Gå til innhold
Hundesonen.no

Kooikerhund!


Cavalier&Collie
 Share

Recommended Posts

Bare et ord: Skjønnogsåutroligpenefargeroggodtgemyttsomertilådrømmeom+atstørrelsenersååååååperfekt!

Kooikeren!!.jpg

Denne Smiler positivt, altså!

candy-smil.jpg

En flott liten valp fra Nordkooiks kennel ved Moelv :)

mnd-oktober-pepita-2mnd.jpg

Se på den pelsen!!

http://home.no.net/kooikern/070704-350-win...e-gnagebein.jpg

såååå pen =D>

emil-2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 months later...
  • 4 months later...
  • 2 months later...

Kooikeren er en utrolig morsom og kvikk rase, de tar ting kjemperaskt, de er utrolig kvikke og raske, og de er urolig familiekjære. Bajaz liker ikke så god å ha "barnavakt" og han liker seg best på f.eks hytta vår, når HELE familien er samlet. Da koser han seg kjempemasse og han slapper av og koser seg.

Ellers så har jeg masse nydelige bilder av Bajaz, og på kooikerklubbens hjemmesider er det et fint album med masse bilder av forskjellige Kooikere. Kooikerklubbens hjemmeside

Det er bare å titte på min hjemmeside også om dere vil, der er det en del bilder av Bajaz. Besøk min hjemmeside

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer noen bilder av Bajaz;

Bajaz som valp hos oppdretter, han ser nesten litt lei seg ut, eller bare trøtt..! :rolleyes:

Bajaz1femukerMedium.jpg

Så et bilde fra Trysil en vinter:

Bilde086Small.jpg

Så er det et fra hytta vår i kragerø, hvor han elsker å være!:

08.jpg

SÅ et snøbilde til.. Bajaz elsker snø, og ikke minst pinner som han kan lete opp i snøen!

Bilde075Small.jpg

Og så til slutt et bilde av min kjære og Bajaz ved et vann i Engerdal. Bajaz synes vann er spennende, men han er ingen ordentlig kooiker, for han er hverken interessert i å bade eller å jage opp ender..! <_< hehe

02.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Sier man det ikke bare rett fram? Koiker mersom.. Nydelige hunder som har godt anlegg for agility og lydighet. Vurderte denne rasen selv, og da fikk jeg høre at det kan være litt vanskelig å finne riktig motivasjon hos noen individ, og at det er en ganske krevende rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er utrolig herlige! Hvordan passer de til AG og LP??

Og hvordan uttaler man egentlig rasenavnet? Liksom kååikerhund(sier det så kjappt at det nesten blir en å og sier bare i'en veldgig kjappt) eller kooiikerhund (der man uttaler både o'en og i'en veldig tydelig). :)

De passer ypperlig til all slags hundesport! Meget lærenemme (på godt og vondt) og førerorienterte med masse fart og energi. Burde komme med bruksanvisning; MÅ FOR ALL DEL BRUKES! Rasens største fare er det vakre utseendet.

Uttalen er "kåiker" med trykk på "å".

Jeg har aldri truffet noen som er vanskelig å motivere. De aller fleste er noen matvrak av dimensjoner, og de er lette å leke opp som valper!

Et par bilder av gullklumpen min:

post-1211-1191538187_thumb.jpg

på krabbejakt

post-1211-1191538203_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...
  • 1 year later...

Kan ikke endre innlegget mitt etter halvannet år, så dobbeltposting må til :)

Nok en gang må jeg forresten kommentere og si at det første innlegget i denne tråden er flau å lese! Kan ikke fatte at jeg skrev så fjortis i den alderen der! :)

Men tilbake til kooikeren - jeg har tenkt å skrive litt om åssen jeg oppfatter kooikeren gjennom åssen jeg har oppfatta Aaia og andre kooikere vi har møtt. Da jeg enda var i prosessen med å velge slag, vant kooikeren på grunn av et vakkert utseende, et interessant og utfordrende lynne, lærevillig hjerne, og også delvis litt at det var en uvanlig hund. Og jeg liker ting som går litt mot alt det hverdagslige. Når det kommer til det utfordrende lynne, så er det et kjent faktum blant alle som kjenner til kooikeren at den ofte er tilbakeholden og innadvendt, og til tider også usikker i ukjent leie. Det var derfor viktig for oss at vi fikk sosialisert Aaia så mye som mulig da hun var valp, og også oppdretteren vår var flink til dette de ni ukene før vi fikk ta henne med hjem. Vi ga godterier til nye besøkende, og av og til fremmede på gata som ville hilse på henne sånn at hun fikk en positiv tilknytning til det nye og ukjente. På grunn av en uheldig episode andre uka vi hadde henne med en finsk lapphund, gikk det ikke så bra på hundefronten, men etter mye strev i de senere månedene av det første året, gikk det også noenlunde bra. Men tilbake til mennesker, så har vi heldigvis nådd et nivå jeg kjenner meg tilpass med. Hun viser interesse for fremmede, men vil gå unna dersom hun ikke vil ha noe å gjøre med dem. Målet vårt til å begynne med var at vi ville unngå at usikkerheta ville overføres til ilske, og at hun ville bli menneske- og hundesky.

Riktignok på grunn av den uheldige hendelsen med den finske lapphunden, og en uheldig hendelse med en stor og overraskende onkel, er hun til den dag i dag skeptisk til svarte collie-håra hunder og store menn med jakke og lue/hatt. Så ifra det har jeg lært og virkelig sett og erfart nært innpå hvor stor innvirkning små hendelser som det har en effekt på kooikeren. Det er også et hundeslag som ikke trenger kjefting eller høye røster, som vi også har lært ved erfaring - bestefaren min skrek i overkant høyt nei en gang hun tok slipset hans som lå på golvet, og Aaia rygga unna han i en uke etterpå. Kooikeren er heldigvis også lettlært, for da mora mi en gang sa et bestemt, men rolig nei da hun gnagde på bordet den første måneden hun var her, holdt Aaia opp med en gang, og har ikke rørt dem siden.

Så om jeg kunne begynne på nytt etter å ha vurdert alle uhell og gærne valg, så må jeg si at jeg ville gjort mer sosialisering med folk, og tatt den delen mer alvorlig. Og også når det gjelder hunder, ville jeg ha vurdert nøye på forhånd om jeg ville la det treffes eller ei. Særlig sistnevnte skulle jeg ønske jeg hadde gjort i større grad, og ikke hasta sånn med å få henne inn i hundrekretsene i området.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skrev alt dette, men føler det var litt lite allmenne opplysninger om hundeslaget i denne tråden. Om en moderator vil, hadde det vært fint om noen kanskje heller kunne flytta dette innlegget til åpningsinnlegget og fjerna dum overbruk av "åååå" og andre "ord-som-er-satt-i-sammen" + døde bildelenker ;) Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Må bare si jeg er veldig enig med "Cavalier og collie". Det er viktig å få fram litt mer realistisk info om Kooikeren, for det er mange som bare syns den er så veldig supersøt. Og det er den jo, men den er så veldig mye mer:) Så veldig bra at du oppdaterte med litt ordentlig info;) Kooikeren fortjener en ærlig tråd:)

Har forresten skrivd noe i min egen "presentasjons- tråd" også, for de som skulle være interessert:

http://hundesonen.no/forum/index.php?showtopic=49042

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare skrive under på at kooikeren er en herlig rase! Har selv stilt tispa på bildene under en periode (NO UCH NV-08 Mattsson's Kylah) og må si jeg har fått et godt intrykk av rasen. Dessuten har jeg fått bekreftet matvrak delen :icon_redface:

kylah.JPG

Norskvinnerutstilling-415-large.jpg?height=286&width=420

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 1 month later...
  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...