Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelegger buret...


ingervildesaua

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nettopp kjøpt meg nytt bur til Tia, et slikt tøybur. Men hun driver å spiser og ødelegger matta som ligger i bunn, og her en dagen hadde hun klart å rulle buret på hode og spist i taket også.. Hvorfor gjør hun dette egentlig? ;) Hun får jo nok mat ol, så hun er jo ikke sulten. Litt irriterende, helt nytt bur, og så en uke senere må jeg kanskje kaste det..

Noen tips? ;)

Skrevet

Er nok kjedsomhet ja, mest sannsynlig. Er litt vanskelig å si hva en skal finne på, men en utfordrende tyggeleke hadde kanskje vært noe? En sånn en som du kanskje gemmer en godbit i eller noe som hun kn holde på med en god stund? Vat det er mange som bruker dette til en hund som skal være hjemme alene en god stund, å de fleste jeg har sett som har prøvd dette har det funket på, men det er jo individuelt.

Evt skifte til plastbur om så ;)

Skrevet

Det kan være kjedsomhet og/eller stress? Jeg lurer også på hvor lenge hun står der og om hun er alene, hvor gammel hun er og hvor vant hun er til å stå i bur (tøybur)?

Skrevet

Hun er veldig vant til bur, og velger å legge seg selv i buret når hun vil slappet av. Bitinga fører til at hun spyr på nettene.. Mamma er hjemme noen dager, og da blir det bare et par timer i bur. Men hun liker å ligge i bur, men kanskje ikke tøy bur.. :lol:

Skrevet
Hun er veldig vant til bur, og velger å legge seg selv i buret når hun vil slappet av. Bitinga fører til at hun spyr på nettene.. Mamma er hjemme noen dager, og da blir det bare et par timer i bur. Men hun liker å ligge i bur, men kanskje ikke tøy bur.. :lol:

Eller kanskje hun ikke liker å ligge i bur i det hele tatt? Bare at tøybur er så utrolig mye enklere å tygge på enn metallbur?

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har aldri tat sjansen på å bruke tøybur for den damen jeg har hun har altid lurt på hvordan er det jeg åpner dette buret. hihi hun måtte læres å gjøre noe annet enn å bruke labben på låsen selv om jeg satt rett på utsiden og da ble det jo godbiter når hun var i ro. Dette går fint nå og hunden liker faktisk buret den dag idag

Skrevet

Jeg er så imponert over all energien folk bruker for å få sine hunder til å LIKE bur, jeg.... Tenk om man hadde brukt like mye tid og energi på å lære dem vanlig "hundeskikk" ?

Skrevet
Hvorfor ikke ha hunden løøøøøøøøs :P

Hvis jeg har hunden løs kommer jeg hjem til et bombadert hus.. Det vil jeg nødig. Det er jo også for hennes egen sikkerhet, hun er jo bare valp. Hva kan hun finne på å gjøre i et 3 etasjes stort hus helt alene. Så tror det er best å ha henne i buret, buret er jo 70 cm høyt og det er veldig stor for henne, hun har masse å boltre seg i :P

Skrevet
Hvis jeg har hunden løs kommer jeg hjem til et bombadert hus.. Det vil jeg nødig. Det er jo også for hennes egen sikkerhet, hun er jo bare valp. Hva kan hun finne på å gjøre i et 3 etasjes stort hus helt alene. Så tror det er best å ha henne i buret, buret er jo 70 cm høyt og det er veldig stor for henne, hun har masse å boltre seg i :P

Det er vel en sannhet med modifikasjoner..

Men selv om hun er løs trenger hun jo ikke å ha hele huset tilgjengelig. Kanskje har dere en gang hun kan være i, et soverom?

Skrevet

Jeg vil nødig sette i gang enda en burdiskusjon, men hvorfor stenge hunden inne i buret om den faktisk ikke liker det? Min yngste ødela det meste når hun var liten, men det var ikke verre enn at jeg ble flinkere til å rydde bort ting. Eventuelt kan du jo sperre av med eget rom, valpegrind og lignende?

Skrevet

Marco skrapte seg ut av sitt tøybur som han hadde som utstillingsbur.. Han dro med kloa for å komme seg ut og var generellt ikke rolig i det buret, men i stålbur så legger han seg ned med en gang.. :P Jeg vet ikke om han har noe imot buret, det er vel mer det at han visste at han kunne spise seg ut av buret og derfor gjorde det :P Et tøybur skal egentlig bare brukes under oppsyn står det på mitt i hvertfall.. kanskje et stålbur i stedet hadde vært en idè??

Skrevet

Tøybur er i alle fall ikke et sted å putte en valp i hvis man vil at den skal være "trygg". Som du selv er inne på, så spiser jo valpen buret! Hvor trygt er det??

Steng av et rom, ordne med tepper og aviser og koselig seng og deilige tyggebein (ikke vanlige, men sånne spesielle, griseører, oksepeniser osv) og godbiter inni en godbitball. DA har hun litt å finne på, og trenger ikke å tygge på all verdens andre ting og tang. Hun har da virkelig GOD plass å boltre seg på (har aldri sett en hund boltre seg i et bur før, jeg), og du kan ha litt bedre samvittighet for at hun må være alene hjemme.

Forresten, det at hun ikke slår seg til ro (i buret eller ellers når hun er alene) tyder på at hun ikke takler det så bra, og at du kanskje har gått for fort frem i treningen. Har du mulighet, så gå tilbake i treningen og ikke la henne være alene hjemme lenger enn hun klarer. Valper henger seg ikke i gardiner i det øyeblikket døren lukkes liksom.. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...