Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste og verste barndomsminner?


Aya

Recommended Posts

Skrevet

Folkens, folkens- kan ikke dere fortelle litt om deres to beste og verste barndomsminner? Generelle ting, som sommerferiene, eller spesielle opplevelse?

Skrevet

To verste:

Da eg klemstret fingeren i rullebåndet på super'n. Og når eg slo bakhodet i asfalten.

To beste:

Da vi reiste til Spania med en annen familie. Og overnatting hos mormor og morfar om sommeren.

Vanskelig å velge. Og vil ikke bli for personlig heller... hehe.

Skrevet

Verste: da jeg var på fimshoot i byen og min far skulle overvære det, men han fant oss ikke :S (blir litt trist den dag idag, selv om det egentlig ikke burde bety så fryktelig mye :))

Beste: hmmm...... må være når samme gamling kom med krones-is (som sikkert også kosta en krone den gangen :)) i brystlommen da han hentet meg i barnehagen (bytta marken jeg hadde i munnen mot den isen jeg faktisk :)- Rimelig fornøyd med den byttehandelen)

Skrevet

Beste: Finne igjen kaninen min i en stall i nærheten av hytta, etter at han hadde vært borte i 4 uker fordi jeg var dum nok til å ikke legge over plata over åpningen i innhegningen. De fant ham to uker etter han ble borte, tynn og fæl. Han hadde mest sannsynlig ikke spist fordi han sørga, sa de, han spiste ikke noe særlig etter de fant ham heller, før jeg kom. Jeg kom dit bare pga jeg visste de drev med kaninoppdrett, også hadde jeg fått stelle ponnien en gang før, så jeg tenkte jeg skulle få klappe litt kaniner. :) Han var utrolig spesiell, gikk løs ute på tur, kom når jeg ropte og plystra på ham, og var bare kjempetam. :)

Verste: Fant den samme kaninen død på boksen til yndlingshesten min, ca 2 mnd etter jeg fant ham i stallen. Hun var vant til kaniner, og veldig glad i dem, men var tordnevær den kvelden, så hun var nok redd på boksen, heiv seg rundt og tråkka på ryggen hans med bakbeina. Kun min feil, jeg som hadde ham på boksen hennes. Hatt skyldfølelse siden det.

Det er de to jeg husker best.. Iallefall akk nå.

Skrevet

Verste: Hmm, jeg har generelt hatt en suuper barndom. Men det var traumatisk å hver gang en kanin døde. Husker og det var forderdelig vondt da pappa hadde kjøpt en bursdagsgave jeg ikke likte. Jeg var ca fem år og fikk et verktøysett, og jeg husker jeg syntes så synd på pappa fordi jeg ikke klarte å være glad for gaven at jeg var helt knust. Det gjentok seg med en genser et par år senere:p

Beste: Da mamma og stefaren min ropte meg bort til bordet etter middag og fortalte at de hadde blitt enige om at jeg skulle få egen hest, eller da mamma ringte og spurte om jeg ville være med og hente den nye hunden vår (!). Ellers har jeg veldig mange gode minner fra helgene da jeg var liten ... Ute hele dagen, og så inn, slappe av i en sofa med en god bok og spise goood mat til kvelds, gjerne mens man så på noe gøy på tv. Asylet, for eksempel.

Skrevet
Verste: Hmm, jeg har generelt hatt en suuper barndom. Men det var traumatisk å hver gang en kanin døde. Husker og det var forderdelig vondt da pappa hadde kjøpt en bursdagsgave jeg ikke likte. Jeg var ca fem år og fikk et verktøysett, og jeg husker jeg syntes så synd på pappa fordi jeg ikke klarte å være glad for gaven at jeg var helt knust. Det gjentok seg med en genser et par år senere:p

Åh, det der er så fryktelig ******! Det der har dessverre skjedd en del ganger med meg, hvor jeg selv blir så fryktelig lei meg fordi vedkommende som har gitt gaven har handlet i den beste tro- og jeg kunne absolutt ALDRI ha tenkt meg det selv.. *sukk, nå ble jeg deppa*

Skrevet
Åh, det der er så fryktelig ******! Det der har dessverre skjedd en del ganger med meg, hvor jeg selv blir så fryktelig lei meg fordi vedkommende som har gitt gaven har handlet i den beste tro- og jeg kunne absolutt ALDRI ha tenkt meg det selv.. *sukk, nå ble jeg deppa*

Jeg VET! Og så må jeg såre den personen ved å bytte gaven *snufse litt* Auch, sånt gjør nesten fysisk vondt. Omtrent som den reklamen med han gamle mannen som spør om noen vet hvor han bor *tørke tårer*. Jeg er litt ekstrem, jeg blir til og med kjempelei meg når jeg får lik gave av noen, sånn at jeg må bytte den ene :rolleyes:

Skrevet
Jeg VET! Og så må jeg såre den personen ved å bytte gaven *snufse litt* Auch, sånt gjør nesten fysisk vondt. Omtrent som den reklamen med han gamle mannen som spør om noen vet hvor han bor *tørke tårer*. Jeg er litt ekstrem, jeg blir til og med kjempelei meg når jeg får lik gave av noen, sånn at jeg må bytte den ene :rolleyes:

Åh, da er du flink... jeg får meg ikke til å bytte gaven engang jeg :S Jeg er altfor lite flink til sånne ting... vil bare ikke såre dem i det hele tatt... selv om jeg HATER det jeg fikk!

Skrevet
Åh, da er du flink... jeg får meg ikke til å bytte gaven engang jeg :S Jeg er altfor lite flink til sånne ting... vil bare ikke såre dem i det hele tatt... selv om jeg HATER det jeg fikk!

Ikke sant! Derfor hater jeg store juleselskaper og bursdagsselskaper. Skulle ønske jeg kunne ta med meg gavene mine inn på et eget rom og pakke de opp der:p

EDIT: Skrive ferdig er en fin ting. Jo, jeg vil helst pakke opp alene for da kan jeg få reagere i fred, og ikke måtte klistre på meg et smil mens jeg svelger vekk tårer fordi jeg fikk en gave jeg ikke likte. Sånt er traumatisk:S

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...