Gå til innhold
Hundesonen.no

Kom hjem til "rasert" leilighet..


MetteOgBeatrix

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Nei men det er greit at hunden din spiser det den kommer over i 8 timer om dagen?

Hun gjør ikke det da.. Her er det snakk om et få talls tilfeller og ikke noe som skjer HVER dag.

Kanskje du bør lese hva som står i tråden før du uttaler deg?

Når jeg er flink til å rydde vekk alt rører hun ingenting.. Jeg har tro på at dette er en fase som vil gå over etter en stund, og jeg vil ikke ty til noen enkel løsning som det er å putte henne i bur. Fnyser av sånne forslag.

Edit: Det er heller ikke snakk om at hun noen gang har spist ALT hun kommer over.. det er flere ting som stod urørt den første gangen da hun tok fjernkontrollene..

Skrevet
Sukk..

Etter en uke uten noen form for ødeleggelser kom jeg i dag hjem til hull i sofaen.. Er ikke noe stort hull, men det er godt synlig og sikkert ikke så enkelt å fikse.. Hun har spist seg inn i litt av foringa også.. Kjenner jeg er ganske oppgitt nå.. Dette er mye dummere enn fjernkontrollene!

Angrer nå på at jeg ikke var enig med mannen om å ikke gi henne tilgang til sofaen når hun er alene.. Det blir null sofa nå framover i alle fall... :whistle:

Huff så kjipt!

Vi lagde "forundringspakker" til vofsen når herjinga holdt på som verst. Da tok vi en sokk med godbiter inni en litt mindre eske, og puttet denne inni en litt større pappeske sammen med et litt større og varig tyggeben (som vi vet hun digger). Så teipet vi igjen pappesken godt. Det ble litt pappbiter å rydde opp, men vi unngikk tygging på lister de gangene hun fikk herje med dette. Kan sikkert bruke litt mer robuste esker som iskrembokser også.

Håper det løser seg!

Skrevet

Leste det du skrev. Kanskje jeg var litt uklar da. Jeg bare synes det er finurlig at mange har så sterke mening om bur bruk. Men i tilegg er det jo mange andre farer hunden kan komme bort i når det er hjemme alene om det er en time eller to. Det er tross alt dyr, plutselig finner de på ting. Kanskje er det noen som har fått noen ledninger klippet over, eller som jeg fikk mjøl utover hele gulvet for vofsen ville bare.... Plastikkposer blir spist, noen har kanskjer grønneplanter stående på gulvet (kan jo være giftig) osv.. Hvor mye har vi ståede rundt i huset som kan være farlig for bikkjene. Men disse farene er det ingen som engasjerer seg like mye over.

Om du ønsker å ha hunden i bur eller ikke bryr ikke jeg meg noen ting om. Det blir en vurdering av konsekvenser du må ta.

Skrevet
Huff så kjipt!

Vi lagde "forundringspakker" til vofsen når herjinga holdt på som verst. Da tok vi en sokk med godbiter inni en litt mindre eske, og puttet denne inni en litt større pappeske sammen med et litt større og varig tyggeben (som vi vet hun digger). Så teipet vi igjen pappesken godt. Det ble litt pappbiter å rydde opp, men vi unngikk tygging på lister de gangene hun fikk herje med dette. Kan sikkert bruke litt mer robuste esker som iskrembokser også.

Håper det løser seg!

Takk for tips! Nå har vi fått tak i en godbitball som ser ut til å gjøre vidunder for vofsen.. hun brukte i alle fall veldig lang tid på den og ble god og sliten etterpå.. Sovnet som en stein.. Tror det skal hjelpe litt på i alle fall.

Leste det du skrev. Kanskje jeg var litt uklar da. Jeg bare synes det er finurlig at mange har så sterke mening om bur bruk. Men i tilegg er det jo mange andre farer hunden kan komme bort i når det er hjemme alene om det er en time eller to. Det er tross alt dyr, plutselig finner de på ting. Kanskje er det noen som har fått noen ledninger klippet over, eller som jeg fikk mjøl utover hele gulvet for vofsen ville bare.... Plastikkposer blir spist, noen har kanskjer grønneplanter stående på gulvet (kan jo være giftig) osv.. Hvor mye har vi ståede rundt i huset som kan være farlig for bikkjene. Men disse farene er det ingen som engasjerer seg like mye over.

Om du ønsker å ha hunden i bur eller ikke bryr ikke jeg meg noen ting om. Det blir en vurdering av konsekvenser du må ta.

*himle*

Som sagt.. jeg vil ikke dette skal bli en burdiskusjon.

Og jeg er ikke DUM.. jeg rydder SELVSAGT vekk alle ting som kan være farlige for hunden.. Jeg har ingen planter stående på gulvet eller melposer tilgjengelig for hunden.... Jeg rydder vekk ALT av løsøre når hun skal være alene.

Ting som sofaer kan jeg ikke flytte på.. men hun har nå ikke lengre tilgang på sofaen (kompostgjærer).

Ser ikke på det som farlig for henne å være alene hjemme sånn som hun har det. Har du lyst til å diskutere dette videre kan du jo ta det i burtråden sånn som alle andre som er livredde for at hunden skal skade seg mens den er hjemme alene?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg hadde også en periode hvor jeg aldri helt visste hva jeg kom hjem til når min irske setter var på din hund sin alder. Noen dager gikk det bra og andre ganger var det ting jeg var litt lei meg for å miste.

Siden jeg ikke har barn og har hatt litt tendens til å være litt redd for tingene mine har jeg tatt det som litt sunt for meg at ett og annet ryker. Det er bare ting forteller jeg meg selv, selv om jeg ikke alltid er helt overbevist! :rolleyes:

Jeg også la ut agn. Leker eller bein fungerte ikke, kun "ulovlige" ting. Papir til resirkulering har vært en vinner her også, og jeg må si at jeg lærte meg å begynne å le de dagene jeg vasset gjennom et basseng av små papirbiter.

Heldigvis har ikke hunden ødelagt møbler. Moren til hunden var en ordentlig ødelegger og spiste blant annet opp en hel barnevogn - det var bare metallet igjen! Min har bare tatt småting, heldigvis.

Dette er veldig sjeldent nå, men jeg må jo innrømme at innimellom er det stadig ett eller annet som er ødelagt eller tygget på. Han er rett over 2 år nå, så det er jo ikke så merkelig - og kanskje vil det alltid være sånn. Det er greit, så lenge det er så sjeldent som nå.

Ellers må jeg si at her er det sånn at hunden gjør minst ugang når han har tilgang til hele huset. Han åpner selv dører, så om de ikke er låst har han stort sett det. Begrenser vi tilgangen til f.eks. èn etasje er han mer pøbel en vanlig.

Jeg tror at det er stor sannsynlighet for at dette varer noen måneder, men at det deretter roer seg igjen! Vi får håpe og tro det!

Ellers må jeg jo legge til at av og til er det en fordel også! Fikk en ganske stygg kubbelysestake i tre til jul i fjor som jeg fant i biter rundt omkring i huset. Snille, snille hunden! :blink:

Skrevet

Du må jo skjønne at folk tar opp det med bur i tråden din når du forteller hvordan hun holder på av og til, det er faktisk ganske vanlig med bur. Det er ikke dyreplageri eller slemt i det hele tatt. Hunder i vill tilstand slapper av best i trygge huler de også.

Skrevet

Om det kan være til noe slags hjelp: Legger mine tiltak "i potten" - de som funket samlet sett -(uten å ha finlest alle råd ovenfor) - stryk det som ikke passer, som en sier

- vekk / opp med alt som har mye hudrester/menneskelukt i seg - briller/pekere/mobiler/hårklemmer/klær/sko osv osv osv - (som vi alle vet og gjør.)

- sofa: (bikkja gikk i sofaen når vi forsvant)- la et teppe i sofaen som derimot ble gitt masse av vår lukt/hudrester - dvs et vi selv til stadighet satt på i godstolen - tørket hendene på det f.eks. - i den hensikt.

- etablerte strikt/faste tider rutine på: tur/aktivitet -->spise-->sove alene/opp i sofaen satt på kommando: "på teppet")/øke tiden/forsterke ro på vanlig vis. (vi fikk gjort mye godt utearbeid etterhvert kan man si) "Ned"-kommando når vi kom inn (hvis hun ikke allerede var hoppet ned), og ellers ikke lov med sofa

- generelt lov å stjele/gnage på fyringsved fra dunken/dvs greiner m bark. (gnagebein -konger, godisballer,- alt slikt brydde hun seg ikke om alene, men kastet seg derimot over når vi kom tilbake - og er da ellers en hund som ikke spiser med mindre vi er i rommet eller tar matskåla med dit vi oppholder oss - hvis den ikke er av metall)

Etterhvert resulterte hjemmealeneseansene opp i en del utmerket opptennings-barkrusk, og ikke noe annet.

Raseringstendensen/ dvs noe greingnaging - forsvant som dugg for solen da hun ble rundt to år - modningsalder for rasen / samtidig som den heftigste lekelysten går over.

(Nå - snart 3 år - sier vi/gir håndtegn "bli" når hun skal være igjen alene - i betydningen "ikke følg med/"ikke tur" - når vi forlater henne. Hun sover helst i senga/m sauefell under kjøkkenbordet kan vi forstå, men har tilbudet m "trygghetsteppet" i sofaen fremdeles, og bruker det avogtil, mens vi glemmer helt "å sitte det inn" med duft etterhvert. Gnage bark hender det også at hun gjør som tidsfordriv, enten vi er hjemme eller ikke - eller apporterer, eller leverer til fyring - eller inviterer til drakamp med, - i det hele tatt...Hun har aldri fått fliser i munnen, som vel er.)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...