Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål ang. bruksklasse


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo etterhvert tenkt å stille ut Cane littegranne og lurte litt på dette med klasser. Han har jo brukskravene som skal til for å stille i bruksklasse, men det er det sånn at han MÅ stille i BK? Og hvis ikke, er det noen fordeler/ulemper med å stille/ikke stille i BK?

Skrevet

Han MÅ ikke, men han KAN... :whistle: Det velger du selv. Konkurransen er mindre, da det generelt sett er veldig få (som oftest ingen) som stiller i den klassen (Ihvertfall på vår rase)....

Om du stiller i åpen klasse, kan han risikere å forsvinne i mengden på en stor utstilling...

Skrevet
Han MÅ ikke, men han KAN... :lol: Det velger du selv. Konkurransen er mindre, da det generelt sett er veldig få (som oftest ingen) som stiller i den klassen (Ihvertfall på vår rase)....

Om du stiller i åpen klasse, kan han risikere å forsvinne i mengden på en stor utstilling...

Hehe, han risikerer vel å forsvinne i mengden hvis det er flere enn oss som stiller! :whistle:

Men la oss til at han faktisk fikk en sånn rød sløyfe da, hva skjer etterpå? Da må jeg vel drite meg litt ut med de som har stilt i åpen eller?

Skrevet

Fordelen er (som nevnt) ofte mindre konkurranse. (Vet ikke om du MÅ stille i bruks for å få certet?)

Dvs er du eneste og får rød, så vinner du jo. Får du en CK i tillegg så har du allerede et like godt lodd som vinneren av JK, AUK, AK, CHK og CACIB på NKK. Om du skjønner? Ikke alltid det er bedre å bli nr 1 i bruks enn nr 3 i Åpen, men ofte plasseeres jo klassevinnerne. Så å stå der med 2 røde og et rosa bånd er ikke dumt :whistle:

Skrevet
Hehe, han risikerer vel å forsvinne i mengden hvis det er flere enn oss som stiller! :whistle:

Men la oss til at han faktisk fikk en sånn rød sløyfe da, hva skjer etterpå? Da må jeg vel drite meg litt ut med de som har stilt i åpen eller?

Hehe, det var ikke akkurat det jeg mente, men jeg merket det selv at det var stor overgang fra junior/unghund til åpen klasse .....

Om dere får rød sløyfe så må dere vente og se om dere får en sånn rosa en og (også kjent som CK), og da skal dere leke dere med de som fikk rødt og CK fra åpen klasse :lol:

Så bestemmer dommeren seg for hvilke 4 h*n liker best av disse og plasserer dem... ;)

Skrevet
Hehe, det var ikke akkurat det jeg mente, men jeg merket det selv at det var stor overgang fra junior/unghund til åpen klasse .....

Om dere får rød sløyfe så må dere vente og se om dere får en sånn rosa en og (også kjent som CK), og da skal dere leke dere med de som fikk rødt og CK fra åpen klasse :whistle:

Så bestemmer dommeren seg for hvilke 4 h*n liker best av disse og plasserer dem... :lol:

Tusen takk for svar. ;) Regner jo aldeles ikke med at vi kommer så langt, men er jo greit å vite allikevel. :P Hadde håpt på en rød da, også har vi jo lovet oppdretter å stille ut minst 2 ganger så det skal vi prøve på. :P

Skrevet

Er det noen som noengang har stilt i bruksklasse? Jeg pleier å stå bak dommerene på gruppefinalene/BIS, de kommenterer så utrolig mye morsomt og bra :icon_confused: På en utstilling så var det en hund som ble bir og ble stilt ut i bruksklasse, og da var det et par dommere som uttalte "jøss! den var jo pen jo!" og "de fleste som stiller i bruksklasse er jo stygge og skjeldent noe å se på". Ei veninne av meg stilte sin hund i bruksklasse i Sverige og fikk litt av det samme intryket, dommeren så knapt på bikkja, mens på en utstilling noen uker senere fikk bikkja cert for samme dommer. Hun stilte den da i åpen klasse.

Er det noe flere har tenkt på? Eller ER det kanskje sånn? De som har brukshunder fra brukslinjer har jo kanskje ikke de vakreste heller da, sånn utstillingsmessig sett;)

Skrevet
Er det noen som noengang har stilt i bruksklasse? Jeg pleier å stå bak dommerene på gruppefinalene/BIS, de kommenterer så utrolig mye morsomt og bra :icon_confused: På en utstilling så var det en hund som ble bir og ble stilt ut i bruksklasse, og da var det et par dommere som uttalte "jøss! den var jo pen jo!" og "de fleste som stiller i bruksklasse er jo stygge og skjeldent noe å se på". Ei veninne av meg stilte sin hund i bruksklasse i Sverige og fikk litt av det samme intryket, dommeren så knapt på bikkja, mens på en utstilling noen uker senere fikk bikkja cert for samme dommer. Hun stilte den da i åpen klasse.

Er det noe flere har tenkt på? Eller ER det kanskje sånn? De som har brukshunder fra brukslinjer har jo kanskje ikke de vakreste heller da, sånn utstillingsmessig sett;)

Jeg har stilt bruksklasse i Sverige og endte som BIS. Så ikke alle dommerene henger seg opp i klassen.

I min rase deler cert ut kun i den klassen.

Skrevet

Det er innimellom noen som stiller i bruksklassen på min rase, og noen av dem har klart å få med seg både CK og cert de :icon_confused: Fordelen med den klassen er jo at det er er færre konkurrenter *flir*

Skrevet

stillt i bruksklasse og endt opp med plassering i btk ca 90% av gangene med begge tispene og nappet med meg 3 cert og fått championat(hannhund) på en som bare gikk i bk.

Skrevet
stillt i bruksklasse og endt opp med plassering i btk ca 90% av gangene med begge tispene og nappet med meg 3 cert og fått championat(hannhund) på en som bare gikk i bk.

Men så er det ikke like stor forskjell på bruks og utstillingslinjer på flatten som en del andre raser heller da..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...