Gå til innhold
Hundesonen.no

Shampo som fjerner misfarging i pelsen


Meg

Recommended Posts

Jeg tok det ikke personlig, bare så det er sagt altså :D Men ja, jeg har hørt soppteorien, men da synes jeg det er merkelig at noen får det, og andre ikke, til tross for at de utsettes for det samme. Kan grunnen være genetisk da?

Nåh.. syns du virket temmelig snurt jeg da.. :rolleyes2: For man kan jo si hva man vil om barna til folk - men kom ikke her og snakk dritt om bikkjene altså..! :o

:)

Merkelig om det skulle være genetisk, for da skulle man sett det oftere innen noen raser enn andre, og så vidt jeg har hørt, høres det ut som om dette er spredd hos nesten alle raser (i alle fall veldig mange), så lenge de kan ha lys pels sånn at det vises.. :D

Meg: har du prøvd grønnsåpe? Det kommer jeg til å prøve etter helgens utstilling, så hvis du ikke prøver, kan jeg jo alltids komme med oppdatering på hvordan det har gått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, vi er avslørt! Her kjører vi på med skikkelig sydvest og støvler nemlig :)Eller kanskje ikke, Orry så nemlig SÅ oppgitt ut sist vi brukte regndress, og det er 4-5 år siden *flir* Bilde

Ha ha ei venninne av meg kjøpte for maaange år siden en regndress til sin Springer og uttrykket hans var helt likt, herlige Springerene når de ikke er fornøyde med noe (og jeg får ikke mindre lyst på Springer...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

grønnsåpe er prøvd ("naturell"- sånn gammeldags)

Shampo for hvite hunder (Heiry) er prøvd

Eddikvann er prøv (varierende styrke, men har kun brukt 7 % edikk i varierende blandingsforhold med vann)

Og nå er også shampo som skal ta sånn rødfarge prøvd.

Barbermaskin neste? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

grønnsåpe er prøvd ("naturell"- sånn gammeldags)

Shampo for hvite hunder (Heiry) er prøvd

Eddikvann er prøv (varierende styrke, men har kun brukt 7 % edikk i varierende blandingsforhold med vann)

Og nå er også shampo som skal ta sånn rødfarge prøvd.

Barbermaskin neste? :)

For det første: barbermaskin er jeg skeptisk til. Det stedet Tulla er mest rød, dvs over størst område (dog lysest rød), er på halsen, hvor hun blir klippet ganske kraftig ned. Tviler på at det hjelper, heller tvert imot. Hun blir jo våt under magen også, eller andre steder hvor hun ikke blir klippet ned, og der er hun ikke rød, så jeg tror kanskje at barbering kan gjøre saken verre.

For det andre: shampo for hvite hunder (lilla/blå type) er ment å brukes flere ganger, og over tid skal misfargingen forsvinne. Du kan ikke forvente at pelsen skal skinne hvitt etter en eller to gangers bruk - det er ikke noen nødløsning med andre ord! Er du ute etter nødløsning, kjøp bleikeshampo. Det er tabu har jeg funnet ut, og den ødelegger pelsen. Men er det SÅ viktig for deg at pelsen blir hvit, så gjør du det.

Det kommer også litt an på hvorfor hunden er rød. Er det våteksem? Er huden tørr og irritert under, noe som gir misfarging? Er det sopp? Eller er det bare litt fuktighet som har gjort at pelsen har blitt misfarget? For å bruke Tulla som eksempel igjen: på albuene er det tørr og irritert hud som gjør pelsen rød; hun hadde begynnende liggesår etter i sommer. På halsen er det fuktighet antar jeg, for huden er ikke irritert og tørr der, mulig pelslengde/struktur også har noe å si. Mellom labbene kan det hende det er sopp for alt jeg vet, men jeg heller også mot å tro på masse fuktighet, hund som er ute i skog og mark og tråkker i ting som hos noen hunder gir misfarging (leire, jord, skitt og søle), tykk pels og dårlig tørking/lufting. Så har du bildet av berneren; det er fuktighet (deriblandt sikkel kanskje?) og litt skitt og lort. Hvis man ikke er veldig nøye med å holde det rent og tørt, så blir det ganske enkelt sånn. Men der ser du at fargen ligger veldig PÅ pelsen, og kommer ikke underfra - hadde man løftet på pelsen på halsen hans, hadde vi antageligvis ikke funnet rød, tørr og irritert hud under der, hvis du skjønner?

Det finnes noen middel på markedet som er ment å forebygge rødt under øynene pga tårer. Dette har man i pelsen, og gjør at tårene ikke "brenner seg" som hun i dyrebutikken sa. Forebyggende med andre ord, og sikkert fryktelig dyrt for et større område. Jeg mener også å ha sett noe som skal fjerne rødt under øynene, men fant det ikke på min lille runde på onsdag, hvor jeg trålet dyrebutikker i Trondheim.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...