Gå til innhold
Hundesonen.no

Bordet? Se pä han pä bakken?


Isabel

Recommended Posts

Skrevet

Heihei!

Min lille Papillonvalp er ikke glad i at fremmede generellt grafser pä han, og enda mindre oppä bordet, siden han föler han blir enda mer presset der..

Sist utstilling sa dommeren at neste gang jeg stiller han, kan jeg bare be om at dommeren ser pä han og tar pä han, nede pä bakken, gär det?

Da fär jeg liksom litt mer tid til ä trene han helt sikker pä bordet, enn ä mätte "halvpresse" han pä bordet neste utstilling, siden han virkelig ikke liker det spesielt godt enda.. (Han er blitt mye bedre enn för, men.. still)

Skrevet

Jeg ikke nödt, men han elsker alt annet ved ringen, og jeg vil gi han den gode erfaringen i ringen som jeg mener valper bör fä. Og da det eneste det skarter litt pä, er nettopp bordet, vil jeg gjöre det litt bedre fär han nä pä starten, om dommeren kan se pä han pä bakken, ogsä fär han kun ros pä bordet etterpä.

Skrevet

Første tanken som slo meg er jo at på valpeshow så er jo alt litt mindre seriøst. Så kanskje, jeg vet ikke :blink: Mulig det varierer, selv om noen har svar trenger det neppe å være fasiten. Best er det nok å spørre dommer/ringsekretær/noen andre som kan svare på det for akkurat den utstillingen du er på.

Skrevet

hvis hunden er veldig liten, så kan det jo virke skummelt at en stor person bøyer seg ned for å ta på hunden da, jeg ville heller gjordt hunden vant til å være på et bord og bli tatt på

Skrevet

Nei, han föler han har mere "kontroll" nede pä bakken, og liker veldig godt ä hilse pä folk om han fär stä pä bakken..

Skrevet

Det er sikkert forskjellig fra dommer til dommer, men vi har fått lov til å droppe bordet og tatt "sjekken" på bakken flere ganger vi ;)

Skrevet

Nå har ikke jeg peiling på utstilling..... Men hvorfor ikke lære han at det er kult på bordet, og det er morsomt å bli tatt på av andre først? Innmari dumt å heller sette hunden i en situasjon den ikke liker, det er vanskeligere å reparere enn å lære det inn ordentlig. De fleste papilloner jeg kjenner har en ganske så lav biteterskel, og sånne situasjoner er det som lett fremprovoserer dette. Bare nevner det...

Skrevet
Nei, han föler han har mere "kontroll" nede pä bakken, og liker veldig godt ä hilse pä folk om han fär stä pä bakken..

da burde du lære han å ha kontroll på bordet også, det er ikke mange dommere som vil bøye seg så mye ned for å se på hunden din tror jeg.

Skrevet

En og annen valp på et valpeshow kan nok en dommer bedømme like bra på bakken som på bordet. Men de fleste dommere vil nok kvie seg litt uansett (tenk om det blir den "normale trenden" - og dommeren må knebøye, eller nærmest krype rundt på bakken noen 100 ganger pr dag.. Slitsomt, ja!

Så lær heller hunden at bord er kult! Enklere å gjøre, enn å be om særbehandling gang på gang på et stevne i alle fall.

Men ja - det er alltid lov å spørre dommeren om den kan være så snill å gjøre det, da. Men det er ikke så vanlig at det skjer.

Susanne

Skrevet

Takk for noen fornuftige svar..

Tror dere virkelig ikke jeg trener, trener og trener på dette? Ærlig talt, jeg ber ikke om at dommeren skal se på han på bakken, fordi jeg syns det er spesielt morsomt, og jeg skulle gjerne ha sluppet.

Men: Nå er det engang sånn at han rett og slett ikke syns bordet er utrolig artig, uansett hva man gjør.

Det skal nevnes at han stadig blir bedre og bedre.

Skrevet

Mitt triks for å lære valper at bord er gøy er at alt morro skjer oppå der! maten blir servert der, mennesker som kommer på besøk må hilses på når man står på bord, lett leking skjer der (bare lett leking sånn at det ikke blir noen fallulykker) og kos.

Ting valpen syns er kjipt som ofte skjer på bordet som klipping av klør og frisering tar jeg på gulvet i innlæringsperioden!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...