Gå til innhold
Hundesonen.no

Bordet? Se pä han pä bakken?


Isabel

Recommended Posts

Heihei!

Min lille Papillonvalp er ikke glad i at fremmede generellt grafser pä han, og enda mindre oppä bordet, siden han föler han blir enda mer presset der..

Sist utstilling sa dommeren at neste gang jeg stiller han, kan jeg bare be om at dommeren ser pä han og tar pä han, nede pä bakken, gär det?

Da fär jeg liksom litt mer tid til ä trene han helt sikker pä bordet, enn ä mätte "halvpresse" han pä bordet neste utstilling, siden han virkelig ikke liker det spesielt godt enda.. (Han er blitt mye bedre enn för, men.. still)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ikke nödt, men han elsker alt annet ved ringen, og jeg vil gi han den gode erfaringen i ringen som jeg mener valper bör fä. Og da det eneste det skarter litt pä, er nettopp bordet, vil jeg gjöre det litt bedre fär han nä pä starten, om dommeren kan se pä han pä bakken, ogsä fär han kun ros pä bordet etterpä.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første tanken som slo meg er jo at på valpeshow så er jo alt litt mindre seriøst. Så kanskje, jeg vet ikke :blink: Mulig det varierer, selv om noen har svar trenger det neppe å være fasiten. Best er det nok å spørre dommer/ringsekretær/noen andre som kan svare på det for akkurat den utstillingen du er på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg peiling på utstilling..... Men hvorfor ikke lære han at det er kult på bordet, og det er morsomt å bli tatt på av andre først? Innmari dumt å heller sette hunden i en situasjon den ikke liker, det er vanskeligere å reparere enn å lære det inn ordentlig. De fleste papilloner jeg kjenner har en ganske så lav biteterskel, og sånne situasjoner er det som lett fremprovoserer dette. Bare nevner det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, han föler han har mere "kontroll" nede pä bakken, og liker veldig godt ä hilse pä folk om han fär stä pä bakken..

da burde du lære han å ha kontroll på bordet også, det er ikke mange dommere som vil bøye seg så mye ned for å se på hunden din tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En og annen valp på et valpeshow kan nok en dommer bedømme like bra på bakken som på bordet. Men de fleste dommere vil nok kvie seg litt uansett (tenk om det blir den "normale trenden" - og dommeren må knebøye, eller nærmest krype rundt på bakken noen 100 ganger pr dag.. Slitsomt, ja!

Så lær heller hunden at bord er kult! Enklere å gjøre, enn å be om særbehandling gang på gang på et stevne i alle fall.

Men ja - det er alltid lov å spørre dommeren om den kan være så snill å gjøre det, da. Men det er ikke så vanlig at det skjer.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for noen fornuftige svar..

Tror dere virkelig ikke jeg trener, trener og trener på dette? Ærlig talt, jeg ber ikke om at dommeren skal se på han på bakken, fordi jeg syns det er spesielt morsomt, og jeg skulle gjerne ha sluppet.

Men: Nå er det engang sånn at han rett og slett ikke syns bordet er utrolig artig, uansett hva man gjør.

Det skal nevnes at han stadig blir bedre og bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt triks for å lære valper at bord er gøy er at alt morro skjer oppå der! maten blir servert der, mennesker som kommer på besøk må hilses på når man står på bord, lett leking skjer der (bare lett leking sånn at det ikke blir noen fallulykker) og kos.

Ting valpen syns er kjipt som ofte skjer på bordet som klipping av klør og frisering tar jeg på gulvet i innlæringsperioden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...