Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping i hilsesituasjoner.


Izziebelle

Recommended Posts

Marco er stort sett en herlig herremann som akkurat har runda 1 år. Han er inderlig glad i mennesker og vil så gjerne hoppe opp på dem og spesiellt de som snakker med lys, overglad stemme til han ala "åååh se den nydelige vofsen", "duu er en fin gutt du ja" o.l.. Han synes det er inderlig stas i grunn og jeg er rett slett litt grønn på hva jeg skal gjøre.

I løpet av en vanlig dag er det tonnevis av folk som skal hilse på den "søte pelsklumpen" som han kalles, men de forandrer raskt mening når skitne labber hopper opp på dem før jeg i det hele tatt har oppfattet noenting. Ikke at han får lov til det overhodet og at jeg nå prøver å unngå å hilse på mennesker med han i det hele tatt.. Det er jo i lengden ikke en løsning og jeg trenger tips til hva jeg kan gjøre for at han skal slutte med det.

Og hvis noen kommer hjem til oss tar det i hvertfall helt av, da piper han skal sleike ned personen og hoppe opp til de.. Det er ikke spesiellt populært hos alle, spesiellt ikke et par tanter som allerede er redd for hunder.

Jeg aner at vi også trenger å trene inn litt mer nei-trening igjen, hva er eventuellt den beste måten å trene han der???

- vet også godt at jeg valgte ut den mest ivrige, mest sosiale av hele kullet og han har alltid vært overveldende oppmerksomhetsyk og sosial noe jeg og min mor sikkert ikke har dempet ettersom han har fått all oppmerksomhet og kos dagen lang helt siden starten... :)

Jeg trener litt råd og tips med andre ord, er rett og slett ikke så flink på problemløsning enda gitt, men så er jeg jo helt ny i gamet da... :):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjorde jeg med min for å få han til å slutte. Det var for meg ganske enkelt å få det av ham når jeg prøvde dette etter jeg fikk tips om det.

De fleste hunder er veldig "sårbare/kjennslig" når det gjelder potene sine. Få han til å hoppe opp, ta så potene hans i hendene. Hold, bestemt, MEN IKKE HARDT, til du kjenner at hunden prøver å trekke til seg potene, så slipper du. Dette gjentar du helt til hunden IKKE hopper opp nettopp pga at han vet at du holder fast potene, vær da NØYE med å rose at hunden Ikke hopper opp.

HUSK, du skal IKKE holde så det gjør vondt for hunden, men bestemt. Det er en vesentlig forskjell. Slipp så fort du kjenner han vil ha potene sine. MEN vær nøye med å ikke gi ros og godbit før han gjør det DU vil han skal gjøre, nettopp å ikke hoppe.

Ikke sikkert det funker på din, men min hund var kronisk på dette, å til han var denne teknikken kjempe effektiv!

lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jøssenavn og jeg har en hund som er tankeleser til tider.. Han har fikset problemet nevneverdig på egenhånd, han har bare plutselig/gradvis blitt mer rolig og dessuten begynt å høre på meg igjen :P

Tusen takk for tips anyways, men med en hund som jeg trente lenge på at skulle synes det var greit å bli tatt på potene for kloklipp vil/kan ikke bruke ditt tips da jeg ikke vil at han skal forbinde mine hender på han sine poter som smerte, ubehag, straff eller noe han bør unngå rett og slett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøssenavn og jeg har en hund som er tankeleser til tider.. Han har fikset problemet nevneverdig på egenhånd, han har bare plutselig/gradvis blitt mer rolig og dessuten begynt å høre på meg igjen :D

Tusen takk for tips anyways, men med en hund som jeg trente lenge på at skulle synes det var greit å bli tatt på potene for kloklipp vil/kan ikke bruke ditt tips da jeg ikke vil at han skal forbinde mine hender på han sine poter som smerte, ubehag, straff eller noe han bør unngå rett og slett :D

Du misforstår det jeg skriver, men greit. Det er ikke snakk om smerte, en skal IKKE påføre smerte til hunden, dette var noe jeg presiserte. Jeg påførte ikke hunden min smerte ved dette. Selv om dette var det jeg måtte gjøre til min hund så har jeg absolutt INGEN problemer med å klippe klørne, stryke, undersøke eller behandle (som i smøre salver) på potene hans. Om han hadde forbundet mine hender med smerte eller ubehag i etterkant så hadde han ikke slikket dem, han hadde ikke villet tatt på dem i det hele tatt, noen han ikke har noen problemer med.

Flott at du har fått det til likevel :P Good for you! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...