Gå til innhold
Hundesonen.no

Spondylose


Karina+cathy

Recommended Posts

Hunden min har fått påvist spondylose i dag,hun skal nå gå på spesialfor fra hills og har rimadyl i di periodene som det er ille...Men er det noe annet jeg kan gjøre for å holde det sånn tålig i sjakk?

Og ett spørsmål til,er spondylose hovedsaklig arvlig eller er det noe jeg som eier har påført hunden min?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette var da trist! :) Håper ikke hunden har for store smerter.

Spondylose dukker opp i større grad på enkelte raser en andre, noe som kan indikere at det er et arvelig aspekt på sykdommen.

Om Boxer:

"Arveligheten ble beregnet til å være h=0,42 og h=0,62, avhengig av regnemetode. Dette er en svært høy arvelighet. "

Men i følge Netdyredoktoren har store og tunge raser en større tibøyelighet for å utvikle sykdommen.

Jeg tror rett og slett du må undersøke endel om sykdommen, finne ut i hvilken grad den dukker opp på rase din, og om det viser seg å dukke opp mer på enkelte linjer/kombinasjoner enn andre. Dette er noe raseklubben din og rasekjennere burde kunne hjelpe til med. Det forutsetter selvsagt at rasemiljøet er preget av åpenhet og viser vilje til å kartlegge rasens svakheter.

Lykke til! Jeg håper du finner tiltak som hoder sykdommen i sjakk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Spondylose er noe dritt, men det finnes mye en kan gjøre - for å lindre tilstanden. Jeg synes det er noe betenkelig at Vet. alltid anbefaler spesialfor, som ofte er betydelig dyrere, til å behandle lidelsen... :)

Det viktigste med en slik lidelse, er å holde hunden meget slank, så den ikke bærer rundt på noe overflødig vekt. I tillegg er turer på hardt underlag, som asfalt, det verste en kan trø rundt på. En bør også gå over til et for med lite fett, og mye proteiner - for nå må en bygge opp støttemuskelatur, på jevne (tempo) turer i i ulendt tereng. Et for med lite fett og mye proteiner, vil få hunden slank - samtidig som den også bygger muskler.

Rimadyl hjelper i perioder hvor det er ekstra ille, men det er i utgangspunktet "bra" at hunden kjenner noe smerte, det hjelper den i å begrense seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...