Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddfast


occurrence

Recommended Posts

Skrevet

Man bør jo venne på valpen diverse lyder, uansett hvordan foreldrene er. Jeg har visst fått en skuddfast hund, og hos min er det kun faren som er testet (og så vidt jeg vet gikk skuddet bra). Men det er også forskjell på skudd og skudd. Èn ting er skudd fra en startpistol 20 meter unna, en annen ting er skudd fra hagle to meter unna. Og en helt annen ting igjen er raketter eller annet bråk. Skal du fx ha en jakthund, bør du finne valp etter foreldre som brukes på praktisk jakt, hvor de vet at hundene takler skudd. Skal du "kun" bestå MH eller FA, bør du sjekke resultatene til foreldrene i de aktuelle testene.

Det eneste jeg har trent på at min hund skal tåle skudd, var da jeg tok henne med et stykke unna noen kompiser som stod og skøyt med hagle på leirduer. Det var jo et helt voldsomt smell i forhold til de vi fikk på MH'en, som i forhold knapt var lyd. Så det kommer liksom litt an på hvorfor hunden må tåle skudd? Og da er det selvfølgelig en fordel å kjøpe valp etter foreldre som ikke akkurat har strøket på den delen av MH/FA/jakt.. :P Når det er sagt, så er skuddfasthet til en viss grad arvelig (det varierer med raser, men tror det ligger på ca 0.3, eller 30% arvelighet hvis jeg ikke husker heeelt feil nå), men det er flere ting på fx MH som er mye mer arvelig enn akkurat skuddet.. Noe å tenke på?

Skrevet

För mig beror det mycket på rasen. Får jag hem en jakthund så lägger jag inte jättemycket tid på tillvänjning till skott, det brukar lösa sig ändå. Nästa valp blir en border collie och där kommer skotträning och tillvänjning absolut vara prioriterat under valptiden. Risken för skotträdsla är så mycket större i vissa raser.

Skrevet

Jeg skal ikke bruke den til jakt. Jeg skal bruke den til IPO.

Når det er sagt, så er skuddfasthet til en viss grad arvelig (det varierer med raser, men tror det ligger på ca 0.3, eller 30% arvelighet hvis jeg ikke husker heeelt feil nå), men det er flere ting på fx MH som er mye mer arvelig enn akkurat skuddet.. Noe å tenke på?

Noe jeg selvfølgelig tar høyde for.

Skrevet

Collie, som er min rase, er ofte lydredde og da ofte i forbindelse med skudd. I Sverige hvor jeg har kjøpt mi, er det til forskjell fra Norge, krav om MH og godkjent skudd. Begge foreldre hos min (og langt bakover) er skuddfaste. Jeg har foreløpig ikke "trent" noe på skudd, men jeg har gått i områder hvor det skytes (skytebane). Jeg skal tilbake til Sverige på MH neste høst, og i den forbindelse bør mn "tåle" skudd, men om jeg kommer til å "trene" på det, det vet jeg ikke. Jeg kommer nok bare til å fortsette å gå i områder med skudd.

Skrevet
Jeg skal ikke bruke den til jakt. Jeg skal bruke den til IPO.

Om du drar på IPO-treninger med valpen fra den er liten av, kommer den vel til å bli utsatt for skudd jevnlig?

Skrevet

Bare ikke "skyt valpen i hjel". Gjør skytinga i oppveksten til en normal ting som skjer i ny og ne uten noe mer enn det. mange ser kanskje små tegn på at valpen er litt ubekvem på skytingen eller man har hatt en hund som ikke har vært skuddfast tidligere, så skyter man masse og lager sære/spesielle situasjoner hver gang slik at hunden lærer seg å være skuddredd. Det er mange hunder innen feks bruks som er situasjonsberørte på skudd, men ikke reagerer ellers.

Skrevet

Dette fikk jeg nesten "panikk" av da My var liten valp og vi fikk forbi et skytefelt (vi passerte veldig nært mens det "haglet" skudd rett på sidenav) og My reagerte ved å snu seg og stoppe helt opp mens de andre hundene ikke lot seg berøre i det hele tatt. - Men Mailin som skrev over her klarte å roe meg ned igjen og forklare meg at My mest sannsynligvis takler skudd helt fint selv om hun viste berørthet. :blink:

Det jeg har sett etter dette, er at hun legger merke til skudd og snur seg etter lyden, men hun har ingen problemer med å gå i lek eller "være på nett" igjen rett etterpå. Hun sjekker ut lyden, og er ferdig med det etterpå.

Det jeg har gjort er å oppsøke bråkete steder, og særlig skytebaner. Vi trener ved siden av, men ikke FOR nært, og gjør alle tingene vi ellers gjør når vi er og trener en plass. Lager ingen situasjon ut av det, bare lar lyden av skuddene "gli inn" og bli en del av miljøet mens vi holder på.

SkuddREDSEL er som regel arvelig, men skuddberørthet er noe som kan komme av miljøet og erfaringene en valp har opplevd iløped av livet sitt, f.eks lite miljøtrening og sosialisering, for lite inntrykk av dagligdagse lyder i valpekassa, skremt av høy lyd hos oppdretter eller iløped av de to første ukene hos ny eier osvosv.

Skrevet

Hallo du, skuddfasthet går nok ikke i arv. Det er noe som hver enkelt hund må trenes på. Lykke til.

Guest Gråtass
Skrevet
Hallo du, skuddfasthet går nok ikke i arv. Det er noe som hver enkelt hund må trenes på. Lykke til.

Feil! Skuddredsel er en av de mentale egenskapene i hunder som er særdeles nedarvbart og enkelt å følge arvgangen i. Det er også lett å se at skuddfasthet er enkelt nedarvbart. Det er en grunn til at det er svært få schäfere som er skuddredde, nettopp fordi en av avlskravene er at foreldrene skal være skuddfaste.

Skrevet
Feil! Skuddredsel er en av de mentale egenskapene i hunder som er særdeles nedarvbart og enkelt å følge arvgangen i. Det er også lett å se at skuddfasthet er enkelt nedarvbart. Det er en grunn til at det er svært få schäfere som er skuddredde, nettopp fordi en av avlskravene er at foreldrene skal være skuddfaste.

Takk!

Det er vel nesten ikke noe som er så sikkert som at dette er arvelig.

Selv har jeg aldri trent på skudd med Extra. Hun er skuddfast, og merker ikke skuddene en gang. Jeg testet henne for første gang når hun var 13 mnd, rett før jeg skulle ta ferdselsprøven (m/skudd). Hadde jeg hatt en rase (eller hatt valp fra linjer) som kan være skuddberørt/redde, så hadde jeg nok trent på dette, men ikke overtrent, og gjort så mye ut av det :blink:

Skrevet

Vad menar ni med "övertränat"? Jag får hem en valp i november och eftersom det hade varit trevligt om den inte blev skotträdd, har jag planerat "överträning", dvs. skotträning så gott som varje dag. Jag tror att det är svårt att få någon bestående effekt om man bara gör lite. Det hjälpte i alla fall inte på min äldre hund.

Skrevet
Vad menar ni med "övertränat"? Jag får hem en valp i november och eftersom det hade varit trevligt om den inte blev skotträdd, har jag planerat "överträning", dvs. skotträning så gott som varje dag. Jag tror att det är svårt att få någon bestående effekt om man bara gör lite. Det hjälpte i alla fall inte på min äldre hund.

Jeg tror mye av overtreningen kommer helt annpå hvordan eier/fører oppfører seg rundt hunden under treninga. Ved at de selv oppførerer seg veldig rart hver gang det blir skudd så kan de lage mer skuddredde hunder. Har selv sett dette skje alt for mange ganger. Og hunder kan godt bli skremt slik at de blir skuddredde. Min kar var skudfast helt til han ble skadet/såret av flere kinaputter, da ble han skuddredd. Ett år etter, uten trening, så har han selv vokst seg til å kun være berørt. Nå håper jeg at vi skal bli kvitt det helt igjen slik at han igjen kan ligge og sove på (jakt-) skytetreningene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...