Gå til innhold
Hundesonen.no

Babyer og allergi mot hund


Kristine&Scott

Recommended Posts

Skrevet
*klippe*

Å bli uvenner med familie pga hund blir helt feil

Hvorfor det? Skal vi med hund gi etter for allergihysteriet da eller? Jeg skjønner at folk kanskje er skeptisk til små barn og hund, men det handler om å gi og ta hos begge parter for min del.... Kompromiss er et fint ord. (Og en helg i bur gjelder ikke som kompromiss her heller for den saksskyld.) (Og er det bedre å bli uvenner med familie over andre ting??)

Håper det ordner seg for dere etter hvert, Kristine&Scott. ;) Er bare slitsomt med sånne krangler...

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Guest lijenta
Skrevet

Jeg og føler med dere at dette må være vanskelig. Har vel ikke noen gode forslag til dere forhold til å løse tingene. Høres jo ut som dem er engstelige førstegangs foreldre og det er nok ikke lett å være dem heller.

Eneste forslaget jeg har er at dere får informere dem om fakta opplysninger. Husker i hvertfall at min sønn som var født mmed allergi fikk beskjed at han kunne bli bedre etter hvert og det ble han. Han fikk også beskjed om at han måtte i barnehage for å styrke/bruke imunforsvaret. Han voks tingene av seg og har hatt noen år i stall og hund i to tredjedeler av livet. Og allergien er borte.

Tja kanskje gi foreldrene Hunden blå til jul for å lære dem litt om hvordean hunden reagerer.

Skrevet

Da er jo det egentlig veldig enkelt hunden kan ikke være alene hjemme så da blir dere hjemme med hunden(siden dere ikke får pass til den).

Jeg hadde ikke giddet å være på besøk hos noen en helg helg hvis ikke hundene kunne ha vært med forde at de har en baby som kan utvikle allergi.

Hvis ungen har foreldre hvor det ligger i genene at de kan utvikle allregi og barne har arvet dette så vil jeg forstå men ikke ellers.

Min sønn har astma og er allergisk mot katter, men alikavel så blir det ikke for min del aktuelt å kvitte meg med katten til søsteren hans. Den er hennes og tar vi den vekk så vil hun blir veldig skuffet. Han har medisiner han får hver dag men reagerer bare på katten når han koser med den.

Jeg har en mann som er allergisk mot hun og alikavel så har vi 4 hunder i hus.

Enkelte folk er hysteriske når det gjelder dyr.

Tror heller det at de er redd for at hunden kan skade barnet en at barnet kan bli allregisk

Skrevet

Jeg kunne på en måte skjønt det om han var agressiv, slem, bjeffete osv, men det er han ikke. Verdens snilleste hund er han. I tilegg er han ikke så opptatt av babyer, et sniff, så er han ferdig med det.

I tilegg har jeg hatt han med til de en eller to ganger, HVER gang ellers har jeg pass til han av respekt for deres ønsker.

Synes det er meget spesielt at de ikke lot meg komme dit i helgen pga Scott, det var en "nødsituasjon" da både min mor og søster ligger rett ut med influensa, noe jeg fant ut fredag morgen. Ikke så lenge før vi skulle dra dit.

Skrevet

Ja, barn og hund er virkelig farlig :rolleyes:

Noen jeg kjenner er hysteriske fordi KATTEN "kan angripe ungen". For å ikke snakke om hvor SKUMMEL Diesel er, og jeg kan ikke ha han med fordi han er så stor. Og hvor spiller størrelsen noen rolle? Så lenge jeg har han i bånd og ikke i nærheten av barna så utgjør han ikke noen fare ;)

Det er jo ikke rart barn blir redde for dyr??

Datra til ei venninne på to år matet Diesel med cornflakes her ei uke, og sønnen gav han reker :P

JEG er skikkelig hønemor og overhysterisk, og mora til ungene? Jo, hun tar det helt med ro :P Jeg følger med hele tiden -Diesel løp han nemlig ned sønnen som valp. DEN biten skjønner jeg at folk er nervøse for.. Men ALLERGI???

Man får ikke allergi over natta, og tre hundehår og minimal kontakt med hunden tror jeg ikke utgjør noen store fare :P

Hysteriske folk som overdriver..værste jeg vet!

Skrevet

Nå er det jo faktisk slik at noen ikke VIL ha hund i huset da. Fordi de ikke liker hund eller ikke vil ha hår eller skitt etter hunden. Lett å finne på masse unnskyldninger da.

Har flere i familien som jeg ikke kan ta med Bonnie til. Da må hun stå ute eller i bilen.

Sier seg jo selv at de ikke får så mye besøk av oss :rolleyes:

Alikevel så kan jeg jo ikke bli sint på dem fordi de føler det sånn. Det er deres hjem.

Skrevet

Helt greit at enkelte er hysteriske, har da slike tilfeller på både min og min samboers side i familien.

Men jeg tar ikke med meg hundene til hjem de ikke er ønsket i.

Synes ikke jeg har noen rett til å tvinge gjennom mitt syn på dyr i andres hjem.

Det er jo faktisk ikke andres problem om mine hunder ikke takler å være alene hjemme...

Nå er ikke det et tema i vårt hundehold, og dermed kan vi fritt levne hundene hjemme noen timer og dra på besøk.

En ting jeg derimot IKKE godtar, er de som skal komme hjem til oss og forventer at katter og hunder skal ut av huset når de er på besøk.

Dette er vårt hjem, vi har dyr, sånn er det bare.

Akkurat som jeg respekterer at hundene ikke er velkomne hos dem, får de respektere at her bor det hunder.

Har blitt litt diskusjon om dette, men nå har familien skjønt hvordan det er.

Men det er trist å se på de som skjermer barne sine fra kontakt med dyr.

Barn som får hysterisk annfall om de ser et vesen med mer enn 2 ben er jo bare trist.

Skrevet
Nå er det jo faktisk slik at noen ikke VIL ha hund i huset da. Fordi de ikke liker hund eller ikke vil ha hår eller skitt etter hunden. Lett å finne på masse unnskyldninger da.

Har flere i familien som jeg ikke kan ta med Bonnie til. Da må hun stå ute eller i bilen.

Sier seg jo selv at de ikke får så mye besøk av oss :rolleyes:

Alikevel så kan jeg jo ikke bli sint på dem fordi de føler det sånn. Det er deres hjem.

Hunden har vært med dit før så de tåler hund i huset. Damen i huset er vokst opp med Collier da moren har flere stykker, dette er kun pga babyen.

Kan jo ikke la hunden stå ute i bilen en helg, det sier seg jo selv.

Om vi skulle innom for en time eller to kunne det gått.

Guest lijenta
Skrevet

De få gangene jeg er på besøk hos slekta som er allegiske så får jeg faktisk ta med hunden. Her blir det da ikke noen san et par timer siden vi bor langt unna hverandre. Dem som er redde eller alergiske har faktisk sagt at vi får da tåle litt siden det er så skjeldent. Og den ene som er redd bruker i grunne å ende opp med å gå tur med hunden etter hvert. Jeg er jo heldig som har slekt som strekekr seg så langt, dem som har allergi er noe plaget men ikke ekstreme. Dem har inrømt at dem går på medisiner når vi er der.

Skrevet
Hunden har vært med dit før så de tåler hund i huset. Damen i huset er vokst opp med Collier da moren har flere stykker, dette er kun pga babyen.

Kan jo ikke la hunden stå ute i bilen en helg, det sier seg jo selv.

Om vi skulle innom for en time eller to kunne det gått.

De fleste hunder greier seg helt utmerket i bilen en helg. Så fremst de er vant til å være alene, ikke fryser og blir luftet og stimulert med jevne mellomrom, greier de seg helt fint :P Er værst for oss eiere :P

Skrevet
De fleste hunder greier seg helt utmerket i bilen en helg. Så fremst de er vant til å være alene, ikke fryser og blir luftet og stimulert med jevne mellomrom, greier de seg helt fint :P Er værst for oss eiere :P

De bør jo gjerne være vant til å ligge i bilen over lengre tid da. Mine hadde IKKE trivdes med det stakkar.

Guest Gråtass
Skrevet

Vet du, jeg skjønner de litt jeg. Vi har 4 hunder selv og jeg ønsker ikke å ha alle hundene til hundevenner på besøk inne selv om jeg liker menneskene. Det er ikke alle som har like gode sosiale antenner og forstår dette av seg selv eller spør, så jeg pleier å skylde på katten. Akkurat som din familie sikkert syns det var lettere å skylde på frykt for allergi, for da er det ikke deg eller din hund det går direkte på.

Selv om jeg er hundeeier, må jeg ikke elske alt på 4 ben med pels og hale, spesielt ikke inne i min egen stue.

Skrevet
De fleste hunder greier seg helt utmerket i bilen en helg. Så fremst de er vant til å være alene, ikke fryser og blir luftet og stimulert med jevne mellomrom, greier de seg helt fint :P Er værst for oss eiere :P

En Cavalier i bilen fra fredag til søndag i - grader?

Nå er helgen over, og det kommer ikke til å være noe problem fromover, har som regel pass til han når vi skal dit. Og om jeg ikke får det, blir jeg heller hjemme :P

Skrevet
En Cavalier i bilen fra fredag til søndag i - grader?

Nå er helgen over, og det kommer ikke til å være noe problem fromover, har som regel pass til han når vi skal dit. Og om jeg ikke får det blir jeg heller hjemme :P

Dekken, godt underlag, burdekken, varmevifte...

Skrevet

Det der med allergi kan faktisk slå ut begge veier. Det er IKKE en regel at de som vokser opp hund eller katt i huset automatisk er utenfor faresonen for eventuell utvikling av allergi. Det er det største TØVET jeg har hørt. Man utvikler allergi som barn, da er man gjerne predisponert for dette fra mor eller far eller begge to.

Hvis mor eller far har hund fra før av er de mest sannsynlig ikke allergiske, eller har veldig lite allergi, så da arver barnet de genene! Hvis man er ekstra heldig har kanskje ikke besteforeldre heller allergi og da stiller man sterkt. Så at forskerne har tittet inn i norske hjem og funnet ut at "oj, oj, de med dyr i huset har ikke dyreallergi" er ikke så innmari imponerende og jeg vil SE bevis på at denne "forskningen" har validitet og om den er reliabel i det hele tatt.

Når det er sagt, vil jeg legge til at barn nede i 3 måneders alder neppe har tid til å utvikle allergi. Halve kroppen og alle ferdighetene er jo ikke ordentlig utviklet enda. Allergi kommer senere. Om foreldrene er hysteriske eller om de egentlig ikke liker hund skal jeg ikke begi meg ut på. Det får være deres sak.

Skrevet
Det der med allergi kan faktisk slå ut begge veier. Det er IKKE en regel at de som vokser opp hund eller katt i huset automatisk er utenfor faresonen for eventuell utvikling av allergi. Det er det største TØVET jeg har hørt. Man utvikler allergi som barn, da er man gjerne predisponert for dette fra mor eller far eller begge to.

Jeg har lest flere plasser at barn som bor sammen med dyr fra dag en har mindre sjangs for å bli allergiske.

De blir ikke automatisk i noen sone. Det er jo alltid en risiko.

Astma derimot, det er noe annet, og det er vel arvelig.

Skrevet

Kanskje jeg er litt rar, siden jeg ikke liker barn og foretrekker vesner på fire bein i stede. MEN. Jeg ser da det ikke som noen selvfølgelighet å dra hundene mine inn til folk jeg besøker for det. Det er faktisk de ferreste jeg tar de med inn til. Og det er lettere å skylde på allegri (eller katten, eller parketten) fordi en del hundeeiere ser det på det som en største selvfølge å dra med seg hundene sine til alle man og hver man, og mer eller mindre kutter ut venner og familie som man IKKE kan ha hunden med til. Hvordan hadde du reagert om de hadde sagt "Nei. Vi vil ikke ha hunder i huset vårt!" Hadde det vært noe bedre?

Vi velger selv å ha hund, men vi trenger ikke å påtvinge andre vårt hundehold. Det samme som at folk ikke kan påtvinge meg sitt "barnehold", men likvel så hadde det faktisk ikke kostet meg så mye å satt hundene i gangen om det kom noen med et lite barn på besøk. De dør ikke av å være i et annet rom for en kveld, men hjemme hos meg selv setter jeg de ikke ute i bilen eller i bur...

Skrevet

Jeg er allergisk mot hunder, katter og diverse andre pelsdyr. Foreldrene mine oppdaget det da jeg var ei lita babypie, fordi de skaffet seg katt. Det betyr IKKE at katten gjorde meg allergisk - det betyr bare at jeg var allergisk mot katter, og at foreldrene mine oppdaget det ved å skaffe seg katt. Allergi forårsakes IKKE av at man har kontakt med dyr. Allergien finnes allerede, og man bare oppdager det når man treffer dyrene.

Ingenting er bedre enn at foreldre finner ut av barnas allergier så tidlig som mulig. Da kan de få ungen testet og medisinert, i stedet for å gå i årevis og tro at ungen "bare er stadig forkjølet".

Jeg for min del har en svakere hundeallergi enn katteallergi, og jeg har vokst opp med hunder i huset gjennom størsteparten av oppveksten. Jeg fant fort ut at jeg hadde mindre hundehårsallergi når vi hadde hund, enn når vi ikke hadde hund. Man oppbygger en viss grad av toleranse for allergener man utsettes for daglig, noe min mor også opplevde som ung. Hun vokste opp på en gård, og ble alltid litt tett i nesen og snufsete når hun hesjet høy. Men så flyttet hun til byen for å studere, og når hun så kom hjem på besøk ble hun KJEMPEDÅRLIG når hun kom i kontakt med høy.

Allergi er noe man er født med, så det er ingenting der ute som "skaper" allergi hos noen som ikke er allergiske på forhånd. Hvis du er allergisk mot noe, så er du det enten du har kontakt med dette eller ei. Jeg var 14 år gammel da jeg for første gang spise paranøtter, og jeg holdt på å kveles fordi jeg hovnet opp i halsen. Dette var ikke fordi jeg plutselig ble allergisk mot paranøtter. Jeg hadde vært allergisk mot det fra fødselen, og reaksjonen skjedde da jeg spiste det for første gang.

Hvis jeg hadde hatt en baby, så ville jeg definitivt latt ungen treffe hunder, katter, og andre pels- og fjærkledte dyrearter. Det er bedre at babyen får en reaksjon når foreldrene er til stede, enn at ungen får allergisk sjokk når hun/han er på besøk hos en klassekamerat noen år senere.

Skrevet
Kanskje jeg er litt rar, siden jeg ikke liker barn og foretrekker vesner på fire bein i stede. MEN. Jeg ser da det ikke som noen selvfølgelighet å dra hundene mine inn til folk jeg besøker for det. Det er faktisk de ferreste jeg tar de med inn til. Og det er lettere å skylde på allegri (eller katten, eller parketten) fordi en del hundeeiere ser det på det som en største selvfølge å dra med seg hundene sine til alle man og hver man, og mer eller mindre kutter ut venner og familie som man IKKE kan ha hunden med til. Hvordan hadde du reagert om de hadde sagt "Nei. Vi vil ikke ha hunder i huset vårt!" Hadde det vært noe bedre?

Vi velger selv å ha hund, men vi trenger ikke å påtvinge andre vårt hundehold. Det samme som at folk ikke kan påtvinge meg sitt "barnehold", men likvel så hadde det faktisk ikke kostet meg så mye å satt hundene i gangen om det kom noen med et lite barn på besøk. De dør ikke av å være i et annet rom for en kveld, men hjemme hos meg selv setter jeg de ikke ute i bilen eller i bur...

AHH endelig en likesinnet :rolleyes: Er ikke sånn at jeg hater barn heller, men selv har jeg aldri hatt dem på ønskelista. Men venner og familie bruker mitt dyrehus til "opplæring" av barna sine. Og den overstrenge kjerringa som skremsel...jeg er heldig. Men når jeg selv skal bort blir det kun times turer,reiser ikke på langbesøk til steder der deler av gjengen er uønsket.Og stenger ikke dyra ute hvis jeg får besøk av allergikere, det er ingen vits i her.

Skrevet
Kanskje jeg er litt rar, siden jeg ikke liker barn og foretrekker vesner på fire bein i stede. MEN. Jeg ser da det ikke som noen selvfølgelighet å dra hundene mine inn til folk jeg besøker for det. Det er faktisk de ferreste jeg tar de med inn til. Og det er lettere å skylde på allegri (eller katten, eller parketten) fordi en del hundeeiere ser det på det som en største selvfølge å dra med seg hundene sine til alle man og hver man, og mer eller mindre kutter ut venner og familie som man IKKE kan ha hunden med til. Hvordan hadde du reagert om de hadde sagt "Nei. Vi vil ikke ha hunder i huset vårt!" Hadde det vært noe bedre?

Vi velger selv å ha hund, men vi trenger ikke å påtvinge andre vårt hundehold. Det samme som at folk ikke kan påtvinge meg sitt "barnehold", men likvel så hadde det faktisk ikke kostet meg så mye å satt hundene i gangen om det kom noen med et lite barn på besøk. De dør ikke av å være i et annet rom for en kveld, men hjemme hos meg selv setter jeg de ikke ute i bilen eller i bur...

Hear hear! Jeg har barn, men jeg påtvinger ingen mine hunder. Eneste er vel kanskje valpene mine... Men da har jeg med remedier (valpegrind og tyggeting) og vi reiser ikke bort til allergikere. Hjemme setter jeg de på ett rom.

Nå kan jeg også forstår TS, hun har en liten hund, som er vant til å være sammen med mor hele tiden. Det er ikke så lett å bare stappe i bilen. Jeg som har konk.hund som er vant til å ligge mye i bilen, liker heller ikke tanken på å la han ligge der en hel helg. Så da er det best å finne seg hundevakt, ja. Eller så er jeg sær (noe jeg som regel er) og leier campinghytte...

Skrevet
Jeg har lest flere plasser at barn som bor sammen med dyr fra dag en har mindre sjangs for å bli allergiske.

De blir ikke automatisk i noen sone. Det er jo alltid en risiko.

Astma derimot, det er noe annet, og det er vel arvelig.

Jeg sier ikke at det ikke er mulig, men jeg sier at det kan slå ut begge veier. Allergien ligger i oss dersom vi har "dårlige gener" (ja, tenk!), og kan fort blusse fram om det er katt eller hund i hus når vi kommer til verden. Man kan selvfølgelig også bli vant til allergenene fordi de er i lufta hele tida, men det er ingen automatikk i det.

Skrevet

Har aldri pleid å ha med hunden til de, 90% av gangene vi er der har jeg hundepass.

Dette var en "ekstraordinær" situasjon siden hundepasserene mine var syke. Trodde de kunne vise litt storsinn og ikke nekte meg besøk.

Så jeg føler ikke at jeg påtvinger andre mitt hundehold.

Skrevet
*klippe klippe*

Nå kan jeg også forstår TS, hun har en liten hund, som er vant til å være sammen med mor hele tiden.

Hadde det vært bedre om hun hadde hatt en stor hund? :rolleyes: Ser ikke helt hva hundens størrelse har å si i denne sammenhengen...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...