Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabostress pga hund


Inustaff

Recommended Posts

JA det har seg slik at en nabo har en liten frøken Drever/Dachs mix..

Frøken Drever er en hund som stort sett gjør som hun vil..og er like eventyrlyssten som vår lille kineser..

Det vil si at eierne sykler,hoier og roper etter hunden som stikker av ukentlig,mens vår faktisk bare tar seg en liten tur bort fra oss,i syne,men kommer alltid tilbake..

Her en dag var mannen i huset ute med hundene som løp rundt løse,og damen med drevertispa kom gående...

De andre hundene har ikke den store interessen av sånne små og redde hunder ,og sure damer..så de holdt seg med mannen..Pluss at de har møtt den så mange ganger før med hundens mannlige eier,og opplevd at hunden er redd andre hunder og vil ha fred.De respekterer de.

*Legger til at mannen slapper helt av med de møtene og har fritt flexi på henne,og at hunden har vist tendenser til å ville leke med Ottar etter litt tid.

Dama derimot er hysterisk,og når jeg har møtt henne med de minste løse,så står hun å rykker og drar i båndet til hunden sin,og har båndet alt for kort til at en så kortbeint hund skal få ha beina på bakken.. <_<

Hunden blir nervøs og føler seg fanget av dette korte båndet.

Så var det hendelsen da..Ottar er en liten sosial og leken spirrevipp,og han er litt døv når han ser sånne kjekke hunder..

(kommer seg da,heh)Så han løp rett bort og begynte å invitere til lek osv.Han er jo også veldig glad i mennesker,og stod derfor og hoppa på 2 bein for å få kontakt med damen...

Jeg sitter i stua og hører et brøl av en annen verden...

"Hva F er problemet ditt ?! Du sparker ikke en liten hund på den måten!"

"Sparker du hunden min en gang til så sparker jeg deg!"" Skulle tatt seg ut om jeg skulle sparka hunden din hver gang den er her!"

Wæææh..tenker jeg og løper ut til døra..

Der ser jeg hu der dama bære på sin ganske store Dreverting(i forhold til Ottar)og går å mumler for seg selv.

Mannen roper etter henne igjen at hun skal bare prøve en gang til så skal han love et spark,og at hennes hund kommer til oss ukentlig,nesten daglig..

Jeg får jo da greie på at hun sparka Ottar,og spør om hun bare dytta med foten,eller sparka...Svaret er sammenbitt,og det var et stygt spark så han føyk.

Nå sliter jeg litt med dette greiene.Det er jo ikke rettferdig at deres hund skal løpe rundt som den vil,mens vår lille 4 kg skapning skal bli sparka bare fordi den vil hilse...Det er aldri noen av de store som er borte.

Jeg synes det er provoserende,men er likevel flau over at mannen i huset lovet å sparke henne..og brølte ting jeg ikke vil si eller husker så godt etter henne..

Det er jo unødvendig å sparke en liten hund?!Hva hadde dere gjort?

Jeg har nemlig vurdert å gå til dem og si at jeg beklager for mannens utbrudd,og at vi skal prøve å holde Ottar unna hunden deres,men at dem også bør ha bedre kontroll på deres hund,og at man ikke sparker andres hunder bare fordi man har lysst.

Hadde hun ennå vært redd hunden,fordi han var aggressiv ,eller noe sånt..men det er hun ikke,hun bare liker han ikke.Det virker såvidt som hun liker sin egen.

Jeg tør nesten ikke gå ut med hundene hvis jeg tror at hu der kan være ute(spesielle tider),og dør av skam hver gang de kjører forbi meg..Før vinket vi til hverandre,og selv om dama aldri smiler så smilte jeg og var hyggelig..Mannen er en sol.

Er jo egentlig ikke jeg som sa noe fælt og skal be om unnskyldning,men jeg vet ikke om jeg orker å ha noe ugjort...

Mannen bryr seg ikke om det og er overbevist om at han hadde lov å si sånt.

Nå har jeg sjangsen å be om unnskyldning,eller la være..Hva mener dere om saken?

Jeg vet ikke engang om jeg tør å gå bort dit,da dama ikke er så hyggelig.

Æsj..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg hadde bekymret meg så mye for ho nabodama. Hold kineseren i bånd heretter når HO er i nærheten (da ha`kke ho noe å bli sur for) og fortsett å smil. Dersom frk Drever ofte er på visitt hos dere, og dere føler det er plagsomt, snakk med mannen. Kanskje det er noe som slipper henne ut, åpner hun dører selv?.... Og ev si i forbifarten at om frk Drever skal fortsette å komme innom, må jo lille kineser bli kjent mamman hennes, sånn at han vet hvilke folk hun hører til...

Samtidig forstår jeg mannen din, tenk å se lille kineser fly etpar meter... Am`en har fått et spark i baken en gang av noen som joggende BAK oss, og jeg ble ille sint! Han tålte sparket fint, men det var helt grunnløst, og man skal ikke tolerere slik oppførsel mot hunden sin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at mannen i huset reagerte sånn eg, hadde nok gjort akkurat det samme selv (kort lunte, eg???) Dersom frk drever går løs til tide og utide, ville eg fanga inn hunden og levert den til falken neste gang. Og neste gang. Og neste gang. Hvis eg ikkje har misforstått må folk betale litt for å få hunden sin tilbake? Og da burde det ringe en bjelle og forhåpentligvis begynner de å ta vare på bikkja si, eller at den kan få ett bedre hjem.

En annen ting er at de nok burde meldt seg på ett dressurkurs med frk drever slik at den kan få lov til å gå med alle fire bein på bakken, og bli sosialisert litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Enkelte mennesker er ikke riktige kloke! Jeg hadde sikkert reagert på samme måte som mannen din. Man går ikke rundt å sparker andres hunder (eller egne for den saks skyld). Stakkars lille hunden hadde jo ikke gjort noe galt. Kjenner jeg blir forbanna jeg.

Men jeg tror nok du er best tjent med å fortsette å være hyggelig, å bli uvenner med naboen løser jo ikke noe. Men noen unnskyldning fortjener hun ikke etter min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde reagert akkurat som mannen din, man sparker ikke en bikkje, uansett størrelse, og spesielt ikke når bikkja ikke finnes truende.

Jeg hadde heller ikke brydd meg noe om når jeg var ute, det er heller nabodama som skal innrette seg etter dere.

Når det gjelder at bikkja til nabo'n kommer til dere, ja så ta tak i den og lemp den tilbake til nabo'n, eller falken eller no annet lurt.

Men jeg mener at noen unnskyldning til nabodama, det skal du ikke gi, det er heller hu som skal komme og si unnskyld for at hu sparka. At en person som har bikkje sparker en annen hund er helt absurd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde nok reagert akkurat på samme måte som din mann. Eller, for å si det sånn, jeg har vært borti en lignenede episode, å ble så sint at det kokte i meg, å kan ikke huske jeg har vært så sint hverken før eller etter. Det må være måte på hvordan folk skal oppføre seg! Jeg synes ikke du skal ha noe å skamme deg over, da det var faktisk hun som sparket DERES hund uten grunn, skal hun bare få lov til det da??? Å så mener du at du skal unnskylde mannen din ovenfor henne? Nei, hadde det vært meg hadde det vært HUN som hadde skyldt oss en unnskyldning for at hun opplagt prøvde å skade hunden.

Prøv å tenk deg hva DU hadde gjort å sagt om det var deg som var ute å sett dette. Hadde du bedt omm unnskyldning om du hadde sett at hun sparket hunden din??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, for det første burde jo dere ha kontroll på deres egen hund da...

Man har ansvar for å se til at egen hund ikke er til plage for andre, sånn ER det bare.. Og klarer man ikke det, vel, da kan man takke seg sjøl for at bikkja ens fikk seg et rævspark, jeg tror at om jeg hadde opplevd noe slikt så ville jeg slått meg selv i huet ganske så hardt..

Mja, jeg har usikker hund, derfor kanskje jeg har nettopp den meningen jeg har.... For når jeg for ørtogfjørtiende gang har fått ei spinnvill, hoppende lausbikkje oppå min lille usikre gutt og treningen vår er satt tilbake til start, ja da koker det innvendig, og jeg ser nok ut som djevelen sjøl der jeg står...

Og jeg skal glatt innrømme at jeg har vært salig nær å gi både bikkje og eier hvert sitt gode rævspark et par ganger, og kan ikke garantere at jeg ikke vil sende et par bikkjer flyvende i fremtiden..

Er det noe jeg ikke tåler så er det lausbikkjer hvor eier ikke har kontroll..

MEN, nå har jo disse folkene du snakker om sin egen hund løs og lar den løpe som den selv vil, og da har de jo egentlig ikke så mye de skulle sagt, og de burde jo heller ikke gå amok på andres hunder når de ikke er noe bedre selv..

Mja, nei, jeg ville ikke unnskyldt til damen jeg, men jeg ville vært påpasselig med å holde styr på min egen hund, og også klaget til dem, sendt deres hund til falken el.lignende når den er på frifot..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...