Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagte kull


Fisken

Recommended Posts

Jeg har tenkt til å kjøpe valp i juni/juli 09, for da passer det best for jobben at jeg er hjemme alle 5 ferieukene mine. Også lurer jeg litt på når begynner man å planlegge valpekull??

Hvis jeg skal ha valpen i juni, blir den jo født i april, og lages i februar. Bør jeg begynne å forhøre meg med rase-klubben om planlagte kull allerede, eller kanskje vente til over nyttår?? jeg aner ikke hvor lang tid i forveien oppdrettere planlegger slikt. Noen som vet??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha kontaktet raseklubben, og spurt om de visste om planlagte kull i den aktuelle perioden, eller om de kunne anbefale noen kenneler.

Deretter ville jeg ha sendt dem en mail med introduksjon av deg selv og din livssituasjon, og spurt om planer og lignende ;)

Man kommer ingen steder uten å spørre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk. Nå har jeg orientert meg litt, og sendt litt mailer, og planlegger å ta et par telefoner i morgen!

Skulle bare ønske tiden gikk litt fortere til sommern...

Hera - jeg skal ha labrador. Det er mange av de, så det er mye å velge mellom heldigvis. Så håper jeg at jeg finner en oppdretter som skal ha kull som passer med mine planer, og som jeg stoler på og trives med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi oi oi oi ;)

DA må du i allefall oppdatere videre!

Hvilke har du tenkt deg?

Regner med du vet hvilke du skal holde deg unna osv...

Ikke lenge siden jeg var "der", så jeg synes det enda er ganske spennende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har foreløpig sendt mail til Mambinos og Cha kennel. jeg så etter at jeg hadde sendt mail at mambinos var i alta da, og jeg bor utenfor Oslo, så den blir nok uaktuell uansett. Har funnet en jeg skal ringe til på Bjørkelangen, men den hadde ikke noe navn eller hjemmeside.

Skal sjekke litt fortløpende fremover på retrieverklubbens hjemmeside, for jeg fant kun de som har valper nå, ikke andre opdrettere. jeg vil helst ha valp fra liten oppdretter som er drevet hjemmefra slik at valpen blir sosialisert med mennesker og gjenkjenner lyder osv... men har intrykk av at det er flest av de. Så dette blir spennede!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mambrinos ligger da i vestmarka? (googlet for å sjekke ;) )

Jeg anbefaler personlig Lerberen - i trondheim. Synes det er en del flotte hunder uten for "stort" preg hos dem! (Som folk jo klager vilt på ang. labradoren). Jeg synes det er overdrevent mye klaging, men man bør nok se litt opp for amerikansk-pregede labradorer. Det blir litt for ekstremt selv for meg.

Ellers vet jeg at f.eks surprising's labradorer fort blir veldig utstillings og veldig "stort" i likhet med en del av de andre største oppdretterene av labrador i norge. Mambrinos og Cha's kommer vel også under den gruppa.

Men så kan man jo sette ting på spissen og si at en labrador knapt trenger sosialisering, den er jo så god og snill uansett :love: Hehe, lykke til uansett! Følger spent med herfra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... jeg fant da ut at det var i alta jeg.. merkelig.

jeg så faktisk på Lerberen, og likte den veldig. Men jeg vil jo helst finne en som er nærmere. Slippe å ta fly med hunden, eller kjøre i timesvis. (ikke bare pga hunden, men jeg er ikke sååå glad i å kjøre så langt selv heller). dessuten vil jeg jo besøke valpen noen ganger før den flytter hjem til meg.

Men hva mener du med stort preg? Dette utrykket er ukjent for meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig, bergrabbens hadde noe i finnmark før, ellers har du levajok i kautokeino eller hvor det er ;)

Stort preg er ikke noe mer enn at hundene blir veeeeldig kraftige, gjerne godt foret og mer firkanta. Kunne funnet noen bilder men, meh ;)

Men ang. reising: det synes jeg ikke bør ødelegge for en potensiell flott valp! Går det ikke tog mellom oslo og trondheim? Folk reiser jo laaangt, jeg vurderte å fly, men endte opp med en båt-tur... Hehe. Det går bra, valpen kan jo være med deg overalt. Labradorvalper på 8 uker er overasskende små. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville starta å sondere terrenget så snart som mulig. Mye å sette seg inn i, så jo tidligere ute en er, jo bedre. Da får en jo tid til å bli kjent med oppdretter så en er sikker på en har tatt riktig valg før valpen kommer i hus også ;)

Det er veldig forskjellig hvor tidlig ute oppdretterne er med å bestemme seg for kombinasjon. Selv titter jeg på hannhunder og studerer linjer nå - for et kull som ikke skal settes før om halvannet år. Andre igjen bestemmer ikke hannhund før tispen løper.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kikket gjennom oppdrettere for staffer LENGE før jeg bestemte meg for hvilken oppdretter jeg ville ha. Ca. to år. Jeg så mange som planla kull i høst/vinter så jeg sendte en mail allerede 4. mai eller noe sånt for å komme i kontakt med dem og bli kjent med dem. De oppdretterne jeg fikk kontakt med var de jeg bestemte meg for å bli kjent med. Det viste seg at jeg var den som holdt mest kontakt av alle valpekjøperne (bortsett fra naboen deres) Så nå er 8 herlige valper født og jeg står på lista som nr. 2 for å velge meg hund hos dem.

Jeg anbefaler på det sterkeste å begynne nesten et halvt år i forveien (avhengig av rase og oppdretter) Da er det større sjans for å bli godt kjent med dem og for deg å gjøre et godt inntrykk. Selv om det er mildt sagt helt forferdelig å glede seg så lenge... og ikke minst så MYE som jeg har gjort. Har tenkt på valpene hver bidige dag siden mai. Og det er jo nesten på grense til å bli galskap :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja de er ikke så store!

Jeg utelukker ikke å reise, men jeg vil se i 1-2 timers omkrets fra der jeg bort først og fremst, og dersom jeg ikke finner noe jeg liker, vil jeg utvide søket! Jeg er åpen for alt :blink:

Vi måtte dra til Sverige for å hente hunden vår, fordi den er så sjelden rase :) Og vi besøkte henne en gang før vi henta også :) Måtte bare si det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...