Gå til innhold
Hundesonen.no

Yodel har blitt mamma!


Caroline

Recommended Posts

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar
Ååå, gratulerer så mye! Håper vi får se bebisbilder, er så babysyk nå at det halve kunne vært nok. :icon_confused:

Seriøst? Selv når du leser sånt som dette: ?

Tusen takk alle dere-

Er på sykehuset nå- og kommer nok til å være her noen uker framover.

Sindre haddde egentlig termin 21.12, og valgte derfor å komme ut 6,5 uke før termin.

Det skjedde ikke helt uten dramatikk, og involverte både sykebil, blålys, lungemodningssprøyter og sprøyter for å motvirke fødsel/ stoppe rier.

Sistnevnte viste seg å kun forsinke "livmorhalsåpningen"- ikke rier, hvilket resulterte i at jeg ble liggende med INTENSE og SVÆRT smertefulle rier i over 50 timer før Sindre endelig så dagens lys- Fast bestemt på å komme ut NÅ.

Han er helt frisk og rask, sunn og god -og verdens herligste selvførgelig!

Fødselsvekta var 2264 g og han var 44 cm lang.

Nå skal vi bare kose oss litt framover :)

Håper å være utskrevet til Hamar, men har innsett at jeg kan se langt etter NORDV utstillingen i Danmark til helgen *lol*

Yodelmannen har tenkt til å lage en egen side til vidunderet på hjemmesiden vår sånn etterhvert tror jeg. Orker ikke noen fotobøtte seans nå. Ganske sliten og mørbanket fortsatt ...

Jeg får bare mer og mer noia for sånn fødsel og sånne greier jeg altså. Seriøst. Dette er IKKE bra om det er meningen at jeg skal formere meg en gang. Jeg blir alvorlig talt livredd og får angst når jeg leser om sånt. ;) (Ikke at jeg er noe særlig å avle på, da, men sånn teoretisk sett liksom.)

Men godt at alle kom velberget ut av det, og lille Sindre er søt! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Selv når du leser sånt som dette: ?

Jeg får bare mer og mer noia for sånn fødsel og sånne greier jeg altså. Seriøst. Dette er IKKE bra om det er meningen at jeg skal formere meg en gang. Jeg blir alvorlig talt livredd og får angst når jeg leser om sånt. :icon_confused: (Ikke at jeg er noe særlig å avle på, da, men sånn teoretisk sett liksom.)

Men godt at alle kom velberget ut av det, og lille Sindre er søt! :whistle:

godt det er flere enn meg med såne tanker hihi :)

Noia er fornavnet hihi...

Jeg kommer vel til å dø den dagen det evt blir meg, pingla pirat som ikke liker å ta blodprøver en gang hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :icon_confused:

joda har vært med på valpefødsler :whistle:

Men jeg er pyse hihi...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :rolleyes2:

Jo, jeg har vært med på valpefødsler, men det var ingen blålys der..? :D Har til og med vært med på følling, og det var helt okei det også. Men når det gjelder oss mennesker er det MYE verre - og jeg aner ikke hvorfor. Men en dag, etter videregående en gang tror jeg, fikk jeg helt angst bare jeg hørte snakk om fødsler. Så fikk flere av venninnene mine barn, og noen av de hadde noen ekle fødsler hvor både mor og barn holdt på å stryke med. Nå takler jeg ikke engang å se på "Venner for livet", den episoden hvor Rachel får barn, uten at jeg får seriøst angstanfall. Og det hjelper ikke å rasjonalisere, forklare og utbrodere - jeg er bare pissa livredd åkke som! Men saken blir i alle fall ikke bedre av at jeg leser slike tråder som dette (jeg burde visst bedre, og vanligvis holder jeg meg langt unna babytråder av den enkle grunn). Det har dog blitt litt bedre etter at jeg fant ut at det er noe som heter keisersnitt, men det er visstnok veldig vanskelig å få sånn uten videre. Men det kommer ingen barn fra meg før jeg har det svart på hvitt at jeg skal få det (og siden jeg ikke har for vane å gå og spørre om sånt, så skjer det heller ikke med det første). :P

Men for å svare på det du spør om; for å få barn må man jo gjennom litt av hvert som kanskje innebærer noe som kanskje er litt godt for i alle fall èn part; og da har jo dette "noe" en tendens til å gjenta seg.. Det er jo ikke alltid damerne som bestemmer heller, for ikke å snakke om alle katolikkene som ikke tar ansvar..! :D Nei, lenge leve homofilien - da får vi nok slutt på det meste tenker jeg! :o (For du forventer vel ikke seriøst at jeg skal forklare hvorfor vi er overbefolket? :) )

Dessuten, som Yodel også skriver, hører jeg rykter om at man på mystisk vis "glemmer" (fortrenger??) smertefulle fødsler, og at man i ettertid ikke husker hvor vondt det var. Sikkert en finurlig evolusjonsgreie eller noe, som gjør at vi ofte vil formere oss mer enn en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøye meg nå rasler det veldig i eggstokkene her! Så nyyydelig han er :D

Hehe, du får det sagt du Silje! :D

Seriøst? Selv når du leser sånt som dette: ?

Jeg får bare mer og mer noia for sånn fødsel og sånne greier jeg altså. Seriøst. Dette er IKKE bra om det er meningen at jeg skal formere meg en gang. Jeg blir alvorlig talt livredd og får angst når jeg leser om sånt. :o (Ikke at jeg er noe særlig å avle på, da, men sånn teoretisk sett liksom.)

Men godt at alle kom velberget ut av det, og lille Sindre er søt! :)

Nå foregår det vel ikke på den måten hver gang? Uansett er det jo relativt kortvarig pine for uendelig mange år med glede etterpå? Jeg gruer meg kjempemasse til selve fødselen, selv om jeg har hørt av en del gravide at de 9 månedene med graviditet kan være verre en de timene med fødsel.

Hvor ofte er det sånne fødsler da, damer? Om det alltid var så ille, og det aldri var verdt det, så ville det vel neppe vært noe overbefolkningsproblem i verden, liksom. Har dere ikke vært med på valpefødsler da? :rolleyes2:

Det 2ne sa. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...