Gå til innhold
Hundesonen.no

Dominans


C.J

Recommended Posts

Jeg har for tiden en dobermann-tispe på 18 mnd. i "pensjon". Hunden min, en flat-tispe på 3 år, fungerer kjempefint sammen med dobermannen. Når de leker er det veldig mye labber inni bildet. Dobermannen skal helst holde rundt halsen på min med begge forben. Eller så legger hun bare ene fremlabben oppå ryggen. Min svarer da med å ri på henne. Hva skjer her egentlig? Prøver dobermannen å dominere over min? Eller er det mer en oppfordring til lek? De leker jo allerede, men min er litt mer "passiv" enn dobermannen som helst bare skal smelle forbena ned i lekestilling og hoppe og svinse. Har ikke inntrykk ellers av at dobermannen prøver å dominere min. Hvis min gir beskjed til den andre i form av knurr så forsvinner den jo med èn gang. Og når min begynner å ri på dobermannen står den bare i ro. Hvis den virkelig ville dominere over min hadde den vel ikke tolerert riingen. Jeg lar selvsagt ikke min holde på med den riingen.

Kanskje tester dobermannen grensene sine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for tiden en dobermann-tispe på 18 mnd. i "pensjon". Hunden min, en flat-tispe på 3 år, fungerer kjempefint sammen med dobermannen. Når de leker er det veldig mye labber inni bildet. Dobermannen skal helst holde rundt halsen på min med begge forben. Eller så legger hun bare ene fremlabben oppå ryggen. Min svarer da med å ri på henne. Hva skjer her egentlig? Prøver dobermannen å dominere over min? Eller er det mer en oppfordring til lek? De leker jo allerede, men min er litt mer "passiv" enn dobermannen som helst bare skal smelle forbena ned i lekestilling og hoppe og svinse. Har ikke inntrykk ellers av at dobermannen prøver å dominere min. Hvis min gir beskjed til den andre i form av knurr så forsvinner den jo med èn gang. Og når min begynner å ri på dobermannen står den bare i ro. Hvis den virkelig ville dominere over min hadde den vel ikke tolerert riingen. Jeg lar selvsagt ikke min holde på med den riingen.

Kanskje tester dobermannen grensene sine?

Var et godt spørsmål... Det samme skjedde da den ene hunden hjemme hos mamma hilste på min onkels eurasier- valp. Eurasieren var bare ei lita jente og hunden her er kastrert... Kanskje det er et uttrykk for energi/ oppspillelse som er undertrykt...?

Siterer et annet svar jeg fant på et annet innlegg:

"Jokking er en uting i våre øyne, men det er en helt ordinær del av språket til hunder. Vi liker det ikke fordi vi forbinder det med sex, men for hundene har jokking en mye bredere og mer nyansert betydning.

Min lille valp på 11 uker møtte en venninne av meg (og hennes to hunder) da han var rundt 9 uker gammel. Han begynte da øyeblikkelig å ri på foten til venninna mi. Dette gjorde han fordi han ble ivrig og oppspilt over å få besøk av nye og spennende skapninger, ikke fordi han forsøkte å "dominere" ovenfor en vilt fremmed, 1,7 meter høy person som "var i flokk" med to fullvoksne, fremmede hannhunder.

Han har også forsøkt å ri på en ivrig og leken whippet-ungtispe som kom på besøk. De spolte og speeda rundt i hagen, og han forsøkte flere ganger å klatre opp på henne. Det var tydelig at dette kom som et utslag av at de lekte så voldsomt, men det var også tydelig at det var ment helt og holdent som en del av leken, ikke som noe forsøk på dominans."

Her har det med en valp å gjøre, men jeg kjenner igjen situasjonen med den 7 år gamle hannhunden hos mor...

Edit: Håper noen kan gi deg et bedre svar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Camo: Grunnen til at denne valpen jokket høres for meg mer ut som stress. Som det også blir nevnt - ikke dominans. Det er ikke stress som ligger bak dobermannens handlinger. Men jeg tror ikke det er dominans heller. Jeg er ganske sikker på at det er dominans min hund uttrykker når hun rir på dobermannen - min er tross alt eldst, og finner seg ikke i at dobermannen plasserer bena sine på ryggen hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobermann leker sånn. Veldig bryting, og mye kraft i å legge seg over den andre med hodet og kropp, mye labber. Ikke alle hunder liker sånn lek, og kanskje den andre hunden ble stresset, eller forvirret av den type lek. Også kan det være at dobermannen vil være litt kontrollfrik i leken og virker dominant, og den andre prøver å svare.

Men hvis det ser ut som den andre hunden ikke er helt komfortabel med dobermannens lek, ville jeg ungått det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Som foreldre er det ikke alltid lett å se forskjellen mellom vanlig utmattelse og alvorlig stress hos barn. Symptomer som søvnvansker, irritabilitet, eller plutselig skolevegring kan være tegn. Hos barnesakkyndig.no tilbyr vi spesialiserte utredninger for å kartlegge stress hos barn, samt terapi tilpasset deres behov. Våre psykologer hjelper både barn og foreldre med strategier for å redusere angst og gjenopprette trivsel. Har du opplevd dette? Del dine erfaringer eller spørsmål nedenfor!
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...