Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabostress pga hund


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

JA det har seg slik at en nabo har en liten frøken Drever/Dachs mix..

Frøken Drever er en hund som stort sett gjør som hun vil..og er like eventyrlyssten som vår lille kineser..

Det vil si at eierne sykler,hoier og roper etter hunden som stikker av ukentlig,mens vår faktisk bare tar seg en liten tur bort fra oss,i syne,men kommer alltid tilbake..

Her en dag var mannen i huset ute med hundene som løp rundt løse,og damen med drevertispa kom gående...

De andre hundene har ikke den store interessen av sånne små og redde hunder ,og sure damer..så de holdt seg med mannen..Pluss at de har møtt den så mange ganger før med hundens mannlige eier,og opplevd at hunden er redd andre hunder og vil ha fred.De respekterer de.

*Legger til at mannen slapper helt av med de møtene og har fritt flexi på henne,og at hunden har vist tendenser til å ville leke med Ottar etter litt tid.

Dama derimot er hysterisk,og når jeg har møtt henne med de minste løse,så står hun å rykker og drar i båndet til hunden sin,og har båndet alt for kort til at en så kortbeint hund skal få ha beina på bakken.. <_<

Hunden blir nervøs og føler seg fanget av dette korte båndet.

Så var det hendelsen da..Ottar er en liten sosial og leken spirrevipp,og han er litt døv når han ser sånne kjekke hunder..

(kommer seg da,heh)Så han løp rett bort og begynte å invitere til lek osv.Han er jo også veldig glad i mennesker,og stod derfor og hoppa på 2 bein for å få kontakt med damen...

Jeg sitter i stua og hører et brøl av en annen verden...

"Hva F er problemet ditt ?! Du sparker ikke en liten hund på den måten!"

"Sparker du hunden min en gang til så sparker jeg deg!"" Skulle tatt seg ut om jeg skulle sparka hunden din hver gang den er her!"

Wæææh..tenker jeg og løper ut til døra..

Der ser jeg hu der dama bære på sin ganske store Dreverting(i forhold til Ottar)og går å mumler for seg selv.

Mannen roper etter henne igjen at hun skal bare prøve en gang til så skal han love et spark,og at hennes hund kommer til oss ukentlig,nesten daglig..

Jeg får jo da greie på at hun sparka Ottar,og spør om hun bare dytta med foten,eller sparka...Svaret er sammenbitt,og det var et stygt spark så han føyk.

Nå sliter jeg litt med dette greiene.Det er jo ikke rettferdig at deres hund skal løpe rundt som den vil,mens vår lille 4 kg skapning skal bli sparka bare fordi den vil hilse...Det er aldri noen av de store som er borte.

Jeg synes det er provoserende,men er likevel flau over at mannen i huset lovet å sparke henne..og brølte ting jeg ikke vil si eller husker så godt etter henne..

Det er jo unødvendig å sparke en liten hund?!Hva hadde dere gjort?

Jeg har nemlig vurdert å gå til dem og si at jeg beklager for mannens utbrudd,og at vi skal prøve å holde Ottar unna hunden deres,men at dem også bør ha bedre kontroll på deres hund,og at man ikke sparker andres hunder bare fordi man har lysst.

Hadde hun ennå vært redd hunden,fordi han var aggressiv ,eller noe sånt..men det er hun ikke,hun bare liker han ikke.Det virker såvidt som hun liker sin egen.

Jeg tør nesten ikke gå ut med hundene hvis jeg tror at hu der kan være ute(spesielle tider),og dør av skam hver gang de kjører forbi meg..Før vinket vi til hverandre,og selv om dama aldri smiler så smilte jeg og var hyggelig..Mannen er en sol.

Er jo egentlig ikke jeg som sa noe fælt og skal be om unnskyldning,men jeg vet ikke om jeg orker å ha noe ugjort...

Mannen bryr seg ikke om det og er overbevist om at han hadde lov å si sånt.

Nå har jeg sjangsen å be om unnskyldning,eller la være..Hva mener dere om saken?

Jeg vet ikke engang om jeg tør å gå bort dit,da dama ikke er så hyggelig.

Æsj..

Skrevet

Tror ikke jeg hadde bekymret meg så mye for ho nabodama. Hold kineseren i bånd heretter når HO er i nærheten (da ha`kke ho noe å bli sur for) og fortsett å smil. Dersom frk Drever ofte er på visitt hos dere, og dere føler det er plagsomt, snakk med mannen. Kanskje det er noe som slipper henne ut, åpner hun dører selv?.... Og ev si i forbifarten at om frk Drever skal fortsette å komme innom, må jo lille kineser bli kjent mamman hennes, sånn at han vet hvilke folk hun hører til...

Samtidig forstår jeg mannen din, tenk å se lille kineser fly etpar meter... Am`en har fått et spark i baken en gang av noen som joggende BAK oss, og jeg ble ille sint! Han tålte sparket fint, men det var helt grunnløst, og man skal ikke tolerere slik oppførsel mot hunden sin!

Skrevet

Skjønner godt at mannen i huset reagerte sånn eg, hadde nok gjort akkurat det samme selv (kort lunte, eg???) Dersom frk drever går løs til tide og utide, ville eg fanga inn hunden og levert den til falken neste gang. Og neste gang. Og neste gang. Hvis eg ikkje har misforstått må folk betale litt for å få hunden sin tilbake? Og da burde det ringe en bjelle og forhåpentligvis begynner de å ta vare på bikkja si, eller at den kan få ett bedre hjem.

En annen ting er at de nok burde meldt seg på ett dressurkurs med frk drever slik at den kan få lov til å gå med alle fire bein på bakken, og bli sosialisert litt...

Skrevet

Herlighet! Enkelte mennesker er ikke riktige kloke! Jeg hadde sikkert reagert på samme måte som mannen din. Man går ikke rundt å sparker andres hunder (eller egne for den saks skyld). Stakkars lille hunden hadde jo ikke gjort noe galt. Kjenner jeg blir forbanna jeg.

Men jeg tror nok du er best tjent med å fortsette å være hyggelig, å bli uvenner med naboen løser jo ikke noe. Men noen unnskyldning fortjener hun ikke etter min mening.

Skrevet

Jeg hadde reagert akkurat som mannen din, man sparker ikke en bikkje, uansett størrelse, og spesielt ikke når bikkja ikke finnes truende.

Jeg hadde heller ikke brydd meg noe om når jeg var ute, det er heller nabodama som skal innrette seg etter dere.

Når det gjelder at bikkja til nabo'n kommer til dere, ja så ta tak i den og lemp den tilbake til nabo'n, eller falken eller no annet lurt.

Men jeg mener at noen unnskyldning til nabodama, det skal du ikke gi, det er heller hu som skal komme og si unnskyld for at hu sparka. At en person som har bikkje sparker en annen hund er helt absurd.

Skrevet

Hadde nok reagert akkurat på samme måte som din mann. Eller, for å si det sånn, jeg har vært borti en lignenede episode, å ble så sint at det kokte i meg, å kan ikke huske jeg har vært så sint hverken før eller etter. Det må være måte på hvordan folk skal oppføre seg! Jeg synes ikke du skal ha noe å skamme deg over, da det var faktisk hun som sparket DERES hund uten grunn, skal hun bare få lov til det da??? Å så mener du at du skal unnskylde mannen din ovenfor henne? Nei, hadde det vært meg hadde det vært HUN som hadde skyldt oss en unnskyldning for at hun opplagt prøvde å skade hunden.

Prøv å tenk deg hva DU hadde gjort å sagt om det var deg som var ute å sett dette. Hadde du bedt omm unnskyldning om du hadde sett at hun sparket hunden din??

Skrevet

Tja, for det første burde jo dere ha kontroll på deres egen hund da...

Man har ansvar for å se til at egen hund ikke er til plage for andre, sånn ER det bare.. Og klarer man ikke det, vel, da kan man takke seg sjøl for at bikkja ens fikk seg et rævspark, jeg tror at om jeg hadde opplevd noe slikt så ville jeg slått meg selv i huet ganske så hardt..

Mja, jeg har usikker hund, derfor kanskje jeg har nettopp den meningen jeg har.... For når jeg for ørtogfjørtiende gang har fått ei spinnvill, hoppende lausbikkje oppå min lille usikre gutt og treningen vår er satt tilbake til start, ja da koker det innvendig, og jeg ser nok ut som djevelen sjøl der jeg står...

Og jeg skal glatt innrømme at jeg har vært salig nær å gi både bikkje og eier hvert sitt gode rævspark et par ganger, og kan ikke garantere at jeg ikke vil sende et par bikkjer flyvende i fremtiden..

Er det noe jeg ikke tåler så er det lausbikkjer hvor eier ikke har kontroll..

MEN, nå har jo disse folkene du snakker om sin egen hund løs og lar den løpe som den selv vil, og da har de jo egentlig ikke så mye de skulle sagt, og de burde jo heller ikke gå amok på andres hunder når de ikke er noe bedre selv..

Mja, nei, jeg ville ikke unnskyldt til damen jeg, men jeg ville vært påpasselig med å holde styr på min egen hund, og også klaget til dem, sendt deres hund til falken el.lignende når den er på frifot..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...