Gå til innhold
Hundesonen.no

Slikking


HHC

Recommended Posts

For de som kjenner bikkja mi, så er det jo godt kjent at han gjerne skal vaske alt og alle. (Han har alltid vært slik, så å trene det vekk ga jeg opp for 3år siden) Når vi løper i utstillingsringen så pleier han å få bære noe for å stramme seg opp. Min "plan" er å teste ut følgende på Hamar:

Jeg stiller ham opp på vanlig måte, dommeren kommer å ser på tenner/bitt, NÅR dommeren er ferdig med tenner/bitt så får han denne godisen som han bærer i munnen, slik at han ikke får slikket dommeren mens h*n ser på hode/uttrykk og kjenner på resten, for etter dette løper vi jo som regel, så at han har den i munnen da er jo bare gunstig, så slipper jeg å knote den inn før vi løper. etter løpingen tar jeg den ut og stiller på vanlig måte.

Jeg bare lurer på hva dere litt erfarne syntes om dette? Blir det dumt? Ingen dommere har tidligere reagert på at han eller andre har hatt noe i munnen når de løper. Og han slipper den ganske lett, knurrer ikke på folk som kommer i nærheten mens han har den i munnen heller.

Jeg føler dette er bedre, fordi slikkingen gjør at dommeren ofte ikke får sett hode/uttrykk skikkelig (har visse historien hvor dommeren flere ganger har "sneket" seg innpå hunden for at han ikke skal slikke :D ) dessuten får jeg han ikke til å stå helt rolig mens de kjenner på han, så ofte blir han stående veldig på tærne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, i leonbergerringen ser jeg ofte at hundene bærer på grisehaler og slikt. Jeg synes det ser litt teit ut, de må jo kunne klare å løpe normalt uten noe i munnen? Men det er jo forskjell på grisehaler som stikker langt ut av munnvikene, og en godbit som er i munnen.

Men, vil ikke hunden få høyere haleføring av dette? X'en får i hvert fall det, litt sånn stolt over å bære og jobbe, halen høyt til værs-attituden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, i leonbergerringen ser jeg ofte at hundene bærer på grisehaler og slikt. Jeg synes det ser litt teit ut, de må jo kunne klare å løpe normalt uten noe i munnen? Men det er jo forskjell på grisehaler som stikker langt ut av munnvikene, og en godbit som er i munnen.

Men, vil ikke hunden få høyere haleføring av dette? X'en får i hvert fall det, litt sånn stolt over å bære og jobbe, halen høyt til værs-attituden.

Vanligvis, som f.eks i skogen med kong får han det. Men trent av i ringen :D

Han har tørket lammekjøtt f.eks hvor jeg bestemmer str selv, så den stikker såvidt ut av munnen. Og ja - han løper ganske fint uten, men med stor rase er det greit å få frem det lille ekstra når hunden har det :P Er ikke dumt å skille seg ut i positiv forstand med 20stk i klassen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja. både lille mor og lotta springer med en leke i munden og har aldri opplevt noe negativt med det. Der i mot heller posetivt da en del dommere har kommentert at hundene har ikke bare er fine men har retriverens bære lyst også, da de er SÅÅ stolte over og bære noe... som mor derimot syns er veldig irriterende da det ligger nye pinner ved døren etter hver tur <_<

så det er verdt og prøve vis det viser hunden bedre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...