Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabostress pga hund


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

JA det har seg slik at en nabo har en liten frøken Drever/Dachs mix..

Frøken Drever er en hund som stort sett gjør som hun vil..og er like eventyrlyssten som vår lille kineser..

Det vil si at eierne sykler,hoier og roper etter hunden som stikker av ukentlig,mens vår faktisk bare tar seg en liten tur bort fra oss,i syne,men kommer alltid tilbake..

Her en dag var mannen i huset ute med hundene som løp rundt løse,og damen med drevertispa kom gående...

De andre hundene har ikke den store interessen av sånne små og redde hunder ,og sure damer..så de holdt seg med mannen..Pluss at de har møtt den så mange ganger før med hundens mannlige eier,og opplevd at hunden er redd andre hunder og vil ha fred.De respekterer de.

*Legger til at mannen slapper helt av med de møtene og har fritt flexi på henne,og at hunden har vist tendenser til å ville leke med Ottar etter litt tid.

Dama derimot er hysterisk,og når jeg har møtt henne med de minste løse,så står hun å rykker og drar i båndet til hunden sin,og har båndet alt for kort til at en så kortbeint hund skal få ha beina på bakken.. <_<

Hunden blir nervøs og føler seg fanget av dette korte båndet.

Så var det hendelsen da..Ottar er en liten sosial og leken spirrevipp,og han er litt døv når han ser sånne kjekke hunder..

(kommer seg da,heh)Så han løp rett bort og begynte å invitere til lek osv.Han er jo også veldig glad i mennesker,og stod derfor og hoppa på 2 bein for å få kontakt med damen...

Jeg sitter i stua og hører et brøl av en annen verden...

"Hva F er problemet ditt ?! Du sparker ikke en liten hund på den måten!"

"Sparker du hunden min en gang til så sparker jeg deg!"" Skulle tatt seg ut om jeg skulle sparka hunden din hver gang den er her!"

Wæææh..tenker jeg og løper ut til døra..

Der ser jeg hu der dama bære på sin ganske store Dreverting(i forhold til Ottar)og går å mumler for seg selv.

Mannen roper etter henne igjen at hun skal bare prøve en gang til så skal han love et spark,og at hennes hund kommer til oss ukentlig,nesten daglig..

Jeg får jo da greie på at hun sparka Ottar,og spør om hun bare dytta med foten,eller sparka...Svaret er sammenbitt,og det var et stygt spark så han føyk.

Nå sliter jeg litt med dette greiene.Det er jo ikke rettferdig at deres hund skal løpe rundt som den vil,mens vår lille 4 kg skapning skal bli sparka bare fordi den vil hilse...Det er aldri noen av de store som er borte.

Jeg synes det er provoserende,men er likevel flau over at mannen i huset lovet å sparke henne..og brølte ting jeg ikke vil si eller husker så godt etter henne..

Det er jo unødvendig å sparke en liten hund?!Hva hadde dere gjort?

Jeg har nemlig vurdert å gå til dem og si at jeg beklager for mannens utbrudd,og at vi skal prøve å holde Ottar unna hunden deres,men at dem også bør ha bedre kontroll på deres hund,og at man ikke sparker andres hunder bare fordi man har lysst.

Hadde hun ennå vært redd hunden,fordi han var aggressiv ,eller noe sånt..men det er hun ikke,hun bare liker han ikke.Det virker såvidt som hun liker sin egen.

Jeg tør nesten ikke gå ut med hundene hvis jeg tror at hu der kan være ute(spesielle tider),og dør av skam hver gang de kjører forbi meg..Før vinket vi til hverandre,og selv om dama aldri smiler så smilte jeg og var hyggelig..Mannen er en sol.

Er jo egentlig ikke jeg som sa noe fælt og skal be om unnskyldning,men jeg vet ikke om jeg orker å ha noe ugjort...

Mannen bryr seg ikke om det og er overbevist om at han hadde lov å si sånt.

Nå har jeg sjangsen å be om unnskyldning,eller la være..Hva mener dere om saken?

Jeg vet ikke engang om jeg tør å gå bort dit,da dama ikke er så hyggelig.

Æsj..

Skrevet

Tror ikke jeg hadde bekymret meg så mye for ho nabodama. Hold kineseren i bånd heretter når HO er i nærheten (da ha`kke ho noe å bli sur for) og fortsett å smil. Dersom frk Drever ofte er på visitt hos dere, og dere føler det er plagsomt, snakk med mannen. Kanskje det er noe som slipper henne ut, åpner hun dører selv?.... Og ev si i forbifarten at om frk Drever skal fortsette å komme innom, må jo lille kineser bli kjent mamman hennes, sånn at han vet hvilke folk hun hører til...

Samtidig forstår jeg mannen din, tenk å se lille kineser fly etpar meter... Am`en har fått et spark i baken en gang av noen som joggende BAK oss, og jeg ble ille sint! Han tålte sparket fint, men det var helt grunnløst, og man skal ikke tolerere slik oppførsel mot hunden sin!

Skrevet

Skjønner godt at mannen i huset reagerte sånn eg, hadde nok gjort akkurat det samme selv (kort lunte, eg???) Dersom frk drever går løs til tide og utide, ville eg fanga inn hunden og levert den til falken neste gang. Og neste gang. Og neste gang. Hvis eg ikkje har misforstått må folk betale litt for å få hunden sin tilbake? Og da burde det ringe en bjelle og forhåpentligvis begynner de å ta vare på bikkja si, eller at den kan få ett bedre hjem.

En annen ting er at de nok burde meldt seg på ett dressurkurs med frk drever slik at den kan få lov til å gå med alle fire bein på bakken, og bli sosialisert litt...

Skrevet

Herlighet! Enkelte mennesker er ikke riktige kloke! Jeg hadde sikkert reagert på samme måte som mannen din. Man går ikke rundt å sparker andres hunder (eller egne for den saks skyld). Stakkars lille hunden hadde jo ikke gjort noe galt. Kjenner jeg blir forbanna jeg.

Men jeg tror nok du er best tjent med å fortsette å være hyggelig, å bli uvenner med naboen løser jo ikke noe. Men noen unnskyldning fortjener hun ikke etter min mening.

Skrevet

Jeg hadde reagert akkurat som mannen din, man sparker ikke en bikkje, uansett størrelse, og spesielt ikke når bikkja ikke finnes truende.

Jeg hadde heller ikke brydd meg noe om når jeg var ute, det er heller nabodama som skal innrette seg etter dere.

Når det gjelder at bikkja til nabo'n kommer til dere, ja så ta tak i den og lemp den tilbake til nabo'n, eller falken eller no annet lurt.

Men jeg mener at noen unnskyldning til nabodama, det skal du ikke gi, det er heller hu som skal komme og si unnskyld for at hu sparka. At en person som har bikkje sparker en annen hund er helt absurd.

Skrevet

Hadde nok reagert akkurat på samme måte som din mann. Eller, for å si det sånn, jeg har vært borti en lignenede episode, å ble så sint at det kokte i meg, å kan ikke huske jeg har vært så sint hverken før eller etter. Det må være måte på hvordan folk skal oppføre seg! Jeg synes ikke du skal ha noe å skamme deg over, da det var faktisk hun som sparket DERES hund uten grunn, skal hun bare få lov til det da??? Å så mener du at du skal unnskylde mannen din ovenfor henne? Nei, hadde det vært meg hadde det vært HUN som hadde skyldt oss en unnskyldning for at hun opplagt prøvde å skade hunden.

Prøv å tenk deg hva DU hadde gjort å sagt om det var deg som var ute å sett dette. Hadde du bedt omm unnskyldning om du hadde sett at hun sparket hunden din??

Skrevet

Tja, for det første burde jo dere ha kontroll på deres egen hund da...

Man har ansvar for å se til at egen hund ikke er til plage for andre, sånn ER det bare.. Og klarer man ikke det, vel, da kan man takke seg sjøl for at bikkja ens fikk seg et rævspark, jeg tror at om jeg hadde opplevd noe slikt så ville jeg slått meg selv i huet ganske så hardt..

Mja, jeg har usikker hund, derfor kanskje jeg har nettopp den meningen jeg har.... For når jeg for ørtogfjørtiende gang har fått ei spinnvill, hoppende lausbikkje oppå min lille usikre gutt og treningen vår er satt tilbake til start, ja da koker det innvendig, og jeg ser nok ut som djevelen sjøl der jeg står...

Og jeg skal glatt innrømme at jeg har vært salig nær å gi både bikkje og eier hvert sitt gode rævspark et par ganger, og kan ikke garantere at jeg ikke vil sende et par bikkjer flyvende i fremtiden..

Er det noe jeg ikke tåler så er det lausbikkjer hvor eier ikke har kontroll..

MEN, nå har jo disse folkene du snakker om sin egen hund løs og lar den løpe som den selv vil, og da har de jo egentlig ikke så mye de skulle sagt, og de burde jo heller ikke gå amok på andres hunder når de ikke er noe bedre selv..

Mja, nei, jeg ville ikke unnskyldt til damen jeg, men jeg ville vært påpasselig med å holde styr på min egen hund, og også klaget til dem, sendt deres hund til falken el.lignende når den er på frifot..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...