Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping i hilsesituasjoner.


Izziebelle

Recommended Posts

Skrevet

Marco er stort sett en herlig herremann som akkurat har runda 1 år. Han er inderlig glad i mennesker og vil så gjerne hoppe opp på dem og spesiellt de som snakker med lys, overglad stemme til han ala "åååh se den nydelige vofsen", "duu er en fin gutt du ja" o.l.. Han synes det er inderlig stas i grunn og jeg er rett slett litt grønn på hva jeg skal gjøre.

I løpet av en vanlig dag er det tonnevis av folk som skal hilse på den "søte pelsklumpen" som han kalles, men de forandrer raskt mening når skitne labber hopper opp på dem før jeg i det hele tatt har oppfattet noenting. Ikke at han får lov til det overhodet og at jeg nå prøver å unngå å hilse på mennesker med han i det hele tatt.. Det er jo i lengden ikke en løsning og jeg trenger tips til hva jeg kan gjøre for at han skal slutte med det.

Og hvis noen kommer hjem til oss tar det i hvertfall helt av, da piper han skal sleike ned personen og hoppe opp til de.. Det er ikke spesiellt populært hos alle, spesiellt ikke et par tanter som allerede er redd for hunder.

Jeg aner at vi også trenger å trene inn litt mer nei-trening igjen, hva er eventuellt den beste måten å trene han der???

- vet også godt at jeg valgte ut den mest ivrige, mest sosiale av hele kullet og han har alltid vært overveldende oppmerksomhetsyk og sosial noe jeg og min mor sikkert ikke har dempet ettersom han har fått all oppmerksomhet og kos dagen lang helt siden starten... :)

Jeg trener litt råd og tips med andre ord, er rett og slett ikke så flink på problemløsning enda gitt, men så er jeg jo helt ny i gamet da... :):P

Skrevet

Dette gjorde jeg med min for å få han til å slutte. Det var for meg ganske enkelt å få det av ham når jeg prøvde dette etter jeg fikk tips om det.

De fleste hunder er veldig "sårbare/kjennslig" når det gjelder potene sine. Få han til å hoppe opp, ta så potene hans i hendene. Hold, bestemt, MEN IKKE HARDT, til du kjenner at hunden prøver å trekke til seg potene, så slipper du. Dette gjentar du helt til hunden IKKE hopper opp nettopp pga at han vet at du holder fast potene, vær da NØYE med å rose at hunden Ikke hopper opp.

HUSK, du skal IKKE holde så det gjør vondt for hunden, men bestemt. Det er en vesentlig forskjell. Slipp så fort du kjenner han vil ha potene sine. MEN vær nøye med å ikke gi ros og godbit før han gjør det DU vil han skal gjøre, nettopp å ikke hoppe.

Ikke sikkert det funker på din, men min hund var kronisk på dette, å til han var denne teknikken kjempe effektiv!

lykke til :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jøssenavn og jeg har en hund som er tankeleser til tider.. Han har fikset problemet nevneverdig på egenhånd, han har bare plutselig/gradvis blitt mer rolig og dessuten begynt å høre på meg igjen :P

Tusen takk for tips anyways, men med en hund som jeg trente lenge på at skulle synes det var greit å bli tatt på potene for kloklipp vil/kan ikke bruke ditt tips da jeg ikke vil at han skal forbinde mine hender på han sine poter som smerte, ubehag, straff eller noe han bør unngå rett og slett :P

Skrevet
Jøssenavn og jeg har en hund som er tankeleser til tider.. Han har fikset problemet nevneverdig på egenhånd, han har bare plutselig/gradvis blitt mer rolig og dessuten begynt å høre på meg igjen :D

Tusen takk for tips anyways, men med en hund som jeg trente lenge på at skulle synes det var greit å bli tatt på potene for kloklipp vil/kan ikke bruke ditt tips da jeg ikke vil at han skal forbinde mine hender på han sine poter som smerte, ubehag, straff eller noe han bør unngå rett og slett :D

Du misforstår det jeg skriver, men greit. Det er ikke snakk om smerte, en skal IKKE påføre smerte til hunden, dette var noe jeg presiserte. Jeg påførte ikke hunden min smerte ved dette. Selv om dette var det jeg måtte gjøre til min hund så har jeg absolutt INGEN problemer med å klippe klørne, stryke, undersøke eller behandle (som i smøre salver) på potene hans. Om han hadde forbundet mine hender med smerte eller ubehag i etterkant så hadde han ikke slikket dem, han hadde ikke villet tatt på dem i det hele tatt, noen han ikke har noen problemer med.

Flott at du har fått det til likevel :P Good for you! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...