Gå til innhold
Hundesonen.no

Hopping i hilsesituasjoner.


Izziebelle

Recommended Posts

Skrevet

Marco er stort sett en herlig herremann som akkurat har runda 1 år. Han er inderlig glad i mennesker og vil så gjerne hoppe opp på dem og spesiellt de som snakker med lys, overglad stemme til han ala "åååh se den nydelige vofsen", "duu er en fin gutt du ja" o.l.. Han synes det er inderlig stas i grunn og jeg er rett slett litt grønn på hva jeg skal gjøre.

I løpet av en vanlig dag er det tonnevis av folk som skal hilse på den "søte pelsklumpen" som han kalles, men de forandrer raskt mening når skitne labber hopper opp på dem før jeg i det hele tatt har oppfattet noenting. Ikke at han får lov til det overhodet og at jeg nå prøver å unngå å hilse på mennesker med han i det hele tatt.. Det er jo i lengden ikke en løsning og jeg trenger tips til hva jeg kan gjøre for at han skal slutte med det.

Og hvis noen kommer hjem til oss tar det i hvertfall helt av, da piper han skal sleike ned personen og hoppe opp til de.. Det er ikke spesiellt populært hos alle, spesiellt ikke et par tanter som allerede er redd for hunder.

Jeg aner at vi også trenger å trene inn litt mer nei-trening igjen, hva er eventuellt den beste måten å trene han der???

- vet også godt at jeg valgte ut den mest ivrige, mest sosiale av hele kullet og han har alltid vært overveldende oppmerksomhetsyk og sosial noe jeg og min mor sikkert ikke har dempet ettersom han har fått all oppmerksomhet og kos dagen lang helt siden starten... :)

Jeg trener litt råd og tips med andre ord, er rett og slett ikke så flink på problemløsning enda gitt, men så er jeg jo helt ny i gamet da... :):P

Skrevet

Dette gjorde jeg med min for å få han til å slutte. Det var for meg ganske enkelt å få det av ham når jeg prøvde dette etter jeg fikk tips om det.

De fleste hunder er veldig "sårbare/kjennslig" når det gjelder potene sine. Få han til å hoppe opp, ta så potene hans i hendene. Hold, bestemt, MEN IKKE HARDT, til du kjenner at hunden prøver å trekke til seg potene, så slipper du. Dette gjentar du helt til hunden IKKE hopper opp nettopp pga at han vet at du holder fast potene, vær da NØYE med å rose at hunden Ikke hopper opp.

HUSK, du skal IKKE holde så det gjør vondt for hunden, men bestemt. Det er en vesentlig forskjell. Slipp så fort du kjenner han vil ha potene sine. MEN vær nøye med å ikke gi ros og godbit før han gjør det DU vil han skal gjøre, nettopp å ikke hoppe.

Ikke sikkert det funker på din, men min hund var kronisk på dette, å til han var denne teknikken kjempe effektiv!

lykke til :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jøssenavn og jeg har en hund som er tankeleser til tider.. Han har fikset problemet nevneverdig på egenhånd, han har bare plutselig/gradvis blitt mer rolig og dessuten begynt å høre på meg igjen :P

Tusen takk for tips anyways, men med en hund som jeg trente lenge på at skulle synes det var greit å bli tatt på potene for kloklipp vil/kan ikke bruke ditt tips da jeg ikke vil at han skal forbinde mine hender på han sine poter som smerte, ubehag, straff eller noe han bør unngå rett og slett :P

Skrevet
Jøssenavn og jeg har en hund som er tankeleser til tider.. Han har fikset problemet nevneverdig på egenhånd, han har bare plutselig/gradvis blitt mer rolig og dessuten begynt å høre på meg igjen :D

Tusen takk for tips anyways, men med en hund som jeg trente lenge på at skulle synes det var greit å bli tatt på potene for kloklipp vil/kan ikke bruke ditt tips da jeg ikke vil at han skal forbinde mine hender på han sine poter som smerte, ubehag, straff eller noe han bør unngå rett og slett :D

Du misforstår det jeg skriver, men greit. Det er ikke snakk om smerte, en skal IKKE påføre smerte til hunden, dette var noe jeg presiserte. Jeg påførte ikke hunden min smerte ved dette. Selv om dette var det jeg måtte gjøre til min hund så har jeg absolutt INGEN problemer med å klippe klørne, stryke, undersøke eller behandle (som i smøre salver) på potene hans. Om han hadde forbundet mine hender med smerte eller ubehag i etterkant så hadde han ikke slikket dem, han hadde ikke villet tatt på dem i det hele tatt, noen han ikke har noen problemer med.

Flott at du har fått det til likevel :P Good for you! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...