Gå til innhold
Hundesonen.no

Våkenetter x_x


Gjest

Recommended Posts

I natt var Luna våken ca. hele natta. Vi gikk og la oss og vi snorka i kor til litt utpå natta (jeg har ikke klokke så gud vet når det var), men plutselig hører jeg "dunk" ......... stillhet i minst 10 minutter ..... "SCRATCH".

Slik holdt hun på. Hele forbanna natta. På døra mi. Poten måtte bli slått i døra, og litt etterpå dratt nedover. Hvorfor? Er hu ikke trøtt nå? Vi holdt det jo gående i hele går, jeg var personlig svimmel av trøtthet da vi endelig la oss. Mulig det kunne være fordi hun bestemte seg for å ikke drite på siste kveldsturen, men hun ville jo sagt i fra når vi går inn om hun virkelig ville drite.

Hva kan man gjøre for å stoppe sånnt nattetull? Hun går ikke rundt eller no, men lå der og dunka i døra mi. Jeg lagde selvfølgelig onde utspekulerte planer av dette, at hun ville plage meg og at hun gjorde det med ond vilje. Men når jeg våkna var det nok mest for oppmerksomhet og at hun ville drite. Jeg sto IKKE opp fordi jeg ikke ville oppmuntre til mer tull. Sovna til slutt selv rett etter jeg hørte avismannen komme og bikkja snudde oppmerksomheten mot ytterdøra i stedet.

De sover mer når de blir "voksen" ... sant? :):huh:

(Schäfergutten kunne ligge på gulvet en hel dag, og så sove en hel natt. Var vant med å ikke gjøre en dritt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer til å gå over, bare fortsett å ignorer du. Det jeg gjør om kvelden før vi legger oss, er å sende caspern ut i hagen, og da vet han at han ikke får komme inn før han har tisset (altså, er det 30 min siden siste tiss så er det jo greit da). Så han tisser bare på kommando, kommer rett inn, og legger seg. Slik vet jeg at det er iallefall ikke noe å bekymre seg over, om han skal på do.

Hadde noen urolige netter, ny hund i huset og han ville ikke slappe av (ikke helt det samme som Luna da sikkert). Vet ikke om du har bur, men de nettene fikk han ligge i det, og da ble det stille.

For å stoppe eventuell skraping på dør når jeg er vekke, pleier jeg å sette et tørkestativ som gjerde utenfor. Ubehagelig lyd om de kommer bort i det, og man slipper oppklorte dører (ikke noe særlig hvis man leier for et år, slik jeg gjør).

Bare fortsett å ignorer du, sørg for at det siste hun gjør om kvelden er å tisse, så kan du sove med god samvittighet :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bur ja. Sover veldig rolig i det. Vi ser jo hvordan det gikk utenfor buret :rolleyes:

Men hun er jo 7 mnd nå, regner med det er litt hormonubalanse og annet, forandrer seg jo nesten for hver dag som går :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i noen mnd. hatt på Bonnie ett gammelt leietau som jeg har klipt av løkka man holder i.

Når vi legger oss holder jeg bare i tauet til hun har roet seg. (Hun ligger rett ved siden av senga)

Nå slipper jeg stort sett å holde i det for hun legger seg pent og sover men det er utrolig greit når trangen til nattevandring og faenskap begynner :huh:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla gjorde det der en gang, og jeg ble irritert, trøtt og i søvne som jeg var. Så jeg fikk typen til å gå og stenge enda ei dør mellom oss. Hadde jeg vært litt mer våken, hadde jeg kanskje tatt et hint, og kommet på at dette er jo noe Tulla aldri gjør ellers! Så neste dag våknet vi til rennebæsj i hele stuen - skikkelig skikkelig morsomt! <_< Jeg angrer som en helt på det; èn ting er jo at Tulla måtte sånn gjøre fra seg og sikkert ikke hadde det noe kjekt mens det stod på, og så ekkelt det må ha vært for henne å gjøre fra seg inne. En annen ting er at hun lærte at når det er natt, skal man ikke si fra når man må gjøre fra seg, uansett hvor masse man må. Og det har endt med at hun ikke gir noe beskjed, men bare setter seg ned og driter.. Altså, hvis hun har diarè, ikke ellers selvsagt, hun er jo husren sånn egentlig.. Men diarè + natt = gjøre fra seg inne uten å gi beskjed. Og det er neimen ikke så koselig det heller, så jeg håper inderlig hun en natt finner på at hun skal si fra hvis hun plutselig må, sånn at jeg får "ordnet opp" i denne misforståelsen..

Det samme har vel egentlig skjedd med Aynï. Hun begynte en periode å si fra, dvs pipe og være urolig. Men jeg sover så tungt at hvis hun gjør det midt på natten, hører jeg det faktisk ikke! Eller, jeg hører det sånn laaangt borte, men klarer ikke å våkne, og det ender opp med at hun gjør fra seg inne.

Det som er positivt med det å ha "delvis husrene hunder", er at HVIS man av en eller annen grunn ikke har mulighet til å slippe de ut (man er fx borte), og hundene er alene hjemme, og de virkelig MÅ, så kommer de nok ikke til å holde seg like lenge som noen som ikke har den erfaringen de har. Tulla har jo tisset inne sist i sommer, hun, fordi hun hadde vært og svømt og drukket litersvis med vann, og jeg hadde latt henne være alene en halvtime. En halvtime hun ikke klarte å holde seg, og tisset på gulvet. Hadde hun ikke gjort det før, hadde hun nok holdt seg lenger tror jeg, og det ville vært vondere for henne. Jeg klarer alltids å vaske opp litt (eh, en liter) tiss, hvis jeg har feilet så grovt at jeg ikke har luftet de godt nok før jeg lot de være alene.

Ble mye tiss og bæsj snakk dette, men poenget er at jeg synes du skal være glad for at Luna sier ifra - og personlig ville jeg gått ut med henne (hvis jeg hadde våknet da!), selv om hun kanskje nærmer seg året og "burde" være husren og alt det der. Du kan risikere å ende opp med en hund som Tulla (eller også Aynï antageligvis), og det er litt "begge deler" når det gjelder det..Du lærer deg nok etterhvert å skille mellom når hun må på do og når hun bare vil ha oppmerksomhet; for joda, det kan de godt ha lyst på midt på natta noen ganger..! :rolleyes: Som de sier om veterinærer; bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite, og i dette tilfellet ville jeg sagt at det er bedre å gå ut en gang for mye enn en gang for lite. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo altså, jeg er helt enig med at man bør gå!

Jeg gikk f.eks hele tiden når Luna var valp, fordi jeg visste hun var dårlig i magen osv. Dermed er hun veldig flink å si i fra om hun virkelig virkelig må! Er bare 2 uker siden hun peip om natta og hadde rennepoop. Da visste jeg jeg MÅTTE opp. Men det gjor hun ikke i natt, og det var ikke noe dritt på gulvet heller. Det var mer sånn "mammaaaaaa. Mammaaaaaaa. halloooooo? jeg kjeeeeeeeeeeeeder meg" eller noe i duren av at hun kanskje syntes det var ubehagelig å måtte drite? Men hun ville fått mer panikk hadde hun virkelig måttet på do, jeg kjenner henne så godt. Når hun var valp og hadde diare kastet hun seg mot døra fordi det sto om sekunder. Peip og skreik. Dette var mer sånn... "hallo, stå opp nå det er morgen og jeg må på do og jeg KJEDER MEG!!". Hun pleier å gjøre det både i bur og ellers, at hun slår med poten på dør / burdør om morgenen i 8-9 tiden. Og det er vi veldig innenforstått med og enige om, jeg og Luna. Det er sånn "nå er det nok, nå skal vi opp!" signal. Men ikke gjøre dette midt på natten? Hun gav seg som sagt mot morgenen etter avismannen hadde vært der, og mamma vekte henne 08.00.

I tillegg, hun pleier å si i fra om hun ikke har fått bajset og vi er på tur hjem igjen. Da setter hun full brems og piper, da skjønner jeg at vi må finne oss ett skogholt hun kan drite i (rare dyret som ikke driter i åpen mark). Men dette gjorde hun heller ikke i gårkvell O_o

Er jo kjedelig at man MÅ få dyret til å drite og gå og gå og gå for at man skal få en god kvelds søvn, kan hun ikke bare kontrollere det selv! :huh: *sukk* Vi gikk 20 min i går, det var tydeligvis IKKE nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en lite valp i huset selv nå, ligger i bur på rommet og jeg må opp ca. 3-4 ganger hver natt. Men da må hun og da, er bare 10 uker. En morning var vi ute klokka 5 og hun gjorde det hun måtte, men når vi kom inn igjen ville tydligvis hun ut å leke. Da pep/ småbjeffet hun leenge. Jeg bare ignorerte hun da og hun slutta etter en god time. Når det ikke er noen kroppslige behov ute og går, er det bare å ignorere.;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...