Gå til innhold
Hundesonen.no

De "viktige" 8-12 uker


Ella8pv

Recommended Posts

Jeg hører så mye om denne viktige pregningsfasen fra valpen er åtte til den er tolv uker gammel. Jeg kunne tenke meg å vite litt mer om denne fasen og hva det vil si dersom man får en valp midt i eller etter denne perioden. For meg som har katter, vil det bli vanskeligere å gjøre hunden kjent med dem da? Vil hunden knytte seg til meg på en anna måte? Treigere? Osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste mye her inne: http://www.wolfdog.no/artikler/valpeutvikling.asp

Men følte at alt bare forsvant når jeg fikk valp. Nå fikk jo jeg "alt" gratis på kjøpet, så jeg har aldri tatt det kjempealvorlig, selv den dag i dag på 6 mnd bryr hun seg ikke om splitter nye ting. Busser kan kjøre forbi bak ryggen, båt-turer gikk greit, og vår første 6 timers biltur gikk uten problemer. Mennesker er heller ikke noe problem, buss.... You name it. Det kommer an på hvilken rase og personlighet bikkja har. Ikke legge FOR mye i det.

MIN valp synes jeg ikke knytta seg til meg før hun var 4-5 mnd, men igjen. Rasen er jo kjent for å elske alt og alle :rolleyes:

Fikk valpen ved 9 uker, forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen andre som har noen syn på dette? Da jeg var på kurs ble det snakket mye om disse ukene, mens en oppdretter jeg snakka med mente det bare var bra at hunden var noen uker ekstra hos oppdretter og fikk bra pregning av de andre hundene osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen andre som har noen syn på dette? Da jeg var på kurs ble det snakket mye om disse ukene, mens en oppdretter jeg snakka med mente det bare var bra at hunden var noen uker ekstra hos oppdretter og fikk bra pregning av de andre hundene osv.

Selv hentet vi hunden vår da den var 13 uker gammel og gikk derfor glipp av alle "pregingsukene" med henne.

Men vi var heldige, oppdretteren hadde selv beholdt en tispe fra kullet og hadde derfor tatt med hunden vår på mye viktig miljøtrening i denne perioden. Hunden vår var vant til å kjøre bil, nærmet seg å bli husren, var vant til katt og flere andre husdyr, og hadde allerede gått sitt første spor :lol:

Så dersom oppdretteren har vært bevisst på dette vil jeg tro at å hente en 3 mnd gammel valp vil gå helt fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet valp i 12-13 ukers alder hos større kenneler, og da har valpen neppe vært utenfor hagen.. Likevel merker jeg ikke noen forskjell på de hundene kontra de man har fått i "leveringsklar" alder (8 uker) ELLER de man har oppdrettet selv.

Men mulig det har mer med rasen å gjøre... Min rase er jo tåpelig glad i alt og alle, og bare simpelthen MÅÅÅÅ bort til alle og enhver, hilse på alt og alle, og så får alle usikkerhetsmomentene komme senere i livet...

Jeg tror ikke ett sekund på at dette er så viktig som det virker som på enkelte.. I så fall vil jo hele omplasseringsnæringen bare kunne legge ned "sjappa" med en gang, da.

Jeg har hatt hunder jeg har solgt som valper som "forguder" meg i all fremtid, men samtidig har jeg hatt hunder boende her hjemme fra fødsel til død som knapt har brydd seg en tøddel om hva jeg gjør, mener, synes eller kommanderer dem..

Så ja, det hadde vært deilig hvis det var så enkelt at sosialisering er tidsbegrenset, hvis man er flink på dette vil hunden bli bra - hvis ikke så "får man hunden man fortjener", etc. Men det er ikke SÅ enkelt, heldigvis (eller dessverre?).

Jeg tar i alle fall hellre en 3-mndrs enn en 8 ukers valp, anytime, anywhere.. (selvsagt forutsatt at de har et rasetypisk temperament, såklart)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så enig... Susanne.. jeg også tar eller en 3-4 mnds valp kontra en på 8 uker.

På min rase.. whippet så er det ikke unormalt at oppdretter sitter igjen med valper til de 6 mnd gml..

Men tilbakemeldingene fra valpekjøper er at det er ingen problemer what so ever.

Synes faktisk å levere 8 uker gml valper er litt for tidlig.. 10 uker er tidlig nok synes jeg.. Det er de siste 2 ukene hvor de faktisk får masse glede og nytte av å være med resten av flokken.

Men jeg har ingen doktorgrad eller statestikker å snakke ifra, kun fra praksis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer veldig an på rasen, jeg da. Og også hva som har skjedd FØR disse 8-12 ukene. Hvis oppdretter har vært flink og lagt ned en skikkelig jobb i å sosialisere valpene frem til den tiden, er det nok en enklere jobb å fortsette sosialiseringen, enn om oppdretter har gjort en middels dårlig jobb. Det kommer altså litt an på oppdretter også.

Jeg ville ikke hatt noen problemer med å hente "valp" (eller unghund) fra oppdretteren min på cairn, fordi jeg vet hva hun gjør, hva valpene får oppleve, osv osv. Jeg har også sett at de har blitt trygge og tillitsfulle hunder, og generelt er også gemyttet på de litt sånn som SusanneL beskriver; tåpelig glad i alt og alle. Det er bedre at de er sånn (min personlige preferanse), og enklere å håndtere videre, enn om rasen var skeptisk og "innesluttet" eller bare trenger litt ekstra.

Når det er sagt, så betyr jo ikke det at man skal droppe å tenke sosialisering og miljøtrening når man henter en valp på 8 uker! Man tar den med seg dit man ferdes, lar valpen oppleve ting og møte folk. Og har man en mer skeptisk valp bør man kanskje jobbe mer med den, enn om man har en som kaster seg i armene på alt og alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Arn merket vi tydelig når "vinduet" lukket seg rundt 12 ukers alder. Han var ikke like "åpen" og uredd mer som han var fra ca 8 uker. Mellom 8 og 12 uker var liksom alt greit. "Åja, ei strikkmetalltrapp", "En mann med paraply, javel...", "Jada, mennesker kan lukte hvitløk og være mørk i fjeset", "Helikopter, ja..." *gjesp* Hehe. Ikke uinteressert, men ikke affisert. Det han møtte på da var bare slik det skulle være. Senere kunne vi merke mer skepsis "Nåhå, du har hjelm på hodet, skeptisk!"

Dette har med hjernens utvikling og moding å gjøre. Du kan lese en artikkel om det her (Gry Løberg, Manimal).

Selv synes jeg at disse ukene er ekstremt viktige. Her legger man grunnlaget for hva hunden skal takle senere i sitt voksne liv og hvordan den skal håndtere det. I det livet vi lever med hundene våre, kanskje spesielt vi som bor i by, så skal hundene takle enormt mye. Det er veldig mange typer mennesker de skal møte, lyder, bråk, motoriserte greier, paraplyer, rullestol, trapper, lukter + + + Det er mye å forholde seg til og for en velfungerende hund er det kjempeviktig at den greier å forholde seg til disse tingene på en god og funksjonell måte. Gjør den ikke det, kan den bli redd og engstelig og det blir et slitsomt hundehold. Selvsagt vil det være individuelle forskjeller og ikke minst raseavhengig, noen er jo mer stabile enn andre, men likevel synes jeg det er viktig at man selv får lagt grunnlaget og har kontroll på hva hunden blir sosialisert på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Arn merket vi tydelig når "vinduet" lukket seg rundt 12 ukers alder. Han var ikke like "åpen" og uredd mer som han var fra ca 8 uker. Mellom 8 og 12 uker var liksom alt greit. "Åja, ei strikkmetalltrapp", "En mann med paraply, javel...", "Jada, mennesker kan lukte hvitløk og være mørk i fjeset", "Helikopter, ja..." *gjesp* Hehe. Ikke uinteressert, men ikke affisert. Det han møtte på da var bare slik det skulle være. Senere kunne vi merke mer skepsis "Nåhå, du har hjelm på hodet, skeptisk!"

Dette har med hjernens utvikling og moding å gjøre. Du kan lese en artikkel om det her (Gry Løberg, Manimal).

Selv synes jeg at disse ukene er ekstremt viktige. Her legger man grunnlaget for hva hunden skal takle senere i sitt voksne liv og hvordan den skal håndtere det. I det livet vi lever med hundene våre, kanskje spesielt vi som bor i by, så skal hundene takle enormt mye. Det er veldig mange typer mennesker de skal møte, lyder, bråk, motoriserte greier, paraplyer, rullestol, trapper, lukter + + + Det er mye å forholde seg til og for en velfungerende hund er det kjempeviktig at den greier å forholde seg til disse tingene på en god og funksjonell måte. Gjør den ikke det, kan den bli redd og engstelig og det blir et slitsomt hundehold. Selvsagt vil det være individuelle forskjeller og ikke minst raseavhengig, noen er jo mer stabile enn andre, men likevel synes jeg det er viktig at man selv får lagt grunnlaget og har kontroll på hva hunden blir sosialisert på.

Dette skremmer meg litt.. og gjør at jeg føler at dette kanskje er en grunn til at så mange faktisk er så skeptiske, stresset,nervøs osv.. Dersom en valp på 8 uker skal utsettes for alt dette her i løpet av ett par uker.. er det ikke rart den blir stresset,nervøs osv.

Hvor og når skal den få lov til å være en valp? når skal den ro og trygghet som den trenger?

jeg bare lurer.. hvor er dette tatt utifra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skremmer meg litt.. og gjør at jeg føler at dette kanskje er en grunn til at så mange faktisk er så skeptiske, stresset,nervøs osv.. Dersom en valp på 8 uker skal utsettes for alt dette her i løpet av ett par uker.. er det ikke rart den blir stresset,nervøs osv.

Hvor og når skal den få lov til å være en valp? når skal den ro og trygghet som den trenger?

jeg bare lurer.. hvor er dette tatt utifra?

Fra Gry Løberg blant annet. Se lenken jeg la inn i forrige innlegg. Hun har også skrevet en bok om valpesosialisering.

Den får jo nettopp ro og trygghet ved å være i ulike miljøer som den skal takle senere. Det er ikke snakk om lange øktene, men fem til ti minutter daglig hvor du og valpen står i ro og ser på omgivelsene. Man kan gå litt rundt, men først og fremst stå i ro for å observere. Veldig ypperlig med tanke på passivitetstreningen som er så viktig videre. Når en valp ikke utsettes for dette her, er det ikke rart den blir stresset og nervøs senere (og diverse undersøkelser viser at hunder faktisk viser fryktreaksjoner hvis de ikke har blitt tilstrekkelig miljøtrent).

EDIT: Om du blar deg nedover i Morten Egtvedts blog her, kan du lese en del poster om miljøtrening. Hvordan man gjør det og hvorfor det er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer veldig an på rasen, jeg da. Og også hva som har skjedd FØR disse 8-12 ukene. Hvis oppdretter har vært flink og lagt ned en skikkelig jobb i å sosialisere valpene frem til den tiden, er det nok en enklere jobb å fortsette sosialiseringen, enn om oppdretter har gjort en middels dårlig jobb. Det kommer altså litt an på oppdretter også.

Jeg ville ikke hatt noen problemer med å hente "valp" (eller unghund) fra oppdretteren min på cairn, fordi jeg vet hva hun gjør, hva valpene får oppleve, osv osv. Jeg har også sett at de har blitt trygge og tillitsfulle hunder, og generelt er også gemyttet på de litt sånn som SusanneL beskriver; tåpelig glad i alt og alle. Det er bedre at de er sånn (min personlige preferanse), og enklere å håndtere videre, enn om rasen var skeptisk og "innesluttet" eller bare trenger litt ekstra.

Når det er sagt, så betyr jo ikke det at man skal droppe å tenke sosialisering og miljøtrening når man henter en valp på 8 uker! Man tar den med seg dit man ferdes, lar valpen oppleve ting og møte folk. Og har man en mer skeptisk valp bør man kanskje jobbe mer med den, enn om man har en som kaster seg i armene på alt og alle.

Veldig enig her. Hvis jeg stoler på oppdretteren og vet at h*n gjør en god jobb med valpen, tar jeg gjerne en litt eldre valp. Da er det jo bare postivt å vente litt med å hente valpen, da får den jo mer tid med mor og med søsknene. Da får man jo rett og slett litt gratis hjelp med oppdragelsen og pregingen :P

Og hvis man ikke stoler på oppdretteren bør man vel kanskje ikke ta en valp fra h*n i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok rar... for jeg tenker ikke så mye på det der jeg. Valpen er med meg og that's it. Selv hunden uten vater har taklet det veldig fint :P Valpen jeg venter på nå, kommer fra en oppdretter jeg stoler fult og fast på, hun har en del andre hunder rundt i huset og jeg regner med at valpen min får riktig og god trening fra de andre hundene hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Margrete.. Du henter jo valpene dine når de er rundt 8 uker, gjør du ikke?

Hvis valget mitt var å hente en valp 8 uker gammel, eller vente til den var 3-4 mnd gammel og hente den da, så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville gjort - og ja, det er til tross for at den stødigste hunden jeg har hatt på miljø, var huskyen som bodde i skauen til han var et halvt år gammel og så bare en håndfull med folk. Ikke alle er som han..

Å snakke om at valpen blir stressa om den sosialiseres er jo direkte latterlig - jeg kan ikke fatte at det skal være så innmari sunt for valper å bo i et så stressende miljø som en kennel er, om det å ta den med seg ut i samfunnet skal gjøre valpen stressa. Det er logikk som ikke henger på greip, vel? Nei, det er ikke snakk om å drasse den med seg hele døgnet, men å ha den med seg rundt, slik Margrete sier hun gjør. Utsetter valpen for noe så grusomt som hverdagen din, liksom.

Kikke på valpen her.. Hun ser fint lite stressa ut gitt, henta henne 7,5 uker gammel jeg, og jammen meg er hun ikke med på det meste jeg gjør.. Hva gjør jeg galt? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet Bo da han var ca 3 mnd gammel, han er en omplasseringshund. Nå vet ikke jeg hvordan de andre eierne var, men hunden er ihvertfall rolig og trygg føreløpig. De tidligere eierne ville ikke ha ham for han syta så mye (!) men vi har ikke opplevd det.. Han er ikke mer enn 4 mnd enda da, så vi har ikke hatt ham så lenge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet Bo da han var ca 3 mnd gammel, han er en omplasseringshund. Nå vet ikke jeg hvordan de andre eierne var, men hunden er ihvertfall rolig og trygg føreløpig. De tidligere eierne ville ikke ha ham for han syta så mye (!) men vi har ikke opplevd det.. Han er ikke mer enn 4 mnd enda da, så vi har ikke hatt ham så lenge :)

Min erfaring er at hvor godt miljøtrent og sosialisert hunden er og dermed hvor trygg den er, merker man når den blir voksen, altså rundt tre års alder. Før det kan man så klart se en del, men ikke før det har stabilisert seg utviklingsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette kan variere en del fra rase til rase, linjer til linjer og individ til individ. Jeg kan ikke huske at vi trente i så mye miljø, Lyng og jeg, men det kan godt hende vi gjore det (er jo 3år siden allerede!). I dag, 3år gammel takler han det meste på strak arm, og har vært med rundt "over alt" og reist og vært rundt om. Hvordan han ville taklet miljøet på ResQ er jo en annen sak, men det vet man ikke før man står oppi det.

RR'n til sambo har lite miljøtrent, tida gikk så fort, men det vises ikke nå og jeg tviler sterkt på at det vil vises etter at hun har blitt 3år. Hun er ikke typen til det rett og slett!

Jeg kan godt ta en valp som er over 8uker så lenge oppdretteren har gjort jobben sin og valpen virker trygg og god:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tror att det beror väldigt mycket på ras och individ här (precis som jag skrev i skotträningstråden). En del hundar är så trygga genetiskt att de inte behöver speciellt mycket socialisering eller miljöträning för att fungera bra. Andra raser är mer högrisk och då tror jag att den här tiden är enormt viktig. Jag tror också inte en sekund på att valpar mår dåligt eller blir stressade av att få olika upplevelser under den tidiga valptiden. Mina valpar får följa med överallt och jag tror bara att det gör dem gott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at forsiktig, ikke-overdreven miljøtreninger viktig for valper og unghunder, men det er neppe positivt for små valper å bli dratt med på allverdens byggeplasser og shoppingsentre og byturer og styr og ståk, hvis målet er at de skal bli vant til det. Det viktigste en valp skal lære, er at mamma'n eller pappa'n dens er en trygghet uansett hvor man er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...