Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabostress pga hund


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

JA det har seg slik at en nabo har en liten frøken Drever/Dachs mix..

Frøken Drever er en hund som stort sett gjør som hun vil..og er like eventyrlyssten som vår lille kineser..

Det vil si at eierne sykler,hoier og roper etter hunden som stikker av ukentlig,mens vår faktisk bare tar seg en liten tur bort fra oss,i syne,men kommer alltid tilbake..

Her en dag var mannen i huset ute med hundene som løp rundt løse,og damen med drevertispa kom gående...

De andre hundene har ikke den store interessen av sånne små og redde hunder ,og sure damer..så de holdt seg med mannen..Pluss at de har møtt den så mange ganger før med hundens mannlige eier,og opplevd at hunden er redd andre hunder og vil ha fred.De respekterer de.

*Legger til at mannen slapper helt av med de møtene og har fritt flexi på henne,og at hunden har vist tendenser til å ville leke med Ottar etter litt tid.

Dama derimot er hysterisk,og når jeg har møtt henne med de minste løse,så står hun å rykker og drar i båndet til hunden sin,og har båndet alt for kort til at en så kortbeint hund skal få ha beina på bakken.. <_<

Hunden blir nervøs og føler seg fanget av dette korte båndet.

Så var det hendelsen da..Ottar er en liten sosial og leken spirrevipp,og han er litt døv når han ser sånne kjekke hunder..

(kommer seg da,heh)Så han løp rett bort og begynte å invitere til lek osv.Han er jo også veldig glad i mennesker,og stod derfor og hoppa på 2 bein for å få kontakt med damen...

Jeg sitter i stua og hører et brøl av en annen verden...

"Hva F er problemet ditt ?! Du sparker ikke en liten hund på den måten!"

"Sparker du hunden min en gang til så sparker jeg deg!"" Skulle tatt seg ut om jeg skulle sparka hunden din hver gang den er her!"

Wæææh..tenker jeg og løper ut til døra..

Der ser jeg hu der dama bære på sin ganske store Dreverting(i forhold til Ottar)og går å mumler for seg selv.

Mannen roper etter henne igjen at hun skal bare prøve en gang til så skal han love et spark,og at hennes hund kommer til oss ukentlig,nesten daglig..

Jeg får jo da greie på at hun sparka Ottar,og spør om hun bare dytta med foten,eller sparka...Svaret er sammenbitt,og det var et stygt spark så han føyk.

Nå sliter jeg litt med dette greiene.Det er jo ikke rettferdig at deres hund skal løpe rundt som den vil,mens vår lille 4 kg skapning skal bli sparka bare fordi den vil hilse...Det er aldri noen av de store som er borte.

Jeg synes det er provoserende,men er likevel flau over at mannen i huset lovet å sparke henne..og brølte ting jeg ikke vil si eller husker så godt etter henne..

Det er jo unødvendig å sparke en liten hund?!Hva hadde dere gjort?

Jeg har nemlig vurdert å gå til dem og si at jeg beklager for mannens utbrudd,og at vi skal prøve å holde Ottar unna hunden deres,men at dem også bør ha bedre kontroll på deres hund,og at man ikke sparker andres hunder bare fordi man har lysst.

Hadde hun ennå vært redd hunden,fordi han var aggressiv ,eller noe sånt..men det er hun ikke,hun bare liker han ikke.Det virker såvidt som hun liker sin egen.

Jeg tør nesten ikke gå ut med hundene hvis jeg tror at hu der kan være ute(spesielle tider),og dør av skam hver gang de kjører forbi meg..Før vinket vi til hverandre,og selv om dama aldri smiler så smilte jeg og var hyggelig..Mannen er en sol.

Er jo egentlig ikke jeg som sa noe fælt og skal be om unnskyldning,men jeg vet ikke om jeg orker å ha noe ugjort...

Mannen bryr seg ikke om det og er overbevist om at han hadde lov å si sånt.

Nå har jeg sjangsen å be om unnskyldning,eller la være..Hva mener dere om saken?

Jeg vet ikke engang om jeg tør å gå bort dit,da dama ikke er så hyggelig.

Æsj..

Skrevet

Tror ikke jeg hadde bekymret meg så mye for ho nabodama. Hold kineseren i bånd heretter når HO er i nærheten (da ha`kke ho noe å bli sur for) og fortsett å smil. Dersom frk Drever ofte er på visitt hos dere, og dere føler det er plagsomt, snakk med mannen. Kanskje det er noe som slipper henne ut, åpner hun dører selv?.... Og ev si i forbifarten at om frk Drever skal fortsette å komme innom, må jo lille kineser bli kjent mamman hennes, sånn at han vet hvilke folk hun hører til...

Samtidig forstår jeg mannen din, tenk å se lille kineser fly etpar meter... Am`en har fått et spark i baken en gang av noen som joggende BAK oss, og jeg ble ille sint! Han tålte sparket fint, men det var helt grunnløst, og man skal ikke tolerere slik oppførsel mot hunden sin!

Skrevet

Skjønner godt at mannen i huset reagerte sånn eg, hadde nok gjort akkurat det samme selv (kort lunte, eg???) Dersom frk drever går løs til tide og utide, ville eg fanga inn hunden og levert den til falken neste gang. Og neste gang. Og neste gang. Hvis eg ikkje har misforstått må folk betale litt for å få hunden sin tilbake? Og da burde det ringe en bjelle og forhåpentligvis begynner de å ta vare på bikkja si, eller at den kan få ett bedre hjem.

En annen ting er at de nok burde meldt seg på ett dressurkurs med frk drever slik at den kan få lov til å gå med alle fire bein på bakken, og bli sosialisert litt...

Skrevet

Herlighet! Enkelte mennesker er ikke riktige kloke! Jeg hadde sikkert reagert på samme måte som mannen din. Man går ikke rundt å sparker andres hunder (eller egne for den saks skyld). Stakkars lille hunden hadde jo ikke gjort noe galt. Kjenner jeg blir forbanna jeg.

Men jeg tror nok du er best tjent med å fortsette å være hyggelig, å bli uvenner med naboen løser jo ikke noe. Men noen unnskyldning fortjener hun ikke etter min mening.

Skrevet

Jeg hadde reagert akkurat som mannen din, man sparker ikke en bikkje, uansett størrelse, og spesielt ikke når bikkja ikke finnes truende.

Jeg hadde heller ikke brydd meg noe om når jeg var ute, det er heller nabodama som skal innrette seg etter dere.

Når det gjelder at bikkja til nabo'n kommer til dere, ja så ta tak i den og lemp den tilbake til nabo'n, eller falken eller no annet lurt.

Men jeg mener at noen unnskyldning til nabodama, det skal du ikke gi, det er heller hu som skal komme og si unnskyld for at hu sparka. At en person som har bikkje sparker en annen hund er helt absurd.

Skrevet

Hadde nok reagert akkurat på samme måte som din mann. Eller, for å si det sånn, jeg har vært borti en lignenede episode, å ble så sint at det kokte i meg, å kan ikke huske jeg har vært så sint hverken før eller etter. Det må være måte på hvordan folk skal oppføre seg! Jeg synes ikke du skal ha noe å skamme deg over, da det var faktisk hun som sparket DERES hund uten grunn, skal hun bare få lov til det da??? Å så mener du at du skal unnskylde mannen din ovenfor henne? Nei, hadde det vært meg hadde det vært HUN som hadde skyldt oss en unnskyldning for at hun opplagt prøvde å skade hunden.

Prøv å tenk deg hva DU hadde gjort å sagt om det var deg som var ute å sett dette. Hadde du bedt omm unnskyldning om du hadde sett at hun sparket hunden din??

Skrevet

Tja, for det første burde jo dere ha kontroll på deres egen hund da...

Man har ansvar for å se til at egen hund ikke er til plage for andre, sånn ER det bare.. Og klarer man ikke det, vel, da kan man takke seg sjøl for at bikkja ens fikk seg et rævspark, jeg tror at om jeg hadde opplevd noe slikt så ville jeg slått meg selv i huet ganske så hardt..

Mja, jeg har usikker hund, derfor kanskje jeg har nettopp den meningen jeg har.... For når jeg for ørtogfjørtiende gang har fått ei spinnvill, hoppende lausbikkje oppå min lille usikre gutt og treningen vår er satt tilbake til start, ja da koker det innvendig, og jeg ser nok ut som djevelen sjøl der jeg står...

Og jeg skal glatt innrømme at jeg har vært salig nær å gi både bikkje og eier hvert sitt gode rævspark et par ganger, og kan ikke garantere at jeg ikke vil sende et par bikkjer flyvende i fremtiden..

Er det noe jeg ikke tåler så er det lausbikkjer hvor eier ikke har kontroll..

MEN, nå har jo disse folkene du snakker om sin egen hund løs og lar den løpe som den selv vil, og da har de jo egentlig ikke så mye de skulle sagt, og de burde jo heller ikke gå amok på andres hunder når de ikke er noe bedre selv..

Mja, nei, jeg ville ikke unnskyldt til damen jeg, men jeg ville vært påpasselig med å holde styr på min egen hund, og også klaget til dem, sendt deres hund til falken el.lignende når den er på frifot..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...