Gå til innhold
Hundesonen.no

Er allergi på hund overdrevent?


Poter

Recommended Posts

I forbindelse med allergi på hund har jeg hørt ulike utsagn, blant annet at hvis man tester for nok så finner man alltids noe. Jeg skjønner ikke helt hva som legges i det. Vil det si at alle reagerer på noe eller at allergi er "oppskrytt" og "overdrevent"?

Noe annet folk har sagt er "man får være glad man ikke vet om alt man reagerer på". Taes ikke kløe og allergi på hund seriøst nok? Jeg har mine tvil!

Hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Vel, jeg er vel kanskje en av de som har sagt noe lignende ditt første utsagn. Det baserer jeg på flere ting, men bla en oppdretter jeg kjenner som var på kurs med en dyrlege med spesialisering på allergi. Denne dyrlegen fortalte at han ikke hadde noen tro på disse allergitestene, og at han hadde testet sin egen hund, som på tidspunktet var 14 år, og aldri hadde vært syk en dag i sitt liv. Den hadde ingen tegn på allergi, den klødde ikke, ingen ørebetennelser, hudproblemer whatsoever. Testen kom tilbake positiv på det meste, og det virket nesten som om det var et under at hunden i det hele tatt levde så allergisk som den visstnok skulle være!

Så er det også sånn at uansett hvor frisk og allergisymptomfri man måtte være, så vil alle, dyr som mennesker, reagere allergisk på ting de får i for store doser. Ta støv; du trenger ikke å ha støvallergi for å nyse hvis du får nesen proppet full av støv. Kanskje i alle fall noen deler av den testen er en smule streng i forhold til hva som ville vært hensiktsmessig?

Jeg har en hund som har fått positivt resultat på allergitest; da mot husstøvmidd og andre innendørsallergener (les: støv). Jeg har aldri noensinne sett henne reagere på dette, og uansett hvor støvete det blir, blir hun verken verre eller bedre på noen måte. Har hun da allergi? Er det da noe å ta hensyn til? Hvis hun ellers hadde vært aktuell for avl, burde jeg ha utelukket henne for en slik test? Jeg tør vedde store deler av fletta mi på at de aller aller fleste hunder ville fått positivt utslag på nettopp innendørsallergen-allergi.. Det er jo selvsagt noe helt annet dersom hunden HAR symptomer, men du og du så interessant det ville vært dersom ALLE måtte teste hundene sine for allergi - da tror jeg avlsmaterialet hadde blitt KRAFTIG innskrumpet gitt..

Tror Mari har endel tanker rundt dette også, og gleder meg evt til å høre mer om det. :D

Altså; allergi er nok absolutt noe å ta hensyn til i avl, men jeg stiller meg svært tvilende og skeptisk til de testene vi foreløpig har for hånden. Hunder med klare symptomer på allergi bør ikke brukes i avl, men dersom hunden har fått påvist allergi for innendørsallergener og den IKKE reagerer overhodet (og dette gjelder for resten av slekten også), ja da tror jeg kanskje jeg ikke ville brydd meg, slik dagens situasjon er.. Det var liksom dette med funksjonelt friske hunder da, og ikke "genetisk" friske (ja, du skjønner hva jeg mener selv om jeg vet at allergitesten ikke er en gentest).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjengir kort her det jeg skrev i mld til Lone om dette istad jeg... :D

I min verden betyr dette med at de fleste hunder vil få utslag, at veldig mange hunder ER allergiske, ikke at allergi er noe man skal utelukke som det virker som hos mange. Men om man tester en hund som ALDRI klør, og det gir utslag på feks støv, så tenker jeg heller at den hunden er såpass lite allergisk at det ikke gir utslag, istedet for å tenke at det er testen det er noe galt med.

Hunder som ikke klør eller på andre måter viser tegn til allergi, blir jo heller sjelden testet. Og de som klør blir jo heller utredet for andre alternativer først, som lus, skabb osv. Så ved å ta en allergitest mener jeg at man hovedsaklig bare får bekreftet det som er antatt, og får muligheten til å sette inn tiltak ved å vite HVA hunden reagerer på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner det hvis en hund som tilsynelatende ser frisk ut tester positivt på en allergitest, at det høres litt rart ut. Jeg har også hørt litt ymse om den vanlige allergitesten som blir tatt hos veterinæren. En ting er at den tester på for få ting, en annen sak er at den visstnok er for lite presis. Det finnes imidlertid andre typer allergitester hvor man sender serum til utlandet, bla USA. Disse er mer omfattende og viser mer.

Hvorfor skal man teste hunder som ikke viser tegn til allergi? Trodde ikke det var en aktuell problemstilling. Jeg orker ikke å betale i dyre dommer for å sjekke om hunden min f.eks har UVI, ta ultralyd og greier, om jeg ikke mistenker at den har det. Bare for å gjøre det, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor røntger man hunder for HD, når de ikke viser symptomer? Burde ikke både HD og allergi være ting som ble vektlagt i avl, altså å få mindre av det?

Tja, på lik linje med dna test for diverse, kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, på lik linje med dna test for diverse, kanskje.

Hva mener du med det?

Det er jo også noen som ikke er helt enige i hvordan HD-avlesningen gjøres, og i tillegg er HD et "sammensatt" problem, med tanke på at både arv og miljø spiller inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker en schafer som fikk dødsdommen av vet før 3 år gammel pga av allergi. Da var vel alle mulige tester tatt og hunden gikk på masse medisiner og svindyrt speisalfor, og hadde kostet eierne omlag 50.000 i veterinær.

Den ble faktisk ganske så symnptomfri etter tester med ulike for og endte opp med å leve helt greit uten medisiner på ett halvbillig tørrfor av ett ikke noe anerkjent merke. Dette fungerte for den, lever fortsatt såvidt jeg vet. Ja den har allergi, men er sumptomfri. Veterinæren advarte eieren mot å prøve andre for, sikkert fordi de selv tjente godt på spesialfor og medisineringen.

Allergier og intoleranser mener jeg ikke skal tas lett på - hunder som "ikke er allergisk, de tåler bare ikke tørrfor" skal ikke avles på. Men det er fullt mulig å medisinere på både en selv og dyr sykdommer, eller være så opptatt av å se symptomer at man ser flere enn det egentlig er der, eller legger mer i handlingen enn det egentlig var.

Feks - slikking av labber, noen har maniske uvaner (neglebiting) andre trår i ting de liker smaken av - saltete veier, kuskit, noen har overslagshandlinger eller uvaner som gjør at de får rare adferder. Noen har tørr hud nå og da - eller har fått ett sår som holdes irritert over tid, klør på det og det blir værre pga av kløingen.

Kan jo til og med være så enkelt at man har noen giftige vekster i nærheten de kommer borti uten at man vet det. Jeg fikk røde nupper på beina av en eller annen type vekst i skogen som jeg tydeligvis har kommet borti engang. Vet ikke hvilken - klødde som f*** men gikk over i løpet av en dag. Så helt jevlig ut.

Så når man har hevet på expot, stronghold og kortison oppå dette + endret foringen og miljø - så kan man nok ha lagd seg ett problem.

Så tar man en test som gir utslag på noe hunden aldri før er testet for, fordi den var symptomfri - og hiver på litt mer kjemikalier på toppen av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med det?

Det er jo også noen som ikke er helt enige i hvordan HD-avlesningen gjøres, og i tillegg er HD et "sammensatt" problem, med tanke på at både arv og miljø spiller inn.

I utgangspunktet tenkte jeg at det hørtes unødvendig ut å teste en hund for allergi som ikke viser stymptomer, men samtidig vil det jo være veldig interessant i forhold til avl om avlshunder også testes for allergi, på lik linje med hd, øyelysning og dna tester. Om det er nødvendig og gjennomførbart er jo en annen sak.

Tora: hva mener du da en eier bør gjøre når hunden klør og klør, det vises at den har allergi (men det har den kanskje fått pga forskifte og endring i miljø, som du sier) og tiltak som gjøres ikke virker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tora: hva mener du da en eier bør gjøre når hunden klør og klør, det vises at den har allergi (men det har den kanskje fått pga forskifte og endring i miljø, som du sier) og tiltak som gjøres ikke virker?

Hvordan får man allergi av forskifte? Vil tro det er ganske liten sjanse for. Men at kjemikalier, miljø og mat kan utløse symptomer som tidligere ikke var der, og forværre dem - ja. Hadde jeg hatt en hund som i årevis ikke hviste symptomer på noen allergi - så ville jeg vært forsiktig med medisiner. Heller forsøkt å få imunforsvaret opp å gå igjen og i balanse.

Hadde jeg hatt en hund som i årevis hadde vært normal og plutselig startet å klø uten noen åpenbare årsaker hadde jeg neppe giddet å ta allergitest heller om det ikke var særs prekært.

Hvordan behandler du Arn? Han er jo allergisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man allergi av forskifte? Vil tro det er ganske liten sjanse for. Men at kjemikalier, miljø og mat kan utløse symptomer som tidligere ikke var der, og forværre dem - ja. Hadde jeg hatt en hund som i årevis ikke hviste symptomer på noen allergi - så ville jeg vært forsiktig med medisiner. Heller forsøkt å få imunforsvaret opp å gå igjen og i balanse.

Hadde jeg hatt en hund som i årevis hadde vært normal og plutselig startet å klø uten noen åpenbare årsaker hadde jeg neppe giddet å ta allergitest heller om det ikke var særs prekært.

Hvordan behandler du Arn? Han er jo allergisk.

Nei, det var du som skrev endringen av foringen, så tenkte du hadde noen tanker rundt det.

Arn "behandler" jeg med å ikke gi ham de matvarene han reagerer på og ikke la ham ligge på ull. I tillegg har jeg vasket ham med en medisinsk shampo når det har vært som værst. Likevel har han perioder hvor han klør.

Jeg tror også at kjemikalier, miljø og mat kan utløse symptomer som ikke har vært der og forværre dem, og mener selv jeg har en slik i hus. Det er jo et kjent faktum at noen individer reagerer på vaksiner og lusekurer... Likevel, immunforsvaret hans burde være stabilisert nå ett år etterpå, likevel klør han. Så det er nok ikke så svart hvitt og enkelt bestandig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var du som skrev endringen av foringen, så tenkte du hadde noen tanker rundt det.

Arn "behandler" jeg med å ikke gi ham de matvarene han reagerer på og ikke la ham ligge på ull. I tillegg har jeg vasket ham med en medisinsk shampo når det har vært som værst. Likevel har han perioder hvor han klør.

Jeg tror også at kjemikalier, miljø og mat kan utløse symptomer som ikke har vært der og forværre dem, og mener selv jeg har en slik i hus. Det er jo et kjent faktum at noen individer reagerer på vaksiner og lusekurer... Likevel, immunforsvaret hans burde være stabilisert nå ett år etterpå, likevel klør han. Så det er nok ikke så svart hvitt og enkelt bestandig!

Nei hvorfor skulle det vært sort og hvitt? Men hadde du trengt ett papir fra veterinær for å la være å bruke han i avl? Eller ville du syns han var bra til avl til tross for kløen om allergitestene var rene?

Det jeg mente med endring av foring at de aller fleste jeg har hørt om, så starter problemet enten med en infeksjon eller medisinering. Så går folk til dyrlegen og får enda flere medisiner og nytt superfor for allergikere - som kanskje faktisk inneholder en ting hunden tidligere ikke har fått, men som den faktisk er allergisk mot. Så blir den enda værre, siden den allerede var svekket, får så flere medisiner osv osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan får man allergi av forskifte? Vil tro det er ganske liten sjanse for. Men at kjemikalier, miljø og mat kan utløse symptomer som tidligere ikke var der, og forværre dem - ja. Hadde jeg hatt en hund som i årevis ikke hviste symptomer på noen allergi - så ville jeg vært forsiktig med medisiner. Heller forsøkt å få imunforsvaret opp å gå igjen og i balanse.

Hadde jeg hatt en hund som i årevis hadde vært normal og plutselig startet å klø uten noen åpenbare årsaker hadde jeg neppe giddet å ta allergitest heller om det ikke var særs prekært.

Hvordan behandler du Arn? Han er jo allergisk.

Men, en hund får vel sjelden diverse kjemikalier UTEN at hunden klør på forhånd? Så symptomene har jo definitivt vært der hele tiden. Eller, etterhvert, men FØR diverse behandlinger.

Jeg kan bare snakke for meg og mine erfaringer. På Buffy begynte jo allergi utredningene da hun var 1 år, pga eksem. Hu fikk ikke påvist allergi før hun var 2,5, selv om vi tok en test når hun var 1 år. I den perioden ble det jo prøvd mye forskjellig for å dempe kløen, men jeg kan ikke helt se for meg at dette kan ha gjort at hun senere fikk utslag.

ETTER hun fikk påvist allergi, ble det jo mer målrettet behandling, men desverre endte det opp med kortison på henne.

Bridie har jo nå vært hos meg i 1,5 år. Hun klødde når hun kom til meg, vi byttet for, og hun sluttet å klø. Da det begynte igjen i sommer tenkte jeg ikke allergi med det første, men man MÅ jo nesten gjøre noe med kløe da. Så da begynner man i en ende... Og som du sier Tora.. Du hadde ikke tatt allergi test på en hund som "plutselig" hadde begynt å klø. Hva hadde du gjort da?

Jo, jeg vil tro at du som meg hadde utredet hunden for andre årsaker til kløe. (eller?). Altså, uttøy av slag, du hadde vurdert endringer i mat, miljø, og tenkt gjennom alle mulige årsaker til kløen. (eller?). Men hva så? Om du ikke fant noen som helst annen årsak til kløen, hva hadde du da gjort? Skutt bikkja? Latt den klø? eller? (correct me if i'm wrong :D)

Jeg for min del valgte da å ta allergitest, og jeg venter nå på å få svar på den. For så å kunne gjøre videre tiltak. Og får Bridie utslag på kattene, så må jeg prøve å gjøre NOE for å redusere Bridies problem. (vaske katter, Petal Cleanse, vaske hus, evnt sette bort kattene om det går).

Jeg skjønner liksom ikke tankegangen din helt jeg da. :D Er en hund syk, eller viser symptomer, så utreder man.... Og finner man ikke en enkel løsning, så går man videre. (eller gir opp).

Jeg tenker vel at folk som "føyser" av allergi, aldri har hatt en allergi hund i huset...

Nei hvorfor skulle det vært sort og hvitt? Men hadde du trengt ett papir fra veterinær for å la være å bruke han i avl? Eller ville du syns han var bra til avl til tross for kløen om allergitestene var rene?

I min, sikkert naive, verden.. Så avler man IKKE på en hund som klør "uten grunn", og man avler heller ikke på en hund som klør "av feil grunn" (altså, ting som ikke er.. ehh, åssen skal jeg si det rett, men ja, som lus, skabb eller SÅNNE ting).

Det er så forbanna mange hunder i verden, det må da jaggu gå ann å avle på 100% FRISKE individer?

Ja, jeg vet dette er lett å si for en som ikke er oppdretter, men det er mitt syn. Om det så tilsier at man skal ta allergitester, hd røntgen, dna tester, øyelyse osv osv. Kanskje det hadde blitt få hunder igjen? Jeg vet ikke.. men.. Jeg vet at JEG mener at avl burde vært MYE strengere enn det er idag. Med tanke på så mange syke hunder som finns.

Nå er sikkert dette VELDIG preget av at jeg akkurat har oppdaget at min andre hund OGSÅ har allergi da.

(noe jeg forøvrig er redd kun har gitt utslag nå, fordi Bridie først nå det siste 1,5 året har bodd med innekatter. OM det sku vise seg det da er kattene...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten litt farlig å svare i en sånn tråd, for de av oss som tester ut hunden for allergier, kan brått bli såret om man mener at det er en anelse allergi-hysteri ute og går, så jeg presiserer nå - jeg uttaler meg IKKE om noen spesiell hund what so ever, det går mer på generelle betraktninger.

Jeg syns det "plutselig" er mye allergi på hund, men det kan være fordi man er på f.eks forum som dette, hvor folk gjerne tar opp slike problemstillinger. Jeg har dog ikke hatt noen hund i min omgangskrets med noen form for allergi, så vidt jeg veit, så jeg har et litt ambivalent forhold til det der, er det virkelig så mye allergi på hunder, eller har det blitt en diagnose de får når de egentlig ikke veit?

Det gjelder vel ikke egentlig bare for hund heller, det har vært sånn på barn lenge, og det virker som at det "overføres" litt til hund nå (igjen, jeg snakker ikke om noen spesielle hunder). Da datteren min var liten, sånn fra hun var en 8-9 mnd gammel til hun var 3 år, så var hun ofte snørrete og tett i halsen, og første diagnose var selvsagt astma og allergi. Hun gikk faktisk på astmamedisiner til hun var 3 år hun, og vi fikk beskjed om å kvitte oss med bikkja, for det kom hun helt sikkert til å bli allergisk mot om hun ikke var det allerede. Vel, vi tok en allergitest av henne vi, og hun hadde faktisk færre allergener i blodet enn vanlig var.. Så var vi hos homeøpat, som foreslo å sjekke mandler, og "overraskende" nok, så hadde hun hovne mandler. Hun ble operert for det, og etter det så har hun ikke hatt hverken astma eller allergi.

Jeg føler at det er litt den samme greia med hund. Om det er noe som ligner på allergi, så er det sikkert allergi, ikke sant? Huldras eksempel med den 14 år gamle hunden som aldri har hatt en allergisk reaksjon i sitt liv, men allikevel tester positivt på allergitesten - det blir litt for enkelt å si at den sikkert er allergisk, man har bare ikke funnet ut for hva enda. Er den allergisk når den ikke har allergiske reaksjoner? Særlig når det er så omdiskutert om disse allergitestene virker tilfredsstillende på hund at man faktisk kan stille en allergidiagnose etter en sånn test.

De aller fleste hundene jeg har hørt om som har allergi, har allergi mot husstøv og lagermidd. Første bud når man har noen i husholdningen som er allergiske mot sånt - av folk - er å vaske ned huset ordentlig, og holde det så støvfritt som overhode mulig. Det må jo være en svært enkel test? Å vaske ned huset og holde det "klinisk" reint i en periode, og se om hunden slutter å klø? Eller i det minste klør mindre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at det er litt den samme greia med hund. Om det er noe som ligner på allergi, så er det sikkert allergi, ikke sant? Huldras eksempel med den 14 år gamle hunden som aldri har hatt en allergisk reaksjon i sitt liv, men allikevel tester positivt på allergitesten - det blir litt for enkelt å si at den sikkert er allergisk, man har bare ikke funnet ut for hva enda. Er den allergisk når den ikke har allergiske reaksjoner? Særlig når det er så omdiskutert om disse allergitestene virker tilfredsstillende på hund at man faktisk kan stille en allergidiagnose etter en sånn test.

Men hvilke alternativer er igjen etter man har utelukket lus, skabb og sånne ting, stress (om man KAN utelukke det 100% da :D ), og andre "logiske" ting...

Hva ville DU gjort i det tilfellet?

Jeg er liksom nysgjerrig på dette med de fleste som, ja som sagt før, "føyser" bort allergi.

What to do liksom?

Edit: Legge til litt til.

Skal man da overse den fakta at hunden har fått påvist allergi, og lete etter andre årsaker UANSETT?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei hvorfor skulle det vært sort og hvitt? Men hadde du trengt ett papir fra veterinær for å la være å bruke han i avl? Eller ville du syns han var bra til avl til tross for kløen om allergitestene var rene?

Det jeg mente med endring av foring at de aller fleste jeg har hørt om, så starter problemet enten med en infeksjon eller medisinering. Så går folk til dyrlegen og får enda flere medisiner og nytt superfor for allergikere - som kanskje faktisk inneholder en ting hunden tidligere ikke har fått, men som den faktisk er allergisk mot. Så blir den enda værre, siden den allerede var svekket, får så flere medisiner osv osv

Jeg ser ikke helt hva det har med saken å gjøre om jeg hadde trengt et papir på det eller ikke? Denne diskusjonen skal ikke handle om hva jeg gjør og ikke gjør med Arn. Men så klart, jeg kan alltids prate om det, for det opptar meg, blir værre for dere andre som kanskje ikke er like interessert. Men så klart, jeg ville ikke brukt en hund i avel som klør, selv om man ikke hadde fått påvist grunnen til kløen. Det sier jo seg selv, hunden er ikke frisk og syke hunder bruker man ikke i avl. Så enkelt er det.

En annen ting: dette med at noen eiere blir oversensitive på symptomer hos hundene sine. Joda, jeg tror absolutt det kan være tilfelle og jeg kan ha tendeser til det selv. Likevel synes jeg også det blir for lettvindt å si. Man føyser liksom unna all grunn til engstelse hos eier, være seg allergi eller andre skader. Nei, han klør ikke mye, det er du som ser og hører kløe som ikke er der! En smule frekt, synes jeg, å si det til en eier som man ikke deler hus med. Blir nesten like konstuktivt som å si til en eier med hund som har atferdsproblemer: "du må styrke lederskapet".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg jop ikke framsynt så hva jeg velger å gjøre vet jeg ikke om jeg skulle få en hund som klør vil avhenge av hva jeg finner der og da og hele situasjonen rundt hunden.

De to dyrene jeg har hatt som har hatt allergilignende reaksjoner har jeg funnet ut hva det var selv.

Den ene ville dyrlegen sette på kortison - der var årsaken at tilskuddsforet hadde skiftet produsent og dermed innholdssammensetningen. Hesten ble bra uten behandling, vil tro den var allergisk mot noe, kanskje. Den andre reagerte på knott og mygg, det var islandshest så dyrlegen sa sommereksem over telefon - selv om hesten da hadde vært fin i 8 år i Norge. Satt den på ett annet beite - så aldri noe til det mer.

At det finns allergi på dyr har jeg aldri benektet - det var vel aldri diskusjonen heller. Det er jo tross alt nødt til å komme så lenge syke avlsdyr går i avl pga av hvordan de ser ut mot en rasestandard eller popularitet.

Jeg har selv stått og hørt på schafer oppdretter som har sagt "de har ikke allergi, men ikke gi tørrfor" om avlstispa si. At det går galt til slutt er jo ikke rart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv stått og hørt på schafer oppdretter som har sagt "de har ikke allergi, men ikke gi tørrfor" om avlstispa si. At det går galt til slutt er jo ikke rart.

Ja, jeg fikk jo bare slengt "alle hunder KLØR jo, kjøp "blå spray" på felleskjøpet, det virker" da jeg fortalte oppdrettern at Buffy klødde...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg fikk jo bare slengt "alle hunder KLØR jo, kjøp "blå spray" på felleskjøpet, det virker" da jeg fortalte oppdrettern at Buffy klødde...

Og da er vi tilbake til det jeg startet tråden for: blir ikke allergi tatt alvårlig nok? Eller er det som 2ne sier: en "motediagnose"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da er vi tilbake til det jeg startet tråden for: blir ikke allergi tatt alvårlig nok? Eller er det som 2ne sier: en "motediagnose"?

I oppdretterverden (ikke hos alle, men mange) så blir det ikke tatt alvorlig virker det som.... Men, hvem vil vel innrømme at egne hunder har gitt allergi videre?

Og spesielt i schæferverden (jada, igjen) er folk så forbanna æreskjære at de lukker øynene for ALT som er av sykdom, og lever videre i en rosa boble i den tro at alt er bra og forblir bra. ( :D grrr, denne utblåsningen kunne helt sikkert like gjerne kommet et annet sted :D)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn rent adferdsmessig kan man jo se på flere ting. Om man ser på hest så er jo typiske overslagshandlinger krybbebiting, luftsluking og veiving. De lever unormale liv og kjeder seg. Hvor mange hunder i Norge tror en blir stimulert alt alt alt for lite i forhold til hva de burde vært. f.eks? Typisk å se på er jo f.eks endel bordere på landsbygda - de er faktisk ute hele dagen og løper men endel av dem er så understimulerte at de er maniske i gjeting på det meste fra fluer til biler. En jeg møtte gjetet sin egen hale inne i timesvis.

Om en hund som ligger inne finner ut at å klø seg eller slikke er en aktivitet, kanskje utløst av at den hadde en reaksjon på noe, hvem vet - men det ble en adferd etterhvert som den bruker som utløp av energi eller behov.

Kan slikt være årsak til økning i sykdomstilfeller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ogs å for å gjøre det hele mye mer komplisert, så kan man jo gå inn og skille mellom intoleranse og allergi da. :D

Men hey, jeg er allergiker selv, og har hatt allergisk hund. Men veldig mange med allergiske hunder (hvor allergien er så "enkel" som det den var hos min) gjør som meg og holder bikkja unna det den ikke tåler. Og tenker ikke så vanvittig mye mer over det (med mindre man er litt nerd da, som meg, og vil vite mest mulig om det.) Jeg har ikke intrykk av at allergi er en "motediagnose" men det er vel en samlediganose om omfatter all "mystisk" kløe. Nå er det jo også sånn at ting hunden er intolerant mot, kan den fint tåle i moderate mengder i perioder, mens ting hunden er allergisk mot, tåler den ikke. Og ferdig med den saken. Derfor er intoleranse veldig vanskelig å diagnostisere.

At tester kan vise feil er vel ingen nyhet? Man ser jo det til stadighet, både på mennesker og dyr, så at én hund blir diagnostisert med en allergi den aldri har hatt, syns jeg ikke er noe revolusjonerende.

Jeg, personlig, tror ikke bare det er allergi som blir undervurdert "hunden klør jo bare litt, plager den ikke..." det går jo i samme bane som "hunden halter, men det plager den ikke..." Men jeg ser jo på meg selv nå jeg, undervurderer det kanskje selv, for K har hatt dårlig mage over lang tid, jeg bytter for, og vips så er magen bra igjen - kanskje det er allergi? Kanskje det er bare en tilfeldighet? Si at nå K aldri reagerer med dårlig mage igjen over lang tid på noe som helst - er det da uforsvarlig å avle på henne på grunn av den raksjonen hun har hatt nå en mnd? (Rent hypotetisk, K skal ikke avles på.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvilke alternativer er igjen etter man har utelukket lus, skabb og sånne ting, stress (om man KAN utelukke det 100% da :D ), og andre "logiske" ting...

Hva ville DU gjort i det tilfellet?

Jeg er liksom nysgjerrig på dette med de fleste som, ja som sagt før, "føyser" bort allergi.

What to do liksom?

Edit: Legge til litt til.

Skal man da overse den fakta at hunden har fått påvist allergi, og lete etter andre årsaker UANSETT?

Jeg veit ikke hva jeg ville gjort med en hund som klødde mye over tid jeg, Marit, jeg har aldri hatt det. Men det er mange grunner til at en hund kan klø. Sånn uten å huske sikkert, så tror jeg at thyroxin-mangel kan gi kløe, det gir ihvertfall tørr pels og hud med flassing. Betennelser kan gi kløe, det være seg i ledd eller f.eks ører (altså, ørebetennelse). Atferdsproblemer kan gi kløe. For lite olje/vitaminer i maten kan gi kløe (da får man også tørr pels og hud med flassing).

I oppdretterverden (ikke hos alle, men mange) så blir det ikke tatt alvorlig virker det som.... Men, hvem vil vel innrømme at egne hunder har gitt allergi videre?

Igjen - det er mange grunner til at en hund kan klø. Skal man utelukke en avlshund fordi at ett avkom klør? To avkom klør? Samme hvorfor de klør? Dina har hatt eksem en gang uvisst av hvilken grunn, da klødde hun og hun mista pels, er det grunn nok til å ta henne ut av avl? Hun har hatt et avkom med eksem og kløe, er det nok til å ta henne ut av avl? Nei, ingen har fått diagnose allergi, så vidt jeg veit, men siden vi er inne på det - at oppdrettere ikke tar allergi alvorlig.. Når bør en hund kuttes ut av avl pga kløe?

Bare for å ha sagt det, jeg har ikke kalt allergi en motediagnose. Jeg føler vel det er mer en diagnose de kommer med når de ikke finner noen grunn til at hunden klør. At det blir mer av det, kan det være flere grunner til, det kan være at allergi blir mer og mer vanlig hos hund også (det er jo det på folk), det kan være at folk er flinkere til å gå til veterinæren når hunden klør mye, det kan være at veterinærene har blitt bedre på å lese symptomene.

Men, av det jeg har lest, så står det at hunden KAN være allergisk selv om den IKKE får utslag på allergitesten. Det jeg tenker da, blir litt som i forholdt til revmaprøver - jeg VET ikke om det er tilfelle, jeg bare tenker at det kan være sånn.. Altså, at man kan få positivt utslag, uten at det nødvendigvis er den sykdommen. Som mer revmaprøven, så tror jeg (jeg orker ikke å finne de tallene nå) at 10 % av alle som tester positivt, vil aldri få en revmatisk sykdom, mens 5 % av alle som har en revmatisk sykdom, vil teste negativt på en sånn test. Det kan være det samme med allergitester på hund, ikke sant? Når det er en viss feilmargin den ene veien, så vil den antageligvis være der den andre veien også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På mennesker er det sånn at man ikke nødvendigvis faktisk er allergisk selv om man slår ut på en allergitest, man må også reagere på stoffet i virkeligheten! Regner med det samme gjelder for hunder. En blodprøvetest eller prikktest viser en immunologisk reaksjon, men stiller ingen riktig diagnose, den sier altså ikke noe om klinisk sykdom. Et menneske eller et dyr kan ha antistoffer i kroppen uten å være allergiske, og da vil jo de antistoffene slå ut på allergitestene. Testene er jo mer ment som et hjelpemiddel for å lettere stille rett diagnose? Eller?

Jeg f.eks, slår ut både på bjørkepollen og gress. Da jeg var liten var jeg allergisk for bjørkepollen, men det har jeg vokst fra meg, mens gress har jeg aldri reagert på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo en hund som har testet positivt på innendørsallergener. Testen gav ikke noe stort utslag, men noe var det i hvert fall. Hun har klødd over store deler av kroppen, gnagd og slikket seg på labbene, vært stygg i huden og generelt vist mange av de klassiske tegnene på allergi. Alt dette begynte litt før første løpetid, hun var vel ca 6 mnd når hun ble "manisk" på labbene sine. Likevel er vår veterinær usikker på om allergi faktisk er problemet, og det til tross for at hun fikk utslag på testen. Det første som ble gjort var fôrbytte (som ikke hjalp) og medisinering (som ikke hjalp). Vi fikk til slutt en spesialshampo, etter at vi begynte med denne ble hun mye bedre. Samtidig er vi åpne for at det rett og slett kan være noe hormonelt som har forårsaket dette osv osv.

For tiden går hun på normalt fôr, hun har ikke blitt badet med spesialshampoen de siste ukene og hun har ikke gått på noen medisiner. Hun klør og gnager fortsatt litt, men huden ser mye bedre ut. Jeg kommer til å se det an litt, så får vi heller prøve å finne ut av det på nytt senere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...