Kristine&Scott Skrevet 31. Oktober 2008 Rapporter Skrevet 31. Oktober 2008 Vi er invitert bort i helgen, til noen i familien til samboeren min. De har en baby på snart 3 mnd, og babyen er frisk og fin. Vanligvis når vi skal til de har jeg fått pass til hunden min, men nå er alle som kan passe han syke med influensa, og jeg må da ta med hunden min til de. De er ikke veldig hundeglade, men har hatt han med dit før og det har alltid gått fint. Nå har det seg sånn at vi ikke får komme på besøk om vi har med hunden da de er redde for at babyen skal utvikle allergi. Jeg trodde det var sånn at barn som vokste opp med hund og katt var mindre allergiske enn de som ikke gjorde det?(har funnet endel artikler på nettet som underbygger dette) Tviler på at babyen får hundeallergi om vi er der fra fredag kveld til søndag formiddag Har selv en nevø på 7 mnd som har vært sammen hunden nesten hver dag siden han ble født..null problemer der i gården. Jaja...jeg må ihvertfall være hjemme i helgen mens samboeren min må dra dit da han skal jobbe(ha konsert) i området der i helgen. Er det jeg som er for kravstor, eller er det de som er for hysteriske?
Vala Skrevet 31. Oktober 2008 Rapporter Skrevet 31. Oktober 2008 De er hysteriske. Mer er det ikke å si om den saken.
ToneS Skrevet 31. Oktober 2008 Rapporter Skrevet 31. Oktober 2008 De er nok hysteriske ... Du skriver at de ikke er så veldig hundeglade, så kanskje de er redd for at hunden skal gjøre babyen noe. Og at de ikke tørr å si akkurat det, så de sier heller at han kan bli allergisk...?
helle Skrevet 31. Oktober 2008 Rapporter Skrevet 31. Oktober 2008 Det er faktisk bevist at barn som vokser opp med hund, utvikler MINDRE allergi enn barn som ikke gjør det. Søk på saken, så får du sikkert opp flere artikler EDIT: Hehe, ser jeg hoppet over den setningen der du skrev akkurat det samme.. Så ja, de er hysteriske ja!
Ane&Kaiza Skrevet 31. Oktober 2008 Rapporter Skrevet 31. Oktober 2008 Helt enig, ingenting å bekymre seg over. Har vokst opp med dyr og har ingen typer for allergi.
helle Skrevet 31. Oktober 2008 Rapporter Skrevet 31. Oktober 2008 Du kan jo printe ut noen av de artiklene sånn at samboeren din kan ta det med seg. Eventuelt be de om å ringe til en lege, slik at du i alle fall kan være med neste gang.
Kristine&Scott Skrevet 31. Oktober 2008 Forfatter Rapporter Skrevet 31. Oktober 2008 Takk for støtten Ja, tenkte å sende de mail med noen linker ang allergi. Bare synes det er stressende når folk er så redde, føler ikke akkurat for å ta med vovsen din uansett nå. Dumt det skal være sånn, men man blir jo vant til mye rart etter endel år med hund i hus.
MetteOgBeatrix Skrevet 31. Oktober 2008 Rapporter Skrevet 31. Oktober 2008 Som du sier.. man skal bli vant til mye rart. Uansett så er det ikke sånn at en baby kan utvikle allergi ved at dere kommer på besøk. Syns det virker temmelig hysterisk, gitt.
Huldra Skrevet 31. Oktober 2008 Rapporter Skrevet 31. Oktober 2008 Jeg hadde glatt droppet å dratt dit! Men så er jeg kanskje litt vel hysterisk ovenfor hvem mine hunder får omgås, haha; og det er folk med gooode vibber! Nei, ærlig talt. De er seriøst hysteriske, og bør få seg en legesjekk (inkl mentalsjekk).
Sissi Skrevet 1. November 2008 Rapporter Skrevet 1. November 2008 hehehe jeg har en liten jente på 8 mnd og en gutt på 3, de er begge vokst opp sammen med hundene... jeg støvsuger hver dag, men kan ikke tenke meg gulvet her er helt støvfrit for verken hundehår eller støv selv om.. hun krabber og åler nå rundt her hun.. har ikke sett tendens til noe som helst reaksjon på dyrene, tror knapt jeg har hørt henne nyse for det og si det slik. Begge mine barn har vært veldig hardføre egentlig, veldig lite syke. Jeg tror nå heller at det at man får støv på hjernen og blir overhysterisk og beskytter barna mot alt som kan beskyttes for fører til svakt imunforsvar enn det motsatte.. minst jenta når hun var rundt 2-3 mnd...
Kristine&Scott Skrevet 1. November 2008 Forfatter Rapporter Skrevet 1. November 2008 Hehe...fint bilde. Scott er ihvertfall snill mot alle, har fått litt mer info nå da samboeren min er der nede og det viser seg at de er redde for at babyen skal bli bitt i tilegg til allergi. Jaja...da får det bare være. Det som er dumt er at det er veldig nær familie, så synd at en sånn her fillesak skal lage så dårlig stemning. Han er ikke agressiv og er glad i babyer:
Fillerya Skrevet 1. November 2008 Rapporter Skrevet 1. November 2008 Har lest et eller annet sted at barn ikke utvikler allergi før de er to år gamle. Edit: Fant noe på babyverden.no om det, men har lest en eller annen forskningsartikkel som jeg ikke finner i farten. Astma og andre luftveissymptomer Å ha luftveisallergi vil si å være allergisk mot noe en puster inn. Det kan være pollen, husstøvmidd, muggsopp eller hudavfall fra husdyr, og symptomene kommer gjerne i form av astma eller høysnue. Selv om vi tror at grunnlaget for luftveisallergi legges tidlig, utvikles symptomene sjelden før halvannen til toårsalderen, vanligvis enda senere.
JailyTina Skrevet 1. November 2008 Rapporter Skrevet 1. November 2008 Jeg har nøyaktig samme problemet i min familie. Har en fetter på 1 år som jeg ikke har sett mer enn en gang (på sykehuset 2 dager etter fødselen) fordi moren er hysterisk når det gjelder hunder. Krangelen der har gått over alle grenser og ført til at jeg valgte å ikke prate mer med de i det hele tatt. Men de har hvertfall variert unnskyldningene! I forhold til Mikey: - For stor og voldsom - Fare for allergi - Røytet for mye - Kunne kanskje bjeffe og skremme barnet - Kunne sikkert bite Med andre ord var han et barnespisende monster I forhold til Jaily: - For liten og ukontrollert - For voldsom - Fare for allergi igjen - For skarpe tenner Og som om ikke det var nok prøvde de å "tvinge" meg til å rense teppene på hytta hver gang jeg hadde vært der med en hund. Det kunne jo være hår igjen på teppet.... (Støvsuger og vasker selvsagt når vi har vært på hytta vi deler med resten av slekta, men det får nå være grenser, da) Fant ut at den enkleste løsningen er å bare gi f... i folka og late som at de ikke er i familien min...
Kristine&Scott Skrevet 1. November 2008 Forfatter Rapporter Skrevet 1. November 2008 Zufy: Uff...ser for meg at det er sånn det kommer til å bli her og. De er visst umulige å diskutere med sier samboeren min. Veldig bestemte på at ungen ikke skal ha noe med dyr å gjøre på en lang stund. Glad det ikke er min familie ihvertfall Selvom det går utover meg og. Men vanskelig å få pass til han hver gang vi skal møte de, da får det heller være. Setter han ikke på kennel pga det her for å si det sånn.
JailyTina Skrevet 1. November 2008 Rapporter Skrevet 1. November 2008 Helt enig... Blir for mye styr til at det er verdt det... Lykke til videre. Kan jo hende det løser seg en gang!
tulip Skrevet 1. November 2008 Rapporter Skrevet 1. November 2008 Folk er så pussige! På forrige arbeidsplassen til søstersen var det ei som alltid var syk av "allergi", og hund/katt var visstnok døden. Etter mye fravær spurte sjefen om ho ikke trivdes på jobben, og svaret ho fikk var at jobben var fin, og spesiellt kollegaene var flotte . Søstersen var en av favorittene hennes, det var så lett å være på jobb samme skift som ho. Men hva med allergien din da? spurte sjefen. Allergi, hvordan da? Nei, søstersen har hund og katt, og går i stall jevnlig.... Det var HELT tydelig at allergien var årsaken til fraværet ja...
Poter Skrevet 1. November 2008 Rapporter Skrevet 1. November 2008 Vet du hva, hvis de er så lite imøtekommende og ikke har lyst å diskutere eller høre på fornuft, ville jeg ikke orket å ha noe med dem å gjøre. Da er de ikke verdt å bruke tid på, tenker jeg. Man kan jo ikke ta overvettes hensyn til noen som ikke orker å ta det samme hensynet tilbake eller som tvinger en til å ta hensyn når det strengt tatt ikke trenges å taes hensyn. En annen ting er jo at dere har klær som er full av allergener, flere tonn, faktisk, så bare ved å være i nærheten av dere er babyen utsatt for allergener Kanskje dere må ha egne klær på dere når dere er sammen med dem?! Nei... sukk, det er ikke greit! Selvsagt skal man jo ta hensyn til hverandre og respektere at noen ikke har lyst å ha hunden helt oppå seg og slikt, men det får da være måte på...
Klementin Skrevet 1. November 2008 Rapporter Skrevet 1. November 2008 er det rart barn vokser opp med angst for hunder? Så trist! Jeg ser på det som en viktig del av oppdragelsen og venne barn til å omgås dyr, og hvordan man skal være med dyra jeg... Tydeligvis ikke alle som er av den oppfatning :/ Har litt problemer med å omgås folk som er sånn, for de blir liksom så utrolig forskjellig fra meg...
Kristine&Scott Skrevet 1. November 2008 Forfatter Rapporter Skrevet 1. November 2008 Er helt enige med dere...er skikkelig deppa for at jeg sitter her i helgen, føler meg skikkelig utestengt faktisk. Bare fordi de er livredde for alt mulig....(er ikke bare hunder de er redd for at babyen skal være i kontakt med nemlig). Dette er broren til samboeren min, så er litt vanskelig å bare kutte kontakten og...
Poter Skrevet 1. November 2008 Rapporter Skrevet 1. November 2008 Er helt enige med dere...er skikkelig deppa for at jeg sitter her i helgen, føler meg skikkelig utestengt faktisk. Bare fordi de er livredde for alt mulig....(er ikke bare hunder de er redd for at babyen skal være i kontakt med nemlig). Dette er broren til samboeren min, så er litt vanskelig å bare kutte kontakten og... Det kan jeg forstå Håper det går seg til på et vis!
Klementin Skrevet 1. November 2008 Rapporter Skrevet 1. November 2008 Jeg hadde en gang ei venninne som ikke ville at vi skulle ta med hunden fordi de var så redde for parketten sin. I tillegg hadde de 0 forståelse for at ikke hunden kunne være alene hjemme i 24 timer mens vi var på en liten hyttetur. URK!
helle Skrevet 2. November 2008 Rapporter Skrevet 2. November 2008 Jeg hadde en gang ei venninne som ikke ville at vi skulle ta med hunden fordi de var så redde for parketten sin. I tillegg hadde de 0 forståelse for at ikke hunden kunne være alene hjemme i 24 timer mens vi var på en liten hyttetur. URK! Parkett kan jeg faktisk forstå, men det kan enkelt løses ved å ta sokker på hunden. Kanskje ikke så populært med en gang, men hunden vender seg fort til det.
2_ne Skrevet 2. November 2008 Rapporter Skrevet 2. November 2008 Det er i slike situasjoner jeg synes det er så greit å ha hunder som er vant til å ligge i bur, da kan jeg med god samvittighet si at jeg MÅ ha med hundene mine, men det er ikke noe problem - de kan ligge i bur på rommet mitt. Etter en stund, så vil mest sannsynlig ting gå seg til.. Har full forståelse for at førstegangs foreldre er redde for sitt lille nurk... Og spesielt smelter de når de ser hvor hensynsfull hunden faktisk er mot barnet og barnet koooser seg med å få dra litt i øret og kosemose hunden... Å bli uvenner med familie pga hund blir helt feil
Kristine&Scott Skrevet 2. November 2008 Forfatter Rapporter Skrevet 2. November 2008 Det er i slike situasjoner jeg synes det er så greit å ha hunder som er vant til å ligge i bur, da kan jeg med god samvittighet si at jeg MÅ ha med hundene mine, men det er ikke noe problem - de kan ligge i bur på rommet mitt. Etter en stund, så vil mest sannsynlig ting gå seg til.. Har full forståelse for at førstegangs foreldre er redde for sitt lille nurk... Og spesielt smelter de når de ser hvor hensynsfull hunden faktisk er mot barnet og barnet koooser seg med å få dra litt i øret og kosemose hunden... Å bli uvenner med familie pga hund blir helt feil Jeg bruker kun bur i bil, og siden de er så redd for allergi så hadde det ikke hjulpet med bur uansett. Jeg stenger ikke hunden inne på et rom en hel helg. Det er ikke sånn hundehold jeg har. Mulig ting går seg til når ungen er større, får håpe på det!
Recommended Posts
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar