Gå til innhold
Hundesonen.no

Er allergi på hund overdrevent?


Poter

Recommended Posts

I forbindelse med allergi på hund har jeg hørt ulike utsagn, blant annet at hvis man tester for nok så finner man alltids noe. Jeg skjønner ikke helt hva som legges i det. Vil det si at alle reagerer på noe eller at allergi er "oppskrytt" og "overdrevent"?

Noe annet folk har sagt er "man får være glad man ikke vet om alt man reagerer på". Taes ikke kløe og allergi på hund seriøst nok? Jeg har mine tvil!

Hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Vel, jeg er vel kanskje en av de som har sagt noe lignende ditt første utsagn. Det baserer jeg på flere ting, men bla en oppdretter jeg kjenner som var på kurs med en dyrlege med spesialisering på allergi. Denne dyrlegen fortalte at han ikke hadde noen tro på disse allergitestene, og at han hadde testet sin egen hund, som på tidspunktet var 14 år, og aldri hadde vært syk en dag i sitt liv. Den hadde ingen tegn på allergi, den klødde ikke, ingen ørebetennelser, hudproblemer whatsoever. Testen kom tilbake positiv på det meste, og det virket nesten som om det var et under at hunden i det hele tatt levde så allergisk som den visstnok skulle være!

Så er det også sånn at uansett hvor frisk og allergisymptomfri man måtte være, så vil alle, dyr som mennesker, reagere allergisk på ting de får i for store doser. Ta støv; du trenger ikke å ha støvallergi for å nyse hvis du får nesen proppet full av støv. Kanskje i alle fall noen deler av den testen er en smule streng i forhold til hva som ville vært hensiktsmessig?

Jeg har en hund som har fått positivt resultat på allergitest; da mot husstøvmidd og andre innendørsallergener (les: støv). Jeg har aldri noensinne sett henne reagere på dette, og uansett hvor støvete det blir, blir hun verken verre eller bedre på noen måte. Har hun da allergi? Er det da noe å ta hensyn til? Hvis hun ellers hadde vært aktuell for avl, burde jeg ha utelukket henne for en slik test? Jeg tør vedde store deler av fletta mi på at de aller aller fleste hunder ville fått positivt utslag på nettopp innendørsallergen-allergi.. Det er jo selvsagt noe helt annet dersom hunden HAR symptomer, men du og du så interessant det ville vært dersom ALLE måtte teste hundene sine for allergi - da tror jeg avlsmaterialet hadde blitt KRAFTIG innskrumpet gitt..

Tror Mari har endel tanker rundt dette også, og gleder meg evt til å høre mer om det. :D

Altså; allergi er nok absolutt noe å ta hensyn til i avl, men jeg stiller meg svært tvilende og skeptisk til de testene vi foreløpig har for hånden. Hunder med klare symptomer på allergi bør ikke brukes i avl, men dersom hunden har fått påvist allergi for innendørsallergener og den IKKE reagerer overhodet (og dette gjelder for resten av slekten også), ja da tror jeg kanskje jeg ikke ville brydd meg, slik dagens situasjon er.. Det var liksom dette med funksjonelt friske hunder da, og ikke "genetisk" friske (ja, du skjønner hva jeg mener selv om jeg vet at allergitesten ikke er en gentest).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjengir kort her det jeg skrev i mld til Lone om dette istad jeg... :D

I min verden betyr dette med at de fleste hunder vil få utslag, at veldig mange hunder ER allergiske, ikke at allergi er noe man skal utelukke som det virker som hos mange. Men om man tester en hund som ALDRI klør, og det gir utslag på feks støv, så tenker jeg heller at den hunden er såpass lite allergisk at det ikke gir utslag, istedet for å tenke at det er testen det er noe galt med.

Hunder som ikke klør eller på andre måter viser tegn til allergi, blir jo heller sjelden testet. Og de som klør blir jo heller utredet for andre alternativer først, som lus, skabb osv. Så ved å ta en allergitest mener jeg at man hovedsaklig bare får bekreftet det som er antatt, og får muligheten til å sette inn tiltak ved å vite HVA hunden reagerer på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner det hvis en hund som tilsynelatende ser frisk ut tester positivt på en allergitest, at det høres litt rart ut. Jeg har også hørt litt ymse om den vanlige allergitesten som blir tatt hos veterinæren. En ting er at den tester på for få ting, en annen sak er at den visstnok er for lite presis. Det finnes imidlertid andre typer allergitester hvor man sender serum til utlandet, bla USA. Disse er mer omfattende og viser mer.

Hvorfor skal man teste hunder som ikke viser tegn til allergi? Trodde ikke det var en aktuell problemstilling. Jeg orker ikke å betale i dyre dommer for å sjekke om hunden min f.eks har UVI, ta ultralyd og greier, om jeg ikke mistenker at den har det. Bare for å gjøre det, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor røntger man hunder for HD, når de ikke viser symptomer? Burde ikke både HD og allergi være ting som ble vektlagt i avl, altså å få mindre av det?

Tja, på lik linje med dna test for diverse, kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, på lik linje med dna test for diverse, kanskje.

Hva mener du med det?

Det er jo også noen som ikke er helt enige i hvordan HD-avlesningen gjøres, og i tillegg er HD et "sammensatt" problem, med tanke på at både arv og miljø spiller inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker en schafer som fikk dødsdommen av vet før 3 år gammel pga av allergi. Da var vel alle mulige tester tatt og hunden gikk på masse medisiner og svindyrt speisalfor, og hadde kostet eierne omlag 50.000 i veterinær.

Den ble faktisk ganske så symnptomfri etter tester med ulike for og endte opp med å leve helt greit uten medisiner på ett halvbillig tørrfor av ett ikke noe anerkjent merke. Dette fungerte for den, lever fortsatt såvidt jeg vet. Ja den har allergi, men er sumptomfri. Veterinæren advarte eieren mot å prøve andre for, sikkert fordi de selv tjente godt på spesialfor og medisineringen.

Allergier og intoleranser mener jeg ikke skal tas lett på - hunder som "ikke er allergisk, de tåler bare ikke tørrfor" skal ikke avles på. Men det er fullt mulig å medisinere på både en selv og dyr sykdommer, eller være så opptatt av å se symptomer at man ser flere enn det egentlig er der, eller legger mer i handlingen enn det egentlig var.

Feks - slikking av labber, noen har maniske uvaner (neglebiting) andre trår i ting de liker smaken av - saltete veier, kuskit, noen har overslagshandlinger eller uvaner som gjør at de får rare adferder. Noen har tørr hud nå og da - eller har fått ett sår som holdes irritert over tid, klør på det og det blir værre pga av kløingen.

Kan jo til og med være så enkelt at man har noen giftige vekster i nærheten de kommer borti uten at man vet det. Jeg fikk røde nupper på beina av en eller annen type vekst i skogen som jeg tydeligvis har kommet borti engang. Vet ikke hvilken - klødde som f*** men gikk over i løpet av en dag. Så helt jevlig ut.

Så når man har hevet på expot, stronghold og kortison oppå dette + endret foringen og miljø - så kan man nok ha lagd seg ett problem.

Så tar man en test som gir utslag på noe hunden aldri før er testet for, fordi den var symptomfri - og hiver på litt mer kjemikalier på toppen av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med det?

Det er jo også noen som ikke er helt enige i hvordan HD-avlesningen gjøres, og i tillegg er HD et "sammensatt" problem, med tanke på at både arv og miljø spiller inn.

I utgangspunktet tenkte jeg at det hørtes unødvendig ut å teste en hund for allergi som ikke viser stymptomer, men samtidig vil det jo være veldig interessant i forhold til avl om avlshunder også testes for allergi, på lik linje med hd, øyelysning og dna tester. Om det er nødvendig og gjennomførbart er jo en annen sak.

Tora: hva mener du da en eier bør gjøre når hunden klør og klør, det vises at den har allergi (men det har den kanskje fått pga forskifte og endring i miljø, som du sier) og tiltak som gjøres ikke virker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tora: hva mener du da en eier bør gjøre når hunden klør og klør, det vises at den har allergi (men det har den kanskje fått pga forskifte og endring i miljø, som du sier) og tiltak som gjøres ikke virker?

Hvordan får man allergi av forskifte? Vil tro det er ganske liten sjanse for. Men at kjemikalier, miljø og mat kan utløse symptomer som tidligere ikke var der, og forværre dem - ja. Hadde jeg hatt en hund som i årevis ikke hviste symptomer på noen allergi - så ville jeg vært forsiktig med medisiner. Heller forsøkt å få imunforsvaret opp å gå igjen og i balanse.

Hadde jeg hatt en hund som i årevis hadde vært normal og plutselig startet å klø uten noen åpenbare årsaker hadde jeg neppe giddet å ta allergitest heller om det ikke var særs prekært.

Hvordan behandler du Arn? Han er jo allergisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man allergi av forskifte? Vil tro det er ganske liten sjanse for. Men at kjemikalier, miljø og mat kan utløse symptomer som tidligere ikke var der, og forværre dem - ja. Hadde jeg hatt en hund som i årevis ikke hviste symptomer på noen allergi - så ville jeg vært forsiktig med medisiner. Heller forsøkt å få imunforsvaret opp å gå igjen og i balanse.

Hadde jeg hatt en hund som i årevis hadde vært normal og plutselig startet å klø uten noen åpenbare årsaker hadde jeg neppe giddet å ta allergitest heller om det ikke var særs prekært.

Hvordan behandler du Arn? Han er jo allergisk.

Nei, det var du som skrev endringen av foringen, så tenkte du hadde noen tanker rundt det.

Arn "behandler" jeg med å ikke gi ham de matvarene han reagerer på og ikke la ham ligge på ull. I tillegg har jeg vasket ham med en medisinsk shampo når det har vært som værst. Likevel har han perioder hvor han klør.

Jeg tror også at kjemikalier, miljø og mat kan utløse symptomer som ikke har vært der og forværre dem, og mener selv jeg har en slik i hus. Det er jo et kjent faktum at noen individer reagerer på vaksiner og lusekurer... Likevel, immunforsvaret hans burde være stabilisert nå ett år etterpå, likevel klør han. Så det er nok ikke så svart hvitt og enkelt bestandig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var du som skrev endringen av foringen, så tenkte du hadde noen tanker rundt det.

Arn "behandler" jeg med å ikke gi ham de matvarene han reagerer på og ikke la ham ligge på ull. I tillegg har jeg vasket ham med en medisinsk shampo når det har vært som værst. Likevel har han perioder hvor han klør.

Jeg tror også at kjemikalier, miljø og mat kan utløse symptomer som ikke har vært der og forværre dem, og mener selv jeg har en slik i hus. Det er jo et kjent faktum at noen individer reagerer på vaksiner og lusekurer... Likevel, immunforsvaret hans burde være stabilisert nå ett år etterpå, likevel klør han. Så det er nok ikke så svart hvitt og enkelt bestandig!

Nei hvorfor skulle det vært sort og hvitt? Men hadde du trengt ett papir fra veterinær for å la være å bruke han i avl? Eller ville du syns han var bra til avl til tross for kløen om allergitestene var rene?

Det jeg mente med endring av foring at de aller fleste jeg har hørt om, så starter problemet enten med en infeksjon eller medisinering. Så går folk til dyrlegen og får enda flere medisiner og nytt superfor for allergikere - som kanskje faktisk inneholder en ting hunden tidligere ikke har fått, men som den faktisk er allergisk mot. Så blir den enda værre, siden den allerede var svekket, får så flere medisiner osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man allergi av forskifte? Vil tro det er ganske liten sjanse for. Men at kjemikalier, miljø og mat kan utløse symptomer som tidligere ikke var der, og forværre dem - ja. Hadde jeg hatt en hund som i årevis ikke hviste symptomer på noen allergi - så ville jeg vært forsiktig med medisiner. Heller forsøkt å få imunforsvaret opp å gå igjen og i balanse.

Hadde jeg hatt en hund som i årevis hadde vært normal og plutselig startet å klø uten noen åpenbare årsaker hadde jeg neppe giddet å ta allergitest heller om det ikke var særs prekært.

Hvordan behandler du Arn? Han er jo allergisk.

Men, en hund får vel sjelden diverse kjemikalier UTEN at hunden klør på forhånd? Så symptomene har jo definitivt vært der hele tiden. Eller, etterhvert, men FØR diverse behandlinger.

Jeg kan bare snakke for meg og mine erfaringer. På Buffy begynte jo allergi utredningene da hun var 1 år, pga eksem. Hu fikk ikke påvist allergi før hun var 2,5, selv om vi tok en test når hun var 1 år. I den perioden ble det jo prøvd mye forskjellig for å dempe kløen, men jeg kan ikke helt se for meg at dette kan ha gjort at hun senere fikk utslag.

ETTER hun fikk påvist allergi, ble det jo mer målrettet behandling, men desverre endte det opp med kortison på henne.

Bridie har jo nå vært hos meg i 1,5 år. Hun klødde når hun kom til meg, vi byttet for, og hun sluttet å klø. Da det begynte igjen i sommer tenkte jeg ikke allergi med det første, men man MÅ jo nesten gjøre noe med kløe da. Så da begynner man i en ende... Og som du sier Tora.. Du hadde ikke tatt allergi test på en hund som "plutselig" hadde begynt å klø. Hva hadde du gjort da?

Jo, jeg vil tro at du som meg hadde utredet hunden for andre årsaker til kløe. (eller?). Altså, uttøy av slag, du hadde vurdert endringer i mat, miljø, og tenkt gjennom alle mulige årsaker til kløen. (eller?). Men hva så? Om du ikke fant noen som helst annen årsak til kløen, hva hadde du da gjort? Skutt bikkja? Latt den klø? eller? (correct me if i'm wrong :D)

Jeg for min del valgte da å ta allergitest, og jeg venter nå på å få svar på den. For så å kunne gjøre videre tiltak. Og får Bridie utslag på kattene, så må jeg prøve å gjøre NOE for å redusere Bridies problem. (vaske katter, Petal Cleanse, vaske hus, evnt sette bort kattene om det går).

Jeg skjønner liksom ikke tankegangen din helt jeg da. :D Er en hund syk, eller viser symptomer, så utreder man.... Og finner man ikke en enkel løsning, så går man videre. (eller gir opp).

Jeg tenker vel at folk som "føyser" av allergi, aldri har hatt en allergi hund i huset...

Nei hvorfor skulle det vært sort og hvitt? Men hadde du trengt ett papir fra veterinær for å la være å bruke han i avl? Eller ville du syns han var bra til avl til tross for kløen om allergitestene var rene?

I min, sikkert naive, verden.. Så avler man IKKE på en hund som klør "uten grunn", og man avler heller ikke på en hund som klør "av feil grunn" (altså, ting som ikke er.. ehh, åssen skal jeg si det rett, men ja, som lus, skabb eller SÅNNE ting).

Det er så forbanna mange hunder i verden, det må da jaggu gå ann å avle på 100% FRISKE individer?

Ja, jeg vet dette er lett å si for en som ikke er oppdretter, men det er mitt syn. Om det så tilsier at man skal ta allergitester, hd røntgen, dna tester, øyelyse osv osv. Kanskje det hadde blitt få hunder igjen? Jeg vet ikke.. men.. Jeg vet at JEG mener at avl burde vært MYE strengere enn det er idag. Med tanke på så mange syke hunder som finns.

Nå er sikkert dette VELDIG preget av at jeg akkurat har oppdaget at min andre hund OGSÅ har allergi da.

(noe jeg forøvrig er redd kun har gitt utslag nå, fordi Bridie først nå det siste 1,5 året har bodd med innekatter. OM det sku vise seg det da er kattene...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten litt farlig å svare i en sånn tråd, for de av oss som tester ut hunden for allergier, kan brått bli såret om man mener at det er en anelse allergi-hysteri ute og går, så jeg presiserer nå - jeg uttaler meg IKKE om noen spesiell hund what so ever, det går mer på generelle betraktninger.

Jeg syns det "plutselig" er mye allergi på hund, men det kan være fordi man er på f.eks forum som dette, hvor folk gjerne tar opp slike problemstillinger. Jeg har dog ikke hatt noen hund i min omgangskrets med noen form for allergi, så vidt jeg veit, så jeg har et litt ambivalent forhold til det der, er det virkelig så mye allergi på hunder, eller har det blitt en diagnose de får når de egentlig ikke veit?

Det gjelder vel ikke egentlig bare for hund heller, det har vært sånn på barn lenge, og det virker som at det "overføres" litt til hund nå (igjen, jeg snakker ikke om noen spesielle hunder). Da datteren min var liten, sånn fra hun var en 8-9 mnd gammel til hun var 3 år, så var hun ofte snørrete og tett i halsen, og første diagnose var selvsagt astma og allergi. Hun gikk faktisk på astmamedisiner til hun var 3 år hun, og vi fikk beskjed om å kvitte oss med bikkja, for det kom hun helt sikkert til å bli allergisk mot om hun ikke var det allerede. Vel, vi tok en allergitest av henne vi, og hun hadde faktisk færre allergener i blodet enn vanlig var.. Så var vi hos homeøpat, som foreslo å sjekke mandler, og "overraskende" nok, så hadde hun hovne mandler. Hun ble operert for det, og etter det så har hun ikke hatt hverken astma eller allergi.

Jeg føler at det er litt den samme greia med hund. Om det er noe som ligner på allergi, så er det sikkert allergi, ikke sant? Huldras eksempel med den 14 år gamle hunden som aldri har hatt en allergisk reaksjon i sitt liv, men allikevel tester positivt på allergitesten - det blir litt for enkelt å si at den sikkert er allergisk, man har bare ikke funnet ut for hva enda. Er den allergisk når den ikke har allergiske reaksjoner? Særlig når det er så omdiskutert om disse allergitestene virker tilfredsstillende på hund at man faktisk kan stille en allergidiagnose etter en sånn test.

De aller fleste hundene jeg har hørt om som har allergi, har allergi mot husstøv og lagermidd. Første bud når man har noen i husholdningen som er allergiske mot sånt - av folk - er å vaske ned huset ordentlig, og holde det så støvfritt som overhode mulig. Det må jo være en svært enkel test? Å vaske ned huset og holde det "klinisk" reint i en periode, og se om hunden slutter å klø? Eller i det minste klør mindre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at det er litt den samme greia med hund. Om det er noe som ligner på allergi, så er det sikkert allergi, ikke sant? Huldras eksempel med den 14 år gamle hunden som aldri har hatt en allergisk reaksjon i sitt liv, men allikevel tester positivt på allergitesten - det blir litt for enkelt å si at den sikkert er allergisk, man har bare ikke funnet ut for hva enda. Er den allergisk når den ikke har allergiske reaksjoner? Særlig når det er så omdiskutert om disse allergitestene virker tilfredsstillende på hund at man faktisk kan stille en allergidiagnose etter en sånn test.

Men hvilke alternativer er igjen etter man har utelukket lus, skabb og sånne ting, stress (om man KAN utelukke det 100% da :D ), og andre "logiske" ting...

Hva ville DU gjort i det tilfellet?

Jeg er liksom nysgjerrig på dette med de fleste som, ja som sagt før, "føyser" bort allergi.

What to do liksom?

Edit: Legge til litt til.

Skal man da overse den fakta at hunden har fått påvist allergi, og lete etter andre årsaker UANSETT?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hvorfor skulle det vært sort og hvitt? Men hadde du trengt ett papir fra veterinær for å la være å bruke han i avl? Eller ville du syns han var bra til avl til tross for kløen om allergitestene var rene?

Det jeg mente med endring av foring at de aller fleste jeg har hørt om, så starter problemet enten med en infeksjon eller medisinering. Så går folk til dyrlegen og får enda flere medisiner og nytt superfor for allergikere - som kanskje faktisk inneholder en ting hunden tidligere ikke har fått, men som den faktisk er allergisk mot. Så blir den enda værre, siden den allerede var svekket, får så flere medisiner osv osv

Jeg ser ikke helt hva det har med saken å gjøre om jeg hadde trengt et papir på det eller ikke? Denne diskusjonen skal ikke handle om hva jeg gjør og ikke gjør med Arn. Men så klart, jeg kan alltids prate om det, for det opptar meg, blir værre for dere andre som kanskje ikke er like interessert. Men så klart, jeg ville ikke brukt en hund i avel som klør, selv om man ikke hadde fått påvist grunnen til kløen. Det sier jo seg selv, hunden er ikke frisk og syke hunder bruker man ikke i avl. Så enkelt er det.

En annen ting: dette med at noen eiere blir oversensitive på symptomer hos hundene sine. Joda, jeg tror absolutt det kan være tilfelle og jeg kan ha tendeser til det selv. Likevel synes jeg også det blir for lettvindt å si. Man føyser liksom unna all grunn til engstelse hos eier, være seg allergi eller andre skader. Nei, han klør ikke mye, det er du som ser og hører kløe som ikke er der! En smule frekt, synes jeg, å si det til en eier som man ikke deler hus med. Blir nesten like konstuktivt som å si til en eier med hund som har atferdsproblemer: "du må styrke lederskapet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg jop ikke framsynt så hva jeg velger å gjøre vet jeg ikke om jeg skulle få en hund som klør vil avhenge av hva jeg finner der og da og hele situasjonen rundt hunden.

De to dyrene jeg har hatt som har hatt allergilignende reaksjoner har jeg funnet ut hva det var selv.

Den ene ville dyrlegen sette på kortison - der var årsaken at tilskuddsforet hadde skiftet produsent og dermed innholdssammensetningen. Hesten ble bra uten behandling, vil tro den var allergisk mot noe, kanskje. Den andre reagerte på knott og mygg, det var islandshest så dyrlegen sa sommereksem over telefon - selv om hesten da hadde vært fin i 8 år i Norge. Satt den på ett annet beite - så aldri noe til det mer.

At det finns allergi på dyr har jeg aldri benektet - det var vel aldri diskusjonen heller. Det er jo tross alt nødt til å komme så lenge syke avlsdyr går i avl pga av hvordan de ser ut mot en rasestandard eller popularitet.

Jeg har selv stått og hørt på schafer oppdretter som har sagt "de har ikke allergi, men ikke gi tørrfor" om avlstispa si. At det går galt til slutt er jo ikke rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv stått og hørt på schafer oppdretter som har sagt "de har ikke allergi, men ikke gi tørrfor" om avlstispa si. At det går galt til slutt er jo ikke rart.

Ja, jeg fikk jo bare slengt "alle hunder KLØR jo, kjøp "blå spray" på felleskjøpet, det virker" da jeg fortalte oppdrettern at Buffy klødde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg fikk jo bare slengt "alle hunder KLØR jo, kjøp "blå spray" på felleskjøpet, det virker" da jeg fortalte oppdrettern at Buffy klødde...

Og da er vi tilbake til det jeg startet tråden for: blir ikke allergi tatt alvårlig nok? Eller er det som 2ne sier: en "motediagnose"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da er vi tilbake til det jeg startet tråden for: blir ikke allergi tatt alvårlig nok? Eller er det som 2ne sier: en "motediagnose"?

I oppdretterverden (ikke hos alle, men mange) så blir det ikke tatt alvorlig virker det som.... Men, hvem vil vel innrømme at egne hunder har gitt allergi videre?

Og spesielt i schæferverden (jada, igjen) er folk så forbanna æreskjære at de lukker øynene for ALT som er av sykdom, og lever videre i en rosa boble i den tro at alt er bra og forblir bra. ( :D grrr, denne utblåsningen kunne helt sikkert like gjerne kommet et annet sted :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn rent adferdsmessig kan man jo se på flere ting. Om man ser på hest så er jo typiske overslagshandlinger krybbebiting, luftsluking og veiving. De lever unormale liv og kjeder seg. Hvor mange hunder i Norge tror en blir stimulert alt alt alt for lite i forhold til hva de burde vært. f.eks? Typisk å se på er jo f.eks endel bordere på landsbygda - de er faktisk ute hele dagen og løper men endel av dem er så understimulerte at de er maniske i gjeting på det meste fra fluer til biler. En jeg møtte gjetet sin egen hale inne i timesvis.

Om en hund som ligger inne finner ut at å klø seg eller slikke er en aktivitet, kanskje utløst av at den hadde en reaksjon på noe, hvem vet - men det ble en adferd etterhvert som den bruker som utløp av energi eller behov.

Kan slikt være årsak til økning i sykdomstilfeller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ogs å for å gjøre det hele mye mer komplisert, så kan man jo gå inn og skille mellom intoleranse og allergi da. :D

Men hey, jeg er allergiker selv, og har hatt allergisk hund. Men veldig mange med allergiske hunder (hvor allergien er så "enkel" som det den var hos min) gjør som meg og holder bikkja unna det den ikke tåler. Og tenker ikke så vanvittig mye mer over det (med mindre man er litt nerd da, som meg, og vil vite mest mulig om det.) Jeg har ikke intrykk av at allergi er en "motediagnose" men det er vel en samlediganose om omfatter all "mystisk" kløe. Nå er det jo også sånn at ting hunden er intolerant mot, kan den fint tåle i moderate mengder i perioder, mens ting hunden er allergisk mot, tåler den ikke. Og ferdig med den saken. Derfor er intoleranse veldig vanskelig å diagnostisere.

At tester kan vise feil er vel ingen nyhet? Man ser jo det til stadighet, både på mennesker og dyr, så at én hund blir diagnostisert med en allergi den aldri har hatt, syns jeg ikke er noe revolusjonerende.

Jeg, personlig, tror ikke bare det er allergi som blir undervurdert "hunden klør jo bare litt, plager den ikke..." det går jo i samme bane som "hunden halter, men det plager den ikke..." Men jeg ser jo på meg selv nå jeg, undervurderer det kanskje selv, for K har hatt dårlig mage over lang tid, jeg bytter for, og vips så er magen bra igjen - kanskje det er allergi? Kanskje det er bare en tilfeldighet? Si at nå K aldri reagerer med dårlig mage igjen over lang tid på noe som helst - er det da uforsvarlig å avle på henne på grunn av den raksjonen hun har hatt nå en mnd? (Rent hypotetisk, K skal ikke avles på.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvilke alternativer er igjen etter man har utelukket lus, skabb og sånne ting, stress (om man KAN utelukke det 100% da :D ), og andre "logiske" ting...

Hva ville DU gjort i det tilfellet?

Jeg er liksom nysgjerrig på dette med de fleste som, ja som sagt før, "føyser" bort allergi.

What to do liksom?

Edit: Legge til litt til.

Skal man da overse den fakta at hunden har fått påvist allergi, og lete etter andre årsaker UANSETT?

Jeg veit ikke hva jeg ville gjort med en hund som klødde mye over tid jeg, Marit, jeg har aldri hatt det. Men det er mange grunner til at en hund kan klø. Sånn uten å huske sikkert, så tror jeg at thyroxin-mangel kan gi kløe, det gir ihvertfall tørr pels og hud med flassing. Betennelser kan gi kløe, det være seg i ledd eller f.eks ører (altså, ørebetennelse). Atferdsproblemer kan gi kløe. For lite olje/vitaminer i maten kan gi kløe (da får man også tørr pels og hud med flassing).

I oppdretterverden (ikke hos alle, men mange) så blir det ikke tatt alvorlig virker det som.... Men, hvem vil vel innrømme at egne hunder har gitt allergi videre?

Igjen - det er mange grunner til at en hund kan klø. Skal man utelukke en avlshund fordi at ett avkom klør? To avkom klør? Samme hvorfor de klør? Dina har hatt eksem en gang uvisst av hvilken grunn, da klødde hun og hun mista pels, er det grunn nok til å ta henne ut av avl? Hun har hatt et avkom med eksem og kløe, er det nok til å ta henne ut av avl? Nei, ingen har fått diagnose allergi, så vidt jeg veit, men siden vi er inne på det - at oppdrettere ikke tar allergi alvorlig.. Når bør en hund kuttes ut av avl pga kløe?

Bare for å ha sagt det, jeg har ikke kalt allergi en motediagnose. Jeg føler vel det er mer en diagnose de kommer med når de ikke finner noen grunn til at hunden klør. At det blir mer av det, kan det være flere grunner til, det kan være at allergi blir mer og mer vanlig hos hund også (det er jo det på folk), det kan være at folk er flinkere til å gå til veterinæren når hunden klør mye, det kan være at veterinærene har blitt bedre på å lese symptomene.

Men, av det jeg har lest, så står det at hunden KAN være allergisk selv om den IKKE får utslag på allergitesten. Det jeg tenker da, blir litt som i forholdt til revmaprøver - jeg VET ikke om det er tilfelle, jeg bare tenker at det kan være sånn.. Altså, at man kan få positivt utslag, uten at det nødvendigvis er den sykdommen. Som mer revmaprøven, så tror jeg (jeg orker ikke å finne de tallene nå) at 10 % av alle som tester positivt, vil aldri få en revmatisk sykdom, mens 5 % av alle som har en revmatisk sykdom, vil teste negativt på en sånn test. Det kan være det samme med allergitester på hund, ikke sant? Når det er en viss feilmargin den ene veien, så vil den antageligvis være der den andre veien også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mennesker er det sånn at man ikke nødvendigvis faktisk er allergisk selv om man slår ut på en allergitest, man må også reagere på stoffet i virkeligheten! Regner med det samme gjelder for hunder. En blodprøvetest eller prikktest viser en immunologisk reaksjon, men stiller ingen riktig diagnose, den sier altså ikke noe om klinisk sykdom. Et menneske eller et dyr kan ha antistoffer i kroppen uten å være allergiske, og da vil jo de antistoffene slå ut på allergitestene. Testene er jo mer ment som et hjelpemiddel for å lettere stille rett diagnose? Eller?

Jeg f.eks, slår ut både på bjørkepollen og gress. Da jeg var liten var jeg allergisk for bjørkepollen, men det har jeg vokst fra meg, mens gress har jeg aldri reagert på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en hund som har testet positivt på innendørsallergener. Testen gav ikke noe stort utslag, men noe var det i hvert fall. Hun har klødd over store deler av kroppen, gnagd og slikket seg på labbene, vært stygg i huden og generelt vist mange av de klassiske tegnene på allergi. Alt dette begynte litt før første løpetid, hun var vel ca 6 mnd når hun ble "manisk" på labbene sine. Likevel er vår veterinær usikker på om allergi faktisk er problemet, og det til tross for at hun fikk utslag på testen. Det første som ble gjort var fôrbytte (som ikke hjalp) og medisinering (som ikke hjalp). Vi fikk til slutt en spesialshampo, etter at vi begynte med denne ble hun mye bedre. Samtidig er vi åpne for at det rett og slett kan være noe hormonelt som har forårsaket dette osv osv.

For tiden går hun på normalt fôr, hun har ikke blitt badet med spesialshampoen de siste ukene og hun har ikke gått på noen medisiner. Hun klør og gnager fortsatt litt, men huden ser mye bedre ut. Jeg kommer til å se det an litt, så får vi heller prøve å finne ut av det på nytt senere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...