Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og andre hunder


Linda Kristin

Recommended Posts

Idag hentet vi Cesar. Han er en 12 uker gammel Jack Russel.

Han har vært utrolig snill og god, men vi fikk et lite problem/case idag da vi var ute på en tissetur. Vi gikk en liten tur ned gata og tilbake igjen, men på veien møtte vi en Golden Retriver. Den så Cesar og la seg rett ned på bakken. Mannen prøvde å få hunden til å gå videre, men gav opp kamen og lot den ligge der. Jeg gikk overpå andre siden av veien så det skulle være rom mellom Cesar og goldenen. Da vi skulle passere stoppet Cesar opp litt og gikk ut i gresset da den andre hunden begynte å pipe og krabbe/dra mannen bortover bakken. jeg ble faktisk smått nærvøs og cesar begynte å pipe litt. Man skal jo ikke bli nærvøs da, men når det kommer en hund ålende mot meg med øyer for Cesar kunne jeg ikke for det. Det endte med at mannen med goldenen snakket til den, som igjen ikke hørte og jeg løftet opp Cesar. makan til hyl fra en liten valp har jeg ikke hørt før. Han ble så fra seg. Han "gråt".

Slike hendelser vil jeg helst ikke komme oppi igjen og tror nok at jeg kunne gjort ting bedre så derfor ber jeg dere om råd. Hva gjør man når en annen hund setter kursen for valpen og man ser/føler at eieren ikke har kontroll???

Takker for alle tips og råd.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er fremmede hunder som man ikke vet hvordan er, ville jeg ikke tatt noen sjangser, men løftet valpen opp og gått vekk. Dette i slike situasjoner hvor man ser eier ikke har kontroll. Har selv fått to uheldige hendelser med hunder som har kommet løpende imot og overfalt dengang valpen min, en av glede og den andre angrep hunden min. Begge tilfeller var like skummelt for valpen, og slikt kan sitte lenge i og gjrøe valpen usikker/redd hvis situasjonen er uheldig.

Så bedre da å løfte opp og "beskytte" den. Men husk at dette gjøres kun i få situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du signaliserte til den andre eieren at dere ikke ville hilse, og det gjorde du på en bra måte (gå over på andre siden av veien). At han ikke hadde kontroll på sin hund, er jo ikke noe særlig, men de fleste har en viss grad av kontroll, så jeg tror ikke at akkurat dette er noe dere kommer til å oppleve så veldig mange ganger. Til neste gang du føler for å "redde" valpen ut av situasjonen, så ville jeg aller først ha prøvd å fått den med meg, altså mens valpen gikk. Lær gjerne inn en slags kommando for "nå går vi", og så bare går dere. Dra han med deg litt forsiktig de første gangene, men unngå å løft han. Det KAN forsterke redselen, men bør brukes i nødsituasjoner.

Det er vanskelige å si hva goldenen signaliserte, men uansett gjorde den antageligvis valpen din redd. Dere har ikke hatt han så lenge, så dere vet jo heller ikke hvordan han er med fremmede hunder, og dere vet jo sikkert ikke noe om den hunden dere møtte heller. Kanskje stirret goldenen på valpen din, som er et "sint" signal, en slags trussel, og dette gjorde valpen din redd. Noen hunder kan legge seg ned, eller bare senke hodet og gå stivt frem mot andre mens de stirrer. Det er en blanding av hva fx BCer gjør når de gjeter og fuglehunder når de tar stand, men er egentlig en del av jaktforløpet. Ergo er det jakt inn i bildet, og det er ikke spesielt fint for en valp å bli "jaktet" på av voksne hunder. Prøver bare å forklare hva hunden kanskje gjorde, men det kan jo også være den har lært seg å legge seg ned til små hunder/valper, gjøre seg liten, kanskje den logret og var vennlig. Men sånt er vanskelig å si når man ikke så episoden.

Jeg vet heller ikke hvor langt unna dere var, og om du hadde mulighet til å "dra" valpen med deg, men det er i alle fall noe jeg ville gjort neste gang. Hvis mannen med goldenen evt ikke hadde klart å holde hunden, og de hadde kommet mot dere, hadde jeg vel nok løftet valpen hvis jeg ikke hadde klart å komme meg unna. Det er ikke noe gøy når valper hyler, og kanskje hylte han fordi han ble redd, kanskje løftet du på en måte som var litt vond, kanskje ble han overrasket, kanskje... Det er ikke godt å si! Men uansett er det lurt å ikke trøste noe særlig rett etterpå. Hvis du derimot mistenker en skade, så gå et lite stykke, og se over valpen noen minutter senere. Den dauer ikke av å måtte gå litt/bli bært et minutt eller to før den blir sjekket for slikt. På den måten forbinder den ikke din håndtering med det som nettopp skjedde, og du minimerer sjansen for å forsterke hyling, som faktisk kan bli en "greie". Noen hunder hyler for ingenting, og det er ikke så kult i lengden.

Håper dere slipper flere ekle opplevelser i fremtiden, og at valpen din får møte mange koselige snille hunder fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar begge to.

Det er godt å ha noen å ty til når man blir i tvil.

Det jeg kan si om situasjonen er at mannen prøvde å få hunden til å gå videre, men den nektet og la seg ned. Da gav liksom mannen opp. Han bare sto der og prøvde å gjemme hunden.

Skal ta til meg alt dere sier og få med meg valpen neste gang.

Kan nevne at jeg idag har vært en tur innom mamma på min morgentur, hun bor 5 min fra meg, og Cesar hilste på Ozzy, en kleinspitz. Dette gikk kjempebra og de lekte sammen inne i en god stund før vi gikk videre. Det var ingen agressjon, bare lek og jeg så at Cesar koste seg med Ozzy.

Ozzy prøvde en gang å "bestige" Cesar da begge er hannhunder. Er dette noe som man burde forhindre eller er det bare Ozzy som vil være domenant fordi han er eldre??

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spørsmål, kunne du ikke prate med mannen med golden? Forklare, fortelle eller spørre ang situasjonen.

Jeg er helt enig i at løfting skjer kun i nødstilfeller, hvis ikke kan du ende opp med en bikkje som er redd alle andre store hunder, og som kjefter på dem, altså en gneldrebikkje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte denne goldenen igjen, men da var det dama som var på tur. Virket som om hun hadde mer kontroll over hunden. Jeg gikk over på andre siden og hun ble på sin side. Hun pratet til hunden da den ville dra over og jeg gikk rolig med Cesar. Han stoppet et par ganger for å se hvor hunden var og viste ingen tegn til å være redd. Heller nysgjerrig. Med et par "kom her" nøkk i halsbåndet var han ved min side igjen og denne gangen gikk det kjempebra.

Litt roligere og mye blidere.

Takker for tips.

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Skummelt det der.

Men du burde i nærmere fremtid finne andre muligheter en å plukke valpen opp når den piper osv.. Da forsterker du reddselen til valpen. Det er ikke for å være stygg at jeg sier dette, og jeg forstår deg veldig godt, jeg har gjort det samme selv. Og tro det eller ei, men du kan faktisk forsterke slike ting :P Og det er drit og trene av igjen... :D Snakker av egne erfaringer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar.

Har sett litt på serier hvor de sier akkurat det du sier nå og er veldig klar over det. Tenkte mye på det i etterkant og kom frem til at den refleksen må jeg legge fra meg.

tar ingen råd med ond hjerte her så det går bra.

Må si at Cesar pep ikke av frykt når jeg plukket han opp, men akkurat i det jeg tok tak i han så skrek han som en stukket gris. I mitt hode så ser jeg at han kanskje trodde at den andre hunden tok han og ikke jeg.

I fremtiden kommer nok slike situasjoner til å bli løst veldig annerledes. Tror kombinasjonen av at det var første dagen vi hadde han hjemme og uro for at den andre hunden skulle ta han som gjorde utslaget.

Uansett er jeg glad for tips og råd fra alle og tåler at folk sier hva de mener. Er ikke sikkert jeg alltid er enig, men eneste måten man lærer på er å høre hva andre har erfart. :D

Mvh Linda

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...