Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ærlig skal man være?


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Sitter her og leser på siden til HundemagaZinet. (.no). Og finner en artikkel skrevet av redaktøren av bladet.

her

Er det rett for en redaktør å være så ærlig? Hva mener dere om denne artikkelen?

Skrevet
At hundens eier – og pappa i huset, Kjetil Sevaldsen – gikk amok da han kom til Engelands hus og fant Ludo liggende død på en europall med et hull i panna, har jeg full forståelse for. Ludo var et familiemedlem som de var glad i. Personlig tror jeg ikke jeg hadde nøyd meg med å ramponere bilen til Engeland slik han gjorde. Jeg hadde første gitt bonden grundig juling. Så hadde jeg hengt han opp i øyelokkene og truet han til å blunke før jeg hadde svidd av gård og grunn. Deretter hadde jeg gitt bort alle dyra på gården til en som var snill og hadde empati for dyr, noe jeg ikke kan forstå at Engeland har. Deretter skulle han fått lov til å tatovere over hele ryggen: ” Jeg angrer. Unnskyld Ludo”. Som tilleggstraff skulle jeg dømt han til å gå i bar overkropp året rundt resten av livet.

Utsagn som det gjør at jeg ikke klarer å ta vedkommende seriøst, han ødelegger for seg selv som politisk aktør og meningsdannende redaktør.

For hvis det der skulle vært straffen for bare (ja, bare - tross alt) å ta livet av en hund (rettmessig eller ei, jeg ønsker ikke å diskutere det) - hva da med en som dreper et barn? Som voldtar? Som raner en bank? Som mishandler sitt barn gjennom flere år? Som driver med utpressing? Som slår partneren? Som kaster søppel i naturen? Som tenner på et hus? Som kjører på rødt lys?

Det er en trist sak, jeg husker den ble diskutert her inne og skapte reaksjoner i ulike retninger, men det er noe med proporsjonene på denne reaksjonen som gjør at redaktøren skyter seg selv i foten.

Dette er ikke å være ærlig. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle det, kanskje litt usensurert stormannsgalskap som litt for lett havnet på nett?

Skrevet

Ok... En fyr som har drept en hund er Norges største drittsekk? Fint å vite...

dustebonden

Personlig tror jeg ikke jeg hadde nøyd meg med å ramponere bilen til Engeland slik han gjorde. Jeg hadde første gitt bonden grundig juling. Så hadde jeg hengt han opp i øyelokkene og truet han til å blunke før jeg hadde svidd av gård og grunn. Deretter hadde jeg gitt bort alle dyra på gården til en som var snill og hadde empati for dyr, noe jeg ikke kan forstå at Engeland har. Deretter skulle han fått lov til å tatovere over hele ryggen: ” Jeg angrer. Unnskyld Ludo”. Som tilleggstraff skulle jeg dømt han til å gå i bar overkropp året rundt resten av livet.

Og Kjetil: Jeg håper du fikk ødelagt bilen hans mest mulig!

HAHAHAHAHA. Dette er som tatt ut av min munn for... tja, 4-5 år siden? Da jeg var 11-12 år. Hvis denne "redaktøren" virkelig mener dette blir jeg igrunn litt redd.

Skrevet
Så min rolle: En redaktør skal ikke bli følelsesmessig engasjert i saken. Han skal være objektiv. Men hadde jeg ikke hatt følelser, eller latt de komme til uttrykk, hadde jeg vært som bonden fra Gausdal, Ole Jon Engeland. Det er jeg veldig glad for at jeg ikke er og derfor skriver jeg denne kommentaren på denne måten. Rett fra levra samtidig som jeg innrømmer at jeg er fly forbannet og følelsesmessig engasjert.

Jeg sender derfor varme tanker til familien Sevaldsen som har min fulle forståelse, støtte og sympati i denne saken. Og Kjetil: Jeg håper du fikk ødelagt bilen hans mest mulig!

Skrevet

Kanskje feilplassert der og da - men samtidig helt flott at noen tør å offentlig gå ut og fronte sine egne meninger ang. rettsløse dyr. Jeg mener å huske div. diskusjoner på nettet med omtrent samme omtale om denne bonden, uten at det ble omtalt som verken barnslig, useriøst eller lite troverdig...

"Bare en hund - voldtekt - drap av barn" - hva har det med saken å gjøre?

At en 13 åring ble steinet til døde i forrige uke unnskylder ikke (mindre) vold mot barn her i Norge, liksom..

Men ja, som redaktør med fast spalteplass (og kanskje full frihet til å skrive hva man vil) bør man likevel lære å trå litt varsomt, og pressens etiske retn.linjer ("Vær varsomplakaten") tilsier jo at man faktisk bør tenke litt før man "trykker send"...

Dog har jeg ingen problemer å forsvare hans rett til å si det han synes om dette, da.

Susanne

(Men de får nok ikke noe særlig med abonnenter hvis det der er normal redasksjonell side....)

Skrevet

altså, meningen hans er kanskje ok den, men det er vel måten den blir uttrykket på som er problemet, Det går jo tydelig ann å vise avstand fra denne bondens måte å handle på, uten å skrive at man skal henge opp vedkommende etter øyelokkene og tukte vedkommende til å blunke osv. Iallefall er mer voksen måte å uttrykke det på om du skal være et faglig blad sitt ansikt utad osv. :x Og en person som andre skal kunne høre på...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...