Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan jeg begynne å stille krav?


Babelfish

Recommended Posts

Hei!

Jeg har nettopp fått en liten Gordon Setter-valp på 8 uker. Han kom hjem til oss i går, og vr full av liv fra første stund. Det jeg lurer litt på, er hvor lenge han skal få lov å "gjøre som han vil" for å bli kjent i huset og flokken, før jeg begynner å stille krav til ham?

Jeg tenker konkret på at han piper en del (ikke fordi han er redd, men for å oppnå noe, f.eks. å komme opp i sofaen, komme ned fra sofaen osv.). Dette må med tid og stunder bort, da jeg har sett mange hundeeiere som har hunder som piper og klynker for den minste ting, og eieren gir etter hver gang.

Så litt generelt, når kan man begynne å stille krav? Og hvilken metode er best? Ignorering av valpen mens den piper, og ros når den er stille?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er noen grunnleggende råd som en bekjent av meg gir sine valpekjøpere:

* Tålmodighet er viktig

* Timing betyr alt. En hvilken som helst gitt korreksjon, ros eller belønning, må gis med perfekt timing, til rett tid, og være stor nok til å ta kontroll over situasjonen.

* Sammenheng er en annen faktor for suksess. Ikke skift stil eller teknikk bare fordi du mislykkes på første forsøk. En hund lærer best fra en sammenhengende teknikk.

* Du må jobbe på hundens læringsnivå. Hunden må forstå hva som ventes av den. Ikke forvent at den skal forstå menneskelig resonnement.

* Del opp øvelsen i små deler og lær bort hver del sakte, så vil øvelsen bli mer flytende etter hvert hunden blir kjent med hver del av øvelsen.

* Tenk på hvordan hunden skal være om 1 år. Unngå uvaner fra første dag.

* Vær konsekvent og rettferdig.

* Etabler lederskap allerede nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du behöver inte "ställa krav" på valpen alls. Men du ska inte låta valpen bli belönad för beteenden som du inte gillar. Lägg upp vardagen så att det blir lätt för valpen att göra rätt (träna på koppelgående från dag 1 med hjälp av belöningar, ge alltid en frisignal innan valpen får springa och hälsa på hundar eller människor, släpp valpen där den inte blir frestad att springa bort från dig och träna mycket inkallning).

När det gäller pipandet är det inte alls säkert att det blir bättre av att du ger hunden uppmärksamhet med en "korrigering". Hunden piper ju för att han vill ha någonting, kanske uppmärksamhet. Det bästa du kan göra är att se till att valpen inte får någon respons på pipandet. "Korrigeringar" verkar ofta mot sitt ändamål där.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for godt råd! Da skal jeg prøve å ignorere ham når han piper.

Det er viktig at du ikke prøver, men faktisk ignorer den helt til den er stille hver gang den piper. Dette gjelder generelt alltid. Være konsekvent. En annen metode du også kan bruke er timeout. Hver gang den piper tar du den med i et rom, bur eller lignende og lar den være der til den er stille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente selvsagt at jeg skal ignorere ham, "prøve" er mer som for å prøve ut metoden.

Jeg er litt lunken i forhold til å gi den timeout i buret, siden jeg skal venne den til å være i buret både i bilen og hjemme (når han er alene hjemme, og fortsatt er valp). Kan han ikke da få en negativ assosiasjon til buret, og føle det som straff å måtte ligge der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente selvsagt at jeg skal ignorere ham, "prøve" er mer som for å prøve ut metoden.

Jeg er litt lunken i forhold til å gi den timeout i buret, siden jeg skal venne den til å være i buret både i bilen og hjemme (når han er alene hjemme, og fortsatt er valp). Kan han ikke da få en negativ assosiasjon til buret, og føle det som straff å måtte ligge der?

Han kan det, men han merker godt om han blir tatt inn dit på grunn av at han gjør noe feil eller om han blir tatt inn dit av andre grunner. Det leser den tydelig på kroppsspråket ditt. Jeg har selv brukt soverommet og gangen som timeout-rom, men han oppsøker stedene frivillig i andre situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...