Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste og verste barndomsminner?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Folkens, folkens- kan ikke dere fortelle litt om deres to beste og verste barndomsminner? Generelle ting, som sommerferiene, eller spesielle opplevelse?

Skrevet

To verste:

Da eg klemstret fingeren i rullebåndet på super'n. Og når eg slo bakhodet i asfalten.

To beste:

Da vi reiste til Spania med en annen familie. Og overnatting hos mormor og morfar om sommeren.

Vanskelig å velge. Og vil ikke bli for personlig heller... hehe.

Skrevet

Verste: da jeg var på fimshoot i byen og min far skulle overvære det, men han fant oss ikke :S (blir litt trist den dag idag, selv om det egentlig ikke burde bety så fryktelig mye :))

Beste: hmmm...... må være når samme gamling kom med krones-is (som sikkert også kosta en krone den gangen :)) i brystlommen da han hentet meg i barnehagen (bytta marken jeg hadde i munnen mot den isen jeg faktisk :)- Rimelig fornøyd med den byttehandelen)

Skrevet

Beste: Finne igjen kaninen min i en stall i nærheten av hytta, etter at han hadde vært borte i 4 uker fordi jeg var dum nok til å ikke legge over plata over åpningen i innhegningen. De fant ham to uker etter han ble borte, tynn og fæl. Han hadde mest sannsynlig ikke spist fordi han sørga, sa de, han spiste ikke noe særlig etter de fant ham heller, før jeg kom. Jeg kom dit bare pga jeg visste de drev med kaninoppdrett, også hadde jeg fått stelle ponnien en gang før, så jeg tenkte jeg skulle få klappe litt kaniner. :) Han var utrolig spesiell, gikk løs ute på tur, kom når jeg ropte og plystra på ham, og var bare kjempetam. :)

Verste: Fant den samme kaninen død på boksen til yndlingshesten min, ca 2 mnd etter jeg fant ham i stallen. Hun var vant til kaniner, og veldig glad i dem, men var tordnevær den kvelden, så hun var nok redd på boksen, heiv seg rundt og tråkka på ryggen hans med bakbeina. Kun min feil, jeg som hadde ham på boksen hennes. Hatt skyldfølelse siden det.

Det er de to jeg husker best.. Iallefall akk nå.

Skrevet

Verste: Hmm, jeg har generelt hatt en suuper barndom. Men det var traumatisk å hver gang en kanin døde. Husker og det var forderdelig vondt da pappa hadde kjøpt en bursdagsgave jeg ikke likte. Jeg var ca fem år og fikk et verktøysett, og jeg husker jeg syntes så synd på pappa fordi jeg ikke klarte å være glad for gaven at jeg var helt knust. Det gjentok seg med en genser et par år senere:p

Beste: Da mamma og stefaren min ropte meg bort til bordet etter middag og fortalte at de hadde blitt enige om at jeg skulle få egen hest, eller da mamma ringte og spurte om jeg ville være med og hente den nye hunden vår (!). Ellers har jeg veldig mange gode minner fra helgene da jeg var liten ... Ute hele dagen, og så inn, slappe av i en sofa med en god bok og spise goood mat til kvelds, gjerne mens man så på noe gøy på tv. Asylet, for eksempel.

Skrevet
Verste: Hmm, jeg har generelt hatt en suuper barndom. Men det var traumatisk å hver gang en kanin døde. Husker og det var forderdelig vondt da pappa hadde kjøpt en bursdagsgave jeg ikke likte. Jeg var ca fem år og fikk et verktøysett, og jeg husker jeg syntes så synd på pappa fordi jeg ikke klarte å være glad for gaven at jeg var helt knust. Det gjentok seg med en genser et par år senere:p

Åh, det der er så fryktelig ******! Det der har dessverre skjedd en del ganger med meg, hvor jeg selv blir så fryktelig lei meg fordi vedkommende som har gitt gaven har handlet i den beste tro- og jeg kunne absolutt ALDRI ha tenkt meg det selv.. *sukk, nå ble jeg deppa*

Skrevet
Åh, det der er så fryktelig ******! Det der har dessverre skjedd en del ganger med meg, hvor jeg selv blir så fryktelig lei meg fordi vedkommende som har gitt gaven har handlet i den beste tro- og jeg kunne absolutt ALDRI ha tenkt meg det selv.. *sukk, nå ble jeg deppa*

Jeg VET! Og så må jeg såre den personen ved å bytte gaven *snufse litt* Auch, sånt gjør nesten fysisk vondt. Omtrent som den reklamen med han gamle mannen som spør om noen vet hvor han bor *tørke tårer*. Jeg er litt ekstrem, jeg blir til og med kjempelei meg når jeg får lik gave av noen, sånn at jeg må bytte den ene :rolleyes:

Skrevet
Jeg VET! Og så må jeg såre den personen ved å bytte gaven *snufse litt* Auch, sånt gjør nesten fysisk vondt. Omtrent som den reklamen med han gamle mannen som spør om noen vet hvor han bor *tørke tårer*. Jeg er litt ekstrem, jeg blir til og med kjempelei meg når jeg får lik gave av noen, sånn at jeg må bytte den ene :rolleyes:

Åh, da er du flink... jeg får meg ikke til å bytte gaven engang jeg :S Jeg er altfor lite flink til sånne ting... vil bare ikke såre dem i det hele tatt... selv om jeg HATER det jeg fikk!

Skrevet
Åh, da er du flink... jeg får meg ikke til å bytte gaven engang jeg :S Jeg er altfor lite flink til sånne ting... vil bare ikke såre dem i det hele tatt... selv om jeg HATER det jeg fikk!

Ikke sant! Derfor hater jeg store juleselskaper og bursdagsselskaper. Skulle ønske jeg kunne ta med meg gavene mine inn på et eget rom og pakke de opp der:p

EDIT: Skrive ferdig er en fin ting. Jo, jeg vil helst pakke opp alene for da kan jeg få reagere i fred, og ikke måtte klistre på meg et smil mens jeg svelger vekk tårer fordi jeg fikk en gave jeg ikke likte. Sånt er traumatisk:S

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...