Gå til innhold
Hundesonen.no

Bridie og Toiwo på hyttetur


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg tror ikke Toiwo har det noe ille nå, men det som er ekkelt er jo at bare noen få kg for mye (og etter det jeg leser her, så virker det som om Toiwo har det) så blir det mye ekstra belastning på bein og ledd og alt annet som skal vokse mye fremover. Det kan gi langsiktige bivirkninger, selv om han "jevner seg ut" når han blir voksen. Det burde man tenke på.

Det var nesten det siste oppdretteren min sa til meg når jeg hentet hjem My; "hold henne slank, det er mye bedre at unge hunder er litt for tynn enn at de er litt for runde"

En annen ting er jo at siden Toiwo er i så sterk vekst, så burde han kanskje ikke bare få "det han har lyst på" - du må kanskje gå den harde veien, og bestemme at det han får må spises ellers blir han fri.

My hylte og skrek mens jeg ordnet til maten hennes som valp, og hoppet rundt på kjøkkenet når jeg tok i matskåla hennes. Hun var matGAL! Men når hun ble rundt 5mnd så ble tørrforet plutselig dritkjedelig, og hun ville ikke spise. Jeg trener en del med henne, og hun får alltid godbiter iløped av en dag, så hun tenkte vel at det var nok med det. Det jeg gjorde da, var å kutte ned på godbiter og bare belønne med lek eller frolic, men konsentrerte meg om at mat var noe hun skulle ha LITE av utenom måltidene.

Når jeg ga henne mat, lot jeg den stå fremme i 10min. og spiste hun ikke på den tiden så fikk hun vente til neste måltid. Jeg var beinhard i noen dager, og plutselig hadde jeg den matgale valpen min tilbake.

Hunder er ikke SÅ dumme, og mange av dem skjønner at det bare er å "være sulten en stund" så får de biff... Eller laks...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Anniken&rotta skrev:
Jeg tror ikke Toiwo har det noe ille nå, men det som er ekkelt er jo at bare noen få kg for mye (og etter det jeg leser her, så virker det som om Toiwo har det) så blir det mye ekstra belastning på bein og ledd og alt annet som skal vokse mye fremover. Det kan gi langsiktige bivirkninger, selv om han "jevner seg ut" når han blir voksen. Det burde man tenke på.

Det var nesten det siste oppdretteren min sa til meg når jeg hentet hjem My; "hold henne slank, det er mye bedre at unge hunder er litt for tynn enn at de er litt for runde"

En annen ting er jo at siden Toiwo er i så sterk vekst, så burde han kanskje ikke bare få "det han har lyst på" - du må kanskje gå den harde veien, og bestemme at det han får må spises ellers blir han fri.

My hylte og skrek mens jeg ordnet til maten hennes som valp, og hoppet rundt på kjøkkenet når jeg tok i matskåla hennes. Hun var matGAL! Men når hun ble rundt 5mnd så ble tørrforet plutselig dritkjedelig, og hun ville ikke spise. Jeg trener en del med henne, og hun får alltid godbiter iløped av en dag, så hun tenkte vel at det var nok med det. Det jeg gjorde da, var å kutte ned på godbiter og bare belønne med lek eller frolic, men konsentrerte meg om at mat var noe hun skulle ha LITE av utenom måltidene.

Når jeg ga henne mat, lot jeg den stå fremme i 10min. og spiste hun ikke på den tiden så fikk hun vente til neste måltid. Jeg var beinhard i noen dager, og plutselig hadde jeg den matgale valpen min tilbake.

Hunder er ikke SÅ dumme, og mange av dem skjønner at det bare er å "være sulten en stund" så får de biff... Eller laks...

Jeg vet dette og følger med på vekta hans :whistle:

Han får definitivt ikke bare det han har lyst på, Marit vet attskillig mindre om fôringsrutinene våre enn hva det kan virke som ut i fra uttalelser her. Men, det er på ingen måte alt han spiser opp. Fårekjøtt og rød fisk er blant de tingene han spiser opp.

Jeg vil helst råfôre, men T spiser sjeldent v&h, noe jeg føler vi trenger som "sikringskost". Har derfor tatt sjansen på å bare barfe en stund i håp om at det bare er en tenåringsgreie og at han vil ha v&h igjen.

Han har tydeligvis fått litt for mye feit mat en periode, selv om han spiser mindre nå enn tidligere.

Går glatt ut i fra at vi finner den riktige mengden og måten å fôre på, må bare prøve oss litt frem.

Regner ikke med at dette er noe langsiktig problem og derfor ingen grunn til stor bekymring, akkurat nå er han 6 mnd og pubertetslus :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  PsychoLynx skrev:
Hvor mye veier Marco nå? g alder? Og høyde? Kjenner du ribbeina hans?

Men, når alt dette e sagt... Toiwo er NYDELIG, og FOR en hund! :P

Marco er 13 mnd, han er ca. 48-49 cm høy og veier 17 kg. Jeg kjenner ribbeina hans veldig godt og han har en alt for opptrukket buklinje for tiden. Han er ikke på oppfeitningskur fordi jeg vil se om han vokser litt til på seg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det første vet'en sa når vi kom inn på kontoret for et par uker siden etter å ha kjent på Marco var:

han er da veldig tynn? spiser han ikke?

og det gjør han jo nesten ikke:p han har sin periode nå med jeg gidder ikke å spise annet enn når jeg føler for det dvs langt utpå kvelden en gang:p så da står maten hans ute hele dagen. (det burde den kanskje ikke gjort?)

Kan jeg spørre hvor mye Toiwo veier? Marco veide 18 kg som 8-9 mnd gammel, men plutselig stoppa han opp og bare fortsatte i lengde, bredde og høyde. :whistle: Plutselig så var han gått ned 1 kg t.o.m :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Izziebelle skrev:
og det gjør han jo nesten ikke:p han har sin periode nå med jeg gidder ikke å spise annet enn når jeg føler for det dvs langt utpå kvelden en gang:p så da står maten hans ute hele dagen. (det burde den kanskje ikke gjort?)

Jeg synes ikke hunder skal ha fri tilgang til mat i det hele tatt og værtfall ikke om man får problemer i matveien. Gi de tilmålte måltidene, sett skåla ned og spiser han ikke i løpet av tjue sekunder, så bort med maten og det blir ikke mat før neste måltid. Når Arn fikk det for seg at han ikke ville spise kylling, måtte jeg gjøre meg hard (var en tråd om det for en tid tilbake siden) og ta bort maten nesten med en gang. Ett snus på maten uten å spise, bort med den. Han gikk sulten i noen dager! Nå er han voksen, da, så med en valp ville jeg ikke gjort det. Noen ganger må man lære disse pelsdottene våre matvett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, enig med Lone der... Desverre kan det virke som mange hunder (jeg sier ikke alle, men mange) blir fort matleie om de har tilgang på mat hele tiden.

Her i huset har vi vært strie både på valper og voksne at maten skal spises med engang, ellers får de gå sultne til neste måltid. Og valpen det ble gjort på her i huset, sultestreiket i nøyaktig tre måltider før hu ga opp og deretter spiste hu all maten sin med engang hu fikk den servert. Så det er liksom ikke snakk om lang sulting av valp :)

Selvfølgelig, hadde ikke valpen spist på flere dager, så hadde det blitt noe annet! Man sulter jo ikke ihjel en valp heller ; )Men alt med måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  PsychoLynx skrev:
Her i huset har vi vært strie både på valper og voksne at maten skal spises med engang, ellers får de gå sultne til neste måltid. *snip* Men alt med måte.

Er veldig enig i dette! Faste er sundt både for valper og voksne, og de må lære seg å spise det de får. Som regel går det bra. Jeg må også innrømme at jeg led valget kvaler i sommer, lille Z skulle hatt 4 måltider dagen, men hun mistet matlysta av varmen... Frokost og kvelds gikk ned, sakte men sikkert, ellers på dagen var det bare vann som gjaldt. Vi prøvde med frossen V&H, frossen kylling, tørrfor og godbiter på plena, kjøttsuppe, you name it. Etter en uke kapitulerte vi, to så store måltider hun bare klarte, og vann med elektrolytter i. Jenta vokste seg høy og tynn, skammelig tynn... Så kom midten av august, temperaturen sank, og plutselig var hun sulten igjen. Nå spiser hun 3 gode måltider dagen, og har matlyst for 5.... Hadde hun vært min første hund, hadde jeg nok blitt ennå mer fortvila og styrt og stelt altfor mye med maten. Spesielt siden GD vokser så sinnsykt fort, og blir tynn etter etpar manglende måltider. (og tykk for de med matlyst, noe slettes ikke alle GD har)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Izziebelle skrev:
*klippet*

Kan jeg spørre hvor mye Toiwo veier? Marco veide 18 kg som 8-9 mnd gammel, men plutselig stoppa han opp og bare fortsatte i lengde, bredde og høyde. :icon_redface: Plutselig så var han gått ned 1 kg t.o.m :)

Toiwo er ca 48-49 cm høy og veier 21,2 kg. Var innom vet i dag så jeg veide ham der.

Kan jo ta med hvordan han faktisk fôres/spiser også. Bakgrunnen for fôringsvalget er et ønske om å råfôre, dog med v&h som sikringskost.

Til frokost får han feks 1-2 kyllingvinger eller 2-4 kyllinghalser, 1 stk kjøtt (får, ribbe, kotelett, oksehale, storfe) på ca str med et fårikålkjøtt stykke, 1 bit laks/ørret eller 50-200 gr v&h.

Skal vi ut på noe ekstra får han de største stykkene de dagene. Er det mye fett skjærer jeg vekk det.

Han får ÈN av delene. Av dette spiser han alltid opp kyllingen, fårekjøttet og fisken, de andre tingene er det mer opp og ned med. Spiser han ikke frokosten blir det ikke erstattet med noe annet. Det han sjeldnest spiser er v&h.

Mitt på dagen/ettermiddagen får han ca 50 - 150 gr med Royal Canin, avhengig av hva han spiste til frokost. Dette spiser han kun om han må jobbe for maten, enten ved å legge det ut som spor/søk eller i en flaske med hull. Definitivt ikke hver dag han spiser opp det heller. Tørrfôr i matskåla er null interessant.

I helga var vi jo på hyttetur og der ble utskeielsen en snaut halv skalk (Bridie rappet resten), ½ pølse samt noen kjøttbiter fra en gryterett som var igjen. Utover det spiste han 100-150 gr skinkestek (uten svor) samt kanskje 200 gr v&h i løpet av hele helga. Ble til gjengjeld mer innkallingsgodbiter en vanlig siden han fikk løpe løs på inngjerdet område.

Ved siden av får han rå egg 1-2 ggr pr uke og Dr.Baddakys om han har spist lite fisk.

Kokte/rå grønnsaker spiser han variabelt av, poteter (som han er svært glad i) begrenser jeg til 1-3 i uka. Tørrfisk får han ujevnt med, i perioder 1-3 pr uke.

Okseører og andre tyggeben er han ikke spes glad i, spiser kanskje 1-2 okseøre/hale pr mnd. Margben får han litt av, men langt fra hver uke.

Når det var bærsesong spiste han en del blåbær og solbær samt litt nyper. Og gress.

Nå for tiden er det i hovedsak på innkallingstrening han får skikkelige godbiter. Om vi klikkertrener forsøker jeg å bruke litt tørrfôr som belønning, får han 4-5 kuler av dette etter hverandre gidder han ikke mer og går.

Jeg lager en del av godbitene selv, kokt/tørket lever, oppmalt kjøtt som blandes med egg og potetmel og så stekes/tørkes, rå/tørkede biter av skinkestek/kyllingfilèt osv.

Jeg har forsøkt å kjøre litt «vil du ikke så skal du» med v&h. Han har fått det servert til frokost, har han ikke spist i løpet av 5-10 min har jeg lagt det inn i kjøleskapet igjen. Og servert det igjen til neste måltid. Og neste måltid. Til det har luktet surt og blitt kastet. Endte opp med en valp som glatt sov 20-21 timer pr døgn, som hang med hode og hale etter 15 min`s tur, var null interessert i trening og ble fryktelig fort frustrert og nibjeffet. Det gjør jeg ikke igjen.

Av turer blir det 2-4 t pr dag samt at han er ute sammen med oss ,enten i hundegård eller bundet i langline, 4-5 t ved siden av. Mao ikke uvanlig at han er ute 8 t om dagen.

Et skikkelig hundeliv.... :)

Om han forsetter å se ut til å ha lett for å legge på seg osv ber jeg vet om å sjekke bla stoffskiftet før noen ny "sultekur".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres faktisk innmari normalt ut det Landy. Jeg ville nok passet på at han ikke blir tyngre nå men utifra høyde og alder så virker ikke det her noe unormalt. Nabobikkja vår som også er en finsk lapphund veier 23 kg og han er da litt for tung. Mens en annen hannhund vi kjenner er 21 kg tung og da kjenner man godt ribbein og han har fint opptrukket buklinje osv.

Jeg vet bare at normalvekta til hannhundene er rundt 20 kg. Men det kommer veldig an på type av rasen også. Marco har jo tispevekt om dagen, men så gidder han som sagt ikke å spise så mye om dagene heller.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Izziebelle skrev:
Det høres faktisk innmari normalt ut det Landy. Jeg ville nok passet på at han ikke blir tyngre nå men utifra høyde og alder så virker ikke det her noe unormalt. Nabobikkja vår som også er en finsk lapphund veier 23 kg og han er da litt for tung. Mens en annen hannhund vi kjenner er 21 kg tung og da kjenner man godt ribbein og han har fint opptrukket buklinje osv.

Jeg vet bare at normalvekta til hannhundene er rundt 20 kg. Men det kommer veldig an på type av rasen også. Marco har jo tispevekt om dagen, men så gidder han som sagt ikke å spise så mye om dagene heller.. :)

Han er ikke tynn, men synes slett ikke han er noe skremmende feit heller nei :) De siste ukene har han nok fått litt for mye fårekjøtt siden det er sesong, ikke det magreste kjøttet som finnes :icon_redface:

Toiwo er av den mer korte og brede typen, i følge oppdretter hadde han også godt med muskler. Smekker vil han nok aldri bli :(

Skal du til Andebuhallen ? Hadde vært artig å sammenlignet litt både type og kroppsbyggning :) Hvor lang er feks Marco ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Landy skrev:
Han er ikke tynn, men synes slett ikke han er noe skremmende feit heller nei :) De siste ukene har han nok fått litt for mye fårekjøtt siden det er sesong, ikke det magreste kjøttet som finnes :icon_redface:

Toiwo er av den mer korte og brede typen, i følge oppdretter hadde han også godt med muskler. Smekker vil han nok aldri bli :)

Skal du til Andebuhallen ? Hadde vært artig å sammenlignet litt både type og kroppsbyggning :) Hvor lang er feks Marco ?

Alex-Sander eller Hanne som sa det?

Marco er av en kort og kompakt type. Ikke lang og meget maskulin bygget. Han ble stilt mot en jevngammel hannhund i sommer og det var virkelig tispe i forhold.. :( Han er bred og har veldig god benstamme:p Derfor ser han nesten litt tjukk ut selv om han langt i fra er det.

Vi skal ikke til Andebuhallen nei. Det er vel bare valpeshow der eller? Men du får nok et godt innblikk om det skal være flere hannhunder der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy søren for en nydelig liten pelsdott :D Wohoo.. :P

  PsychoLynx skrev:
Ja, enig med Lone der... Desverre kan det virke som mange hunder (jeg sier ikke alle, men mange) blir fort matleie om de har tilgang på mat hele tiden.

Her i huset har vi vært strie både på valper og voksne at maten skal spises med engang, ellers får de gå sultne til neste måltid. Og valpen det ble gjort på her i huset, sultestreiket i nøyaktig tre måltider før hu ga opp og deretter spiste hu all maten sin med engang hu fikk den servert. Så det er liksom ikke snakk om lang sulting av valp :P

Selvfølgelig, hadde ikke valpen spist på flere dager, så hadde det blitt noe annet! Man sulter jo ikke ihjel en valp heller ; )Men alt med måte.

Sånn fungerer det her i huset også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...