Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeveddeløp


Artemis

Recommended Posts

Noen som har erfaring med dette og kan fortelle litt om hvordan hundene her behandles? En jeg kjenner var nemlig på hundeveddeløp her om dagen, og lurte på om disse hundene ble godt tatt vare på? Når det gjelder trening og løp, og etter løpskarrieren er over? Har jo hørt stygge historier om rescue greyhounds, men vet svært lite om dette her selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Noen som har erfaring med dette og kan fortelle litt om hvordan hundene her behandles? En jeg kjenner var nemlig på hundeveddeløp her om dagen, og lurte på om disse hundene ble godt tatt vare på? Når det gjelder trening og løp, og etter løpskarrieren er over? Har jo hørt stygge historier om rescue greyhounds, men vet svært lite om dette her selv.

Snakker du om i Norge eller andre land? I Norge så er i hvertfall alle hunder som går LC "vanlige familiehunder" til hverdags. Nå er det så vidt jeg vet ikke tillatt med totalisatorspill på hund i Norge, så da blir det liksom ikke game&glory som er motivasjonen (sånn for å nevne det, så er det ikke det for flesteparten som har hester i løp heller altså)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har erfaring med dette og kan fortelle litt om hvordan hundene her behandles? En jeg kjenner var nemlig på hundeveddeløp her om dagen, og lurte på om disse hundene ble godt tatt vare på? Når det gjelder trening og løp, og etter løpskarrieren er over? Har jo hørt stygge historier om rescue greyhounds, men vet svært lite om dette her selv.

Som veldig fersking innen kapp/racing (mine hunder har gått kun 2 hhv 1 løp hver), tør jeg ikke helt begi meg ut på å "tegne & forklare". Så jeg tar en short-cut og henviser til siden til Svenska hundkapplöpningssportens centralförbund, SHCF, http://www.shcf.se/

*klippet litt fra siden*

"För att undvika oseriöst hundägande har Svenska hundkapplöpningssportens centralförbund (SHCF) infört ett mycket strängt regelverk. Alla hundägare är personligen ansvariga för sina hundars välbefinnande till de fyller tio år. Avlivning av hund accepteras enbart av veterinärmedicinska skäl. Samtliga hundar och aktiva finns också registrerade i centralförbundets register."

Som du ser er SHCF er veldig klar på hundens velbefinnende, både før, under og etter karrieren.

Og siden jeg har saluki, slenger jeg med link til http://salukiracing.se/ også :)

Håper du fikk noe svar.

Mine hunder elsker iaf kappen sin og de blir helt elleville når de hører haremaskinen hviiiiner og boksdører som smeller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt mye nagativt om racing, spesiellt fra USA og England. Jeg vet ikke hvorvidt dette stemmer, og jeg har heller ikke satt meg veldig mye inn i akkurat dette. Men ser mange steder at det er mye motstand og avsky mot denne sporten. Har hørt at de begynner ganske unge, og blir pensjonert tidlig. 3-4 år Og da blir det ofte en bruk og kast mentalitet. Mange av hundene lever under dårlige forhold, og i trange bur. Jeg snakket med noen fra USA og de sa at det vanlige var rescue greyhounds, tidligere racere, og det var så og si umulig å få tak i en valp av denne rasen. Mange hadde aldri sett en greyhoundvalp i real life faktisk, selv om de prøvde å få tak i rasen. Det overrasket meg litt.

Jeg tror det er annerledes i norden, at det er litt bedre miljø enn mange steder i andre land. Men somsagt, dette er bare noe jeg har lest, hørt og sett videoer av, kan jo være ekstreme tilfeller man har kommet over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...