Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg ønsker meg plakater fra NKK om bruk av raketter


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg ønsker meg en plakat fra NKK med henstilling til folk om å ta hensyn til hunder, katter og andre dyr, og begrense rakettbruken på nyttårsaften (og ikke minst i dagene før og etter). Jeg tror faktisk at det er mange som ikke tenker på alle dyrene som blir fra seg av angst, og som ville tatt hensyn hvis de hadde fått en liten påminnelse. Det hadde vært så mye greiere med en plakat fra NKK enn om man laget en selv.

Jeg tenker meg altså at NKK laget noe slikt med sin logo på, så kunne folk skrive den ut og henge den opp på butikker etc.

Er det en idé?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg en plakat fra NKK med henstilling til folk om å ta hensyn til hunder, katter og andre dyr, og begrense rakettbruken på nyttårsaften (og ikke minst i dagene før og etter). Jeg tror faktisk at det er mange som ikke tenker på alle dyrene som blir fra seg av angst, og som ville tatt hensyn hvis de hadde fått en liten påminnelse. Det hadde vært så mye greiere med en plakat fra NKK enn om man laget en selv.

Jeg tenker meg altså at NKK laget noe slikt med sin logo på, så kunne folk skrive den ut og henge den opp på butikker etc.

Er det en idé?

det kunne jo gått, men jeg tviler på at de privatpersonene vil føye seg etter det eller ta mer hensyn til det hvis de ikke er dyreeier eller ikke har et spesielt forhold til dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt om jeg synes det er rettferdig å forvente at folk skal begrense sin moro de få dagene i året for hunder og katters skyld. Hvor stor andel hunder og katter har problemer med raketter i forhold til andelen mennesker som får stor glede utav raketter og fyrverkeri?

Nyttårsfeiringen har lang tradisjon, og som dyreeier har man jo alternativer som f.eks å reise vekk de dagene. Medisinering fungerer også bra på endel dyr har jeg inntrykk av, selv om det ikke gjelder alle. Noen responderer også på målrettet trening. Men selvsagt, på tross av dette er det mange dyr som sliter med angst for rakettene. Er denne andelen så stor at flertallet skal bøye seg og frastå denne type underholdning?

Det er kanskje lett for meg å si siden ingen av mine hunder har hatt problemer med raketter. Jeg har stor sympati for dere som har hunder og/eller katter som sliter ved nyttår. Jeg kan se for meg hvor hjelpesløs man føler seg. Men alikevel vet jeg ikke hvor store krav vi kan stille til resten av befolkningen. Noe kan vi definitivt kreve, jeg bare vet ikke hvor mye og i hvilke settinger. Jeg tror jeg må gruble litt mer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm.. Nå er det jo faktisk ulovlig å skyte opp så villt som det vi ser i f.eks. Oslo - og ingen bryr seg stort om det (bortsett fra endel hundeeierer). Så jeg er redd at en plakat neppe gjør særlig forskjell.

Men kanskje verdt å forsøke uansett, da! (Men troligvis et bedre forslag å ta med seg hund og komme seg ut av by'n, tror jeg...)

Ja - ble det noe vedtak på dette i fjor? Men det gjalt kanskje bare kinaputter, eller var det alle former for fyrverkeri?

Husker ikke hva det ble fortalt om dette i fjor...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, stemmer det. Det er satt begrensninger til nyttårsaften. Årsskifte 2007/08 var siste året det var lov å bruke raketter på pinne så vidt jeg vet. Nå er det bokser med kontrollert oppskytning som gjelder tror jeg, men en god del hamstert raketter på pinne i fjor pga dette, så det kommer nok i år også. Men uansett, det smeller ikke mindre å lysorkester på himmlen blir det uansett. Plakater en en fin tanke, men desverre tror jeg ikke det hjelper stort <_< . Til mange er det faktisk en omvendt reaksjon med dette. De er ute etter å provosere mer med at det blir satt fokus på det. "******* heller om jeg skal ta hensyn til den der drittbikkja di, jeg sender opp raketter akkurat der jeg har tenkt det!" er mentaliteten på mange :) . Men selvfølgelig, en skal ikke ta alle under samme kam, å mange vil nok ta hensyn til det å se på det som en positiv ting :) . Men så vidt jeg vet så har det vel vært en god del i media om dette med nyttårsaften å dyr før om årene også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg en plakat fra NKK med henstilling til folk om å ta hensyn til hunder, katter og andre dyr, og begrense rakettbruken på nyttårsaften (og ikke minst i dagene før og etter). Jeg tror faktisk at det er mange som ikke tenker på alle dyrene som blir fra seg av angst, og som ville tatt hensyn hvis de hadde fått en liten påminnelse. Det hadde vært så mye greiere med en plakat fra NKK enn om man laget en selv.

Jeg tenker meg altså at NKK laget noe slikt med sin logo på, så kunne folk skrive den ut og henge den opp på butikker etc.

Er det en idé?

Jeg synes det var en veldig god ide. :)

Det er ingenting i veien med å henstille folk om å ta hensyn, de gjør som vil uansett. Det er helt sikkert mange som ikke tenker på rakettskytingen er et problem for en del dyr, og "det verste" som kan skje er at noen faktisk pga henstilllingen tar hensyn. De som ikke bryr seg, ja, de bryr seg ikke og gjør akkurat som de vil alikavel.

Det er en vesensforskjell å henstille til hensyn og kreve hensyn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler sterkt på at det som gidder å sende opp raketter året rundt gidder å bry seg med redde dyr asså... Jeg eier ikke troen på menneskeheten i sånne tilfeller i det hele tatt.

Og selv om dette er første hunden jeg har som er redd fyrverkeri, så har det irritert vettet av meg at folk skal sende opp i hytt og pine gjerne året rundt uansett. Det er bortkastet tull og forbanna irriterende! Og jeg er av typen som liker å se på fyrverkeri, EGENTLIG.

Men, på nyttårsaften stikker vi til fjells for tredje året på rad. Der er det også raketter, men ikke på langt nær som her i sentrum. Og Bridie skal nok klare seg fint hu. Men, det blir vel nok smell rundt oss uansett både før og etter. Smalt opp en hel del senest på lørdag her, så.... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor må NKK lage plakatene? Kan du ikke finne et bilde av dine hunder med bedende øyne og skrive noe som kanskje appellerer til noens samvittighet som feks: "jeg er livredd nyttårsraketter, hjelp meg til å få en bedre julefeiring" og klistre de opp her og der? Jeg tror som noen sa over her at folk gjør som de vil uansett, men det kan jo være at en og annen vennlig sjel tenker seg om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...