Gå til innhold
Hundesonen.no

Nordisk vinner, Danmark


Benedicte

Recommended Posts

GRATULERER, Caroline, Emma & Blinki!!

Imponerende & vel fortjent!!!!!

Jeg kom meg altså aldri nedover, da en viss liten herremann hadde hastverk med å komme til verden, men så lenge DET er grunnen gjør det meg ingenting som helst å eventuelt skulle ha mistet en tittel eller to :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hjemme igjen med TO nye titler i bagasjen! Saeta kan nå smykke seg med det formelle navnet N Dk Uch NordV-08 Andvaka Solaris! :) Det var selvfølgelig utrooolig moro! Bilder kommer senere, må få dem fra hun som tok for oss der nede først.

Gratulerer, utrolig velfortjent :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hjemme igjen med TO nye titler i bagasjen! Saeta kan nå smykke seg med det formelle navnet N Dk Uch NordV-08 Andvaka Solaris! :D Det var selvfølgelig utrooolig moro! Bilder kommer senere, må få dem fra hun som tok for oss der nede først.

Ååå, gratulerer så mye Caroline! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hjemme igjen med TO nye titler i bagasjen! Saeta kan nå smykke seg med det formelle navnet N Dk Uch NordV-08 Andvaka Solaris! :D Det var selvfølgelig utrooolig moro! Bilder kommer senere, må få dem fra hun som tok for oss der nede først.

Gratulerer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer, Caroline!

Og jeg tror du har rett i at en måtte ha excellent for å få juniorvinnertittelen, for X'en ble kalt inn i BIR og BIM-konkurransen. Og når den var avgjort, fikk vi egen rosett for tittelen. Og hannhunden, som ikke fikk excellent, var ikke med i den konkurransen.

For øvrig et tåpelig system. Først kalles de tre klassevinnerne inn, som skal konkurrere om cert'et. Der blir vi slått av X'ens tante Trulte. Så skal det konkurreres om CACIB, og der blir Trulte slått av championtispa. Og likevel skal jeg inn for å konkurrere om BIR og BIM, sammen med de to CACIB-vinnerne? Hvis jeg hadde slått championtispa der, hadde jeg mistet all respekt for dommeren, da jeg jo rett før ble slått av både Trulte og championtispa. Jeg har aldri følt meg så dum (muligens med unntak av da jeg mistet skjørtet i Drammen...) som da jeg løp rundt og rundt og rundt for å konkurrere om et BIR/BIM mot ei tispe som få minutter tidligere hadde slått meg. Men jeg vil jo ikke handle bort bikkja heller, det er jo også folk ringside, så vi gjorde vårt beste vi - og ble naturlig nok slått. Som sagt, ingen av oss nordmenn skjønte logikken, og ingen dansker vi snakket med heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å sette meg inn i det danske regelverket, men det er rett og slett helt uforståelig for meg. Det kan jo bli interessant om vi noen gang skal stille i Danmark :P

Det ryktes om endringer i det danske regelverket - blant annet at junior ikke automatisk skal konkurrere om BIR, så det blir sikkert bra til 2010. For du skal vel dit da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ryktes om endringer i det danske regelverket - blant annet at junior ikke automatisk skal konkurrere om BIR, så det blir sikkert bra til 2010. For du skal vel dit da?

Planen er en tur i 2010, men man får vel se an hunden :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har da to hunder å velge mellom, jeg har bare en! Jeg tror i hvert fall ikke at Even lever i to år til...

Even skal leve i mange år til!

Orry er det forøvrig uaktuelt å ta med på utstilling. For det første er han ikke pen nok i såpass stor konkurranse, for det andre kan han ikke tenke seg noe dummere enn utstillingsringen (bare sjekk dette trynet!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Even skal leve i mange år til!

Orry er det forøvrig uaktuelt å ta med på utstilling. For det første er han ikke pen nok i såpass stor konkurranse, for det andre kan han ikke tenke seg noe dummere enn utstillingsringen (bare sjekk dette trynet!).

Men på VV2010 er også han gammel nok for veteran - så da kan vi gå for veteranverdensvinner begge to! Og gamle gubber har lov til å ha rare uttrykk... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...