Gå til innhold
Hundesonen.no

Löwchen - erfaringer med rasen?


SFX

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ønsker å vite mer om löwchen - særlig om temperament og mentalitet, helseproblem på rasen og bjeffing. Altså om det er en rase som lett bjeffer, som enkelte miniatyrhunder har for (u)vane.

Skrevet

Jeg har ingen nyttige erfaringer å komme med, men jeg er skikkelig nysgjerrig på denne rasen, så du kom meg i forkjøpet med å lage tråd :)

Skrevet

Da venter vi alle spent på MollyC som har rasen (i tillegg til beardisene), og kan opplyse oss alle...

Men jeg har fått høre av en av disse "unikum"damene fra miniatyrmiljø at Løwchen er nok en av de rasene som er sunnest, blidest og mest lik en "stor" (ikke noe minatyrbjeffing og "styr") men likevel vennlig og trivelig.

MollyC har i alle fall en som er superskjønn - og utrolig trivelig, glad og vennlig..

Susanne

Skrevet

Jeg har møtt et par til en oppdretter som tidligere bodde i Kirkenes, og de var veldig trivelige hunder. Den ene bjeffet som besatt på en ag trening, men det var nok mer manglende ro trening og overkokt hund. Ellers virket de bestandig veldig vennlige og trivelige, samt kvikke og oppmerksomme. Noe godt kjenner de ikke, men jeg fikk ikke noe dårlig intrykk:)

Skrevet

Jeg har også hilst på MollyC's Lövchen Betty (var det ikke det hun het?) sånn i farta på en utstilling. Tispen var supersøt og sjarmerende, virket veldig rolig, men glad. Jeg ble helt betatt. :)

Skrevet
Da venter vi alle spent på MollyC som har rasen (i tillegg til beardisene), og kan opplyse oss alle...

Men jeg har fått høre av en av disse "unikum"damene fra miniatyrmiljø at Løwchen er nok en av de rasene som er sunnest, blidest og mest lik en "stor" (ikke noe minatyrbjeffing og "styr") men likevel vennlig og trivelig.

MollyC har i alle fall en som er superskjønn - og utrolig trivelig, glad og vennlig..

Susanne

Akkurat noe sånt jeg ville høre! Hehe...

Takk for svar, alle sammen, håper også MollyC titter innom.

Skrevet

Her er jeg : :rolleyes:

Ja, jeg har to løwchentisper, en på 4 år (Gaya) og en som er akkurat et år (Betty, det stemte det, Liv)

Jeg må bare si at jeg er helt sjarmert av rasen. Det er en rase som er sunn og frisk, full fart, men elsker også å ligge i armkroken på sofaen eller vaske tær i senga. Det er en del pelsstell, men alt er litt hva en forventer seg, det er jo bare en halv hund å børste, resten blir klipt, så det går veldig bra. (Beardiser har mer pels og er mye større.) Venner kaller de hopp og sprett (de må lære å gå på alle fire hehe). De er ikke plagsomme og ihvertfall er ikke mine bjeffete. Knapt nok lyd når det ringer på døra, eller sønnen min kommer hjem (de kan billyden). Kjenner vel ingen som lager mye støy. Den eldste min har mange rare lyder som jeg har satt ord til, så vi kan kommunisere ganske bra, jeg gjør feil og da korrigeres det kraftig, med stamping med forbena og lyden flere ganger etter hverandre. De er morsomme og veldig sosiale og går sammen med hva det skal være av andre hunder. Mine er vant til alle størrelser fra leonber, nuffer til staffer, chi og alle er like morsomme. Kan være litt intense i hilsingen, men aldri bjeffing. Store og små tobente er også av stor interesse, har barnebarn som de er vant til og naboer i alle aldre.

Jeg anbefaler rasen.

Skrevet

Takk for svar, Molly!

Hvis du skal være kritisk, hva er det å påpeke?

Hvilke sykdommer har rasen? (Alle raser har jo et eller annet...)

Hvor lettlærte er de?

Og hvordan er de å omplassere?

En jeg kjenner vurderer å ta imot en omplasseringshund, men vil vite mer om rasen. H*n er vant til miniatyrhunder, og vet allerede at hunden vil bli nedklippet - orker rett og slett ikke pelsstellet. Og det har eier sagt er helt greit, de kom inn på tema først.

Selvfølgelig må en bli kjent med individet for å finne ut om det passer inn i familien, men det er greit å vite om rasetrekk også.

Skrevet

Litt vanskelig å svare eksakt på spørsmålene dine, men skal prøve.

De fleste raser har "noe", men jeg vet ikke om noen sykdommer som er overrepresentert. Det vi gjør er å øyelyse og kneleddsteste hundene, men det er ikke noe spesielt problem i rasen. Et av problemene kan være tette tårekanaler, som de fleste bichon-rasene. Den ene har det og det er ikke noe mer enn at øynene renner mer enn vanlig, men det er ikke plagsomt. De fleste har vel sett de hvite hundene som har brune tårestriper. Den yngste har ikke tette kanaler og får vanlig "guffe" i øynene.

Det er en lettlært rase, men man må holde litt igjen, for all aktivitet er morsomt og de kan "ta litt av", men det er jo bedre enn hunder som ikke gidder. Det er mye hund.

Jeg vet om flere oppdrettere som omplasserer sine voksne hunder etter hvert og det går som regel greit. De venner seg fort til nye mennesker og jeg ser med mine egne at det er ikke noe problem når jeg får venner eller familie til lå passe mine. De går rett inn som om de alltid har vært der og de bråker ikke når de er borte, hverken alene eller begge to sammen.

Legger ved det en oppdretter som har drevet med rasen i mange år skriver i annonser:

Løwchen tilhøret bichon familien, de en selvsikker rase som uten sjenanse inntar sin plass i familien. Vil man ha en hund som skal ligge rolig på plass, er ikke dette den rette rasen, for en løwchen er nysgjerrig og vil alltid være med på det som skjer, de skal sprudle og være full av energi. Det er helt naturlig for den å ta kontakt med fremmede og spesielt barn, men den vil allikevel alltid være 100% trofast mot sin eier. Løwchen er en utmerket familiehund. Selv om det er en liten hund, er den robust og tar gjerne en lang og krevende tur sammen med sin eier. På grunn av at den er lettlært, elsker den å bli aktivisert. En utmerket hund for agility.Dette er en rase som ikke røyter, og krever derfor litt pels stell.

Skrevet

Samtlige Löwchens jeg har møtt kan nesten ikke beskrives som annet enn "WEEEEEEEE". De er i alle fall fulle av liv, det skal ingen ta fra dem.

Jeg opplever dem som veldig morsomme og tøffe hunder (på godt og vondt), og synes selv det er en herlig rase. Naboen har en hannhund født samme dato som Chessea - helt spinnvill av glede, men snill mot barn og en god familiehund. Dog synes jeg den er litt vel tøff i lek med andre hunder (selv om dette helt sikkert ikke er typisk rasen). Den klarte å bite Chessea for 10 dager siden, noe som har resultert i at hun nå går på en sterk antibotikakur mot betennelse i lymfesystemet. Enkelt og greit fordi den er så himla tøff i forhold til størrelsen - den bet ikke av aggressjon, men i lek. De små tennene går jo gjennom hva som helst. Sånn ellers går ikke denne hunden mye tur, men virker fornøyd med det. men ei annen jeg kjenner med Löwchen OG portis, går tur med alle sammen, og den lille henger godt med på de lange skogturene sammen med de to portisene.

Oppdretteren min har en Löwchentispe på ca. et halv år. Hun er kjempestilig og veldig morsom. virker snill og omgjengelig og miljøsterk, ikke minst. Utover det vet jeg ikke så mye om rasen. Det er veldig vanlig at oppdrettere av min rase har Löwchens også (begge er klippet på rompa).

Skrevet
Jeg tror ikke de regnes som lettlærte...

Nå har ikke jeg så mye direkte erfaring med rasen, men jeg har lest en del om dem, har møtt noen og snakket med noen eiere. Mitt inntrykk er at de er forholdsvis lettlærte, men at de samtidig kan være veldig egenrådige. Vet ikke hva de som har løwchen her tenker om det? Løwchen regnes vel for å være en av de striere bichonrasene.

Ellers har jeg et positivt inntrykk av rasen. Skulle jeg valgt en annen bichonrase enn den jeg har, ville løwchen være en mulig kandidat :icon_confused:

Skrevet

Fremdeles takk for svar!

Hvordan vil dere betegne den som førstegangshund, siden det virker som den kan være litt stri/sta/egenrådig?

Skrevet

Jeg synes ikke at løwchen er en stri rase, men har jo tidligere hatt raser som er strie, da. Alle løwchen som jeg etter hvert kjenner virker ikke strie, de er livlige og glade og elsker sine tobente og gjør alt de kan for å glede familien sin. De kan nok være egenrådige, men synes de lette å avlede, en godbit så er de på nett med en gang. Jeg synes det er en kjempefin førstegangshund og de som først har hatt en løwchen vil gjerne fortsette med rasen. Jeg har bare gode tilbakemeldinger fra mine valpekjøpere. Det er bare en som er føstegangseier av hund, og de er superfornøyde.

Sist jeg stilte Betty hadde jeg bange anelser om at dette ville gå rett vest. Når vi trente før vi gikk inn i ringen var det bare hopp og sprett og tøys og tull, alt var bare gøy, :rolleyes2: men i det vi gikk inn i ringen gikk hun som en dronning og oppførte seg helt eksemplarisk. Hun skjønte nok at det var da det gjaldt. Velvist.

Skrevet
Jeg synes ikke at løwchen er en stri rase, men har jo tidligere hatt raser som er strie, da.

Nei, de er vel ikke nødvendigvis så strie hvis man sammenligner dem med en del andre raser, men jeg tenkte i forhold til noen av de andre bichonrasene som f.eks havanais, bolognese eller bolonka.

Sist jeg stilte Betty hadde jeg bange anelser om at dette ville gå rett vest. Når vi trente før vi gikk inn i ringen var det bare hopp og sprett og tøys og tull, alt var bare gøy, :rolleyes2: men i det vi gikk inn i ringen gikk hun som en dronning og oppførte seg helt eksemplarisk. Hun skjønte nok at det var da det gjaldt. Velvist.

Hehe, høres ut som en typisk bichon :)

Skrevet

Nå har jeg kunn passet en 5-6 løwchener for en oppdretter noen ganger og de har lystret med en gang og bare vært kos. Synns de er veldig tillittsfull så det er en rase jeg vurderer som nr to. og det positivet er at oppdretter bor kun 20 min unna og jeg som har reist en 7-8 timer for å hente de jeg har hatt til nå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...