Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering av hannhund.


mettemor

Recommended Posts

Skrevet

Vi adopterte Bo på et omplasseringsenter her i nærheten og eieren der anbefalte oss å kastrere ham.

Italieneren måtte vi kastrere når han var rundt året av diverse grunner og jeg syns mye av det som plaget ham før henger igjen enda, så lurer litt på om det er lurt å kastrere før puberteten slår inn? Eller ikke kastrere i det hele tatt? ;) Trodde ikke det var lov å kastrere uten "grunn" i norge..?

OG han er jo blanding av border collie & labrador så jeg er så redd for at han skal bli overvektig, etter som jeg forsto så legger de alltid på seg litt, men det holdes i sjakk ved å bruke rett og rette mengder fòr?

Skrevet

Som Pippin sier, så er det ikke lov til å kastrere uten medisinsk årsak. Men. Det er nok av veterinærer som gjør det for det (men det blir ikke dekket av forsikringsselskapet da).

Som eier av to kastrerte dyr (begge kastrert av medisinske årsaker), så hadde jeg aldri "fikset" på hundene mine uten at jeg hadde en god grunn til det. Ikke som noe "dersom atte hvis om atte" ditt og datt. Det er en del bivirkninger med det. Begge mine har gått ned i vekt etter operasjonen. Tispeskinnet ble faktisk radmager og måtte gå opp i fôrmengde.

Men. Sånn kort og greit, så synes jeg du skulle la hunden få beholde bjellene sine om det ikke er noen medisinsk årsak til at han skal miste de...

Skrevet

Hvis du kastrerer hunden i ung alder så får han gjerne ikke den hannhundatferden som blir preget av kjønnsmodning og hormoner.

Med riktig mosjon og mat så vil du kunne holde hunden din i god fysisk form og vekt ;)

Skrevet

Jeg har en hannhud og ei tispe der hannhunden er kastrert. De fjernet ikke "utstyret", klipte bare av strengen eller noe lignende. Det var ingen medisinske årsaker, men han ville kastrere hannhunden likevell for at de skulle kunne gå sammen uten at jeg måtte passe på hele tiden. Nå må jeg også si det at jeg sitter i rullestol, men tror ikke det hadde noe med avgjørelsen å gjøre.

Tommy (hannhunden) har ikke mistet lysten, og de har seg flere ganger når Sara har løpetid da han fortsatt har utstyret og lysten ;)

Han har heller ikke lagt på seg.

Jeg kan ikke slltid se alt negativt med kastrering, men det kommer selvfølgelig an på årsaken er og hvordan kastrering det er snakk om. Det er ikke alltid man må ha store operasjoner og fjerne alt.

Tommy er også en blandingshund, så han skal ikke brukes i avl :happy:

Skrevet

Nei, det er ikke lov å kastrere hunder i Norge uten at det er en medisinsk grunn til det. Jeg ble faktisk anbefalt å kastrere min hannhund av dyrlegen, å dette var på grunnlag av at hunden faktisk ikke hadde ro i kroppen når det var løpetid i nærheten (vi bodde i ett boligfelt der det var tisper i begge husene på begge sider av vårt å ovom huset!) alle disse damene hadde løpetid til forskjellige tider av året, å gjorde min hannhund til ett mareritt å leve med ;) (Gikk under navnet hormonbomba å ...bukken). Det forklarte vetrinæren meg var en god grunn til å kastrere, å han tok bort steinene.

Min er blandig mellom labrador og pointer, å jeg fikk også advarsel om at han mest sannsynlig kom til å legge på seg etterpå, men at jeg kunne regulere det med maten og mosjon nok. Jeg var heldig tror jeg, for min har ikke økt i vekt i heletatt etter dette, men FØR han ble kastrert hadde han virkelig anlegget til å legge på seg. Bare han så ett drops så kunne du nesten se at magen vokste :icon_redface:

Apetitten ble merkbart større likevel, selv om han ikke legger på seg så fort nå. Å han har blir roligere, mye roligere enn han var før ;)

Skrevet

Jeg har hatt flere kastrerte hanner og aldri hatt problemer med verken mobbing, fedme, endret humør, osv.

Men glade hanner som slipper å stresse med hormoner, markering, løpetid osv.

En får bedre kontakt med hundene og hunden slapper mer av og virker "samlet"

Å ha en hormonell hund som kjenner løpsk tispe, det er mer plagsomt for hund, eiere, naboer enn balleløs hanne som likevel ikke skal brukes i avl.

En annen ting få tenker på er at overhormonelle foreldre fører dette videre i arv til sine avkom.

Skrevet
Jeg har hatt flere kastrerte hanner og aldri hatt problemer med verken mobbing, fedme, endret humør, osv.

Men glade hanner som slipper å stresse med hormoner, markering, løpetid osv.

En får bedre kontakt med hundene og hunden slapper mer av og virker "samlet"

Å ha en hormonell hund som kjenner løpsk tispe, det er mer plagsomt for hund, eiere, naboer enn balleløs hanne som likevel ikke skal brukes i avl.

En annen ting få tenker på er at overhormonelle foreldre fører dette videre i arv til sine avkom.

:) Så utrolig bra sagt :) Så sant som det går an å få det!! :P:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...