Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddfast


occurrence

Recommended Posts

Skrevet

Man bør jo venne på valpen diverse lyder, uansett hvordan foreldrene er. Jeg har visst fått en skuddfast hund, og hos min er det kun faren som er testet (og så vidt jeg vet gikk skuddet bra). Men det er også forskjell på skudd og skudd. Èn ting er skudd fra en startpistol 20 meter unna, en annen ting er skudd fra hagle to meter unna. Og en helt annen ting igjen er raketter eller annet bråk. Skal du fx ha en jakthund, bør du finne valp etter foreldre som brukes på praktisk jakt, hvor de vet at hundene takler skudd. Skal du "kun" bestå MH eller FA, bør du sjekke resultatene til foreldrene i de aktuelle testene.

Det eneste jeg har trent på at min hund skal tåle skudd, var da jeg tok henne med et stykke unna noen kompiser som stod og skøyt med hagle på leirduer. Det var jo et helt voldsomt smell i forhold til de vi fikk på MH'en, som i forhold knapt var lyd. Så det kommer liksom litt an på hvorfor hunden må tåle skudd? Og da er det selvfølgelig en fordel å kjøpe valp etter foreldre som ikke akkurat har strøket på den delen av MH/FA/jakt.. :P Når det er sagt, så er skuddfasthet til en viss grad arvelig (det varierer med raser, men tror det ligger på ca 0.3, eller 30% arvelighet hvis jeg ikke husker heeelt feil nå), men det er flere ting på fx MH som er mye mer arvelig enn akkurat skuddet.. Noe å tenke på?

Skrevet

För mig beror det mycket på rasen. Får jag hem en jakthund så lägger jag inte jättemycket tid på tillvänjning till skott, det brukar lösa sig ändå. Nästa valp blir en border collie och där kommer skotträning och tillvänjning absolut vara prioriterat under valptiden. Risken för skotträdsla är så mycket större i vissa raser.

Skrevet

Jeg skal ikke bruke den til jakt. Jeg skal bruke den til IPO.

Når det er sagt, så er skuddfasthet til en viss grad arvelig (det varierer med raser, men tror det ligger på ca 0.3, eller 30% arvelighet hvis jeg ikke husker heeelt feil nå), men det er flere ting på fx MH som er mye mer arvelig enn akkurat skuddet.. Noe å tenke på?

Noe jeg selvfølgelig tar høyde for.

Skrevet

Collie, som er min rase, er ofte lydredde og da ofte i forbindelse med skudd. I Sverige hvor jeg har kjøpt mi, er det til forskjell fra Norge, krav om MH og godkjent skudd. Begge foreldre hos min (og langt bakover) er skuddfaste. Jeg har foreløpig ikke "trent" noe på skudd, men jeg har gått i områder hvor det skytes (skytebane). Jeg skal tilbake til Sverige på MH neste høst, og i den forbindelse bør mn "tåle" skudd, men om jeg kommer til å "trene" på det, det vet jeg ikke. Jeg kommer nok bare til å fortsette å gå i områder med skudd.

Skrevet
Jeg skal ikke bruke den til jakt. Jeg skal bruke den til IPO.

Om du drar på IPO-treninger med valpen fra den er liten av, kommer den vel til å bli utsatt for skudd jevnlig?

Skrevet

Bare ikke "skyt valpen i hjel". Gjør skytinga i oppveksten til en normal ting som skjer i ny og ne uten noe mer enn det. mange ser kanskje små tegn på at valpen er litt ubekvem på skytingen eller man har hatt en hund som ikke har vært skuddfast tidligere, så skyter man masse og lager sære/spesielle situasjoner hver gang slik at hunden lærer seg å være skuddredd. Det er mange hunder innen feks bruks som er situasjonsberørte på skudd, men ikke reagerer ellers.

Skrevet

Dette fikk jeg nesten "panikk" av da My var liten valp og vi fikk forbi et skytefelt (vi passerte veldig nært mens det "haglet" skudd rett på sidenav) og My reagerte ved å snu seg og stoppe helt opp mens de andre hundene ikke lot seg berøre i det hele tatt. - Men Mailin som skrev over her klarte å roe meg ned igjen og forklare meg at My mest sannsynligvis takler skudd helt fint selv om hun viste berørthet. :blink:

Det jeg har sett etter dette, er at hun legger merke til skudd og snur seg etter lyden, men hun har ingen problemer med å gå i lek eller "være på nett" igjen rett etterpå. Hun sjekker ut lyden, og er ferdig med det etterpå.

Det jeg har gjort er å oppsøke bråkete steder, og særlig skytebaner. Vi trener ved siden av, men ikke FOR nært, og gjør alle tingene vi ellers gjør når vi er og trener en plass. Lager ingen situasjon ut av det, bare lar lyden av skuddene "gli inn" og bli en del av miljøet mens vi holder på.

SkuddREDSEL er som regel arvelig, men skuddberørthet er noe som kan komme av miljøet og erfaringene en valp har opplevd iløped av livet sitt, f.eks lite miljøtrening og sosialisering, for lite inntrykk av dagligdagse lyder i valpekassa, skremt av høy lyd hos oppdretter eller iløped av de to første ukene hos ny eier osvosv.

Skrevet

Hallo du, skuddfasthet går nok ikke i arv. Det er noe som hver enkelt hund må trenes på. Lykke til.

Guest Gråtass
Skrevet
Hallo du, skuddfasthet går nok ikke i arv. Det er noe som hver enkelt hund må trenes på. Lykke til.

Feil! Skuddredsel er en av de mentale egenskapene i hunder som er særdeles nedarvbart og enkelt å følge arvgangen i. Det er også lett å se at skuddfasthet er enkelt nedarvbart. Det er en grunn til at det er svært få schäfere som er skuddredde, nettopp fordi en av avlskravene er at foreldrene skal være skuddfaste.

Skrevet
Feil! Skuddredsel er en av de mentale egenskapene i hunder som er særdeles nedarvbart og enkelt å følge arvgangen i. Det er også lett å se at skuddfasthet er enkelt nedarvbart. Det er en grunn til at det er svært få schäfere som er skuddredde, nettopp fordi en av avlskravene er at foreldrene skal være skuddfaste.

Takk!

Det er vel nesten ikke noe som er så sikkert som at dette er arvelig.

Selv har jeg aldri trent på skudd med Extra. Hun er skuddfast, og merker ikke skuddene en gang. Jeg testet henne for første gang når hun var 13 mnd, rett før jeg skulle ta ferdselsprøven (m/skudd). Hadde jeg hatt en rase (eller hatt valp fra linjer) som kan være skuddberørt/redde, så hadde jeg nok trent på dette, men ikke overtrent, og gjort så mye ut av det :blink:

Skrevet

Vad menar ni med "övertränat"? Jag får hem en valp i november och eftersom det hade varit trevligt om den inte blev skotträdd, har jag planerat "överträning", dvs. skotträning så gott som varje dag. Jag tror att det är svårt att få någon bestående effekt om man bara gör lite. Det hjälpte i alla fall inte på min äldre hund.

Skrevet
Vad menar ni med "övertränat"? Jag får hem en valp i november och eftersom det hade varit trevligt om den inte blev skotträdd, har jag planerat "överträning", dvs. skotträning så gott som varje dag. Jag tror att det är svårt att få någon bestående effekt om man bara gör lite. Det hjälpte i alla fall inte på min äldre hund.

Jeg tror mye av overtreningen kommer helt annpå hvordan eier/fører oppfører seg rundt hunden under treninga. Ved at de selv oppførerer seg veldig rart hver gang det blir skudd så kan de lage mer skuddredde hunder. Har selv sett dette skje alt for mange ganger. Og hunder kan godt bli skremt slik at de blir skuddredde. Min kar var skudfast helt til han ble skadet/såret av flere kinaputter, da ble han skuddredd. Ett år etter, uten trening, så har han selv vokst seg til å kun være berørt. Nå håper jeg at vi skal bli kvitt det helt igjen slik at han igjen kan ligge og sove på (jakt-) skytetreningene.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...