Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddfast


occurrence

Recommended Posts

Skrevet

Man bør jo venne på valpen diverse lyder, uansett hvordan foreldrene er. Jeg har visst fått en skuddfast hund, og hos min er det kun faren som er testet (og så vidt jeg vet gikk skuddet bra). Men det er også forskjell på skudd og skudd. Èn ting er skudd fra en startpistol 20 meter unna, en annen ting er skudd fra hagle to meter unna. Og en helt annen ting igjen er raketter eller annet bråk. Skal du fx ha en jakthund, bør du finne valp etter foreldre som brukes på praktisk jakt, hvor de vet at hundene takler skudd. Skal du "kun" bestå MH eller FA, bør du sjekke resultatene til foreldrene i de aktuelle testene.

Det eneste jeg har trent på at min hund skal tåle skudd, var da jeg tok henne med et stykke unna noen kompiser som stod og skøyt med hagle på leirduer. Det var jo et helt voldsomt smell i forhold til de vi fikk på MH'en, som i forhold knapt var lyd. Så det kommer liksom litt an på hvorfor hunden må tåle skudd? Og da er det selvfølgelig en fordel å kjøpe valp etter foreldre som ikke akkurat har strøket på den delen av MH/FA/jakt.. :P Når det er sagt, så er skuddfasthet til en viss grad arvelig (det varierer med raser, men tror det ligger på ca 0.3, eller 30% arvelighet hvis jeg ikke husker heeelt feil nå), men det er flere ting på fx MH som er mye mer arvelig enn akkurat skuddet.. Noe å tenke på?

Skrevet

För mig beror det mycket på rasen. Får jag hem en jakthund så lägger jag inte jättemycket tid på tillvänjning till skott, det brukar lösa sig ändå. Nästa valp blir en border collie och där kommer skotträning och tillvänjning absolut vara prioriterat under valptiden. Risken för skotträdsla är så mycket större i vissa raser.

Skrevet

Jeg skal ikke bruke den til jakt. Jeg skal bruke den til IPO.

Når det er sagt, så er skuddfasthet til en viss grad arvelig (det varierer med raser, men tror det ligger på ca 0.3, eller 30% arvelighet hvis jeg ikke husker heeelt feil nå), men det er flere ting på fx MH som er mye mer arvelig enn akkurat skuddet.. Noe å tenke på?

Noe jeg selvfølgelig tar høyde for.

Skrevet

Collie, som er min rase, er ofte lydredde og da ofte i forbindelse med skudd. I Sverige hvor jeg har kjøpt mi, er det til forskjell fra Norge, krav om MH og godkjent skudd. Begge foreldre hos min (og langt bakover) er skuddfaste. Jeg har foreløpig ikke "trent" noe på skudd, men jeg har gått i områder hvor det skytes (skytebane). Jeg skal tilbake til Sverige på MH neste høst, og i den forbindelse bør mn "tåle" skudd, men om jeg kommer til å "trene" på det, det vet jeg ikke. Jeg kommer nok bare til å fortsette å gå i områder med skudd.

Skrevet
Jeg skal ikke bruke den til jakt. Jeg skal bruke den til IPO.

Om du drar på IPO-treninger med valpen fra den er liten av, kommer den vel til å bli utsatt for skudd jevnlig?

Skrevet

Bare ikke "skyt valpen i hjel". Gjør skytinga i oppveksten til en normal ting som skjer i ny og ne uten noe mer enn det. mange ser kanskje små tegn på at valpen er litt ubekvem på skytingen eller man har hatt en hund som ikke har vært skuddfast tidligere, så skyter man masse og lager sære/spesielle situasjoner hver gang slik at hunden lærer seg å være skuddredd. Det er mange hunder innen feks bruks som er situasjonsberørte på skudd, men ikke reagerer ellers.

Skrevet

Dette fikk jeg nesten "panikk" av da My var liten valp og vi fikk forbi et skytefelt (vi passerte veldig nært mens det "haglet" skudd rett på sidenav) og My reagerte ved å snu seg og stoppe helt opp mens de andre hundene ikke lot seg berøre i det hele tatt. - Men Mailin som skrev over her klarte å roe meg ned igjen og forklare meg at My mest sannsynligvis takler skudd helt fint selv om hun viste berørthet. :blink:

Det jeg har sett etter dette, er at hun legger merke til skudd og snur seg etter lyden, men hun har ingen problemer med å gå i lek eller "være på nett" igjen rett etterpå. Hun sjekker ut lyden, og er ferdig med det etterpå.

Det jeg har gjort er å oppsøke bråkete steder, og særlig skytebaner. Vi trener ved siden av, men ikke FOR nært, og gjør alle tingene vi ellers gjør når vi er og trener en plass. Lager ingen situasjon ut av det, bare lar lyden av skuddene "gli inn" og bli en del av miljøet mens vi holder på.

SkuddREDSEL er som regel arvelig, men skuddberørthet er noe som kan komme av miljøet og erfaringene en valp har opplevd iløped av livet sitt, f.eks lite miljøtrening og sosialisering, for lite inntrykk av dagligdagse lyder i valpekassa, skremt av høy lyd hos oppdretter eller iløped av de to første ukene hos ny eier osvosv.

Skrevet

Hallo du, skuddfasthet går nok ikke i arv. Det er noe som hver enkelt hund må trenes på. Lykke til.

Guest Gråtass
Skrevet
Hallo du, skuddfasthet går nok ikke i arv. Det er noe som hver enkelt hund må trenes på. Lykke til.

Feil! Skuddredsel er en av de mentale egenskapene i hunder som er særdeles nedarvbart og enkelt å følge arvgangen i. Det er også lett å se at skuddfasthet er enkelt nedarvbart. Det er en grunn til at det er svært få schäfere som er skuddredde, nettopp fordi en av avlskravene er at foreldrene skal være skuddfaste.

Skrevet
Feil! Skuddredsel er en av de mentale egenskapene i hunder som er særdeles nedarvbart og enkelt å følge arvgangen i. Det er også lett å se at skuddfasthet er enkelt nedarvbart. Det er en grunn til at det er svært få schäfere som er skuddredde, nettopp fordi en av avlskravene er at foreldrene skal være skuddfaste.

Takk!

Det er vel nesten ikke noe som er så sikkert som at dette er arvelig.

Selv har jeg aldri trent på skudd med Extra. Hun er skuddfast, og merker ikke skuddene en gang. Jeg testet henne for første gang når hun var 13 mnd, rett før jeg skulle ta ferdselsprøven (m/skudd). Hadde jeg hatt en rase (eller hatt valp fra linjer) som kan være skuddberørt/redde, så hadde jeg nok trent på dette, men ikke overtrent, og gjort så mye ut av det :blink:

Skrevet

Vad menar ni med "övertränat"? Jag får hem en valp i november och eftersom det hade varit trevligt om den inte blev skotträdd, har jag planerat "överträning", dvs. skotträning så gott som varje dag. Jag tror att det är svårt att få någon bestående effekt om man bara gör lite. Det hjälpte i alla fall inte på min äldre hund.

Skrevet
Vad menar ni med "övertränat"? Jag får hem en valp i november och eftersom det hade varit trevligt om den inte blev skotträdd, har jag planerat "överträning", dvs. skotträning så gott som varje dag. Jag tror att det är svårt att få någon bestående effekt om man bara gör lite. Det hjälpte i alla fall inte på min äldre hund.

Jeg tror mye av overtreningen kommer helt annpå hvordan eier/fører oppfører seg rundt hunden under treninga. Ved at de selv oppførerer seg veldig rart hver gang det blir skudd så kan de lage mer skuddredde hunder. Har selv sett dette skje alt for mange ganger. Og hunder kan godt bli skremt slik at de blir skuddredde. Min kar var skudfast helt til han ble skadet/såret av flere kinaputter, da ble han skuddredd. Ett år etter, uten trening, så har han selv vokst seg til å kun være berørt. Nå håper jeg at vi skal bli kvitt det helt igjen slik at han igjen kan ligge og sove på (jakt-) skytetreningene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...