Jump to content
Hundesonen.no

Hundeveddeløp


Artemis

Recommended Posts

Noen som har erfaring med dette og kan fortelle litt om hvordan hundene her behandles? En jeg kjenner var nemlig på hundeveddeløp her om dagen, og lurte på om disse hundene ble godt tatt vare på? Når det gjelder trening og løp, og etter løpskarrieren er over? Har jo hørt stygge historier om rescue greyhounds, men vet svært lite om dette her selv.

Link to post
Share on other sites
Guest Gråtass
Noen som har erfaring med dette og kan fortelle litt om hvordan hundene her behandles? En jeg kjenner var nemlig på hundeveddeløp her om dagen, og lurte på om disse hundene ble godt tatt vare på? Når det gjelder trening og løp, og etter løpskarrieren er over? Har jo hørt stygge historier om rescue greyhounds, men vet svært lite om dette her selv.

Snakker du om i Norge eller andre land? I Norge så er i hvertfall alle hunder som går LC "vanlige familiehunder" til hverdags. Nå er det så vidt jeg vet ikke tillatt med totalisatorspill på hund i Norge, så da blir det liksom ikke game&glory som er motivasjonen (sånn for å nevne det, så er det ikke det for flesteparten som har hester i løp heller altså)

Link to post
Share on other sites
Noen som har erfaring med dette og kan fortelle litt om hvordan hundene her behandles? En jeg kjenner var nemlig på hundeveddeløp her om dagen, og lurte på om disse hundene ble godt tatt vare på? Når det gjelder trening og løp, og etter løpskarrieren er over? Har jo hørt stygge historier om rescue greyhounds, men vet svært lite om dette her selv.

Som veldig fersking innen kapp/racing (mine hunder har gått kun 2 hhv 1 løp hver), tør jeg ikke helt begi meg ut på å "tegne & forklare". Så jeg tar en short-cut og henviser til siden til Svenska hundkapplöpningssportens centralförbund, SHCF, http://www.shcf.se/

*klippet litt fra siden*

"För att undvika oseriöst hundägande har Svenska hundkapplöpningssportens centralförbund (SHCF) infört ett mycket strängt regelverk. Alla hundägare är personligen ansvariga för sina hundars välbefinnande till de fyller tio år. Avlivning av hund accepteras enbart av veterinärmedicinska skäl. Samtliga hundar och aktiva finns också registrerade i centralförbundets register."

Som du ser er SHCF er veldig klar på hundens velbefinnende, både før, under og etter karrieren.

Og siden jeg har saluki, slenger jeg med link til http://salukiracing.se/ også :)

Håper du fikk noe svar.

Mine hunder elsker iaf kappen sin og de blir helt elleville når de hører haremaskinen hviiiiner og boksdører som smeller :)

Link to post
Share on other sites

Har hørt mye nagativt om racing, spesiellt fra USA og England. Jeg vet ikke hvorvidt dette stemmer, og jeg har heller ikke satt meg veldig mye inn i akkurat dette. Men ser mange steder at det er mye motstand og avsky mot denne sporten. Har hørt at de begynner ganske unge, og blir pensjonert tidlig. 3-4 år Og da blir det ofte en bruk og kast mentalitet. Mange av hundene lever under dårlige forhold, og i trange bur. Jeg snakket med noen fra USA og de sa at det vanlige var rescue greyhounds, tidligere racere, og det var så og si umulig å få tak i en valp av denne rasen. Mange hadde aldri sett en greyhoundvalp i real life faktisk, selv om de prøvde å få tak i rasen. Det overrasket meg litt.

Jeg tror det er annerledes i norden, at det er litt bedre miljø enn mange steder i andre land. Men somsagt, dette er bare noe jeg har lest, hørt og sett videoer av, kan jo være ekstreme tilfeller man har kommet over.

Link to post
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg er foreløpig kjempeimponert over hva som bor i min korthårscollie.  Ikke på BC nivå, men hun lærer kjapt og trenger ikke mange repetisjonene før hun skjønner ting. Og når hun har lært det så sitter det. Om du har lyst å kikke litt på rasen og se dem i bruk i lydighet hvertfall så anbefaler jeg "teamwizards_smoothcollie" på instagram.  Ang AG så kan jeg ikke svare på det, vi kommer nok til å prøve oss litt når hun er gammel nok og korona tillater det for hun elsker når ting går fort! Jeg ser dog for meg at hun ikke kan stille opp mot farten på en BC b.la.  Frøkna mi kommer forøvrig fra @Perfect Image sitt oppdrett.  Støtter opp om forslaget om sheltie forøvrig! De er kjappe små saker som ofte hevder seg i AG såvidt jeg har fått med meg.
    • Jeg har erfaring med delt hund, eller pass over lengere tid. Har vært null problem 😊
    • Har ikke snøring på puddel, så kan ikke gi noe sikkert svar. Vil tro det handler om at det står i rasestandarden at de ikke skal være flerfarget, dermed blir det ansett som en "kosmetisk" (les: utstillings) feil. Prinsippet eksteriør-bedømmelse gir mening, både for å sikre en viss typelikhet og for å sørge for at rasen beholder viktige eksteriøre trekk. Derimot blir det et problem når man kun ser på en hunds premiering på utstilling, og slutter å bry seg om hva den har prestert på prøver. Ikke for det, mange brukslinjer er avlet i andre retning for å prestere best mulig og ligner ikke på den opprinnelige versjonen av rasen heller.
    • Jeg vet om to tilfeller om delte hunder. Og det gikk ikke så bra, av forskjellige grunner: En velvoksen tispe ble skilsmisse-hund, hvor de to eierene byttet på å ha hunden i en mnd av gangen. Den ene parten gav hunden masse menneskemat. Gikk tur i flexi-line, slik at hunden vimset omkring. Så fikk den andre hunden til seg, og da var det å sette i gang med slankekur, og lære hunden å gå fint i bånd, og få på plass hverdagslydighet igjen. Måneden etter var det fetekur, og igjen la hunden vimse omkring. Hunden taklet det ganske bra. Men det gikk jo heller dårlig med samarbeidet med de to menneskene. Så den ene gav fra seg hunden, slik at hunden fikk kun ett hjem. En annen hund ble omplassert og avtalen var at gamle-eier skulle få låne hunden av og til. Da hunden ble omplassert ble den dypt deprimert etter omplasseringen, og de nye eierne måtte aktivisere hunden mye for å få depresjonen på avstand. Det tok lang tid, men så fant den roen og koste seg mye i sitt nye hjem. Etter ett halvt år fikk første-eier treffe hunden igjen, og hadde den hjemme hos seg i 2 uker. Hunden ble så glad for å komme hjem igjen, så da den etter 2 uker ble levert tilbake til de nye-eierene, ble den deprimert igjen. Heldigvis ble begge parter enig at dette kunne de ikke la hunden gå gjennom flere ganger. Så første-eier så aldri hunden sin igjen. Og den ble gammel i det nye hjemmet sitt. Hvor han koste seg. Han klarte bare ikke byttingen. Jeg tenker det har mye å si på hunden, hvor knyttet den blir til sin eier. De er jo veldig forskjellige.  
    • Vår hund ble veldig stresset av at ene eieren måtte ukependle i en seks måneders tid da valpen var 4 måneder.  Da hun endelig roet seg med det flytta samboeren hjem igjen og det utløste igjen en ny stressperiode som varte ca 3 uker.  Jeg ville ikke gjort det igjen (vi hadde ikke noe valg dessverre).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...