Gå til innhold
Hundesonen.no

BOT dekken


Nirm

Recommended Posts

Hvordan skal jeg måle korrekt til Back on Track dekkenet? Jeg kjøpte Vida sitt på BOT stand på WW, og da sa jeg bare rasen og hvor stor hu var, og så fikk jeg et som passet. Var og tittet på BOT dekken i Sverige i helga, men de størrelsene der virka veldig forskjellig fra Vida sitt. Hennes er 73-75, mens det som var rundt 70 cm der var jo veldig mye mindre.... Noen mener jeg skal måle fra nakke til halerot, mens andre manke til halerot.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi prøvde et i Spikes vanlige str (30), det var så stort at han svømte.... Da kjøpte vi et minste de hadde, str 26, og det er også litt stort... tror det lønner seg å prøve.... (Og jeg tror Nirm trenger større en 26 :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg kjøpte Ace sitt på nettet. Så eg tok en råsjans... Eg målte han fra nakken, det halsen begynner til der halen begynner, gjerne litt lengre bak også.

Det stod på nettet, at til hannhunder, bør en beregne en str større. Så vi endte opp med 68-71cm. Eg trodde dette var altfor stort, når vi fikk det. Men det sitter som et skudd.

Hvordan er hun i str? Er hun stor shæfer, medium, liten? Brei over ryggen? Om du har mulighet til å prøve det på henne, så er det, det beste. Eg ser str avviker fra sted til sted hvor man kjøper det. Så lurt å prøve. Eg kjøpte mitt på canis forresten, og er veldig fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke Nirms størrelse i den butikken, så må bestille fra nettet. Så da må jeg jo fram med måleband og det hele... De hadde ikke fler på lagret, og virket ikke som de var så spesielt intresserte i å skaffe fler heller...

Er Nirm som skal ha det, og han er jo en diger BC (men tynn da....). Og mye kortere enn Vida (hennes dekken blir kjole til ham...). Men om Missy bruker 51-54 og Vida 73-75, så høres det egentlig logisk ut at Nirm dyret skal havne på noe på 60 tallet egentlig.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka er 53cm høy og 55cm lang og bruker 60cm i dekkenet, da er det litt for langt bak, men jeg vil at det skal dekke litt bak (dette er det sorte "greyhound dekkenet" med rød skrift på siden)

blog12.jpg

Her kan du se hvor mye dekkent hennes dekker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjøpt 60-63 og 68-71 til mine tisper som normalt bruker den str i andre dekkener.

Til hannen fulgte jeg anbefalingen og kjøpte et større, 72-75, men det ble litt for stort i vidden/dybden i fronten (nå har jo jeg mynder og de er jo ikke sååå breie der foran :D). Også "flappen" under magen ble litt for langt bak.

(Jeg skal returnere det største med mindre noen her er intr i å "overta" det? Bor i Oslo så det er vel en fordel at en evt "overtager" bor i nærheten.)

Brukte dem for første gang igår. Etter en kjapp springmarsj, med påfølgende bad *brrr* for den ene (frivillig altså), pakket jeg dem inn og de holdt seg gode og varme og virket faktisk veldig komfortable. Ikke pep de da jeg gikk ut av bilen for å handle og det bruker de å gjøre når de må *kjedelig* vente i bilen. De bare suste ned i drømmeland og der ble de til burdøren åpnet seg og vi var hjemme :P

Håper og tror dette er det "perfekte" dekken til type aktiviteter vi driver med, nemlig LC og racing :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om det 68-71 vil være det beste for han da... Siden han bruker 70 i vanlige dekken. Men det var midlertidig utsolgt på Canis, så han får låne "kjolen" til Vida så lenge...

Jeg har i hvert fall merket stor forskjell på ham etter han startet med dekkenet. Han er mye mer "katteaktig" i bevelgelsene igjen nå, og løsere i ryggen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker Nirm 70(!) i vanlig dekken??? Viste at han var stor, men... :whistle:

De dekkene han har står det i hvert fall 70 på, så da antar jeg faktisk at bruker den størrelsen, siden det er de som passer...

Edit: Er det så unormalt at en hund på 60 cm bruker dekken som er lengre enn høyden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De dekkene han har står det i hvert fall 70 på, så da antar jeg faktisk at bruker den størrelsen, siden det er de som passer...

Edit: Er det så unormalt at en hund på 60 cm bruker dekken som er lengre enn høyden?

Det avhenger kanskje av rasen og kroppsbygning generelt? Orry er ca 54 cm høy, og dekkenene (øh, ble det riktig?) hans er 55 cm. Norma er ca 48 cm høy, og har arvet et dekken etter Orry som er 50 tenker jeg, og det er pittelitt stort til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De dekkene han har står det i hvert fall 70 på, så da antar jeg faktisk at bruker den størrelsen, siden det er de som passer...

Edit: Er det så unormalt at en hund på 60 cm bruker dekken som er lengre enn høyden?

Even er 64-65, og jeg bestilte dekken i 72-75 cm til ham - og tok da en størrelse større en nvi målte ham til å være, som var anbefalt for hannhunder (fra Canis, hvis størrelsene er forskjellige rundt om). Han er en noe under middels stor bernerhanne - kunne altså med hell vært fire-fem cm høyere, etter mitt ideal. Nå sendte jeg dekkenet rett dit han bor, så jeg har ikke sett ham med det, men ifølge pappa kunne han med hell brukt størrelsen større, fordi strikken under halen blir litt stram og "presser" halen litt oppover. Han går nå med dekkenet uten den strikken, så får vi se om vi finner på noe sy-lurt neste gang jeg ser ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De dekkene han har står det i hvert fall 70 på, så da antar jeg faktisk at bruker den størrelsen, siden det er de som passer...

Edit: Er det så unormalt at en hund på 60 cm bruker dekken som er lengre enn høyden?

Nei, de dekkene jeg har solgt så er de aller fleste lengre enn hunden er i høyden.

Chicka er 53cm høy og bruker 60cm i dekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...