Gå til innhold
Hundesonen.no

Löwchen - erfaringer med rasen?


SFX

Recommended Posts

Da venter vi alle spent på MollyC som har rasen (i tillegg til beardisene), og kan opplyse oss alle...

Men jeg har fått høre av en av disse "unikum"damene fra miniatyrmiljø at Løwchen er nok en av de rasene som er sunnest, blidest og mest lik en "stor" (ikke noe minatyrbjeffing og "styr") men likevel vennlig og trivelig.

MollyC har i alle fall en som er superskjønn - og utrolig trivelig, glad og vennlig..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt et par til en oppdretter som tidligere bodde i Kirkenes, og de var veldig trivelige hunder. Den ene bjeffet som besatt på en ag trening, men det var nok mer manglende ro trening og overkokt hund. Ellers virket de bestandig veldig vennlige og trivelige, samt kvikke og oppmerksomme. Noe godt kjenner de ikke, men jeg fikk ikke noe dårlig intrykk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da venter vi alle spent på MollyC som har rasen (i tillegg til beardisene), og kan opplyse oss alle...

Men jeg har fått høre av en av disse "unikum"damene fra miniatyrmiljø at Løwchen er nok en av de rasene som er sunnest, blidest og mest lik en "stor" (ikke noe minatyrbjeffing og "styr") men likevel vennlig og trivelig.

MollyC har i alle fall en som er superskjønn - og utrolig trivelig, glad og vennlig..

Susanne

Akkurat noe sånt jeg ville høre! Hehe...

Takk for svar, alle sammen, håper også MollyC titter innom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg : :rolleyes:

Ja, jeg har to løwchentisper, en på 4 år (Gaya) og en som er akkurat et år (Betty, det stemte det, Liv)

Jeg må bare si at jeg er helt sjarmert av rasen. Det er en rase som er sunn og frisk, full fart, men elsker også å ligge i armkroken på sofaen eller vaske tær i senga. Det er en del pelsstell, men alt er litt hva en forventer seg, det er jo bare en halv hund å børste, resten blir klipt, så det går veldig bra. (Beardiser har mer pels og er mye større.) Venner kaller de hopp og sprett (de må lære å gå på alle fire hehe). De er ikke plagsomme og ihvertfall er ikke mine bjeffete. Knapt nok lyd når det ringer på døra, eller sønnen min kommer hjem (de kan billyden). Kjenner vel ingen som lager mye støy. Den eldste min har mange rare lyder som jeg har satt ord til, så vi kan kommunisere ganske bra, jeg gjør feil og da korrigeres det kraftig, med stamping med forbena og lyden flere ganger etter hverandre. De er morsomme og veldig sosiale og går sammen med hva det skal være av andre hunder. Mine er vant til alle størrelser fra leonber, nuffer til staffer, chi og alle er like morsomme. Kan være litt intense i hilsingen, men aldri bjeffing. Store og små tobente er også av stor interesse, har barnebarn som de er vant til og naboer i alle aldre.

Jeg anbefaler rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Molly!

Hvis du skal være kritisk, hva er det å påpeke?

Hvilke sykdommer har rasen? (Alle raser har jo et eller annet...)

Hvor lettlærte er de?

Og hvordan er de å omplassere?

En jeg kjenner vurderer å ta imot en omplasseringshund, men vil vite mer om rasen. H*n er vant til miniatyrhunder, og vet allerede at hunden vil bli nedklippet - orker rett og slett ikke pelsstellet. Og det har eier sagt er helt greit, de kom inn på tema først.

Selvfølgelig må en bli kjent med individet for å finne ut om det passer inn i familien, men det er greit å vite om rasetrekk også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt vanskelig å svare eksakt på spørsmålene dine, men skal prøve.

De fleste raser har "noe", men jeg vet ikke om noen sykdommer som er overrepresentert. Det vi gjør er å øyelyse og kneleddsteste hundene, men det er ikke noe spesielt problem i rasen. Et av problemene kan være tette tårekanaler, som de fleste bichon-rasene. Den ene har det og det er ikke noe mer enn at øynene renner mer enn vanlig, men det er ikke plagsomt. De fleste har vel sett de hvite hundene som har brune tårestriper. Den yngste har ikke tette kanaler og får vanlig "guffe" i øynene.

Det er en lettlært rase, men man må holde litt igjen, for all aktivitet er morsomt og de kan "ta litt av", men det er jo bedre enn hunder som ikke gidder. Det er mye hund.

Jeg vet om flere oppdrettere som omplasserer sine voksne hunder etter hvert og det går som regel greit. De venner seg fort til nye mennesker og jeg ser med mine egne at det er ikke noe problem når jeg får venner eller familie til lå passe mine. De går rett inn som om de alltid har vært der og de bråker ikke når de er borte, hverken alene eller begge to sammen.

Legger ved det en oppdretter som har drevet med rasen i mange år skriver i annonser:

Løwchen tilhøret bichon familien, de en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Vil man ha en hund som skal ligge rolig på plass, er ikke dette den rette rasen, for en løwchen er nysgjerrig og vil alltid være med på det som skjer, de skal sprudle og være full av energi. Det er helt naturlig for den å ta kontakt med fremmede og spesielt barn, men den vil allikevel alltid være 100% trofast mot sin eier. Løwchen er en utmerket familiehund. Selv om det er en liten hund, er den robust og tar gjerne en lang og krevende tur sammen med sin eier. På grunn av at den er lettlært, elsker den å bli aktivisert. En utmerket hund for agility.Dette er en rase som ikke røyter, og krever derfor litt pels stell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samtlige Löwchens jeg har møtt kan nesten ikke beskrives som annet enn "WEEEEEEEE". De er i alle fall fulle av liv, det skal ingen ta fra dem.

Jeg opplever dem som veldig morsomme og tøffe hunder (på godt og vondt), og synes selv det er en herlig rase. Naboen har en hannhund født samme dato som Chessea - helt spinnvill av glede, men snill mot barn og en god familiehund. Dog synes jeg den er litt vel tøff i lek med andre hunder (selv om dette helt sikkert ikke er typisk rasen). Den klarte å bite Chessea for 10 dager siden, noe som har resultert i at hun nå går på en sterk antibotikakur mot betennelse i lymfesystemet. Enkelt og greit fordi den er så himla tøff i forhold til størrelsen - den bet ikke av aggressjon, men i lek. De små tennene går jo gjennom hva som helst. Sånn ellers går ikke denne hunden mye tur, men virker fornøyd med det. men ei annen jeg kjenner med Löwchen OG portis, går tur med alle sammen, og den lille henger godt med på de lange skogturene sammen med de to portisene.

Oppdretteren min har en Löwchentispe på ca. et halv år. Hun er kjempestilig og veldig morsom. virker snill og omgjengelig og miljøsterk, ikke minst. Utover det vet jeg ikke så mye om rasen. Det er veldig vanlig at oppdrettere av min rase har Löwchens også (begge er klippet på rompa).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke de regnes som lettlærte...

Nå har ikke jeg så mye direkte erfaring med rasen, men jeg har lest en del om dem, har møtt noen og snakket med noen eiere. Mitt inntrykk er at de er forholdsvis lettlærte, men at de samtidig kan være veldig egenrådige. Vet ikke hva de som har løwchen her tenker om det? Løwchen regnes vel for å være en av de striere bichonrasene.

Ellers har jeg et positivt inntrykk av rasen. Skulle jeg valgt en annen bichonrase enn den jeg har, ville løwchen være en mulig kandidat :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at løwchen er en stri rase, men har jo tidligere hatt raser som er strie, da. Alle løwchen som jeg etter hvert kjenner virker ikke strie, de er livlige og glade og elsker sine tobente og gjør alt de kan for å glede familien sin. De kan nok være egenrådige, men synes de lette å avlede, en godbit så er de på nett med en gang. Jeg synes det er en kjempefin førstegangshund og de som først har hatt en løwchen vil gjerne fortsette med rasen. Jeg har bare gode tilbakemeldinger fra mine valpekjøpere. Det er bare en som er føstegangseier av hund, og de er superfornøyde.

Sist jeg stilte Betty hadde jeg bange anelser om at dette ville gå rett vest. Når vi trente før vi gikk inn i ringen var det bare hopp og sprett og tøys og tull, alt var bare gøy, :rolleyes2: men i det vi gikk inn i ringen gikk hun som en dronning og oppførte seg helt eksemplarisk. Hun skjønte nok at det var da det gjaldt. Velvist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke at løwchen er en stri rase, men har jo tidligere hatt raser som er strie, da.

Nei, de er vel ikke nødvendigvis så strie hvis man sammenligner dem med en del andre raser, men jeg tenkte i forhold til noen av de andre bichonrasene som f.eks havanais, bolognese eller bolonka.

Sist jeg stilte Betty hadde jeg bange anelser om at dette ville gå rett vest. Når vi trente før vi gikk inn i ringen var det bare hopp og sprett og tøys og tull, alt var bare gøy, :rolleyes2: men i det vi gikk inn i ringen gikk hun som en dronning og oppførte seg helt eksemplarisk. Hun skjønte nok at det var da det gjaldt. Velvist.

Hehe, høres ut som en typisk bichon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kunn passet en 5-6 løwchener for en oppdretter noen ganger og de har lystret med en gang og bare vært kos. Synns de er veldig tillittsfull så det er en rase jeg vurderer som nr to. og det positivet er at oppdretter bor kun 20 min unna og jeg som har reist en 7-8 timer for å hente de jeg har hatt til nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...