Gå til innhold
Hundesonen.no

Stamtavleskryte-tråd


Blondiemamma
 Share

Recommended Posts

Jeg vil å leke, selv om det er kun gjeterhunder bak Z'n min

Far: BWLCH HJALMAR, Gjeting kl 3, Elite.

V1230_2002.jpg

Mor: Somollis Vicky, gjeting kl 3

V1411_2002.jpg

Farfar; Evans M LL Lad, gjeting kl3

ISDS214439.jpg

Farmor: Moel Eira gjeting kl3

cymeira11.jpg

Bestefar: Moel Hugo gjeting kl3, lp elite

V1576_98.jpg

Bestemor: Nisses McQueen Gjeting kl3

V1091_2000.jpg

Oldefar (farsiden); Jones R E Mirk, gjeting kl3

*finner ikke bilde*

Oldemor (farsiden); Williams HG Fan, gjeting kl3

Oldefar (farsiden) ; Rundle C Mrs Bwlch Hemp gjeting kl3

ISDS201604.jpg

Oldemor (farsiden); Rundle C Mrs Bwlch Fan gjeting kl3

ISDS201083.jpg

Oldefar og Oldemor (morsiden): Her blir det artig hihi... samme som over

Oldefar (morsiden): Old Heeptorps Mac

Oldemor (morsiden): Sv Vallh CH Nisses Queen, kl 3

V1358_94.jpg

Mer får dere ikke fra meg. Kl 3 er altså høyeste kl i gjeting.

hmm bilde av Moel Eira skal de ikke være to ganger... men hun er jo så vakker så hun får bli da

Alle bildene er hentet fra; http://vallreg.svak.se

Endret av Margrete
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hundene mine er ifra Boxerdalen kennel, men moren er fra Borgerudmyra og Marit Sunde ja, men ble solgt derfra når hun var valp og til Boxerdalen. Flere Multi Camp`s, NLuch , N Such Korad`er i stamt

Oh yes, skryt er moro! X'en - JWW-08 Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss, og hennes stamtavle er her. Pappa - internasjonal, norsk, svensk, dansk, finsk, latvisk, estisk, litauensk utstillingschampio

Nirms foreldre: Cap. Eies og oppdrettet av Bobby Dalziel. Mener han har vært skotsk mester i gjeting og plassert seg bra i VM. Farfar Whisp har vært skotsk mester og det samme har farmor Dot v

Posted Images

Kodalilles stamtavle får jeg ta da:

Far er den evigvakre INT NORD CH Moorwood Caribean Blue

Moorw-carib-0.jpg

Farfar er INT NORD DK AUZ NZ UCH NORDV97 Riabel Son Of A Gun

riabel_jimmy_x.jpg

Farmor er S FIN UCH JWW-98 Hillacre Hawaiian Sunset

hawai_sunset.jpg

Mor er Piazetta's Exclusive Mia

Beste resultat er: 5x1, 1xHP, Den røde pris 2005

mia%202,5%20ar.jpg

Bildene er lånt fra kennel Mainland, kennel Riabel, kennel Moorwood, kennel Piazetta

Og det var alle jeg gidda å leite frem bilde av :D

Resten av Koda's stamtavle kan sees nederst på denne siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

wow masse flotte hunder... Jeg kan skryte av at jeg kan spore hundene i slekta til Zhigan helt tilbake til 1912 :D

Hans far har noen cert ,mora husker jeg ikke..Resten av tjukke slekta har en del ting og tang..Men så er jeg ikke så innmarri inn i slike ting..

stamtavla finnes her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først har vi Memphis.

Jww-08 Rugdelia's Ozc Memphis

i349620565_81223_6.jpg

Far:

INT UCH NORD UCH FIN S JCH Don Korleone´s Conrad

Mor:

N S INT UCH Rugdelias K M S Zenobia (1ak skog, 1uk og 1ak på apportprøve)

i316215121_78556_6.jpg

(hentet fra rugdelia.piczo.com)

Farmor:

FIN S CH JWW-98 WW-98 Gleizz Fatale Barzini

Morfar:

S JCH Geggens Solo

Mormor:

INT N S UCH N JCH NV-99 NordV-02 Rugdelias I M B Messalina

i278663368_98738_6.jpg

(hentet fra rugdelia.piczo.com)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

pssst, han ligger da bak Oscar'en min og, hihi..

Ja, det er sant :lol:

Unnskyld at jeg spør, men hvordan kåres mestvinnende i verden?

Det er vel ingen kåring, men han er vel den Wheatenen i verden som har flest titler? Vet du det WheatenMali?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må må litt lengere bak for å finne noe litt mer kjent på stamtavla her:

Oldefar:

Equimark ble importert fra USA i 1979. Han har vist seg å være en av de beste avlshunder i Norge gjennom tidene. Han vant også selv en rekke høye premier

Jaktprøvepremier:

2. pr. VK Hovden 1980

1.VKm/CKfin Hovden 1980

2. pr. VK Hovden 1980

Vinner av Hovden Cup 1980

4. pr. VK Trippel,kv 1980

1.VKm/CK Maristuen,kv 1980

2. pr. VK fin. Maristuen 1980

4. pr. VK Rjukan,kv 1981

3. pr. VK Kongsvold 1981

2. pr. VK fin. Østfold 1981

2. pr. VK Kongep.,lav 1981

3. pr. VK Kongsvold 1981

2. pr. VK fin. Rjukan 1982

4. pr. VK Kongep.,lav 1982

3. pr. VK Østfold 1982

2. pr. VK fin. Østfold 1982

4. pr. VK fin. Hovden 1983

3. pr. VK Østfold 1984

Oldemor: Skårungen`s blue charisma

Vanskelig å finne stoff siden det er gamelt! Men hun er italensk.

oldefar på morsiden: Bjørklunds P Chott 36122/89.

Chott er blant annet far til avdøde Pussjo`s C-La Chasse og morfar til Langvellas Pelle og har bevist til gangs at han avler gode viltfinnere og gode fuglebehandlere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger bare ut stamtavlen jeg :huh:

Jeg kan vel kanskje la meg skryte av halvsøsteren som ble NV-07 smile.gif

Jeg kan jo like godt legge ut bilder av HVERFALL foreldrene hennes:

IMG_5411.JPG

Mamma´n hennes ,- Lille My

Pappa´n hennes ,- Tarzan

Begge er N UCH.

Bestemor Prikken (mamma´n til MY)

Også N UCH

IMG_5138.JPG

Halvsøsteren (Datter av Lille MY) NV-07 N UCH Aridgeocrat´s Tjorven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi får legge inn noe om unge Willy også da :huh:. Han heter offisielt Li-Brie's Free Wheeler og har foreløpig 1x1. BIS, 1x4. BIS og 1x3. BIG på valpeshow.

Pappa: N UCH NV07 NORDV07 Li-Brie's Boss Number One (beste hannhund og hhv BIR og BIM på svenske briardspesialen for spesialdommere to år på rad med over 80 påmeldte voksne hunder).

056-LiBriesBossNoOne.jpg

Foto: Siri Guldseth

Farfar: KORAD Whatuas Cassanova (er sparsomt utstilt, men har CK):

cass1060513.jpg

Foto: Kennel Whatuas

Oldefar: KORAD N DK UCH Cartier Monzerat Dragan (ikke stilt så mye, men har preget briardavlen både her i Norden og i utlandet i flere år nå):

dragan_a.jpg

Foto: kennel Dalido

Tippoldefar: N UCH Cartier Monzerat Soronn

Soronn7.jpg

Foto fra www.cartiermonzerat.com

Farmor: Cartier Monzerat Mulina Bella (cert fra utstilling)

P10100162.jpg

Foto: Kennel Li-brie

Oldefar: IT CH SV01 Navar del Conte Rissoso

navar20.jpg

Bilde fra www.conterissoso.it

Det var NOEN av hundene som ligger bak unge Willersen :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen kåring, men han er vel den Wheatenen i verden som har flest titler? Vet du det WheatenMali?

Jeg mener virkelig ikke å kverulere eller diskreditere hundens eksteriøre kvaliteter - men det er jo blodig urettferdig om det er utgangspunktet? Hva med amerikanske hunder som ikke stiller i Europa, og kanskje bare er amerikanske og canadiske championer? Hvordan er standarden på rasen i Australi, Asia? Hva med hunder i Norge som ikke kunne forlate landet for å stille i Europa uten å ha et karanteneopphold etterpå?

Og hvilke titler skal en ta utgangspunkt i? I Tyskland får en vel vinnertitler på de fleste internasjonale utstillingene, både junior og voksen, mens andre land har én vinnerutstilling i året.

OK, jeg sporer av, jeg ble bare nysgjerrig på hvordan det ble vurdert.

Så er det mulig jeg skyter meg selv i foten, som beskrev min hunds morfar som en av de beste i Europa...

Equimark ble importert fra USA i 1979. Han har vist seg å være en av de beste avlshunder i Norge gjennom tidene. Han vant også selv en rekke høye premier

DSC_0983_equimark2.jpg

DSC_0964-equimark.jpg

Blir halen holdt oppe, eller er det hans naturlige haleføring - siden han står slik på det nederste bildet også? Var det normalt for rasen da? Ting endrer seg jo i rasestandarden, før var hvit flekk i nakken et adelstegn på min rase, nå er det fyfy (men det vet jo ikke genene, så det dukker opp enda for det) Interessant å se hvordan rasene utvikler seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir halen holdt oppe, eller er det hans naturlige haleføring - siden han står slik på det nederste bildet også? Var det normalt for rasen da? Ting endrer seg jo i rasestandarden, før var hvit flekk i nakken et adelstegn på min rase, nå er det fyfy (men det vet jo ikke genene, så det dukker opp enda for det) Interessant å se hvordan rasene utvikler seg.

det er den natulige haleføringen for de amerikanske ESene ;) De halene ble avlet fram i amerika slik at hundene skulle vises når de tok stand ute på jordet, eller i høy gress :P

Den norske ESen er "vannrett" Den er rett som en pine når den tar stand;) Halen går rett ut.

ESen vi har nå har preg av de amerikanske linjene og ser slik ut når han tar stad:

(Bilder lånt ifra http://www.kennelsle...n.no/index.html )

Veldig kult og gjøre familie søk på bikkja litt pengere bak i slekta, og finne egenskaper bikkja de har :P !

edit: ble feil bilde.

edit2:

her er eks. på noen norske:

(bilder lånt fra http://www.ofotenfuglehund.com/ )

Endret av Djervekvinnen
ryddet i utgåtte bildelinker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er noen bilder av Chilis slekt(eller linker til bilder ihvertfall):

Chili

chili170307.jpg

NUCH Chevy's Harvilde, moren til Chili

http://www.montmorenja.com/vilde120508.jpg

http://www.oridix.com/data/zahr/fena/img_h/harvilde02.jpg

Fakaisers Garic, Chilis far:

http://www.montmorenja.com/01.04.06%20023.jpg

http://www.fakaiser.com/images/tidigare/g-2003/gar4.jpg

NUCH NV-00 Chevy's Djinga, mormor

http://www.montmorenja.com/chevydjingaDanmark300.jpg

Armani van de Hoge Laer, morfar

http://www.oridix.com/data/zahr/pes/img_a/armani07.jpg

R.E. Lux. NL UCH Belgv-01 Xeros van de Hoge Laer, farfar

http://www.oridix.com/data/zahr/pes/img_x/xeros10.jpg

S.r N DK UCH Fakaiser's Kiwee d'Khollier

http://www.fakaiser.com/images/tidigare/k-...e-halvkropp.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er den natulige haleføringen for de amerikanske ESene :huh: De halene ble avlet fram i amerika slik at hundene skulle vises når de tok stand ute på jordet, eller i høy gress :)

Den norske ESen er "vannrett" Den er rett som en pine når den tar stand;) Halen går rett ut.

ESen vi har nå har preg av de amerikanske linjene og ser slik ut når han tar stad:

Fascinerende!

Men, for å ha skyggelapper, hvordan gjør amerikanske ES det i utstillingsringen i Europa? Eller slike som din, som har en mellomting? Dommeren kan jo ikke vite at det er amerikansk blod, og ikke dårlig europeisk kryss (ikke har de rett til å vite noe om avstamning heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener virkelig ikke å kverulere eller diskreditere hundens eksteriøre kvaliteter - men det er jo blodig urettferdig om det er utgangspunktet? Hva med amerikanske hunder som ikke stiller i Europa, og kanskje bare er amerikanske og canadiske championer? Hvordan er standarden på rasen i Australi, Asia? Hva med hunder i Norge som ikke kunne forlate landet for å stille i Europa uten å ha et karanteneopphold etterpå?

Og hvilke titler skal en ta utgangspunkt i? I Tyskland får en vel vinnertitler på de fleste internasjonale utstillingene, både junior og voksen, mens andre land har én vinnerutstilling i året.

OK, jeg sporer av, jeg ble bare nysgjerrig på hvordan det ble vurdert.

Så er det mulig jeg skyter meg selv i foten, som beskrev min hunds morfar som en av de beste i Europa...

Jeg aner ikke, kan ikke slike utstillingsgreier jeg. Det kan hende det er noen andre som kan svare på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fascinerende!

Men, for å ha skyggelapper, hvordan gjør amerikanske ES det i utstillingsringen i Europa? Eller slike som din, som har en mellomting? Dommeren kan jo ikke vite at det er amerikansk blod, og ikke dårlig europeisk kryss (ikke har de rett til å vite noe om avstamning heller)

Bikkja vår er noe vi kan kalle bruks-hund, så han er ikke stilt.

Men hvordan amerikanske ES gjør det i ust. ringen i europa vet jeg faktisk ikke ..

Er ikke noe utstilings menneske så har ikke gravd så mye i det, men du finner sikker noe ved og ta ett tar søk! ;)

Kan se om jeg finner noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en nabo som har engelsk setter som driver aktivt med jakt og utstilling,har også hatt en es, som har vært en av norges beste.. og gitt veldig gode avkom.. Naboen min sier at amerikanere likes ikke, de synes de ødlegger de rene linjene de norske es har...

Ps: ser at noen har stamtavle tilbake til 1912, må bare skryte litt selv- jeg har kommet meg til 1872- der var det bom stopp gitt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mor og far har jeg faktisk ikke noen bilder av, men det er nå noen der ute av resten... ;) Ingen spesiell rekkefølge, but some of them dawgs.

Bestefar (fars side) - N UCH Kephles Big-Bubble No Trouble

biggen_lite.jpg

Bestemor (fars side) - Jazzman's Blues by Hope

blues_by_hope.jpg

Oldefar (fars side) - S U(U)CH Okej's Explosive Symphony

nickemini.gif

Oldefar 2 - N UCH Sandgold Conquest

andy-stor.jpg

Bestemor 2 - N UCH Jako's Hope

Oldefar 2 - Waterloo's Agathon Sax

agathon%20sax.jpg

Oldefar 2 - Gill's Garfield

kelvin_rop.JPG

Tippoldefar - Standfast Louisburgh

Tippoldefar - GB CH Paudell Easter Plantagenet At Kerrien

Tippoldefar - N UCH Beeangee Jazzman

Tippoldemor - N UCH Festival's Piquante

Tippoldefar - N UCH Twinke Ideal at Waterloo

Tudor.jpg

Tippoldefar - N UCH LUX CH Waterloo's Rock Around The Clock

Rulle.jpg

Tippoldefar - FIN UCH Lovehayne Darter

Tippoldemor - Ferryside Fashion For Twinkle

gill.JPG

Tippoldefar - N UCH NORD V-95 Styal Sheer Scandal

Styal_Sheer_Scandal.jpg

Tippoldemor - N UCH Dewmist Shade Of Pale

stella_bild.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ask har da faktisk en god del bra hunder bakover han også...spesielt på farssiden... ;) Titlene til hundene er ikke med her.

Cascilius Pelle politi

Cascilius søte sara snorredatter

Håkon den gode av leitegård

Snorre jarl

Nordbus emma (Norges første LP champion av rasen Norsk buhund)

Bonso

Finner ikke bilder av resten av slekta, men bestemoren hans på farssiden var Skadsemgaardens Haidie håkonsdatter, en buhund som gjorde det svært bra :P

EDIT: Bildene lånt med tillatelse fra kennel cascilius sine hjemmesider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar bare Norma akkurat nå, Orry får eventuelt komme senere... Norma er fra kennel Lochaline's første kull, og heter Lochaline's Kitty White på stamtavlen.

Far, NUCH Toparch Little Drummer Boy:

Kilde: Kennel Lochaline

Mor, NUCH Ursa Major's Stella Polaris:

stellatilane2.jpg

Kilde: Kennel Lochaline

Farfar, N S UCH Gorse Halloween Pumpkin Lad:

Til høyre, kilde: kennel Barecho.

Farmor, NUCH NORDUV-02 Toparch Eagle Eye Drifter:

Fant ikke bilde.

Morfar, NORDUCH SV-02-08 NV-04-06 FINV-05 KBHV-08 VWW-08 Barecho Fun For The Future:

Kilde: kennel Barecho.

Mormor, SU(U)CH N UCH Trollängens Next Trip:

Elsa1.jpg

Resten var vanskeligere å finne, men skal se hva jeg får til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster sine foreldre har jeg aldri sett, og aner ikke hvem de er så naturlig nok blir det bare av Decoy sin slekt. ;) Decoy er en toller på 21 mnd, og har hittil fått ett cert og blitt BIR og BIS4, og fått tre ganger excellent på utstilling (ww og to circuitutstillinger). De to siste utstillingsresultatene er 1. med hp og en 2.premie.

bis4.jpg'

bisringen-1-1.jpg

Mor, Nuch Tollergrenda's Fancy Face:

a.jpg

Morfar, NUCH SU(U)CH NV.06 NV.07 Shaggy toller's Canadian Casper. Hunden til venstre på bildet.

Mormor, Nuch RacingSahara

Far, Nuch White Castello av Heliomar:

IMG_5409.jpg

Farfar: SVCH Duck Tail´s Lagaz av Sigil

Oldefar: DKKUCH VDH DRC CH Hyflyer's Invincible Max LPI

Og tippoldefar: INT NORD UCH NORDV-94 SV-94 LP Birdcherrys Autumn Clear Air

nsdtr_hist_birdcherrys_autu.jpg

Enda en tippoldefar: CAN/US CH Harbourlights Rip Tide CAN CD CDX WC

Ellers er det jo flere nuch i stamtavlen og annet, men vanskelig å finne tak i bilder på endel av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk et slikt stamtavleark av en kollega for noen år siden som gikk opp til 12-15 generasjoner eller noe. Det var utrolig artig å fylle den ut, selv om det gikk flere dager. Dette var Cita sin stamtavle, og når den var ferdig fylt ut hang jeg den opp på veggen. Lurer på hvor i alle dager den er nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får se hva jeg klarer å spore opp av bilder her selv da...

Mor: Diamond Bluff Memory of Cherokee

mystor.JPG-for-web-normal.jpg

(kilde: Kennel Hakino)

Far: Ki-Ro-Mas Aros Wil Winner

Aros3.jpg

(kilde:ki-ro-mas)

Farfar: Montrose Wil Ya Wanna Play

will_kids_textmedium.jpeg

(Kilde: Montrose)

Farmor: Aussie Gårdens Black Carmen

Carmen_sitter.jpg

(Kilde: Kennel Molargårdens gamle hjemmeside)

Morfar: xjack

(Fant desverre ikke bilde)

Mormor: Diamond Aire Mary Poppins

(Kilde: Diamond Bluff )

Farfars Far: AKC/ASCA/CKC Ch Summertime Gemini of MontRose AKC CD ROM-C II ROM-O I ROM-P I ROMX III "Kole"

(ikke spør meg hva alt dette betyr, men det var så mye at jeg bare måtte ta det med :P)

koleca_web_textmedium.jpeg

(kilde: Montrose )

Farfars Mor: Somercrest Calico Quilt

(kilde: Somercrest)

Farmors Far: Beowulf's Strix

Beowulfs_Strixs.jpg

(kilde: Hundene.com )

Farmors mor: Accra Sunrise

(kilde: Sea Perto )

Morfars Far: Reno Wiethoff Sir Charlie

(finner ikke bilde, og nå begynner jammen pc'n min å bli lei dette her sier den. <_< Men skal se om jeg finner noen til før jeg må restarte)

Morfars Mor: Twin Oaks Gizmo

(fant ikke bilde)

Mormors Far: Diamond Aire Hey jude

jude.jpg

(kilde: Diamond Aire )

Mormors Mor: Marki's sandy Sue

(fant ikke bilde)

Og der sa pc'n stopp til å være med på mer.. Får se om jeg leter mer senere. Var moro dette :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...