Gå til innhold
Hundesonen.no

De "viktige" 8-12 uker


Ella8pv

Recommended Posts

Jeg hører så mye om denne viktige pregningsfasen fra valpen er åtte til den er tolv uker gammel. Jeg kunne tenke meg å vite litt mer om denne fasen og hva det vil si dersom man får en valp midt i eller etter denne perioden. For meg som har katter, vil det bli vanskeligere å gjøre hunden kjent med dem da? Vil hunden knytte seg til meg på en anna måte? Treigere? Osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste mye her inne: http://www.wolfdog.no/artikler/valpeutvikling.asp

Men følte at alt bare forsvant når jeg fikk valp. Nå fikk jo jeg "alt" gratis på kjøpet, så jeg har aldri tatt det kjempealvorlig, selv den dag i dag på 6 mnd bryr hun seg ikke om splitter nye ting. Busser kan kjøre forbi bak ryggen, båt-turer gikk greit, og vår første 6 timers biltur gikk uten problemer. Mennesker er heller ikke noe problem, buss.... You name it. Det kommer an på hvilken rase og personlighet bikkja har. Ikke legge FOR mye i det.

MIN valp synes jeg ikke knytta seg til meg før hun var 4-5 mnd, men igjen. Rasen er jo kjent for å elske alt og alle :rolleyes:

Fikk valpen ved 9 uker, forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen andre som har noen syn på dette? Da jeg var på kurs ble det snakket mye om disse ukene, mens en oppdretter jeg snakka med mente det bare var bra at hunden var noen uker ekstra hos oppdretter og fikk bra pregning av de andre hundene osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen andre som har noen syn på dette? Da jeg var på kurs ble det snakket mye om disse ukene, mens en oppdretter jeg snakka med mente det bare var bra at hunden var noen uker ekstra hos oppdretter og fikk bra pregning av de andre hundene osv.

Selv hentet vi hunden vår da den var 13 uker gammel og gikk derfor glipp av alle "pregingsukene" med henne.

Men vi var heldige, oppdretteren hadde selv beholdt en tispe fra kullet og hadde derfor tatt med hunden vår på mye viktig miljøtrening i denne perioden. Hunden vår var vant til å kjøre bil, nærmet seg å bli husren, var vant til katt og flere andre husdyr, og hadde allerede gått sitt første spor :lol:

Så dersom oppdretteren har vært bevisst på dette vil jeg tro at å hente en 3 mnd gammel valp vil gå helt fint!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet valp i 12-13 ukers alder hos større kenneler, og da har valpen neppe vært utenfor hagen.. Likevel merker jeg ikke noen forskjell på de hundene kontra de man har fått i "leveringsklar" alder (8 uker) ELLER de man har oppdrettet selv.

Men mulig det har mer med rasen å gjøre... Min rase er jo tåpelig glad i alt og alle, og bare simpelthen MÅÅÅÅ bort til alle og enhver, hilse på alt og alle, og så får alle usikkerhetsmomentene komme senere i livet...

Jeg tror ikke ett sekund på at dette er så viktig som det virker som på enkelte.. I så fall vil jo hele omplasseringsnæringen bare kunne legge ned "sjappa" med en gang, da.

Jeg har hatt hunder jeg har solgt som valper som "forguder" meg i all fremtid, men samtidig har jeg hatt hunder boende her hjemme fra fødsel til død som knapt har brydd seg en tøddel om hva jeg gjør, mener, synes eller kommanderer dem..

Så ja, det hadde vært deilig hvis det var så enkelt at sosialisering er tidsbegrenset, hvis man er flink på dette vil hunden bli bra - hvis ikke så "får man hunden man fortjener", etc. Men det er ikke SÅ enkelt, heldigvis (eller dessverre?).

Jeg tar i alle fall hellre en 3-mndrs enn en 8 ukers valp, anytime, anywhere.. (selvsagt forutsatt at de har et rasetypisk temperament, såklart)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så enig... Susanne.. jeg også tar eller en 3-4 mnds valp kontra en på 8 uker.

På min rase.. whippet så er det ikke unormalt at oppdretter sitter igjen med valper til de 6 mnd gml..

Men tilbakemeldingene fra valpekjøper er at det er ingen problemer what so ever.

Synes faktisk å levere 8 uker gml valper er litt for tidlig.. 10 uker er tidlig nok synes jeg.. Det er de siste 2 ukene hvor de faktisk får masse glede og nytte av å være med resten av flokken.

Men jeg har ingen doktorgrad eller statestikker å snakke ifra, kun fra praksis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer veldig an på rasen, jeg da. Og også hva som har skjedd FØR disse 8-12 ukene. Hvis oppdretter har vært flink og lagt ned en skikkelig jobb i å sosialisere valpene frem til den tiden, er det nok en enklere jobb å fortsette sosialiseringen, enn om oppdretter har gjort en middels dårlig jobb. Det kommer altså litt an på oppdretter også.

Jeg ville ikke hatt noen problemer med å hente "valp" (eller unghund) fra oppdretteren min på cairn, fordi jeg vet hva hun gjør, hva valpene får oppleve, osv osv. Jeg har også sett at de har blitt trygge og tillitsfulle hunder, og generelt er også gemyttet på de litt sånn som SusanneL beskriver; tåpelig glad i alt og alle. Det er bedre at de er sånn (min personlige preferanse), og enklere å håndtere videre, enn om rasen var skeptisk og "innesluttet" eller bare trenger litt ekstra.

Når det er sagt, så betyr jo ikke det at man skal droppe å tenke sosialisering og miljøtrening når man henter en valp på 8 uker! Man tar den med seg dit man ferdes, lar valpen oppleve ting og møte folk. Og har man en mer skeptisk valp bør man kanskje jobbe mer med den, enn om man har en som kaster seg i armene på alt og alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Arn merket vi tydelig når "vinduet" lukket seg rundt 12 ukers alder. Han var ikke like "åpen" og uredd mer som han var fra ca 8 uker. Mellom 8 og 12 uker var liksom alt greit. "Åja, ei strikkmetalltrapp", "En mann med paraply, javel...", "Jada, mennesker kan lukte hvitløk og være mørk i fjeset", "Helikopter, ja..." *gjesp* Hehe. Ikke uinteressert, men ikke affisert. Det han møtte på da var bare slik det skulle være. Senere kunne vi merke mer skepsis "Nåhå, du har hjelm på hodet, skeptisk!"

Dette har med hjernens utvikling og moding å gjøre. Du kan lese en artikkel om det her (Gry Løberg, Manimal).

Selv synes jeg at disse ukene er ekstremt viktige. Her legger man grunnlaget for hva hunden skal takle senere i sitt voksne liv og hvordan den skal håndtere det. I det livet vi lever med hundene våre, kanskje spesielt vi som bor i by, så skal hundene takle enormt mye. Det er veldig mange typer mennesker de skal møte, lyder, bråk, motoriserte greier, paraplyer, rullestol, trapper, lukter + + + Det er mye å forholde seg til og for en velfungerende hund er det kjempeviktig at den greier å forholde seg til disse tingene på en god og funksjonell måte. Gjør den ikke det, kan den bli redd og engstelig og det blir et slitsomt hundehold. Selvsagt vil det være individuelle forskjeller og ikke minst raseavhengig, noen er jo mer stabile enn andre, men likevel synes jeg det er viktig at man selv får lagt grunnlaget og har kontroll på hva hunden blir sosialisert på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Arn merket vi tydelig når "vinduet" lukket seg rundt 12 ukers alder. Han var ikke like "åpen" og uredd mer som han var fra ca 8 uker. Mellom 8 og 12 uker var liksom alt greit. "Åja, ei strikkmetalltrapp", "En mann med paraply, javel...", "Jada, mennesker kan lukte hvitløk og være mørk i fjeset", "Helikopter, ja..." *gjesp* Hehe. Ikke uinteressert, men ikke affisert. Det han møtte på da var bare slik det skulle være. Senere kunne vi merke mer skepsis "Nåhå, du har hjelm på hodet, skeptisk!"

Dette har med hjernens utvikling og moding å gjøre. Du kan lese en artikkel om det her (Gry Løberg, Manimal).

Selv synes jeg at disse ukene er ekstremt viktige. Her legger man grunnlaget for hva hunden skal takle senere i sitt voksne liv og hvordan den skal håndtere det. I det livet vi lever med hundene våre, kanskje spesielt vi som bor i by, så skal hundene takle enormt mye. Det er veldig mange typer mennesker de skal møte, lyder, bråk, motoriserte greier, paraplyer, rullestol, trapper, lukter + + + Det er mye å forholde seg til og for en velfungerende hund er det kjempeviktig at den greier å forholde seg til disse tingene på en god og funksjonell måte. Gjør den ikke det, kan den bli redd og engstelig og det blir et slitsomt hundehold. Selvsagt vil det være individuelle forskjeller og ikke minst raseavhengig, noen er jo mer stabile enn andre, men likevel synes jeg det er viktig at man selv får lagt grunnlaget og har kontroll på hva hunden blir sosialisert på.

Dette skremmer meg litt.. og gjør at jeg føler at dette kanskje er en grunn til at så mange faktisk er så skeptiske, stresset,nervøs osv.. Dersom en valp på 8 uker skal utsettes for alt dette her i løpet av ett par uker.. er det ikke rart den blir stresset,nervøs osv.

Hvor og når skal den få lov til å være en valp? når skal den ro og trygghet som den trenger?

jeg bare lurer.. hvor er dette tatt utifra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skremmer meg litt.. og gjør at jeg føler at dette kanskje er en grunn til at så mange faktisk er så skeptiske, stresset,nervøs osv.. Dersom en valp på 8 uker skal utsettes for alt dette her i løpet av ett par uker.. er det ikke rart den blir stresset,nervøs osv.

Hvor og når skal den få lov til å være en valp? når skal den ro og trygghet som den trenger?

jeg bare lurer.. hvor er dette tatt utifra?

Fra Gry Løberg blant annet. Se lenken jeg la inn i forrige innlegg. Hun har også skrevet en bok om valpesosialisering.

Den får jo nettopp ro og trygghet ved å være i ulike miljøer som den skal takle senere. Det er ikke snakk om lange øktene, men fem til ti minutter daglig hvor du og valpen står i ro og ser på omgivelsene. Man kan gå litt rundt, men først og fremst stå i ro for å observere. Veldig ypperlig med tanke på passivitetstreningen som er så viktig videre. Når en valp ikke utsettes for dette her, er det ikke rart den blir stresset og nervøs senere (og diverse undersøkelser viser at hunder faktisk viser fryktreaksjoner hvis de ikke har blitt tilstrekkelig miljøtrent).

EDIT: Om du blar deg nedover i Morten Egtvedts blog her, kan du lese en del poster om miljøtrening. Hvordan man gjør det og hvorfor det er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer veldig an på rasen, jeg da. Og også hva som har skjedd FØR disse 8-12 ukene. Hvis oppdretter har vært flink og lagt ned en skikkelig jobb i å sosialisere valpene frem til den tiden, er det nok en enklere jobb å fortsette sosialiseringen, enn om oppdretter har gjort en middels dårlig jobb. Det kommer altså litt an på oppdretter også.

Jeg ville ikke hatt noen problemer med å hente "valp" (eller unghund) fra oppdretteren min på cairn, fordi jeg vet hva hun gjør, hva valpene får oppleve, osv osv. Jeg har også sett at de har blitt trygge og tillitsfulle hunder, og generelt er også gemyttet på de litt sånn som SusanneL beskriver; tåpelig glad i alt og alle. Det er bedre at de er sånn (min personlige preferanse), og enklere å håndtere videre, enn om rasen var skeptisk og "innesluttet" eller bare trenger litt ekstra.

Når det er sagt, så betyr jo ikke det at man skal droppe å tenke sosialisering og miljøtrening når man henter en valp på 8 uker! Man tar den med seg dit man ferdes, lar valpen oppleve ting og møte folk. Og har man en mer skeptisk valp bør man kanskje jobbe mer med den, enn om man har en som kaster seg i armene på alt og alle.

Veldig enig her. Hvis jeg stoler på oppdretteren og vet at h*n gjør en god jobb med valpen, tar jeg gjerne en litt eldre valp. Da er det jo bare postivt å vente litt med å hente valpen, da får den jo mer tid med mor og med søsknene. Da får man jo rett og slett litt gratis hjelp med oppdragelsen og pregingen :P

Og hvis man ikke stoler på oppdretteren bør man vel kanskje ikke ta en valp fra h*n i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok rar... for jeg tenker ikke så mye på det der jeg. Valpen er med meg og that's it. Selv hunden uten vater har taklet det veldig fint :P Valpen jeg venter på nå, kommer fra en oppdretter jeg stoler fult og fast på, hun har en del andre hunder rundt i huset og jeg regner med at valpen min får riktig og god trening fra de andre hundene hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Margrete.. Du henter jo valpene dine når de er rundt 8 uker, gjør du ikke?

Hvis valget mitt var å hente en valp 8 uker gammel, eller vente til den var 3-4 mnd gammel og hente den da, så er jeg ikke i tvil om hva jeg ville gjort - og ja, det er til tross for at den stødigste hunden jeg har hatt på miljø, var huskyen som bodde i skauen til han var et halvt år gammel og så bare en håndfull med folk. Ikke alle er som han..

Å snakke om at valpen blir stressa om den sosialiseres er jo direkte latterlig - jeg kan ikke fatte at det skal være så innmari sunt for valper å bo i et så stressende miljø som en kennel er, om det å ta den med seg ut i samfunnet skal gjøre valpen stressa. Det er logikk som ikke henger på greip, vel? Nei, det er ikke snakk om å drasse den med seg hele døgnet, men å ha den med seg rundt, slik Margrete sier hun gjør. Utsetter valpen for noe så grusomt som hverdagen din, liksom.

Kikke på valpen her.. Hun ser fint lite stressa ut gitt, henta henne 7,5 uker gammel jeg, og jammen meg er hun ikke med på det meste jeg gjør.. Hva gjør jeg galt? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet Bo da han var ca 3 mnd gammel, han er en omplasseringshund. Nå vet ikke jeg hvordan de andre eierne var, men hunden er ihvertfall rolig og trygg føreløpig. De tidligere eierne ville ikke ha ham for han syta så mye (!) men vi har ikke opplevd det.. Han er ikke mer enn 4 mnd enda da, så vi har ikke hatt ham så lenge :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet Bo da han var ca 3 mnd gammel, han er en omplasseringshund. Nå vet ikke jeg hvordan de andre eierne var, men hunden er ihvertfall rolig og trygg føreløpig. De tidligere eierne ville ikke ha ham for han syta så mye (!) men vi har ikke opplevd det.. Han er ikke mer enn 4 mnd enda da, så vi har ikke hatt ham så lenge :)

Min erfaring er at hvor godt miljøtrent og sosialisert hunden er og dermed hvor trygg den er, merker man når den blir voksen, altså rundt tre års alder. Før det kan man så klart se en del, men ikke før det har stabilisert seg utviklingsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette kan variere en del fra rase til rase, linjer til linjer og individ til individ. Jeg kan ikke huske at vi trente i så mye miljø, Lyng og jeg, men det kan godt hende vi gjore det (er jo 3år siden allerede!). I dag, 3år gammel takler han det meste på strak arm, og har vært med rundt "over alt" og reist og vært rundt om. Hvordan han ville taklet miljøet på ResQ er jo en annen sak, men det vet man ikke før man står oppi det.

RR'n til sambo har lite miljøtrent, tida gikk så fort, men det vises ikke nå og jeg tviler sterkt på at det vil vises etter at hun har blitt 3år. Hun er ikke typen til det rett og slett!

Jeg kan godt ta en valp som er over 8uker så lenge oppdretteren har gjort jobben sin og valpen virker trygg og god:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tror att det beror väldigt mycket på ras och individ här (precis som jag skrev i skotträningstråden). En del hundar är så trygga genetiskt att de inte behöver speciellt mycket socialisering eller miljöträning för att fungera bra. Andra raser är mer högrisk och då tror jag att den här tiden är enormt viktig. Jag tror också inte en sekund på att valpar mår dåligt eller blir stressade av att få olika upplevelser under den tidiga valptiden. Mina valpar får följa med överallt och jag tror bara att det gör dem gott.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at forsiktig, ikke-overdreven miljøtreninger viktig for valper og unghunder, men det er neppe positivt for små valper å bli dratt med på allverdens byggeplasser og shoppingsentre og byturer og styr og ståk, hvis målet er at de skal bli vant til det. Det viktigste en valp skal lære, er at mamma'n eller pappa'n dens er en trygghet uansett hvor man er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...