Gå til innhold
Hundesonen.no

Flytting av katt.


Izziebelle

Recommended Posts

Skrevet

Vi vurderer nå å flytte på oss ca. 40 min kjøring unna her vi bor nå. Å flytte bikkja blir ikke no problem, men kattepusen er det verre med.. Har hørt mine skrekkhistorier om kattter som stikker tilbake mange ganger og til slutt blir avlivd. Jeg vil jo ha med meg pusen min dit. Men er det noen som har noen råd til hvordan vi kan få henne til å forstå og godta sitt nye område? Å ha den inne et par uker er vel kanskje lurt og om mulig kanskje ha på henne bånd å utforske områdene med henne??

Noen som har noen råd til hva jeg kan gjøre? Og gjerne gi meg dine erfaringer på hvordan dere har klart flytting av utekattene deres :)

Skrevet

Når jeg flyttet mine pyser, så gikk det bra den første tiden. Men det er fordi de var meget knyttet til meg (dvs matskålen) og sjeldent gikk langt fra denne.

Problemet oppsto da jeg forsøkte å flytte kattesanden ut i låven. Selv om jeg alltid har hatt kattesand kun på vinterstid på andre stedet vi bodde, så taklet ikke kattene at jeg tok ut kattesanden. Selv om jeg tok kattesanden tilbake på samme plass, så fortsatte de å gjøre fra seg inne. Veterinæren mente det var veldig sansynlig pga mye perser/cornish rex blanding... Så derfor har min historie en ulykkelig slutt :)

Hadde jeg kunnet gjort ting om igjen, ville jeg fortsatte med kasse og full matskål :rolleyes:

Mitt råd er å la katten bli trygg inne i huset først. Vis den kattesanden, samt skjem katten bort veldig mye den første tiden. Det kan gjøre at den forstår hvor godt den har det på det stedet.

Skal du ha kattesanden ut av hus, så hell den brukte sanden på et sted katten finner det. Og begynn gradvis.

Og rådfør deg med veterinær dersom du er usikker. Jeg kan ikke få skrytt nok av hjelpen man kan få hos dyrebeskyttelsen! De gir gratis råd, og er utrolig hjelpsomme.

Lykke til!

Skrevet

Hei tusen takk for tips! Om det blir aktuellt skal vi gradvis venne henne til det nye stedet og la henne gå i bånd de første ukene sammen med oss. Hvis det blir fullstendig krise så kan hun få flytte til naboen vår her som hun allerede er mye hos, men vi håper såklart på at det skal gå bra.. Vil jo det beste for henne og så ja.. Men vi krysser fingrene for at det skal gå bra :)

Skrevet

Hvor gammel er katten?

Jo eldre katten er, jo lenger bør den være inne etter flytting, uansett så er et minimum at den er inne de første to ukene etter at dere har flyttet.

Og å gi den oppmerksomhet som andre sier, er veldig verdifullt.

Skrevet

Når vi har flytta katter på den alderen så har de vært inne i 2-5 uker, litt avhengig av katten, maser de mye blir det oftere to enn fem uker. Men vi har også pleid å være ute med katten de første gangene.

(har hatt katt i alle årene jeg har levd, og mange år før det)

  • 1 month later...
Skrevet
vis hu er 3 ville jeg nok hold hu inne i 4-5mnd;)

Dette var da unødvendig lenge! Om pus er er vant til å være mye ute fra før, er dette altfor lenge! Da vil katta stikke av ved første mulighet, fordi den er lei av å være inne. Ikke særlig lurt...

Jeg ville sagt minst to uker, kanskje tre eller fire. Deretter ville jeg selv vært med pus ut de første gangene, om mulig med bånd. Og deretter tatt pus rett inn igjen. Etter et par ganger ute i lag, ville jeg prøvd å slippe katta ut alene, og se hvor lang tid det tar før hun kommer tilbake. Om hun er vekke i over et døgn, ville jeg ha gått ut i lag med pus litt til :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...