Dobermann

[Dobber:)]

Kan noen fortelle meg litt om Dobermann?

Jeg har planer om en Dobber om 2-3 år, og har lyst til å være mest mulig forberedt:)

Er det noen som vil dele positive/negative erfaringer? fortell, fortell:) All info mottas med takk!

[Lunacy]

Er en rase med god arbeidslyst, kan brukes til det meste! Har et høyt aktivitetsnivå, noe som kan være både positivt og negativt De jeg har møtt har vært noe "elektriske" Men når man trener er de virkelig _med_, våkne og oppmerksomme på den som fører hunden, jobber for å glede eieren Såvidt jeg har skjønt er det en forholdsvis frisk rase, men det kan nok noen andre svare på bedre enn meg. Er så mye å si, kommer ikke på alt i farta

[Djervekvinnen]

Hei, velkommen! Jeg har rasen selv og kan nok fortelle litt. Du må bare spøre hvis det er noe mer spesifikt du lurer på.

Dobermann er en veldig aktiv hund, mye fart og mye energi. Neste utømmelig kan det virke som. Dette er en hund som må få utfolde seg daglig både energimessig og mentalt. Det er en sterk hund også en sta hund som MÅ ha kosekvente regler og oppdragelse, ellers kan det bli en problemhund. Det er mange som er skeptiske til rasen og dette gir eiere et ekstra ansvar på å oppdra hunden godt og vise ekstra hensyn. slik er det bare.

positivt: kjælen hund som knytter seg veldig til eieren, kan bruker til mye forskjellig, leken og morsom rase, fin å trene med, veldig fin å se på.

negativt: kan være vanskelig å oppdra og få "til", kan være vanskelig å klare balansen under/overstimulert, kan ha mye lyd i seg (piping, hyling), kan stresse seg lett opp, mange plages med seperasjons problemer, kan oppleve aggresjon mot samme kjønn. blir veldig sent voksen (om ever.. men det er mange som syns det er positivt.) Kan finne dårlige linjer med sykdom og gemyttproblem. mye hopp og sprett -kan lett rive unger overende.

Dette er en rase som vil ta mye tid i hverdagen. Det er mye hund som fortjener å bli brukt. Ikke den letteste rasen man kan få.

Dette er litt ihvertfall.

Hvorfor ønsker du deg rasen da?

[Dobber:)]

Hei, velkommen! Jeg har rasen selv og kan nok fortelle litt. Du må bare spøre hvis det er noe mer spesifikt du lurer på.

Dobermann er en veldig aktiv hund, mye fart og mye energi. Neste utømmelig kan det virke som. Dette er en hund som må få utfolde seg daglig både energimessig og mentalt. Det er en sterk hund også en sta hund som MÅ ha kosekvente regler og oppdragelse, ellers kan det bli en problemhund. Det er mange som er skeptiske til rasen og dette gir eiere et ekstra ansvar på å oppdra hunden godt og vise ekstra hensyn. slik er det bare.

positivt: kjælen hund som knytter seg veldig til eieren, kan bruker til mye forskjellig, leken og morsom rase, fin å trene med, veldig fin å se på.

negativt: kan være vanskelig å oppdra og få "til", kan være vanskelig å klare balansen under/overstimulert, kan ha mye lyd i seg (piping, hyling), kan stresse seg lett opp, mange plages med seperasjons problemer, kan oppleve aggresjon mot samme kjønn. blir veldig sent voksen (om ever.. men det er mange som syns det er positivt.) Kan finne dårlige linjer med sykdom og gemyttproblem. mye hopp og sprett -kan lett rive unger overende.

Dette er en rase som vil ta mye tid i hverdagen. Det er mye hund som fortjener å bli brukt. Ikke den letteste rasen man kan få.

Dette er litt ihvertfall.

Hvorfor ønsker du deg rasen da?

Hei!

Takker for svar!

Jeg liker å trene hunder, og vil ha en hund jeg kan trene i lydighet og kanskje bruks, og konkurrere med:) Har da også lenge vært forelsket i Dobermann, og har lyst til å skaffe meg en når jeg er ferdig med skole.

Den er verken for liten eller for stor, har kort pels som ikke krever timer på timer med stell, den er vakker, og ikke minst sjarmerende når den går med halen i en bøy høyt i været, den ser så glad og stolt ut:) Den skal være lett å trene og en god brukshund som kan brukes til det aller meste. Har også sett sikkelige sofagriser som kan ligge i fange å kose:) Det er noen av grunnene til at jeg vil ha en Dobbermann:)

Du sier den er vanskelig å oppdra, hvordan gikk du fram for å oppdra din hund?

har hørt om hunder som har vært helt håpløse og hunder som ikke har vært noe problem i det hele tatt. Noen sier at det er en rase som krever en erfaren eier, mens andre sier det motsatte. Hva mener du?

Men er klar over at den krever en del, men klarer ikke å forestille meg det helt når jeg ikke har levd med rasen.

Ellers trening av valp og unghund, hva er det viktigste å tenke på når det gjelder rasen? Hvordan gå fram?

Har rasen lett for å stikke bort, eller holder den seg til eier. Det sies at den knytter et meget sterkt bånd til eieren, men om naboene er ute å sysler med sitt, kan den da stikke bort en tur?

De fleste dobberne jeg har møtt har vært utrolig overlegne, ikke mange som har tatt skikkelig kontakt med meg akkurat:P Dette synes jeg også er litt greit, at de nøyer seg med å snuse rolig på fremmede et kort sekund og så la alt være greit, og ikke hoppe opp på hver og en. Men det er vel mest på grunn av hvilken oppdragelse den har fått kanskje? Men mener å ha hørt at rasen kan være reservert mot fremmede? Vil ikke at hunden skal være skeptisk på fremmede, men hilse rolig.

valg av oppdretter har jeg også allerede begynt med, har sett meg ut et par kenneler. Men om du har forslag, hadde det vært fint om du kunne ha sendt med en PM:) Har hørt at det er mye sykdom i rasen og vil ikke bli uheldig:(

Ble vel mange spørsmål dette?

kommer nok på flere etterhvert:P

[Djervekvinnen]

svarer i quote.

Du sier den er vanskelig å oppdra, hvordan gikk du fram for å oppdra din hund? Jeg har oppdratt min hund stengt men rettferdig, har satt grenser og regler og forholdt meg til det hele tiden. Vært bestemt og tålmodig (vel, prøvd så godt jeg kan hehe), samtidig kjælen og god.

har hørt om hunder som har vært helt håpløse og hunder som ikke har vært noe problem i det hele tatt. Noen sier at det er en rase som krever en erfaren eier, mens andre sier det motsatte. Hva mener du?

Jeg mener det er en fordel å ha erfaring, men ingen must. Var selv nybegynner og det har gått bra, men det har vært mye jobb og slit og det finnes jo mange raser som er lettere å begynne med. Men så lenge man tar det seriøst og vil, går det somregel bra. Det som er,er jo at innen rasen er jo hundene ganske så forskjellige. Noen selvstendige, andre ikke, noen tøff andre pysete. Hvordan de blir å oppdra kommer helt an på individene.

Men er klar over at den krever en del, men klarer ikke å forestille meg det helt når jeg ikke har levd med rasen. Nei jeg syns det ble mer jobb enn jeg hadde trodd på forhånd, men samtidig var jeg forberedt på det

Ellers trening av valp og unghund, hva er det viktigste å tenke på når det gjelder rasen? Hvordan gå fram? Det viktigste er å være kosekvent og en god leder. Ha grenser og regler, sosialiser godt med miljøer og med mange ulike mennesker og barn, dyr og andre hunder. Bygg mange positive opplevelser og selvtillit, mens man samtidig lærer hunden å oppføre seg slik man ønsker. Tren på ro og avslappning i huset og i situasjoner generellt. Lek og ha det gøy.

Har rasen lett for å stikke bort, eller holder den seg til eier. Det sies at den knytter et meget sterkt bånd til eieren, men om naboene er ute å sysler med sitt, kan den da stikke bort en tur?

Dette er også veldig forskjellig. Har møtt dobbere som kan finne på å ta seg en liten tur på egenhånd, og andre holder seg i flokken. Min stikker aldri av. Mye går på trening av innkalling og kontakt. Man må nesten se an individet. På generellt grunnlag har de fleste dobberne jeg har møtt vært ganske greie med å holde seg til eierne, men mange har jaktinstink og kan løpe etter dyr, sykelister osv, så ta det i betrakting når man begynner å trene en valp/unghund.

De fleste dobberne jeg har møtt har vært utrolig overlegne, ikke mange som har tatt skikkelig kontakt med meg akkurat:P Dette synes jeg også er litt greit, at de nøyer seg med å snuse rolig på fremmede et kort sekund og så la alt være greit, og ikke hoppe opp på hver og en. Men det er vel mest på grunn av hvilken oppdragelse den har fått kanskje? Men mener å ha hørt at rasen kan være reservert mot fremmede? Vil ikke at hunden skal være skeptisk på fremmede, men hilse rolig.

Ja rasen er reservert. De fleste er ikke spesielt interessert i fremmede. Det er ingen golden, for å si det sånn. noen syns det er litt kjedelig at hunden overser alle, mens andre syns det er okei. Jeg syns det er litt begge deler. Men min vipper fort over til usikkerhet/skepsis på visse folk, og da må alt skje på hennes premisser. Ikke press på kontakt hvis ikke hunden ønsker. Men samtidig blir hunden ekstremt glad i folk den blir kjent med og mange av rasen jeg møter er skikkelige kosegriser og hopper meg nermest ned.

valg av oppdretter har jeg også allerede begynt med, har sett meg ut et par kenneler. Men om du har forslag, hadde det vært fint om du kunne ha sendt med en PM:) Har hørt at det er mye sykdom i rasen og vil ikke bli uheldig:(

Spennende! Bare sjekk linjene på foreldre og bak, og se på helsestatus og tester. Jeg syns at foreldre og flere i slekta bør ha bestått funksjonanalyse/mh som minstekrav. Hvis mulighet møte hundene og se. Vær kritisk og bruk god tid.

Ble vel mange spørsmål dette? Det blir vel aldri for mange spørsmål når man skal lære seg om noe!

kommer nok på flere etterhvert:P Bare spør!

[Dobber:)]

Takker for informativt svar :happy:

Er det noen bøker du kan anbefale hvor de bruker metoden du beskriver? Vil sette meg nøyere inn i det og forberede meg sikkelig som sagt :happy:

Har erfaring med både myke og psykisk sterkere hunder, og det var en vanskelig overgang må jeg si. Ble da alt for snill med den tøffe hunden. Men dette er ikke mine egne hunder, så det kan sikkert bli lettere å dressere min egen hund, da er det ikke flere om treningsmetoder og regler, jeg kan kjøre på kurs og dra over alt på miljøtrening og sosialisering osv.

Hvor mye krever Dobberen av mosjon?

Har hørt at den skal ha minst 2 timer tur hver dag. Hva mener du?

Hvordan fordele mosjon og trening slik at hunden blir fornøyd og ikke over- eller understimulert?

Skal på Høstutstillinga i Orkdal i november og ta en titt :happy: Håper å finne noen å snakke litt med der også :happy:

[Djervekvinnen]

Jeg har lest mange ulike bøker, alt fra kun positiv til strengere metoder. Det beste er å lese litt forskjellig og danne seg sin egen magefølelse på det hele. Ofte blir ting litt annerledes når man får valpen i hus, og så er jo alle så forsjellige. Man må selv føle seg komfortabel med det man gjør. Jeg liker godt bøkene til jærverud og nordenstam, men jeg har aldri fulgt noe slavisk, men tatt ut de tingene jeg syns høres bra ut. Ihvertfall er det et hav av ulike meninger der ute, og noen vil si at det er feil og andre det motsatte. Men følg hjertet ditt og ta til deg de rådene du selv høres fornuftige ut. Jeg hadde en oppdretter jeg hadde god kontakt med og jeg ringte henne etter tips og brukte hun som en slags rollemodell.

Mosjon ja, min hund kunne nok vært i aktivitet hele dagen hvis det var opp til henne Der er det heller ingen fasit, man må se hva som passer seg selv og hva hunden kan bli komfortabel med. Ikke overdriv, spesielt ikke med en ung hund. Noen går i fella og går ofte lange fjellturer med unghunden for å slite den ut og kommer fortvilet tilbake etter en stund og sier : uææ hunden min vil bare mer og mer!

Variasjon er viktig. la hunden få være med i hverdagen, på bilturer, på besøk, gå korte turer, lange turer, miljøtrene osv. Finn aktiviteter som er gøy feks lydighet, spor, rundering osv. Tren på rotrening inne, at det skal være ro. Hunder er vanedyr og hunden min får 2 turer om dagen, og ellers ligger hun å sløver. Men klart, som unghund er vel dette det som er utfordringen. (på mange raser)

[Nowisclee]

Jeg personlig har møtt en del nervøse dobermanner, og også noen fryktelig 'snappete' noen, småbiter i alt som er. Føler at en del er veldig psykisk sterke, men nervøse samtidig. Så har jeg jo også selvfølgelig møtt noen skikkelig godklumper, som en kastrert hannhund vi har her på pensjonatet i blant, han er kjempefin.

Jenta mi er jo mix av rottis og dobermann, men føler ikke at det er noe særlig dobermann i henne, annet enn utseendemessig, der ser man jo begge deler. Evt det at hun er litt usikker på nye hunder helt i førsten, så tar det ca et halvt sekund og så vil hun leke:) Jeg hadde en dobermanntispe på 5 mnd på prøve en ukes tid, men henne måtte jeg levere tilbake, for hun var utrolig sterk psykisk, og veldig dominant, altfor krevende for meg som førstegangshund, også var hun fryktelig slem med den 6 år gamle cocker-tispa venninna mi hadde.

[Dobber:)]

Jeg personlig har møtt en del nervøse dobermanner, og også noen fryktelig 'snappete' noen, småbiter i alt som er. Føler at en del er veldig psykisk sterke, men nervøse samtidig. Så har jeg jo også selvfølgelig møtt noen skikkelig godklumper, som en kastrert hannhund vi har her på pensjonatet i blant, han er kjempefin.

Jenta mi er jo mix av rottis og dobermann, men føler ikke at det er noe særlig dobermann i henne, annet enn utseendemessig, der ser man jo begge deler. Evt det at hun er litt usikker på nye hunder helt i førsten, så tar det ca et halvt sekund og så vil hun leke:) Jeg hadde en dobermanntispe på 5 mnd på prøve en ukes tid, men henne måtte jeg levere tilbake, for hun var utrolig sterk psykisk, og veldig dominant, altfor krevende for meg som førstegangshund, også var hun fryktelig slem med den 6 år gamle cocker-tispa venninna mi hadde.

Hei!

Takker for svar:)

Du skulle prøve en omplasserings hund?

Blir det ikke litt annerledes når man får snakket med oppdretter og får plukket ut en valp som passer best for en nybegynner?

Familien min har to sheltier på 4 år og 10 uker nå, den eldste liker ikke min bestefars Newfoundlænder på 1 år som er utrolig rampete mot henne. Hun prøver å si i fra men nuffen bryr seg ikke det minste og fortsetter med ertinga. Dette er en veldig psykisk sterk hund og ikke minst sta! Men hun er ellers snill som et lam som nuffer flest:) bare veldig rampete. Både jeg og bestefaren min jobber med saken:P

At det ville kommet en ny ramp hadde Sheltiedamen likt dårlig, men tror du ikke at hvis hun får "dressert" valpen, så vill den få mer respekt for henne? Jeg bor for meg selv, men har både bestefaren min og familien min som naboer, så hundene treffer jeg daglig.

[Djervekvinnen]

Det beste er å få valp, for da får du preget den selv og lært den grunnprinsipper. Samtidig er det lettere for hunder i en flokk å danne seg et rangsystem når det er valp med i bildet kontra å få en voksen/eldre hund plutselig inn i en etablert flokk, og det kan by på problemer. Men har hørt om folk som får valp og så går det bare ikke når hunden vokser til, og må omplassere den, men du bor jo alene, så hvis det skulle vise seg at hunden til familien ikke liker hunden din ol, så trenger de jo ikke å være sammen hele tiden, og være i bånd når man er på besøk.

Det værste er vel at en ung dobbis kan være litt voldsom i lek og mindre hunder kan føle at det blir litt mye. Men her kan du som eier passe på og unngå lek med hunder som ikke liker det. Ikke la hunden få bølle og sånn.

[Dobber:)]

Det beste er å få valp, for da får du preget den selv og lært den grunnprinsipper. Samtidig er det lettere for hunder i en flokk å danne seg et rangsystem når det er valp med i bildet kontra å få en voksen/eldre hund plutselig inn i en etablert flokk, og det kan by på problemer. Men har hørt om folk som får valp og så går det bare ikke når hunden vokser til, og må omplassere den, men du bor jo alene, så hvis det skulle vise seg at hunden til familien ikke liker hunden din ol, så trenger de jo ikke å være sammen hele tiden, og være i bånd når man er på besøk.

Det værste er vel at en ung dobbis kan være litt voldsom i lek og mindre hunder kan føle at det blir litt mye. Men her kan du som eier passe på og unngå lek med hunder som ikke liker det. Ikke la hunden få bølle og sånn.

Jeg vil helst starte med valp ja.

Valpen vil nok møte sheltiene mens den er veldig liten, og jeg vil følge med på utviklingen. Blir den rampete og voldsom gjør jeg nok som du sier.

jeg vil passe på valpen blandt små hunder, og gripe inn om den blir for voldsom mot dem, og heller la den få rase av seg med likesinnede hunder?

[Djervekvinnen]

Høres bra ut Det beste er å ha faste lekekompiser som passer hunden. Like barn leker som oftest best. Hunden min elsker å leke med andre dobbiser. Da er hun i sitt ess! Kommer litt an på om du skal ha hann eller hunn, men pass på i puberteten at det ikke blir mye bølling og slossing med jevnaldrende hunder, at de skal teste ut grenser på hverandre (kan skape dårlige erfaringer) men heller omgås voksne rolige hunder. Det er et tips ihvertfall.

Doberman er helt herlig! Kommer alltid til å elske rasen. I mine øyne finns det ikke noe vakrere. (endelig en tråd man kan snakke dobbis i! hehe )

Pia mi

Vet at det er et par andre med dobbis her på forumet, kanskje de også vil være med i tråden!

[Dobber:)]

Høres bra ut Det beste er å ha faste lekekompiser som passer hunden. Like barn leker som oftest best. Hunden min elsker å leke med andre dobbiser. Da er hun i sitt ess! Kommer litt an på om du skal ha hann eller hunn, men pass på i puberteten at det ikke blir mye bølling og slossing med jevnaldrende hunder, at de skal teste ut grenser på hverandre (kan skape dårlige erfaringer) men heller omgås voksne rolige hunder. Det er et tips ihvertfall.

Jeg håper å komme i kontakt med andre dobber-eiere til den tid

Vil at hunden skal bli sosial og grei mot andre hunder i alle aldre og størrelser.

Jeg skal ha tispe

Doberman er helt herlig! Kommer alltid til å elske rasen. I mine øyne finns det ikke noe vakrere. (endelig en tråd man kan snakke dobbis i! hehe )

Pia mi

Hun var bare absolutt helt nydelig!

[Nowisclee]

Hei!

Takker for svar:)

Du skulle prøve en omplasserings hund?

Blir det ikke litt annerledes når man får snakket med oppdretter og får plukket ut en valp som passer best for en nybegynner?

Familien min har to sheltier på 4 år og 10 uker nå, den eldste liker ikke min bestefars Newfoundlænder på 1 år som er utrolig rampete mot henne. Hun prøver å si i fra men nuffen bryr seg ikke det minste og fortsetter med ertinga. Dette er en veldig psykisk sterk hund og ikke minst sta! Men hun er ellers snill som et lam som nuffer flest:) bare veldig rampete. Både jeg og bestefaren min jobber med saken:P

At det ville kommet en ny ramp hadde Sheltiedamen likt dårlig, men tror du ikke at hvis hun får "dressert" valpen, så vill den få mer respekt for henne? Jeg bor for meg selv, men har både bestefaren min og familien min som naboer, så hundene treffer jeg daglig.

Jo, selvfølgelig blir det noe annet når du får valp, tenkte bare jeg skulle si hvordan jeg opplevde henne, som et eksempel på et individ av rasen. Hvor hvis du har med valpen dit helt fra begynnelsen, og sheltie-tispa sier ifra, vil jeg regne med at valpen rimelig kjapt får respekt for tispa når hun 'oppdrar', spesielt dersom du støtter sheltie-tispa, og ikke 'trøster' valpen når den blir oppdratt.

Jeg synes det høres ut som om du ihvertfall tenker godt gjennom det, og det er den viktigste starten på et bra hundehold og en fin hund, så jeg personlig tror du trygt kan få deg en dobber, og få en flott hund ut av det. Og ikke minst det å finne den rette oppdretteren, og den rette valpen, hjelper godt på på alt det andre.

Jeg fikk jo Roya når hun var 7 mnd gammel, etter å ha møtt henne en gang, og prata mye med oppdretter, og vi fungerer godt sammen nå, etter minimale innkjøringsproblemer, og hun går godt med de aller aller fleste hunder vi møter, noen synes hun er for tøff, hvis hun er i skikkelig lekehumør. Men da blir hun bare fjernet fra situasjonen, enten tatt inn i leiligheten, satt i bånd el.l., slik at det ikke kommer noe ut av å være hardhendt og oppgira annet enn at det blir kjedelig. Det har hun lært litt av, og er som regel roligere i hilse- og lekesituasjoner nå.

(Men så er jo også Roya den beste hunden jeg kunne ha fått, og finnes ingen bedre!)

[Nowisclee]

Og, ang det å møte andre hunder osv, kan du f.eks få deg (sommer?)jobb på hundepensjonat, hvis du har mulighet til det. (da selvfølgelig et hundepensjonat som drives på en ordentlig måte av oppegående hundemennesker)

Det fungerer veldig fint som sosialiseringstrening, det kan jeg skrive under på. Masse hunder å hilse på, være med og leke med, og stor variasjon i raser, gemytt og alder.

[Dobber:)]

Jo, selvfølgelig blir det noe annet når du får valp, tenkte bare jeg skulle si hvordan jeg opplevde henne, som et eksempel på et individ av rasen. Hvor hvis du har med valpen dit helt fra begynnelsen, og sheltie-tispa sier ifra, vil jeg regne med at valpen rimelig kjapt får respekt for tispa når hun 'oppdrar', spesielt dersom du støtter sheltie-tispa, og ikke 'trøster' valpen når den blir oppdratt.

Ja, det er fint du sa det.

Det er det jeg tror jeg også, eller håper på da. For min bestefars nuff klarte hun aldri å dressere, men dette kan jo også være pga at de ikke møttes så ofte i starten.

Synes det er best at hundene selv får ordne opp mellom hverandre, men det er kanskje ikke alltid så lett, spesielt når det er store forskjeller mellom dem, både høyden og psyken.

Jeg synes det høres ut som om du ihvertfall tenker godt gjennom det, og det er den viktigste starten på et bra hundehold og en fin hund, så jeg personlig tror du trygt kan få deg en dobber, og få en flott hund ut av det. Og ikke minst det å finne den rette oppdretteren, og den rette valpen, hjelper godt på på alt det andre.

Det var virkelig godt å høre! Har alltig vært forelsket i rasen, og når jeg får tid til å kjøpe meg egen hund, vil jeg satse på den. Og siden det er en krevende rase vil jeg forberede meg sikkelig slik at hundeholdet blir best mulig. Jeg har noen hundevenner her jeg bor, og håper på å få flere når jeg blir endelig kan bli sikkelig aktiv i hundemiljøet, gå på kurs osv. Jeg vil bruke hunden og vil være aktiv med den. Og håper da også at dobermann vil være en rase for meg

Jeg fikk jo Roya når hun var 7 mnd gammel, etter å ha møtt henne en gang, og prata mye med oppdretter, og vi fungerer godt sammen nå, etter minimale innkjøringsproblemer, og hun går godt med de aller aller fleste hunder vi møter, noen synes hun er for tøff, hvis hun er i skikkelig lekehumør. Men da blir hun bare fjernet fra situasjonen, enten tatt inn i leiligheten, satt i bånd el.l., slik at det ikke kommer noe ut av å være hardhendt og oppgira annet enn at det blir kjedelig. Det har hun lært litt av, og er som regel roligere i hilse- og lekesituasjoner nå.

(Men så er jo også Roya den beste hunden jeg kunne ha fått, og finnes ingen bedre!)

Det høres ut som du har en flott hund Kan du ikke legge inn et bilde av henne?

Men etter at hun har blitt satt i bånd, eller fjernet fra en situasjon der hun har vært oppgira, hva gjorde du for å roe henne ned etterpå? Tenker da helst på når du har truffet andre hunder på tur.

[Dobber:)]

Og, ang det å møte andre hunder osv, kan du f.eks få deg (sommer?)jobb på hundepensjonat, hvis du har mulighet til det. (da selvfølgelig et hundepensjonat som drives på en ordentlig måte av oppegående hundemennesker)

Det fungerer veldig fint som sosialiseringstrening, det kan jeg skrive under på. Masse hunder å hilse på, være med og leke med, og stor variasjon i raser, gemytt og alder.

Det har jeg egentlig tenkt på lenge men vet ikke om noen hundepensjonater i nærheten av meg, bare ett, men har ikke helt sansen for den:/

Men finner jeg et hundepensjonat jeg kan få meg sommerjobb hos ikke så alt for langt unna, så hadde jo det vært supert!

[Nowisclee]

Ja, det er fint du sa det.

Det er det jeg tror jeg også, eller håper på da. For min bestefars nuff klarte hun aldri å dressere, men dette kan jo også være pga at de ikke møttes så ofte i starten.

Synes det er best at hundene selv får ordne opp mellom hverandre, men det er kanskje ikke alltid så lett, spesielt når det er store forskjeller mellom dem, både høyden og psyken.

Jeg føler at størrelsen har ikke så fryktelig mye å bety, psyken er viktigere på mange måter. Dette etter å ha sett Roya i diverse situasjoner, blant annet en dachshann hun hadde utrolig respekt for, ganske morsomt å se digre bikkja legge seg på rygg for en bitteliten dachs! Og i forhold til psyken, så er jo styrken på psyken det meste av grunnlaget for plass på rangstigen. Men man skal selvfølgelig stanse en stor hund som er altfor hard med en liten en, el.l.

Det var virkelig godt å høre! Har alltig vært forelsket i rasen, og når jeg får tid til å kjøpe meg egen hund, vil jeg satse på den. Og siden det er en krevende rase vil jeg forberede meg sikkelig slik at hundeholdet blir best mulig. Jeg har noen hundevenner her jeg bor, og håper på å få flere når jeg blir endelig kan bli sikkelig aktiv i hundemiljøet, gå på kurs osv. Jeg vil bruke hunden og vil være aktiv med den. Og håper da også at dobermann vil være en rase for meg

Høres bare bedre og bedre ut det her

Det høres ut som du har en flott hund Kan du ikke legge inn et bilde av henne?

Men etter at hun har blitt satt i bånd, eller fjernet fra en situasjon der hun har vært oppgira, hva gjorde du for å roe henne ned etterpå? Tenker da helst på når du har truffet andre hunder på tur.

Vel, nå er det jo først og fremst på tunet her hun har vært i slike situasjoner, når det kommer hunder til pensjonatet, og da har jeg enten bare satt henne rett inn i kjellerleiligheten der vi bor, lukket døra og gått, eller satt henne i bånd, og stått med henne, fått henne til å legge seg med ryggen til hunden(e). Da slapper hun fort av, hvis jeg er bestemt nok på at hun SKAL ligge stille. Vi har til nå gått lite tur, da jeg ikke har orket å ta fatt på 'gå pent i bånd' før vi begynner på kurs, hun går stort sett pent i bånd, men i skogen er det så fantastisk mye fine lukter, og da er mors armer helt av når vi kommer hjem, for 'gå pent' sitter ikke helt inne ennå nei. Hun er jo mye ute med andre bikkjer, opp til 5 timer lek per dag, så hun får nok mosjon, bare ikke med meg annet enn nå under løpetiden hun nettopp hadde eller hvis vi er borte noe sted.

Når vi var på Gjøvik her for litt siden, traff vi en gordonsetter-valp når vi gikk tur, og den var veldig morsom å hilse på, men hun ble veldig gira da. Eneste jeg gjorde når vi gikk, var å fullt og helt konsentrere meg om å gå framover, 'glemte' hele den andre bikkja, og da tok det ikke mange sekundene før hun også glemte den.

Har bilde av henne på Presenter deg selv-siden, under tråden Hei Hei.

[Nowisclee]

Det har jeg egentlig tenkt på lenge men vet ikke om noen hundepensjonater i nærheten av meg, bare ett, men har ikke helt sansen for den:/

Men finner jeg et hundepensjonat jeg kan få meg sommerjobb hos ikke så alt for langt unna, så hadde jo det vært supert!

Hehe, ja, jeg var så heldig å bli oppringt i begynnelsen av juni, Stig og Anne hadde sett en annonse jeg la inn på zett.no i februar/mars som jeg hadde glemt å slette, så da ringte de og lurte på om jeg kunne være interessert i fast jobb, full stilling på hundepensjonatet de driver. Dro på besøk og så, og var ikke tvil i mitt hjerte. Hadde bare sommerjobb akkurat da, så passet perfekt, og hadde fra før lyst å finne en jobb med hund, da jeg har jobbet med hest lenge.

Og så ringer de her, det er da jeg begynner å tenke på skjebne, flaks, forutbestemte hendelser osv.

I tillegg hadde jeg akkurat begynt å tenke på å skaffe meg leilighet med hage, og få meg hund etterhvert, det begynte jeg å vurdere seriøst først i midten av mai. Og så detter en sånn mulighet i fanget på meg! (jeg har jo selvfølgelig tenkt på å få meg hund i mange år, men det var først i mai jeg begynte å få tid, penger og mulighet til å ha hund)

Så, er du like heldig som meg, så finner du nok akkurat det du trenger når du trenger det!

[Dobber:)]

Vel, nå er det jo først og fremst på tunet her hun har vært i slike situasjoner, når det kommer hunder til pensjonatet, og da har jeg enten bare satt henne rett inn i kjellerleiligheten der vi bor, lukket døra og gått, eller satt henne i bånd, og stått med henne, fått henne til å legge seg med ryggen til hunden(e). Da slapper hun fort av, hvis jeg er bestemt nok på at hun SKAL ligge stille. Vi har til nå gått lite tur, da jeg ikke har orket å ta fatt på 'gå pent i bånd' før vi begynner på kurs, hun går stort sett pent i bånd, men i skogen er det så fantastisk mye fine lukter, og da er mors armer helt av når vi kommer hjem, for 'gå pent' sitter ikke helt inne ennå nei. Hun er jo mye ute med andre bikkjer, opp til 5 timer lek per dag, så hun får nok mosjon, bare ikke med meg annet enn nå under løpetiden hun nettopp hadde eller hvis vi er borte noe sted.

Når vi var på Gjøvik her for litt siden, traff vi en gordonsetter-valp når vi gikk tur, og den var veldig morsom å hilse på, men hun ble veldig gira da. Eneste jeg gjorde når vi gikk, var å fullt og helt konsentrere meg om å gå framover, 'glemte' hele den andre bikkja, og da tok det ikke mange sekundene før hun også glemte den.

Har bilde av henne på Presenter deg selv-siden, under tråden Hei Hei.

Kjempekjekk møte med setteren da

At hunden drar i båndet er mindre kjekt. da nuffefrøkna var mindre var hun som et tog i bånd og det lille nurket var sterkt! Men nå er hun en drøm å gå med i bånd. Jeg har brukt mye den stoppe-gå teknikken. Hvor jeg stopper når båndet er stramt, og går når det blir slakt igjen eller hun tar kontakt. Men hilsesituasjoner er fortsatt en stor prøve. Jeg krever at hun sitter, og sitte skal hun mens hun får klapp også, men det er ikke alltid så enkelt

Så bildet av hunden din Nydelig er hun

Ser ut som det er masse rottweiler i henne, men hun har også tydelige dobermann-trekk i ansiktet

[Dobber:)]

Hehe, ja, jeg var så heldig å bli oppringt i begynnelsen av juni, Stig og Anne hadde sett en annonse jeg la inn på zett.no i februar/mars som jeg hadde glemt å slette, så da ringte de og lurte på om jeg kunne være interessert i fast jobb, full stilling på hundepensjonatet de driver. Dro på besøk og så, og var ikke tvil i mitt hjerte. Hadde bare sommerjobb akkurat da, så passet perfekt, og hadde fra før lyst å finne en jobb med hund, da jeg har jobbet med hest lenge.

Og så ringer de her, det er da jeg begynner å tenke på skjebne, flaks, forutbestemte hendelser osv.

I tillegg hadde jeg akkurat begynt å tenke på å skaffe meg leilighet med hage, og få meg hund etterhvert, det begynte jeg å vurdere seriøst først i midten av mai. Og så detter en sånn mulighet i fanget på meg! (jeg har jo selvfølgelig tenkt på å få meg hund i mange år, men det var først i mai jeg begynte å få tid, penger og mulighet til å ha hund)

Så, er du like heldig som meg, så finner du nok akkurat det du trenger når du trenger det!

Så heldig du var da!

Hvordan er det å jobbe på hundepensjonat da?

Har selv kunnet tenkt meg å jobbe med hund, men hører her og der at du ikke kan leve av det alene, du bør ha noe ved siden av.

[Nowisclee]

Kjempekjekk møte med setteren da

At hunden drar i båndet er mindre kjekt. da nuffefrøkna var mindre var hun som et tog i bånd og det lille nurket var sterkt! Men nå er hun en drøm å gå med i bånd. Jeg har brukt mye den stoppe-gå teknikken. Hvor jeg stopper når båndet er stramt, og går når det blir slakt igjen eller hun tar kontakt. Men hilsesituasjoner er fortsatt en stor prøve. Jeg krever at hun sitter, og sitte skal hun mens hun får klapp også, men det er ikke alltid så enkelt

Så bildet av hunden din Nydelig er hun

Ser ut som det er masse rottweiler i henne, men hun har også tydelige dobermann-trekk i ansiktet

Mmm, det var veldig greit.

Å ja, jeg kjenner til den. Jeg bruker som oftest enten halvstrup eller vanlig halsbånd, og det fungerer noså greit på Roya. Helstrup struper hun seg bare med, går bare og henger på båndet og peeeser. Har prøvd på stoppe-gå-teknikken, men de gangene jeg har gått i bånd med henne, har jeg stort sett ikke hatt tid til å ta det skikkelig. Har vært på vei til tog, buss, på jobben, e.l.

Tusen takk! Jeg synes også hun er veldig pen. På akkurat det bildet der ser hun veldig valp ut i forhold til hva hun gjør til vanlig. Skal få inn noen flere bilder, så skal du få se hvor pen hun EGENTLIG er! Hun er 50/50 blanding, mor er rottweiler, far er dobermann. Hun har veldig mye rottweiler-lynne, men noe dobermanntrekk der også gitt. Hun er egentlig en perfekt mix utseendemessig, jeg synes det er vanskelig å si hva som er hva.

[Nowisclee]

Så heldig du var da!

Hvordan er det å jobbe på hundepensjonat da?

Har selv kunnet tenkt meg å jobbe med hund, men hører her og der at du ikke kan leve av det alene, du bør ha noe ved siden av.

Jeg vet, og jeg føler meg fortsatt kjempeheldig! Jeg synes det er kjempeflott å jobbe på hundepensjonat. Men det er veldig mye arbeid! Mye mer enn man tenker seg.

Her begynner vi klokka 08.00, slipper ut alle bikkjene(og det er et puslespill uten like, å få plassert alt ut så vil blir ferdig med luftinga til halv ti-ti). Når alle bikkjene er utenfor dørene, begynner vi å støvsuge alle bingene for å bli kvitt sand, støv og hår.(hundene står en og en på plasser inne). Så vasker vi over bingene etter det, for å få vekk flekker på gulvet, evt tiss, og slikt. Bytter ut alt vannet, og fôrer de respektive hundene ut i fra det de er vant med(tørrfôr, tørrfôr m/vann, oppbløtt tørrfôr, eget fôr e.l.) og gir evt medisiner, øyedråper og sånn. Mens vi gjør dette, bytter vi på ute så alle hundene får vært ute i de store innhegningene og gjort fra seg i løpet av luftinga. Så er det å ta inn hundene igjen. Når alle hundene er inne, er det å pelle møkk rundt hele pensjonatet, alle steder det har vært bikkjer, og så er det matpause rundt 10.00. I tillegg har vi et lite kattepensjonat, og 2 hester på stallen som skal fôres og settes ut, og spælsau.

I mellom luftingene tar vi imot telefoner, bikkjer som kommer, leverer ut bikkjer som skal hentes, spyler utebingene med klor og høytrykksspyler for å få bort pisslukt, hår og søle, møkker bokser, fôrer bukkelammene osv.

Neste luftinga er 13.30-15.30, da er det å slippe ut alt igjen, tørke opp evt piss inne, gjøre klart fôr til de som skal ha mat midt på dagen, fylle på med vann osv. Ellers er det ganske lite å gjøre denne luftinga, bytte litt bikkjer, evt trene en hest.(begge hestene er i travtrening)

Så er jeg ferdig for dagen klokka 16.00, etter å ha pella møkk. Det gjør vi med bøtte og spade her.

Men Stig og Anne har ett skift til, 19.30 slipper de ut bikkjer, tørker piss hvis det er noe i pensjonatet(det er stort sett valper, hannhunder som akkurat har kommet og evt gamle hunder som tisser inne mellom skiftene). Fôrer kvelds, og tar inn bikkjer mellom 20.30 og 21.00.

21.00 er det stengt for å hente eller levere bikkjer, utenom hittebikkjer fra politiet da, vi har avtale med politiet, så vi tar stort sett alltid imot derfra.

Og åpner først for å ta imot eller hente bikkjer klokka 09.00, så vi rekker å få satt ut alle bikkjene før noen kommer for å hente eller levere. Ellers blir det stopp i alt, også blir vi kjempeforsinka.

Vi er stort sett 3 personer her, ofte bare 2, og har 33 plasser i hundepensjonatet, og 8 plasser i kattepensjonatet. Er sjelden fullt på høsten da men. Er jaggu nok å gjøre.

Og hvis det da er bikkjer som trenger spesialbehandling, som noen som ikke gjør fra seg hvis ikke de blir tatt på tur, eller som ikke spiser hvis du ikke sitter inne hos dem i 10-20 min, så er det ganske frustrerende og tidkrevende, hehe! Men hva gjør vi ikke for disse bikkjene? Som riesenschauzeren som man må holde matskåla til når han spiser.. Eller tervuerenen vi ikke tar på, fordi han har så lett for å snappe og bite. Han har vi her over flere dager uten å ta i ham eller være i nærheten av ham uten en stengsel imellom(som oftest en mindre jeg holder mellom meg og hunden, så han kan nå meg, men han lar være fordi det er litt gjerde). Fungerer jo kjempefint, men er tidkrevende. Men så får en fornøyde kunder også da.

Både Stig og Anne jobber reduserte nattevakter på skift. En sjelden gang jobber de samtidig, og det er derfor jeg er ansatt egentlig, men jeg er visst grei å ha ellers også. De kunne ha kuttet ut med sau og jobber ved siden av, og bare satset på pensjonat og bygget mer ut, men da hadde de hatt enda mindre tid til hver bikkje, og det vil de ikke, de vil heller ha det litt mindre, så vi får mer tid til hver hund.

Men jeg, Roya, Thomas og rottene klarer jo å leve av det her. Vi har gratis kjellerleilighet vurdert til 3000 i mnd, 7000 utbetalt i mnd etter skatt, og rabatter i utstyrsbutikken vår her på gården. Får alt utstyr og fôr til innkjøpspris.

[Dobber:)]

Mmm, det var veldig greit.

Å ja, jeg kjenner til den. Jeg bruker som oftest enten halvstrup eller vanlig halsbånd, og det fungerer noså greit på Roya. Helstrup struper hun seg bare med, går bare og henger på båndet og peeeser. Har prøvd på stoppe-gå-teknikken, men de gangene jeg har gått i bånd med henne, har jeg stort sett ikke hatt tid til å ta det skikkelig. Har vært på vei til tog, buss, på jobben, e.l.

Tusen takk! Jeg synes også hun er veldig pen. På akkurat det bildet der ser hun veldig valp ut i forhold til hva hun gjør til vanlig. Skal få inn noen flere bilder, så skal du få se hvor pen hun EGENTLIG er! Hun er 50/50 blanding, mor er rottweiler, far er dobermann. Hun har veldig mye rottweiler-lynne, men noe dobermanntrekk der også gitt. Hun er egentlig en perfekt mix utseendemessig, jeg synes det er vanskelig å si hva som er hva.

Jeg bruker halvstrup på nuffen, ganske godt bånd synes jeg, men helstrupp har jeg ikke sansen for, har ikke brukt det selv, men har sett litt forskjellig. Hunden ender opp med å kvele seg mye, mens havstrupen stopper slik at den bare strammer litt rundt, jeg passer på å slakke opp når hun er rolig, vil ikke at hun skal venne seg til å sitte med stramt bånd når det er noe hun ikke har lov til. Mener at et greit rykk skal være nok. Vi går mest med henne i skogen, og vi treffer veldig sjelden andre folk og hunder, så hun får ikke all treningen hun burde hatt.

Men hun er min bestefars, og skal kun være selskap og turhund, han har aldri hatt noen planer om å kjøre hit og dit med henne. Ønsker kun en snill og god turhund . Jeg går turer med henne og trener litt når jeg har tid.

Hun ser så snill og trivelig ut på bildet

Var bare hodet på bildet, men hun så veldig bred ut, rottweiler-aktig, mens ansiktet var mindre og smalere, mer dobermann-aktig. Men alikevel så er det noe med hodet som sier at det er en rottis. veldig pen

[Dobber:)]

Jeg vet, og jeg føler meg fortsatt kjempeheldig! Jeg synes det er kjempeflott å jobbe på hundepensjonat. Men det er veldig mye arbeid! Mye mer enn man tenker seg.

Her begynner vi klokka 08.00, slipper ut alle bikkjene(og det er et puslespill uten like, å få plassert alt ut så vil blir ferdig med luftinga til halv ti-ti). Når alle bikkjene er utenfor dørene, begynner vi å støvsuge alle bingene for å bli kvitt sand, støv og hår.(hundene står en og en på plasser inne). Så vasker vi over bingene etter det, for å få vekk flekker på gulvet, evt tiss, og slikt. Bytter ut alt vannet, og fôrer de respektive hundene ut i fra det de er vant med(tørrfôr, tørrfôr m/vann, oppbløtt tørrfôr, eget fôr e.l.) og gir evt medisiner, øyedråper og sånn. Mens vi gjør dette, bytter vi på ute så alle hundene får vært ute i de store innhegningene og gjort fra seg i løpet av luftinga. Så er det å ta inn hundene igjen. Når alle hundene er inne, er det å pelle møkk rundt hele pensjonatet, alle steder det har vært bikkjer, og så er det matpause rundt 10.00. I tillegg har vi et lite kattepensjonat, og 2 hester på stallen som skal fôres og settes ut, og spælsau.

I mellom luftingene tar vi imot telefoner, bikkjer som kommer, leverer ut bikkjer som skal hentes, spyler utebingene med klor og høytrykksspyler for å få bort pisslukt, hår og søle, møkker bokser, fôrer bukkelammene osv.

Neste luftinga er 13.30-15.30, da er det å slippe ut alt igjen, tørke opp evt piss inne, gjøre klart fôr til de som skal ha mat midt på dagen, fylle på med vann osv. Ellers er det ganske lite å gjøre denne luftinga, bytte litt bikkjer, evt trene en hest.(begge hestene er i travtrening)

Så er jeg ferdig for dagen klokka 16.00, etter å ha pella møkk. Det gjør vi med bøtte og spade her.

Men Stig og Anne har ett skift til, 19.30 slipper de ut bikkjer, tørker piss hvis det er noe i pensjonatet(det er stort sett valper, hannhunder som akkurat har kommet og evt gamle hunder som tisser inne mellom skiftene). Fôrer kvelds, og tar inn bikkjer mellom 20.30 og 21.00.

21.00 er det stengt for å hente eller levere bikkjer, utenom hittebikkjer fra politiet da, vi har avtale med politiet, så vi tar stort sett alltid imot derfra.

Og åpner først for å ta imot eller hente bikkjer klokka 09.00, så vi rekker å få satt ut alle bikkjene før noen kommer for å hente eller levere. Ellers blir det stopp i alt, også blir vi kjempeforsinka.

Vi er stort sett 3 personer her, ofte bare 2, og har 33 plasser i hundepensjonatet, og 8 plasser i kattepensjonatet. Er sjelden fullt på høsten da men. Er jaggu nok å gjøre.

Og hvis det da er bikkjer som trenger spesialbehandling, som noen som ikke gjør fra seg hvis ikke de blir tatt på tur, eller som ikke spiser hvis du ikke sitter inne hos dem i 10-20 min, så er det ganske frustrerende og tidkrevende, hehe! Men hva gjør vi ikke for disse bikkjene? Som riesenschauzeren som man må holde matskåla til når han spiser.. Eller tervuerenen vi ikke tar på, fordi han har så lett for å snappe og bite. Han har vi her over flere dager uten å ta i ham eller være i nærheten av ham uten en stengsel imellom(som oftest en mindre jeg holder mellom meg og hunden, så han kan nå meg, men han lar være fordi det er litt gjerde). Fungerer jo kjempefint, men er tidkrevende. Men så får en fornøyde kunder også da.

Både Stig og Anne jobber reduserte nattevakter på skift. En sjelden gang jobber de samtidig, og det er derfor jeg er ansatt egentlig, men jeg er visst grei å ha ellers også. De kunne ha kuttet ut med sau og jobber ved siden av, og bare satset på pensjonat og bygget mer ut, men da hadde de hatt enda mindre tid til hver bikkje, og det vil de ikke, de vil heller ha det litt mindre, så vi får mer tid til hver hund.

Men jeg, Roya, Thomas og rottene klarer jo å leve av det her. Vi har gratis kjellerleilighet vurdert til 3000 i mnd, 7000 utbetalt i mnd etter skatt, og rabatter i utstyrsbutikken vår her på gården. Får alt utstyr og fôr til innkjøpspris.

Hørtes arbeidskrevende ut ja! Men hadde nok vært masse å lært om hunder da

Har hatt to hunder hos meg i sommer, en i 2 uker og den andre i en uke, så først var det en hos meg og det var ganske greit, men da nummer to kom, ble det straks mye mer arbeid. Det var en Flat og en Leonberger, begge oppi den lille leiligheten min:P men den største herremannen lå ute i gangen, mens tispa lå inne hos meg på stua. Det var masse arbeid, bare de to. og når jeg skulle gå tur med den ene ble det full musikk på den andre og omvendt:P Men samtidig som det var masse arbeid, var det også lærerikt og morsomt da Men kan tenke meg det blir noe helt annet når man skal begynne passe rundt 20-30 hunder på en gang, når man synes 2 er nok arbeid

Men hadde vært noe om jeg kunne jobbet med hund, i værtfall på halvtid, som instruktør evt.