Gå til innhold
Hundesonen.no

110% bestemt på kjønn,


Margrete

Recommended Posts

Skrevet

Nå har ikke jeg hatt noe kull enda - og om det blir vil tiden vise.

Men selv om jeg har en liten rase så kjenenr jeg på at jeg nok vil foretrekke valpekjøpere som har hatt erfaring med napperaser/pelshunder tidligere. Jeg hadde ikke det når jeg kjøpte min første DS, og mengden pelsstell kom som en stor overraskelse.

Jeg har i grunnen mange punkter som vil telle positivt for valpekjøpere i en utvelgelsesprosess, men som et minimum vil jeg nok sette at de har satt seg inn i rasen.

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
For meg holder ikke det argumentet. I min rase er det i hvert fall stor spredning i størrelse, så en kan lett finne en hannhund som er mindre enn en gjennomsnittlig tispe, og finne tisper som er større enn snitthannene. Og en ser ikke alltid i valpekassa hvem som blir hva. X'ens bror var relativt liten i valpekassa, men veier i dag cirka 15 kilo mer enn henne. Mens hannhunden vår Even, som var ordinær stor i valpekassa, er mindre og lettere enn X'en igjen.

Og det å ha kontroll over hunden handler faktisk ikke primært om muskelkraft, det handler mer om for eksempel kontakt, autoritet, bevissthet og et våkent blikk.

Quoter deg litt tilfeldig altså. Men hva holder som argument da? Jeg tenker at når jeg skal ha hund nr 2 så blir det antakeligvis en hanhund, fordi jeg har en riesendame fra før, og jeg vet at jeg ikke er garantert at hun går sammen med tisper etterhvert, og ønsker ikke en kjip situasjon der jeg har to tisper av anseelig størrelse i hus, som hater trynet på hverandre. Er det et "godkjent" argument hos oppdrettere? Jeg brukte forøvrig motsatt argument da jeg først satte meg på valpeliste på riesen, da ønsket jeg tispe, siden jeg hadde ei lita tispe fra før, og ikke ønsket en hormonell hanhund som kunne risikere å skade henne.

Skrevet
For meg holder ikke det argumentet. I min rase er det i hvert fall stor spredning i størrelse, så en kan lett finne en hannhund som er mindre enn en gjennomsnittlig tispe, og finne tisper som er større enn snitthannene. Og en ser ikke alltid i valpekassa hvem som blir hva. X'ens bror var relativt liten i valpekassa, men veier i dag cirka 15 kilo mer enn henne. Mens hannhunden vår Even, som var ordinær stor i valpekassa, er mindre og lettere enn X'en igjen.

Og det å ha kontroll over hunden handler faktisk ikke primært om muskelkraft, det handler mer om for eksempel kontakt, autoritet, bevissthet og et våkent blikk.

På Vorstehhunder kan man finne mindre hannhunder enn tisper, men da er sannsynligvis hannhunden fra jaktlinjer (små, raske) og tispen fra linjene vi har hunder fra (store, tregere). Vi skulle ha fra gjenparring, så noen spreding hadde det ikke blitt. Det er uaktuelt for mamma å ha tispe selv, hun lar hundene trekke mye og da blir tispene for små. For meg hadde det vært helt uaktulet med en 35 kg hannhund, da jeg veier 40 kg selv. Jeg hadde blitt dratt overende hvis den hunden så en katt... Ja, det handler ikke om muskelkraft, men samtidig, jeg må jo ha mulighet til å holde igjen hunden også :) Uansett, jeg kunne jo ha endt opp med en hannhund med sterke kjønnsdrifter eller hva det nå heter. Det er ikke akkurat et problem på rasen, men det kan jo skje... :closedeyes:

Skrevet

Jeg hadde nok ansett valpekjøpere som spør etter en bestemt tegning som rimelig useriøse. Er det noen som kjøper hund for utstilling skjønner jeg selvfølgelig at dem ikke vil ha en hund med tegninger som er "feil", men utover det spiller det vel egentlig ingen rolle.

Har man ikke hund fra før trenger man nødvendigvis ikke å vektlegge valg av kjønn så sterkt mener jeg, men har man flere blir det noe annet.

Skrevet

Jeg har vokst opp med bare tisper og har ei nå. Typen har hannhund, så jeg begynner jo å få litt erfaring med de også etter hvert.

Eneste "minus" med hannhundene er jo at de merker jo det som er av løpetisper rundt omkring, vi som har tisper har jo det "problemet" bare når vår egen har løpetid.

Her er det ikke noe problem under løpetida, de går sammen i starten av løpetida, han bryr seg minimalt. Skilles når de er alene og på natta, rett og slett for sikkerhets skyld; kan ikke stole på disse mannfolka veit du :), de dagene hun står så er de ikke i samme hus, da er han ganske så masete.

Grunnen til at jeg har tispe er vel at det er den valpen som har tiltalt meg mest og som jeg har fått kontakt med umiddelbart i når jeg hilste på valpene, hadde det vært en hannhund jeg "klikket" med så hadde det nok blitt det.

Skrevet

Tja jeg ville ha tispe... rett og slett fordi jeg har hatt hannhund hele livet og har hørt at tispene er lettere på noen områder.. pluss at de også blir litt større i rasen min (og det er nok lurt til agility hvis jeg vil at hun skal kunne få ned vippa og sånn). Men hadde det bare vært hannhunder så hadde jeg nok tatt det istedenfor.

Så jeg var bestemt, men ikke 110%.. jeg hadde jo byttet om jeg hadde måttet. Men endte opp med en brun(flekket) tispe så både farge og kjønn ble som jeg ønsket. Også fikk jeg meg en tøff dame og det ønsket jeg også. Men jeg må si at personlighet eller væremåte er viktigere for meg (det lille man kan si om det når de er så små da).

Skrevet

Jeg skal ha tispe på grunn av at jeg har en fra før, og jeg orker ikke det styret når hun får løpetid og guttn blir helt spinnvill!

Også "liker" jeg tispene litt bedre på grunn av en ting som egentlig er ganske teit :)

Skrevet
Jeg skal ha tispe på grunn av at jeg har en fra før, og jeg orker ikke det styret når hun får løpetid og guttn blir helt spinnvill!

Også "liker" jeg tispene litt bedre på grunn av en ting som egentlig er ganske teit :)

Og så finner du drømmerasen - drømmekullet - og oppdretter vil kun selge deg hannhund. Hva gjør du da?

Skrevet
Jeg trives godt og ser fordeler og ulemper med begge kjønn, men er allikevel et hannhund-menneske. Derfor er jeg veldig glad for at det er 'akseptert' blant oppdrettere at man har preferanse på kjønn. Det er som Jeanette sier, det har med kjemi å gjøre. :)

Haha, så mye 110% var jeg bestemt på kjønn. Dersom det blir dobbis nå, blir det tispe. Rett og slett fordi det er en del kjønnsaggresjon på dobbiser, og jeg ikke vil risikere å måtte omplassere dobbisen fordi den etterhvert ikke er til å ha i hus med Cane. Heldigvis er begge de aktuelle oppdretterne inneforstått og enige med meg i dette.

Skrevet
Jeg skal ha tispe på grunn av at jeg har en fra før, og jeg orker ikke det styret når hun får løpetid og guttn blir helt spinnvill!

Også "liker" jeg tispene litt bedre på grunn av en ting som egentlig er ganske teit :)

Ja, hva er denne teite grunnen da?

Skrevet
Og så finner du drømmerasen - drømmekullet - og oppdretter vil kun selge deg hannhund. Hva gjør du da?

Finner ett annet kull.. Jeg skal ha meg ei tispe nå til sommeren, og kommer det ingen gode nok tisper, evnt. bare hannhunder i kullet - ja, da blir det ikke valp på meg.

Så "sær" er jeg. :)

Skrevet
Finner ett annet kull.. Jeg skal ha meg ei tispe nå til sommeren, og kommer det ingen gode nok tisper, evnt. bare hannhunder i kullet - ja, da blir det ikke valp på meg.

Så "sær" er jeg. :)

Sånn er jeg også! Som det sies i andre tråder; det kommer nye drømmekull og spennende kombinasjoner! :)

Skrevet
Finner ett annet kull.. Jeg skal ha meg ei tispe nå til sommeren, og kommer det ingen gode nok tisper, evnt. bare hannhunder i kullet - ja, da blir det ikke valp på meg.

Så "sær" er jeg. :)

Så sær er jeg også, men for noen "haster" det litt mer med å få hunden.

Du vil ikke ha DS da? Jeg skulle hatt forvert etterhvert jeg :)

Skrevet
Jeg skal ha tispe på grunn av at jeg har en fra før, og jeg orker ikke det styret når hun får løpetid og guttn blir helt spinnvill!

Også "liker" jeg tispene litt bedre på grunn av en ting som egentlig er ganske teit :o

Hva er den teite grunne da?

Du har jo heler ingen erfaring med hannhund, så du vet jo ikke hvordan de er. Kanskje du liker de bedre enn tisper?

Og det med løpetid, det er jo bare og skille de når hun står :)

Og så finner du drømmerasen - drømmekullet - og oppdretter vil kun selge deg hannhund. Hva gjør du da?

dere har jo lest min mening, så jeg har fornøyd sakt ja :P

Skrevet
Så sær er jeg også, men for noen "haster" det litt mer med å få hunden.

Du vil ikke ha DS da? Jeg skulle hatt forvert etterhvert jeg :)

Hehe, sorry, jeg har allerede lovt meg bort som fórvert til en annen oppdretter. :closedeyes:

Skrevet
Quoter deg litt tilfeldig altså. Men hva holder som argument da? Jeg tenker at når jeg skal ha hund nr 2 så blir det antakeligvis en hanhund, fordi jeg har en riesendame fra før, og jeg vet at jeg ikke er garantert at hun går sammen med tisper etterhvert, og ønsker ikke en kjip situasjon der jeg har to tisper av anseelig størrelse i hus, som hater trynet på hverandre. Er det et "godkjent" argument hos oppdrettere? Jeg brukte forøvrig motsatt argument da jeg først satte meg på valpeliste på riesen, da ønsket jeg tispe, siden jeg hadde ei lita tispe fra før, og ikke ønsket en hormonell hanhund som kunne risikere å skade henne.

Vel, jeg synes i hvert fall at et godt samspill mellom flokkens to eller flere hunder er et vektigere argument enn manglende evne til å holde de igjen på tur. Det er mange grunner til å ønske seg det ene eller det andre, men å tro at en tispe nødvendigvis må være enklere å gå tur med og å ha kontroll på synes jeg er så naivt at jeg ville bedt de sette seg mer inn i det å ha hund før de eventuelt fikk noe fra meg. Selv om jeg veier dobbelt så mye som bernerne våre, er ikke jeg i stand til å holde dem igjen hvis de brårykker til og virkelig vil et annet sted. Skal jeg da bytte rase? Eller skal jeg satse på for eksempel kontakt, innkalling, være oppmerksom på omgivelsene, og å ha hunder som skjønner og vet at jeg er "sjefen"?

På Vorstehhunder kan man finne mindre hannhunder enn tisper, men da er sannsynligvis hannhunden fra jaktlinjer (små, raske) og tispen fra linjene vi har hunder fra (store, tregere). Vi skulle ha fra gjenparring, så noen spreding hadde det ikke blitt. Det er uaktuelt for mamma å ha tispe selv, hun lar hundene trekke mye og da blir tispene for små. For meg hadde det vært helt uaktulet med en 35 kg hannhund, da jeg veier 40 kg selv. Jeg hadde blitt dratt overende hvis den hunden så en katt... Ja, det handler ikke om muskelkraft, men samtidig, jeg må jo ha mulighet til å holde igjen hunden også :) Uansett, jeg kunne jo ha endt opp med en hannhund med sterke kjønnsdrifter eller hva det nå heter. Det er ikke akkurat et problem på rasen, men det kan jo skje... :closedeyes:

Hvis jeg skjønner deg riktig, så vet dere hva dere kan forvente i kullet, fordi det er en kombinasjon som er gjort før? Jeg har nå flere oppdrettervenner som har gjort en kombinasjon flere ganger, uten at det har gitt like resultat. Det har vært spredning både internt i kullet og mellom de gjentatte kombinasjonene. Men mulig det bare er min rase som er uforutsigbar og vanskelig å avle på...

Du kan få en hannhund med sterk kjønnsdrift, du kan få en tispe med stort forsvar, du kan få en dum og deilig hannhund som sier bæ, du kan få en tispe som ikke viker fra din fot, du kan få en hannhundaggressiv hannhund, du kan få en sta tispe som vet selv best - kjønnet er ikke det eneste som avgjør hvordan en hund blir. X'en er vår ellevte tispe, men overhode ikke som de andre, og de var heller ikke som hverandre.

Hvis du veier førti kilo, ser jeg ikke at tretti kilo tispe er noe lettere å holde igjen på muskelkraft, enn 35 kilo hannhund.

Beklager, men om du er redd for manglende fysisk styrke ville jeg som oppdretter bedt deg se på mindre raser.

Skrevet
Vel, jeg synes i hvert fall at et godt samspill mellom flokkens to eller flere hunder er et vektigere argument enn manglende evne til å holde de igjen på tur. Det er mange grunner til å ønske seg det ene eller det andre, men å tro at en tispe nødvendigvis må være enklere å gå tur med og å ha kontroll på synes jeg er så naivt at jeg ville bedt de sette seg mer inn i det å ha hund før de eventuelt fikk noe fra meg. Selv om jeg veier dobbelt så mye som bernerne våre, er ikke jeg i stand til å holde dem igjen hvis de brårykker til og virkelig vil et annet sted. Skal jeg da bytte rase? Eller skal jeg satse på for eksempel kontakt, innkalling, være oppmerksom på omgivelsene, og å ha hunder som skjønner og vet at jeg er "sjefen"?

Hvis jeg skjønner deg riktig, så vet dere hva dere kan forvente i kullet, fordi det er en kombinasjon som er gjort før? Jeg har nå flere oppdrettervenner som har gjort en kombinasjon flere ganger, uten at det har gitt like resultat. Det har vært spredning både internt i kullet og mellom de gjentatte kombinasjonene. Men mulig det bare er min rase som er uforutsigbar og vanskelig å avle på...

Du kan få en hannhund med sterk kjønnsdrift, du kan få en tispe med stort forsvar, du kan få en dum og deilig hannhund som sier bæ, du kan få en tispe som ikke viker fra din fot, du kan få en hannhundaggressiv hannhund, du kan få en sta tispe som vet selv best - kjønnet er ikke det eneste som avgjør hvordan en hund blir. X'en er vår ellevte tispe, men overhode ikke som de andre, og de var heller ikke som hverandre.

Hvis du veier førti kilo, ser jeg ikke at tretti kilo tispe er noe lettere å holde igjen på muskelkraft, enn 35 kilo hannhund.

Beklager, men om du er redd for manglende fysisk styrke ville jeg som oppdretter bedt deg se på mindre raser.

Mener det ikke slik :closedeyes: Men en Vorsteh som trekker, den er ganske sterk den. En 12 åring på 40 kg kan ikke hanske en svær hannhund, enn hvis jeg så en katt eller en løpetispe..? Skal jeg bytte rase fordi hannhundene av rasen er for sterke for meg? Vi er ikke nøye med å lære de å gå i bånd, disse er trekkhunder. Våre hunder er ikke BCer som skjønner at halsbånd = gå pent / sele = trekk. De forstår ikke forskjellen like godt... Tisper er ofte enklere hunder, ikke på alle raser, men på Vorstehhunder i hvertfall. Jeg klarer fint å håndtere den tispen som mamma kaller "en liten fjert". Mamma er vant med store, sterke maskuline hanner, og så kommer jeg med min lille "fjert"... :o Bernere er jo helt andre hunder enn Vorstehhunder også :P Tror du jeg hadde klart å håndtere en stor hannhund? Det tror ikke jeg. Men den lille "fjerten" min klarer jeg helt fint å gå tur med... Og angående gjenparringer, de 3 gjenparringene der er/var veldig jevne. Tispene er/var små, hannhundene store. Det blir som Dobermann.., der er det også ganske stor forskjell på tisper og hannhunder... Rigth? :closedeyes: Sånn er det vanligvis i hundeverdenen også, tispene er generelt mindre og enklere enn hannhundene... Jeg skjønner at SusanneL ikke er så nøye på kjønnene når hun vurderer valpekjøperne, men det blir noe helt annet på denne rasen der kjønnene er såpass forskjellige. Du er vel også enig i at en mellom puddel er mindre enn en stor puddel?

Sorry hvis dette ble ett rotete/usaklig innlegg :)

Skrevet

Jeg er sånn som noen andre her, at jeg foretrekker hannhunder. Synes de er enklere å forholde seg til, rett og slett. Ikke for det, om det går sånn som jeg drømmer om, blir det en Clumber-tispe i hus om en stund, fordi hannen jeg har nå er litt for kranglete med andre hanner.

Om jeg skulle hatt Cocker igjen, ville jeg også gjerne valgt på farge. Cockere er en rase som passer meg ypperlig, bortsett fra pelsstellet, og krav til stell varierer mye med farge. Jeg vet at jeg ikke ville taklet å holde en ensfarget svart Cocker i utstillingskondisjon igjen, så der måtte jeg hatt en roan med mye hvitt.

Skrevet

Jeg har jo valgt hannhund nå to ganger, jeg har alltid vært hannhundmenneske fra jeg var unge, til tross for at jeg var omringet av tisper så var det de få hannhundene rundt meg som ble mine favoritter, uten at jeg tenkte over kjønnene da, det var bare et eller annet ved hannhunder som tiltrakk meg mer enn tispene.. Og slik er det fortsatt..

Det var ikke snakk om å kjøpe tispe som førstehund, han skulle være hannhund og ferdig med det, uten at jeg tenkte over hvorfor egentlig :) Det var og en like stor selvfølge at nr. 2 skulle være hannhund, men der lå litt av grunnen også i at jeg allerede hadde en hanne..

Jeg har ingenting negativt å si om hannhunder(Av min rase vel og merke), de har også flere positive sider som tispene mangler(etter min mening):

Ingen hormongreier som fører til humørsvigninger og denslags.

Ingen løpetid

De virker mer reale, rett frem osv..

At hannhunder har "løpetid hele året" er et ukjent fenomen for min del, jeg mener at det i de fleste tilfeller bare er ei pissdårlig unnskyldning for at man ikke har trent bikkja si til å oppføre seg..

For merkelig nok er det noe svææært få tenker på engang, det faktum at hannhunder bør trenes til å oppføre seg ordentlig og ikke som noen sikklende griser rundt løpetisper..

Når det er sagt så blir nok nr. 3 ei tispe, mest av tilfeldighet da jeg har fått spørsmål om jeg vil være forvert på ei tispe, dog hadde jeg planer om å prøve ut tispe også, men det var ikke satt i stein at det kom til å bli hund nr. 3..

Skrevet
Hehe, sorry, jeg har allerede lovt meg bort som fórvert til en annen oppdretter. :closedeyes:

Det var da som svarte.... Hehe neida, men kunne du tenkt deg en DS engang så er det bare å si fra :)

Skrevet
Mener det ikke slik :closedeyes: Men en Vorsteh som trekker, den er ganske sterk den. En 12 åring på 40 kg kan ikke hanske en svær hannhund, enn hvis jeg så en katt eller en løpetispe..? Skal jeg bytte rase fordi hannhundene av rasen er for sterke for meg? Vi er ikke nøye med å lære de å gå i bånd, disse er trekkhunder. Våre hunder er ikke BCer som skjønner at halsbånd = gå pent / sele = trekk. De forstår ikke forskjellen like godt... Tisper er ofte enklere hunder, ikke på alle raser, men på Vorstehhunder i hvertfall. Jeg klarer fint å håndtere den tispen som mamma kaller "en liten fjert". Mamma er vant med store, sterke maskuline hanner, og så kommer jeg med min lille "fjert"... :o Bernere er jo helt andre hunder enn Vorstehhunder også :P Tror du jeg hadde klart å håndtere en stor hannhund? Det tror ikke jeg. Men den lille "fjerten" min klarer jeg helt fint å gå tur med... Og angående gjenparringer, de 3 gjenparringene der er/var veldig jevne. Tispene er/var små, hannhundene store. Det blir som Dobermann.., der er det også ganske stor forskjell på tisper og hannhunder... Rigth? :closedeyes: Sånn er det vanligvis i hundeverdenen også, tispene er generelt mindre og enklere enn hannhundene... Jeg skjønner at SusanneL ikke er så nøye på kjønnene når hun vurderer valpekjøperne, men det blir noe helt annet på denne rasen der kjønnene er såpass forskjellige. Du er vel også enig i at en mellom puddel er mindre enn en stor puddel?

Sorry hvis dette ble ett rotete/usaklig innlegg :)

Jeg var ikke klar over at du bare er 12 år - da stiller saken seg noe annerledes, også fordi du åpenbart vil bli eldre og sterkere. For meg hadde det da vært viktigst at du hadde familien med deg på hundekjøpet, og at de ville stille opp og være både i stand til og interessert i å hjelpe deg.

Jeg skjønner at dere bruker vorsteherene til trekk og trenger hunder av den typen/størrelsen for å kunne jobbe sammen i spann. Men jeg frir meg ikke helt fra tanken om at hvis det er du som skal ha din egen hund, kanskje du skulle hatt en annen rase likevel. I vår flokk har vi i flere år hatt en hund av liten rase for at min da veldig lille lillesøster kunne ta del i hundeholdet. Hun var ikke i stand til å holde igjen bernerne, og selv om det var den rasen vi stiller og avler, kjøpte vi da for snart 20 år siden en miniatyrhund som kunne være hennes. Hun "vokste fra" den i den forstand at noen år senere kunne hun lettere håndtere bernerene. Men det var viktig at hun hadde en hund i en størrelse som fungerte for henne, mens vi ventet på at hun skulle bli stor nok.

Og jeg sier ikke at det er få forskjeller mellom bernerhanner og -tisper, jeg sier at variasjonene innad i kjønnene er vel så store som de gjennomsnittlige kjønnsforskjellene. Derfor blir jeg skeptisk når noen vil ha tispe fordi de forventer å få en lettere og enklere hund. Selv om det ofte er slik, vil jeg ikke satse på det og ha som hovedpremiss for et godt hundehold.

Skrevet
Og så finner du drømmerasen - drømmekullet - og oppdretter vil kun selge deg hannhund. Hva gjør du da?

Da hadde jeg ventet til det dukket opp noe like bra .

Skal kjøpe hund i 2009 hvis jeg finner den rette og da er jeg 110% bestemt på at det blir en tispe, selv om jeg ikke har noe imot hannhunder så vil jeg ikke kjøpe en selv enda :)

Skrevet
Finner ett annet kull.. Jeg skal ha meg ei tispe nå til sommeren, og kommer det ingen gode nok tisper, evnt. bare hannhunder i kullet - ja, da blir det ikke valp på meg.

Så "sær" er jeg. :)

Sånn er jeg også! Som det sies i andre tråder; det kommer nye drømmekull og spennende kombinasjoner! :o

Kunne ikke sagt meg mer enig. Kjønn er faktisk viktig for meg, og det kommer alltids nye drømmekull og gode kombinasjoner. Man har da ikke såå hastverk liksom.

Skrevet
Vi er ikke nøye med å lære de å gå i bånd, disse er trekkhunder. Våre hunder er ikke BCer som skjønner at halsbånd = gå pent / sele = trekk. De forstår ikke forskjellen like godt...

Ehh, de forstår ikke forskjellen like godt? Det er vel kanskje fordi dere ikke er så nøye på å lære dem å gå i bånd?? Vorsteherne kan UTMERKET godt lære seg å gå pent i bånd uten at det betyr at de ikke vil trekke lengre, de jo ikke staur dumme - noe du forresten har skrevet i vorstehhundtråden. Der forteller du at de er lettlærte og smarte. Det gjelder kanskje bare ikke dette?

Guest Dratini
Skrevet
*klippe*

En 12 åring på 40 kg kan ikke hanske en svær hannhund, enn hvis jeg så en katt eller en løpetispe..? Skal jeg bytte rase fordi hannhundene av rasen er for sterke for meg? Vi er ikke nøye med å lære de å gå i bånd, disse er trekkhunder. *klippe*

Fra jeg var 10 til jeg var ca 21 hadde vi grønnlandshund(er). Og jeg gikk ofte tur med den ene tispa, jeg var ikke 40 kg selv, men hadde ingen problemer med å holde henne igjen. Kan ikke tro at KV er "så" mye sterkere enn en grønnlandstispe. Skal sies at hun slettes ikke var vant til å gå i bånd, og å trekke er jo det de er avlet frem for.

*klippe*

At hannhunder har "løpetid hele året" er et ukjent fenomen for min del, jeg mener at det i de fleste tilfeller bare er ei pissdårlig unnskyldning for at man ikke har trent bikkja si til å oppføre seg..

For merkelig nok er det noe svææært få tenker på engang, det faktum at hannhunder bør trenes til å oppføre seg ordentlig og ikke som noen sikklende griser rundt løpetisper..

Det er noe som heter instinkter også. Og hunders instinkt til å formere seg er vel mye høyere enn instinktet til å høre etter eieren (når det er løpetisper i nærheten)?

Vår hannhund enser knapt nok at våre tisper har løpetid. Om det kommer lyder fra han, er det kanskje 3 pip fra han når de er mest høyløpsk. Og nei, han er ikke "trent" til å oppføre seg overfor løpetispene. Skal nevnes at han heller ikke har paret, da han ikke er bra nok mentalt...

Det skal nevnes at våre tisper aldri står ute når de har løpetid, uansett når i løpetida det er (og vi bor øde til). Kun ut og luftes. Mens en "nabo" (2 km unna) har sine tisper løse hver dag. Gjett hvor populært det er når de løpe-tispene kommer til oss som har hannhunder...

Ehh, de forstår ikke forskjellen like godt? Det er vel kanskje fordi dere ikke er så nøye på å lære dem å gå i bånd?? Vorsteherne kan UTMERKET godt lære seg å gå pent i bånd uten at det betyr at de ikke vil trekke lengre, de jo ikke staur dumme - noe du forresten har skrevet i vorstehhundtråden. Der forteller du at de er lettlærte og smarte. Det gjelder kanskje bare ikke dette?

:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...