Gå til innhold
Hundesonen.no

Mimre: Hamster i hus


Guest Maritus

Recommended Posts

Guest Maritus

Etter ett års pause fra de små gnagerne, har jeg merket at jeg klarer ikke holde meg unna dem. Jeg har hatt hamster helt siden jeg var 3 år, og nå etter min siste hamster Scratch døde, bestemte jeg meg for å ALDRI ha hamster igjen. Men nå etter at jeg har vært innom dyrebutikk og egentlig så etter hvilken farge jeg ville ha på mitt nye flexibånd til Vesla, fikk jeg endelig øyne opp. Jeg klarer meg ikke uten de små gnagerne.

Det var ett nydelig kull der inne og jeg ble lenge og pratet med hu ene dama i dyrebutikken. Det kullet som fikk meg til og få øynene opp var ett som hadde kommet inn i forgje uke. Det var blanding av vanlig gullhamster og pandahamster. Den ene hadde veldig mye hvitt på baken, mens de andre så ut som vanlig gullhamster bortsett fra at de hadde mer mørke og tydligere tegninger. De var utrolig søte. Jeg snakket med pappa med en gang jeg kom hjem. Og han sa seg enig med meg, så vi skulle prøve og få tid til og dra dit til Torsdag. Imens sitter jeg her og mimrer om mine små helter opp gjennom tiden.

Min første hamster, het Snehvit. Hun var kritt hvit og med stor personlighet. Jeg fikk henne da jeg var tre og hun levde i ca. 3år.

25.jpg

Min andre hamster fikk jeg av ei venninde. Da var hamsteren ca. ett halvt eller ett år. Miriam som hamsteren het hadde vi i ca. 2,5 år. Hun var utrolig nydelig og jeg kjøpte ett hamster bånd til henne, så jeg gikk tur med henne : ) Hun overlevde vell jula for meg. For rett etter julaften, da jeg var hos ei som het Kari døde hun. Og disse to bildene er de siste bildene som ble tatt av henne.

102-0235_IMG.jpg

102-0236_IMG.jpg

Etter Miriam fikk jeg Patrick som uttales Pætrick. Det er den hamsteren jeg trur jeg har blitt mest knytta til gjennom åra. Han lot jeg gå løs rundt på gulvet og jeg fant ham alltid igjen. Det siste bilde prøvde jeg på ukens kjæleddyr på dyrenett, men var ikke av de beste bildene, så den fikk ikke så mange stemmer. Han levde i 3 år.

102-0243_IMG.jpg

105-0553_IMG-1.jpg

Så var det Scratch min siste hamster, jeg følger jeg ikke fikk gitt ham den kjærligheten ham trengte på starten av livet sitt, jeg brukte lang tid på å komme over Patrick og jeg kjøpte nok Scratch før jeg var klar til å gi min omsorg til en ny krabat. Men etterhvert innså jeg at jeg måtte komme over Patrick og gi Scratch det han trengte av omsorg og kjærlighet. Med ett ble alt mye bedre jeg kom over Patrick og jeg ble fort like glad i Scratch. Men han levde desverre bare i 2år.

DSCI0286.jpg

kf.jpg

Det er vell noe av grunnen til at jeg fant ut at jeg skulle gi opp hamster, men nå sitter jeg her igjen. Og venter på ett spennendes besøk i dyrebutikken : ) Og det disse hamsterene har gitt meg noe unikt som ikke kan gies av ett menneske, og det er bare å innse, at disse små dyrene er noe helt spessielt. Og det jeg synes er rart med det hele. De har aldri dødd, mens jeg selv har vært hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Haha, samme med meg! Etter at min elskede Tamara døde, hadde jeg bestemt meg for og ALDRI kjøpe en hamster igjen!

Men nå sitter jeg her med fire hamstere og to hunner som er gravide! :ahappy: De har faktisk termin i dag og greier! :)

Lykke til! Håper på bilder som vanelig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...