voksen og digg og ha med å gjøre.

:P :P Se der, det er dette jeg trenger å høre!

Skrevet

Beklager Mari! Jeg har ikke noe konstruktivt å komme med i den forbindelse. Men nå er det lenge siden jeg har hatt valp. Og jeg tror jeg var veldig heldig med den valpen. (det var schäfer da :P ) To uker med litt nattetiss på avis, så var hun husren. Nåletenner kjente vi heller ikke, hun gikk kun til angrep på hestehalen min fra sofaryggen, og på frynsene på støvlettene mine noen få ganger. Men da var hun så søt at jeg måtte bare le. Alenetrening niks problem. Aldri nattevåk på grunn av hunden. Destroyerfakter, tja noen få nyanskaffede tupperwarevarer ble riktig kledelige og anvendelige som tesil. Lyder, hva er vel koseligere enn et lite valpesukk når hun knallet i fanget mitt? Men juletreet fikk litt fart på seg. Moralen ble: Legg ikke juletreglitter i spiraler rundt treet når man har valp. Det er utrolig moro for en liten knert å få tak i en ende, og løpe så fort man klarer, slik at juletreet spinner rundt sin egen akse i x antall omdreininger i sekundet. Jeg lo så jeg grein! Jeg husker best kosen, den deilige valpelukta, all moroa vi hadde ved å lære inn alt mulig, komplimentene fra omverdenen, og gleden i et lite valpefjes bare fordi vi kom ut igjen fra do. Hun hette Kari, og har skylda for hele hundegalskapen min :P

Sånn, ble du kurert nå? :P

Skrevet
Valpen kommer ikke til å kaste opp, og du har regelrett forsøkt å forgifte den.

Fantastisk! :P

Du prøver å løpe en annen vei, og valpen tror det er en lek. En lek som går ut på å se hvor langt man kan løpe fra hverandre. For det er nettopp det som skjer; valpen løper stikk motsatt vei av deg, og har overhodet ingen interesse av å være redd den såkalt "store skumle verden".

Jeg har hatt en sånn! (Det blir bedre forresten)

Skrevet
Squid, 8 veckor och 4 dagar gammal, är bara underbar, så där kan jag inte hjälpa dig :P Hon sover mycket och är så trevlig och gullig när hon är vaken att man bara smälter. Vi får väl se vad jag säger om några veckor :P Du får nog skaffa dig en valp tror jag...

081112-1.jpg

*fniiiis* Fikk helt flashback her nå! Husker jeg følte det akkurat likedan de første ukene med My men etterhvert så kom trollet ut av eska gitt! Neida, så ille var det jo ikke. My var igrunnen en veldig enkel valp.

Valper er forøvrig den beste kuren mot valpesjuke ja! Mari kan få seg en aussievalp så er valpesjuka borte for en gooood stund fremover kanskje. Jeg har ikke vært valpesjuk på lenge ihvertfall. Greit nok jeg får litt sånn "åååååhhh" når jeg ser på Squid over her f.eks, men så tenker den logiske delen av hjernen på alt som kommer med også minner den meg på at jeg har en på 10mnd og en på 2år og at det er evig nok, og da blir valpesjuka brått borte heldigvis

Skrevet

Og noen er bare søte! Frosti-lille'n vår er nå 5 mdn. Har gjort fra seg inne ca 5 ganger. Har bitt meg så det har gjort vondt 0 ganger, man har leker(og en storebror) til sånnt serru. man tygger på det man har lov til (sånn bortsett fra en caps, men en var sabla god også da...). Om natta skal man sove, vel bortsett fra de 2 første ukene, men da var det helst at jeg vokna av at det var for stille... Jo, han har kasta opp et par ganger (den tidligere nevnte capsen). Hjemmealenetrening er ikke et tema, det er bare greit det. Han er litt idiot(les:blond), det skal han ha, men han lærer fort og nå er han en utrolig grei liten fyr.

Jo, det er mye jobb når valpen er så søt at den bare må få sove i fagnet altså. :P

15087.jpg

Hva angår det å ha en hovawart-valp er det en HELT annen historie som jeg tror jeg har for store traumer av til å ønske å gå inn på enda... hehe...

Skrevet

Jeg flirer så tårene triller her. Det er jo akkurat slik det er. Jeg holder på det jeg sa da K var på sitt verste og jeg var på kurs med henne: Valper er KUN søte på bilder. *flire*

Skrevet

Valpetiden var fryktelig koselig, og det eneste jeg egentlig ikke savner var at jeg var enda mer bundet enn med voksen hund.

(Beklager! :P )

Skrevet

Ler så jeg griner her av de fantastiske historiene. Selv om jeg begynner å lure på om jeg har 8 dager igjen av paradiset mitt før jeg får valpen i hus og ******* bryter løst :P

Skrevet

Nei nei! Nå har tråden tatt helt feil vending!

Hvite fluffy snøballer? Kåmm ån! (Mantra: den er stygg! Den er stygg! Den er stygg!)

Skrevet

Man kan jo være riktig uheldig og få en slik valp jeg fikk den gang jeg hentet meg en nydelig lita blandings tispe hjem..

Hun var nok noe ekstrem da, men kan love deg man fikk skikkelig kjørt seg på henne.

Hun tisset og bæsjet overalt! i sengen vår, i sengen hennes.. i sofan, på gulvet, på stue bordet (!) Hun åt bæsjen sin, kastet dem etterpå opp slik man liksom fikk 10 ganger mer jobb og rengjøre..

Hun tisset på seg når man snakket til henne, så måtte totalt overse henne ved alle hilse situasjoner..

I tilegg åt hun på alt som kunne bites på.. spiste opp en masse ting,husker ikke helt lengre hva. men var liksom stadig noe hun hadde funnet seg som måtte tygges i stykker. Og det var et pes og hele tiden overvåke henne for og forutsi hennes neste trekk. spesiellt ang hennes utrolig merkelig måte og finne nye plasser og gjøre fra seg på! tror ikke det en eneste plass i huset hun ikke hatt vært... det var urolig slitsomt og energitappene og altid starte dagen med og vaske opp nattens bæsj/tiss/oppkast... og det samme når man kom hjem fra jobb, eller om man snudde ryggen til henne mer enn 2 sekund.... <_<

( Må bare legge til resten av historien: Jada.. var inn og ut av dyrleger, men ingen grunn for all denne urenseligheten fysisk iallefall...

Hun var vel en smule merkelig skrudd sammen den valpen..

Ellers var hun glad valp da, altid i godt humør og fryktelig lærevillig! vi var og på mange kurs og hadde det kjempe gøy sammen :P og fikk masse skryt over den utrolig herlige hunden..

Meeen etter min mann hadde sklidd daglig i hundeskit i nesten 1 år sa han stopp, og truet med og kaste både meg og hunden ut om jeg ikke fant et nytt hjem til henne... hun fikk seg nytt hjem :P og nye eier skrøt av i ettertid at dette er den beste hunden han har hatt. Og hun ble omsider bli renslig også, 3 uker før jeg gav henne bort *sukk*)

Ellers kan det sies jeg har hatt snille valper, men nattevåkning, bæsj og tiss tørking,ødelagte sko/saker og ting..

At man hele tiden må ta hensyn til den lille valpen når man skal bort noen timer, kan ikke gjøre som man vil liksom lengre, nå er det den lille 4beinte som styrer dagens gjøremål noen mnd.. er bare det man må regne med.

men man setter jo utrolig mye mer pris på den voksne avbalanserte hunden ( som den forhåpentligvis blir) etter og ha vært gjennom ilden med en rakker av en valp da :lol: Doffen har vært litt av en ramp han med, jeg har fortrengt mye av det., men her var det alt fra blomsterpotter i sofan til totalt tømt matskap!kom hjem til en slikt lekker teppe av mel og babygrøt som lå fordelt pyntlig utover alt i stuen.. Eller den gangen han åpnet bleiebøtta på badet, hentet alle bæsj bleiene med på soverommet vårt.. som han fint dekorerte sengen vår med :P han var vissnok ikke bitte liten valp her.. men UNG hund.. som jeg vil mene er MYE verre enn den lille søte valpen man henter hjem som 8 uker..

For når man først er ferdig med alt valpestyret den første tiden, startet kapittlet med unghunden/tenåringen som er 10 ganger verre til tider... den som skal teste alle grenser, stikke av, yppe seg... spøkelsealderen, og når man tror man har fått en hund som takler og værene alene hjemme, startet plutselig alt på nytt igjen når den begynner i tenårene.

Nei gi meg heller en valp som søker fortsatt tryggheten i føttene mine når jeg er ute, som er så liten man kan fortsatt bære den ut i all fart når den skal gjøre sitt... som uten problem får plass i sengen om natten og på fanget ( om det er en stor rase) enn en vilter tenåring av en hund :P

Skrevet

hoho, valpetiden er FANTASTISK, det er skikkelig trist at hunden begynner og bli voksen i hodet sitt :P

Men så har jeg jo en til hjemme da, på 4 mnd. Woohoo, Mari? Har jeg overlevd med to valper i år, så overlever du med verfall en :P

Betty har bare vært mega snill hun, tror jeg har vært ekstremt heldig. Tjalfe er dritt søt der han sitter i kurven, nistirrer på deg samtidig som han tigger ved boret, haha! Nei seriøst, Valpetiden ville jeg ikke vært foruten, det er halve gleden!

Hjalp det?

Jeg kan fortelle deg om blandingshunden min, der tar historiene en helt annen venning!

Guest Gråtass
Skrevet

Ok Mari, her er greia. Valper er noe herk, de er overalt på feil tid på feil sted og de lukter vondt! Jeg er blandt de menneskene her i verden som syns at valper lukter vondt, kattunger er slitsomme og menneskebarn kan noen andre ta seg av..

Valpetiden er i hovedsak til for en ting; å begrense menneskers evne til å ha veldig mange unge hunder samtidig. Jeg syns at det første året med valper er pyton, det er total kaos og jeg bare gleder meg til de blir voksne og kan litt, så det kan være morsomt å ha hund igjen.

Jeg hadde en valp som fram til hun var nesten året, aldri sov mer enn 4 timer sammenhengende. Den spiste på sko, helst de dyreste joggeskoene til besøkende, den løp rundt og oppdaget verden på egenhånd, totalt uavhengig av meg. Den hadde astmagjeng tendenser så fort den så ett halsbånd og førerline (host, hark, hves, hvin- men viktigst av alt: Trekk alt du makter) Den trodde at alle ting i hele verden var hennes og de måtte forsvares enten det var mennesker eller dyr som kom i nærheten. 16 uker under 10 kg- satt i trynet på enn godt voksen rottishanne på 45kg-evig optimist og ukuelig.

Men det som er rart er at man stadig glemmer dette.. Så for enkelte av oss er fortrengelsen så stor at vi ikke bare har planlagt ny valp, men ett helt kull i tillegg.. Oh my, hvordan skal dette gå????

MAri, du kan komme og bo hos meg noen uker når valpene er fra tja skal vi si 4 til 8 uker og være ubetalt kennelhjelp med hovedansvar for valpers etterlatenskaper, klesvask av skitne tepper, og generelt sosialiseringstrening. Så skal du nok være kurert etterpå tenker jeg

*fnis- ser for seg Mari komme hjem til sambo og si: jammen de er bare så små og søte at jeg måtte ha alle 8. De er ganske små for å være border collie og tar ikke såååå mye plass*

Skrevet
han var vissnok ikke bitte liten valp her.. men UNG hund.. som jeg vil mene er MYE verre enn den lille søte valpen man henter hjem som 8 uker..

For når man først er ferdig med alt valpestyret den første tiden, startet kapittlet med unghunden/tenåringen som er 10 ganger verre til tider... den som skal teste alle grenser, stikke av, yppe seg... spøkelsealderen, og når man tror man har fått en hund som takler og værene alene hjemme, startet plutselig alt på nytt igjen når den begynner i tenårene.

Nei gi meg heller en valp som søker fortsatt tryggheten i føttene mine når jeg er ute, som er så liten man kan fortsatt bære den ut i all fart når den skal gjøre sitt... som uten problem får plass i sengen om natten og på fanget ( om det er en stor rase) enn en vilter tenåring av en hund :P

Amen.

Jeg vil heller ha en valp enn den jeg har nå på 14 måneder. Den er tidvis superfestlig, avslører alle feilene jeg har gjort det første året, og er av og til verdens største kødd.

Men hun var veldig god som valp og jeg har tro på at hun blir god som toåring også, og i mellomtiden får en banne og gråte litt. Men noen ganger leter jeg etter spoleknappen...

Skrevet

Valper bestemmer seg for å spise 1kg bæsj og spy den opp igjen på soverommet - den dagen du har fri, og klokka er halv sju på morran.

Du kan aldri sitte i ro, for det skal alltid tisses, bæsjes, gnages eller rives ned.

De kan ikke en dritt og skjønner ingenting av det du sier (ikke engang navnet sitt......).

Skrevet

Jeg skjønner ikke hva dere prater om ?

- Hva er vel koseligere enn å begrave nesa i en varm, deilig valpepels som bare lukter varmt og godt og trygt og nusselig (at valpetennene sitter i øret eller nesa er jo bare en liten bagatell som man selvsagt glatt overser).

- Hva er vel tryggere enn å høre lille valpen som snorker i sin søteste søvn, mett av dagens opplevelser og inntrykk...

- Hva er vel hyggeligere enn å komme hjem til en spill våken valp som bare elsker deg over alt på jord ?

- Hva forlenger vel livet bedre enn latteren over valpens klumsete kroppsbeherskelse der den tryner i seg selv i pur livsglede?

*host*...

2008-07-28-Willy04.jpg

2008-07-22-Willy022.jpg

Skrevet
MAri, du kan komme og bo hos meg noen uker når valpene er fra tja skal vi si 4 til 8 uker og være ubetalt kennelhjelp med hovedansvar for valpers etterlatenskaper, klesvask av skitne tepper, og generelt sosialiseringstrening.

:x Dette lønner seg jo på alle nivå! :x

Siri: Det nederste bildet av Willy er genialt! Skikkelig stinkeye!

Josephine: Du er ond og jeg vil ikke leke med deg mer.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...