Gå til innhold
Hundesonen.no

Skuddfast


occurrence

Recommended Posts

Man bør jo venne på valpen diverse lyder, uansett hvordan foreldrene er. Jeg har visst fått en skuddfast hund, og hos min er det kun faren som er testet (og så vidt jeg vet gikk skuddet bra). Men det er også forskjell på skudd og skudd. Èn ting er skudd fra en startpistol 20 meter unna, en annen ting er skudd fra hagle to meter unna. Og en helt annen ting igjen er raketter eller annet bråk. Skal du fx ha en jakthund, bør du finne valp etter foreldre som brukes på praktisk jakt, hvor de vet at hundene takler skudd. Skal du "kun" bestå MH eller FA, bør du sjekke resultatene til foreldrene i de aktuelle testene.

Det eneste jeg har trent på at min hund skal tåle skudd, var da jeg tok henne med et stykke unna noen kompiser som stod og skøyt med hagle på leirduer. Det var jo et helt voldsomt smell i forhold til de vi fikk på MH'en, som i forhold knapt var lyd. Så det kommer liksom litt an på hvorfor hunden må tåle skudd? Og da er det selvfølgelig en fordel å kjøpe valp etter foreldre som ikke akkurat har strøket på den delen av MH/FA/jakt.. :P Når det er sagt, så er skuddfasthet til en viss grad arvelig (det varierer med raser, men tror det ligger på ca 0.3, eller 30% arvelighet hvis jeg ikke husker heeelt feil nå), men det er flere ting på fx MH som er mye mer arvelig enn akkurat skuddet.. Noe å tenke på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

För mig beror det mycket på rasen. Får jag hem en jakthund så lägger jag inte jättemycket tid på tillvänjning till skott, det brukar lösa sig ändå. Nästa valp blir en border collie och där kommer skotträning och tillvänjning absolut vara prioriterat under valptiden. Risken för skotträdsla är så mycket större i vissa raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke bruke den til jakt. Jeg skal bruke den til IPO.

Når det er sagt, så er skuddfasthet til en viss grad arvelig (det varierer med raser, men tror det ligger på ca 0.3, eller 30% arvelighet hvis jeg ikke husker heeelt feil nå), men det er flere ting på fx MH som er mye mer arvelig enn akkurat skuddet.. Noe å tenke på?

Noe jeg selvfølgelig tar høyde for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Collie, som er min rase, er ofte lydredde og da ofte i forbindelse med skudd. I Sverige hvor jeg har kjøpt mi, er det til forskjell fra Norge, krav om MH og godkjent skudd. Begge foreldre hos min (og langt bakover) er skuddfaste. Jeg har foreløpig ikke "trent" noe på skudd, men jeg har gått i områder hvor det skytes (skytebane). Jeg skal tilbake til Sverige på MH neste høst, og i den forbindelse bør mn "tåle" skudd, men om jeg kommer til å "trene" på det, det vet jeg ikke. Jeg kommer nok bare til å fortsette å gå i områder med skudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke bruke den til jakt. Jeg skal bruke den til IPO.

Om du drar på IPO-treninger med valpen fra den er liten av, kommer den vel til å bli utsatt for skudd jevnlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ikke "skyt valpen i hjel". Gjør skytinga i oppveksten til en normal ting som skjer i ny og ne uten noe mer enn det. mange ser kanskje små tegn på at valpen er litt ubekvem på skytingen eller man har hatt en hund som ikke har vært skuddfast tidligere, så skyter man masse og lager sære/spesielle situasjoner hver gang slik at hunden lærer seg å være skuddredd. Det er mange hunder innen feks bruks som er situasjonsberørte på skudd, men ikke reagerer ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette fikk jeg nesten "panikk" av da My var liten valp og vi fikk forbi et skytefelt (vi passerte veldig nært mens det "haglet" skudd rett på sidenav) og My reagerte ved å snu seg og stoppe helt opp mens de andre hundene ikke lot seg berøre i det hele tatt. - Men Mailin som skrev over her klarte å roe meg ned igjen og forklare meg at My mest sannsynligvis takler skudd helt fint selv om hun viste berørthet. :blink:

Det jeg har sett etter dette, er at hun legger merke til skudd og snur seg etter lyden, men hun har ingen problemer med å gå i lek eller "være på nett" igjen rett etterpå. Hun sjekker ut lyden, og er ferdig med det etterpå.

Det jeg har gjort er å oppsøke bråkete steder, og særlig skytebaner. Vi trener ved siden av, men ikke FOR nært, og gjør alle tingene vi ellers gjør når vi er og trener en plass. Lager ingen situasjon ut av det, bare lar lyden av skuddene "gli inn" og bli en del av miljøet mens vi holder på.

SkuddREDSEL er som regel arvelig, men skuddberørthet er noe som kan komme av miljøet og erfaringene en valp har opplevd iløped av livet sitt, f.eks lite miljøtrening og sosialisering, for lite inntrykk av dagligdagse lyder i valpekassa, skremt av høy lyd hos oppdretter eller iløped av de to første ukene hos ny eier osvosv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hallo du, skuddfasthet går nok ikke i arv. Det er noe som hver enkelt hund må trenes på. Lykke til.

Feil! Skuddredsel er en av de mentale egenskapene i hunder som er særdeles nedarvbart og enkelt å følge arvgangen i. Det er også lett å se at skuddfasthet er enkelt nedarvbart. Det er en grunn til at det er svært få schäfere som er skuddredde, nettopp fordi en av avlskravene er at foreldrene skal være skuddfaste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feil! Skuddredsel er en av de mentale egenskapene i hunder som er særdeles nedarvbart og enkelt å følge arvgangen i. Det er også lett å se at skuddfasthet er enkelt nedarvbart. Det er en grunn til at det er svært få schäfere som er skuddredde, nettopp fordi en av avlskravene er at foreldrene skal være skuddfaste.

Takk!

Det er vel nesten ikke noe som er så sikkert som at dette er arvelig.

Selv har jeg aldri trent på skudd med Extra. Hun er skuddfast, og merker ikke skuddene en gang. Jeg testet henne for første gang når hun var 13 mnd, rett før jeg skulle ta ferdselsprøven (m/skudd). Hadde jeg hatt en rase (eller hatt valp fra linjer) som kan være skuddberørt/redde, så hadde jeg nok trent på dette, men ikke overtrent, og gjort så mye ut av det :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vad menar ni med "övertränat"? Jag får hem en valp i november och eftersom det hade varit trevligt om den inte blev skotträdd, har jag planerat "överträning", dvs. skotträning så gott som varje dag. Jag tror att det är svårt att få någon bestående effekt om man bara gör lite. Det hjälpte i alla fall inte på min äldre hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vad menar ni med "övertränat"? Jag får hem en valp i november och eftersom det hade varit trevligt om den inte blev skotträdd, har jag planerat "överträning", dvs. skotträning så gott som varje dag. Jag tror att det är svårt att få någon bestående effekt om man bara gör lite. Det hjälpte i alla fall inte på min äldre hund.

Jeg tror mye av overtreningen kommer helt annpå hvordan eier/fører oppfører seg rundt hunden under treninga. Ved at de selv oppførerer seg veldig rart hver gang det blir skudd så kan de lage mer skuddredde hunder. Har selv sett dette skje alt for mange ganger. Og hunder kan godt bli skremt slik at de blir skuddredde. Min kar var skudfast helt til han ble skadet/såret av flere kinaputter, da ble han skuddredd. Ett år etter, uten trening, så har han selv vokst seg til å kun være berørt. Nå håper jeg at vi skal bli kvitt det helt igjen slik at han igjen kan ligge og sove på (jakt-) skytetreningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...