Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan jeg begynne å stille krav?


Babelfish

Recommended Posts

Hei!

Jeg har nettopp fått en liten Gordon Setter-valp på 8 uker. Han kom hjem til oss i går, og vr full av liv fra første stund. Det jeg lurer litt på, er hvor lenge han skal få lov å "gjøre som han vil" for å bli kjent i huset og flokken, før jeg begynner å stille krav til ham?

Jeg tenker konkret på at han piper en del (ikke fordi han er redd, men for å oppnå noe, f.eks. å komme opp i sofaen, komme ned fra sofaen osv.). Dette må med tid og stunder bort, da jeg har sett mange hundeeiere som har hunder som piper og klynker for den minste ting, og eieren gir etter hver gang.

Så litt generelt, når kan man begynne å stille krav? Og hvilken metode er best? Ignorering av valpen mens den piper, og ros når den er stille?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er noen grunnleggende råd som en bekjent av meg gir sine valpekjøpere:

* Tålmodighet er viktig

* Timing betyr alt. En hvilken som helst gitt korreksjon, ros eller belønning, må gis med perfekt timing, til rett tid, og være stor nok til å ta kontroll over situasjonen.

* Sammenheng er en annen faktor for suksess. Ikke skift stil eller teknikk bare fordi du mislykkes på første forsøk. En hund lærer best fra en sammenhengende teknikk.

* Du må jobbe på hundens læringsnivå. Hunden må forstå hva som ventes av den. Ikke forvent at den skal forstå menneskelig resonnement.

* Del opp øvelsen i små deler og lær bort hver del sakte, så vil øvelsen bli mer flytende etter hvert hunden blir kjent med hver del av øvelsen.

* Tenk på hvordan hunden skal være om 1 år. Unngå uvaner fra første dag.

* Vær konsekvent og rettferdig.

* Etabler lederskap allerede nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du behöver inte "ställa krav" på valpen alls. Men du ska inte låta valpen bli belönad för beteenden som du inte gillar. Lägg upp vardagen så att det blir lätt för valpen att göra rätt (träna på koppelgående från dag 1 med hjälp av belöningar, ge alltid en frisignal innan valpen får springa och hälsa på hundar eller människor, släpp valpen där den inte blir frestad att springa bort från dig och träna mycket inkallning).

När det gäller pipandet är det inte alls säkert att det blir bättre av att du ger hunden uppmärksamhet med en "korrigering". Hunden piper ju för att han vill ha någonting, kanske uppmärksamhet. Det bästa du kan göra är att se till att valpen inte får någon respons på pipandet. "Korrigeringar" verkar ofta mot sitt ändamål där.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt råd! Da skal jeg prøve å ignorere ham når han piper.

Det er viktig at du ikke prøver, men faktisk ignorer den helt til den er stille hver gang den piper. Dette gjelder generelt alltid. Være konsekvent. En annen metode du også kan bruke er timeout. Hver gang den piper tar du den med i et rom, bur eller lignende og lar den være der til den er stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente selvsagt at jeg skal ignorere ham, "prøve" er mer som for å prøve ut metoden.

Jeg er litt lunken i forhold til å gi den timeout i buret, siden jeg skal venne den til å være i buret både i bilen og hjemme (når han er alene hjemme, og fortsatt er valp). Kan han ikke da få en negativ assosiasjon til buret, og føle det som straff å måtte ligge der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente selvsagt at jeg skal ignorere ham, "prøve" er mer som for å prøve ut metoden.

Jeg er litt lunken i forhold til å gi den timeout i buret, siden jeg skal venne den til å være i buret både i bilen og hjemme (når han er alene hjemme, og fortsatt er valp). Kan han ikke da få en negativ assosiasjon til buret, og føle det som straff å måtte ligge der?

Han kan det, men han merker godt om han blir tatt inn dit på grunn av at han gjør noe feil eller om han blir tatt inn dit av andre grunner. Det leser den tydelig på kroppsspråket ditt. Jeg har selv brukt soverommet og gangen som timeout-rom, men han oppsøker stedene frivillig i andre situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...