Gå til innhold
Hundesonen.no

Yodel har blitt mamma!


Caroline

Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar
Ååå, gratulerer så mye! Håper vi får se bebisbilder, er så babysyk nå at det halve kunne vært nok. :icon_confused:

Seriøst? Selv når du leser sånt som dette: ?

Tusen takk alle dere-

Er på sykehuset nå- og kommer nok til å være her noen uker framover.

Sindre haddde egentlig termin 21.12, og valgte derfor å komme ut 6,5 uke før termin.

Det skjedde ikke helt uten dramatikk, og involverte både sykebil, blålys, lungemodningssprøyter og sprøyter for å motvirke fødsel/ stoppe rier.

Sistnevnte viste seg å kun forsinke "livmorhalsåpningen"- ikke rier, hvilket resulterte i at jeg ble liggende med INTENSE og SVÆRT smertefulle rier i over 50 timer før Sindre endelig så dagens lys- Fast bestemt på å komme ut NÅ.

Han er helt frisk og rask, sunn og god -og verdens herligste selvførgelig!

Fødselsvekta var 2264 g og han var 44 cm lang.

Nå skal vi bare kose oss litt framover :)

Håper å være utskrevet til Hamar, men har innsett at jeg kan se langt etter NORDV utstillingen i Danmark til helgen *lol*

Yodelmannen har tenkt til å lage en egen side til vidunderet på hjemmesiden vår sånn etterhvert tror jeg. Orker ikke noen fotobøtte seans nå. Ganske sliten og mørbanket fortsatt ...

Jeg får bare mer og mer noia for sånn fødsel og sånne greier jeg altså. Seriøst. Dette er IKKE bra om det er meningen at jeg skal formere meg en gang. Jeg blir alvorlig talt livredd og får angst når jeg leser om sånt. ;) (Ikke at jeg er noe særlig å avle på, da, men sånn teoretisk sett liksom.)

Men godt at alle kom velberget ut av det, og lille Sindre er søt! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Selv når du leser sånt som dette: ?

Jeg får bare mer og mer noia for sånn fødsel og sånne greier jeg altså. Seriøst. Dette er IKKE bra om det er meningen at jeg skal formere meg en gang. Jeg blir alvorlig talt livredd og får angst når jeg leser om sånt. :icon_confused: (Ikke at jeg er noe særlig å avle på, da, men sånn teoretisk sett liksom.)

Men godt at alle kom velberget ut av det, og lille Sindre er søt! :whistle:

godt det er flere enn meg med såne tanker hihi :)

Noia er fornavnet hihi...

Jeg kommer vel til å dø den dagen det evt blir meg, pingla pirat som ikke liker å ta blodprøver en gang hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :icon_confused:

joda har vært med på valpefødsler :whistle:

Men jeg er pyse hihi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :rolleyes2:

Jo, jeg har vært med på valpefødsler, men det var ingen blålys der..? :D Har til og med vært med på følling, og det var helt okei det også. Men når det gjelder oss mennesker er det MYE verre - og jeg aner ikke hvorfor. Men en dag, etter videregående en gang tror jeg, fikk jeg helt angst bare jeg hørte snakk om fødsler. Så fikk flere av venninnene mine barn, og noen av de hadde noen ekle fødsler hvor både mor og barn holdt på å stryke med. Nå takler jeg ikke engang å se på "Venner for livet", den episoden hvor Rachel får barn, uten at jeg får seriøst angstanfall. Og det hjelper ikke å rasjonalisere, forklare og utbrodere - jeg er bare pissa livredd åkke som! Men saken blir i alle fall ikke bedre av at jeg leser slike tråder som dette (jeg burde visst bedre, og vanligvis holder jeg meg langt unna babytråder av den enkle grunn). Det har dog blitt litt bedre etter at jeg fant ut at det er noe som heter keisersnitt, men det er visstnok veldig vanskelig å få sånn uten videre. Men det kommer ingen barn fra meg før jeg har det svart på hvitt at jeg skal få det (og siden jeg ikke har for vane å gå og spørre om sånt, så skjer det heller ikke med det første). :P

Men for å svare på det du spør om; for å få barn må man jo gjennom litt av hvert som kanskje innebærer noe som kanskje er litt godt for i alle fall èn part; og da har jo dette "noe" en tendens til å gjenta seg.. Det er jo ikke alltid damerne som bestemmer heller, for ikke å snakke om alle katolikkene som ikke tar ansvar..! :D Nei, lenge leve homofilien - da får vi nok slutt på det meste tenker jeg! :o (For du forventer vel ikke seriøst at jeg skal forklare hvorfor vi er overbefolket? :) )

Dessuten, som Yodel også skriver, hører jeg rykter om at man på mystisk vis "glemmer" (fortrenger??) smertefulle fødsler, og at man i ettertid ikke husker hvor vondt det var. Sikkert en finurlig evolusjonsgreie eller noe, som gjør at vi ofte vil formere oss mer enn en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøye meg nå rasler det veldig i eggstokkene her! Så nyyydelig han er :D

Hehe, du får det sagt du Silje! :D

Seriøst? Selv når du leser sånt som dette: ?

Jeg får bare mer og mer noia for sånn fødsel og sånne greier jeg altså. Seriøst. Dette er IKKE bra om det er meningen at jeg skal formere meg en gang. Jeg blir alvorlig talt livredd og får angst når jeg leser om sånt. :o (Ikke at jeg er noe særlig å avle på, da, men sånn teoretisk sett liksom.)

Men godt at alle kom velberget ut av det, og lille Sindre er søt! :)

Nå foregår det vel ikke på den måten hver gang? Uansett er det jo relativt kortvarig pine for uendelig mange år med glede etterpå? Jeg gruer meg kjempemasse til selve fødselen, selv om jeg har hørt av en del gravide at de 9 månedene med graviditet kan være verre en de timene med fødsel.

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :rolleyes2:

Det 2ne sa. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...