Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva mener dere er en grei pris på blandingsvalper ?


Kristiin

Recommended Posts

Jeg er veldig glad i blandingshunder (ikke for planlagt blandinger altså) og har klare oppfattninger om hvordan raser jeg vil ha i min blanding.

Hadde jeg funnet riktig blanding som var oppvokst i hjemmemiljø, vaksinert og heslsetestet + som ellers så bra ut, så ville jeg nok betalt opptil 4000kr for den.

Chicka som jeg har nå betalte jeg 800kr for, men hun er omplasseringshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Jeg er veldig i mot planlagt blandings avl, men synes at når uhellet først er ute, bør man ta minst 5000 kr. Hundene bør ikke være så lett tilgjengelig, kjøpet bør være planlagt ikke impuls. Er valpene for billige, er sjangsen for at den havner i feil hjem større...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig i mot planlagt blandings avl, men synes at når uhellet først er ute, bør man ta minst 5000 kr. Hundene bør ikke være så lett tilgjengelig, kjøpet bør være planlagt ikke impuls. Er valpene for billige, er sjangsen for at den havner i feil hjem større...

Ja, det virker slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig i mot planlagt blandings avl, men synes at når uhellet først er ute, bør man ta minst 5000 kr. Hundene bør ikke være så lett tilgjengelig, kjøpet bør være planlagt ikke impuls. Er valpene for billige, er sjangsen for at den havner i feil hjem større...

Jeg er helt enig i dette! Er valpen billig blir ofte resultatet at noen foretar et impulskjøp, og da kan resultatet bli tragisk, for både valp og kjøper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle vært gratis, uansett er jeg litt i mot blandingshunder.

Burde avle på friske reinrasede hunder.

Ikke drive og eksprimintere hjemme,og se om valpene blir fine av de to forskjellige rasene..

Hvorfor synes du de skulle ha vært gratis? Hvis blandingsvalper hadde vært gratis, ville det vært en relativt stor sjanse at de havnet hos noen som ikke hadde planlagt valpekjøpet sitt særlig godt? Lille Kari har lyst på valp, hun maser og maser tilslutt gir mor og far etter, finner en annonse på gratis valper, tar den "søte lille til høyre på bildet" og ingen i familien har egentlig innsett hva det vil si å ha hund.....

Og er det blandingshundene du er imot, eller avlen?

Jeg er imot den planlagte blandingsavlen, men uhellet kan være ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor synes du de skulle ha vært gratis? Hvis blandingsvalper hadde vært gratis, ville det vært en relativt stor sjanse at de havnet hos noen som ikke hadde planlagt valpekjøpet sitt særlig godt? Lille Kari har lyst på valp, hun maser og maser tilslutt gir mor og far etter, finner en annonse på gratis valper, tar den "søte lille til høyre på bildet" og ingen i familien har egentlig innsett hva det vil si å ha hund.....

Og er det blandingshundene du er imot, eller avlen?

Jeg er imot den planlagte blandingsavlen, men uhellet kan være ute.

Jeg er imot planlagte blaningsavl, synes man burde avle på alle de flotte reinrasene hundene..

Synes det er feil at folk og si at hunden bare blei gravid ved et uhell..

pass da på hunden når du vet den har løpetid.. så er i mot begge to..

feil og meg og si at de burde vært gratis, tenke ikke konsikevnsen av hvordan det ville godt.men en høy pris på en gatemix burde det ikke være..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er imot planlagte blaningsavl, synes man burde avle på alle de flotte reinrasene hundene..

Synes det er feil at folk og si at hunden bare blei gravid ved et uhell..

pass da på hunden når du vet den har løpetid.. så er i mot begge to..

feil og meg og si at de burde vært gratis, tenke ikke konsikevnsen av hvordan det ville godt.men en høy pris på en gatemix burde det ikke være..

Mi tispe ble parret i egen gård. Jeg skulle bare knytte skoene og så ta på bånd. Svopp! Der satt hannhunden fast! Og det var etter fire-fem andre forsøk. Så jeg var utrolig forsiktig når jeg skulle ut på tur. Hadde til og med ringt eierne av hannbikkja og bedt de om å kutte ut å slippe han løs bestandig. Til ingen nytte.

Så ikke kom her og si at det ikke kan oppstå uhell!

(For sikkerhetskyld kan jeg opplyse om at valpene ble solg vaksinert og med veterinærattest. Og pengene for valpene ble brukt til å sterilisere tispa.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før i tiden, før "hunderaser" eksisterte, avlet man på funksjon. I dag er det blitt sånn at man stort sett kun avler innad innenfor rasene, også når målet er å få fram hunder med best mulige bruksegenskaper. Det anses som kritikkverdig å for eksempel blande én harehundrase med en annen, for da får man raserenhetstilhengerne på nakken. Det er ikke lenger bra nok at det er ei knakande go' harabikkje man får fram - den må være raseren også.

Jeg er overhodet ikke imot avl på rene raser, men jeg er heller ikke imot bevisst blandingsavl, som f.eks. når trekkhundfolket blander tradisjonelle trekkhunder med diverse jakthunder og mynder for å få inn ønskede egenskaper derfra. Joda, man kan sikkert avle på f.eks. renrasede trekkhunder i mange generasjoner og få fram de ønskede egenskapene på den måten, men hvorfor skulle man det?

Det jeg personlig er imot, er all den ukritiske og planløse avlen som foregår under kjøkkenbordet i De Tusen Hjem. Ja, det kunne selvfølgelig vært morsomt å se hva man fikk om man blandet familiens snille, søte tispe med naboens snille, søte hannhund, men "morsomt" er ikke en god nok grunn til å sette valpekull til verden.

Jeg husker med gru fra barndommen, da vår dalmatinertispe stakk av og parret seg med en streifende border collie. Det endte med at hele kullet ble avlivet fordi ingen ville ha dem. Det var ingenting "morsomt" med den opplevelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før i tiden, før "hunderaser" eksisterte, avlet man på funksjon. I dag er det blitt sånn at man stort sett kun avler innad innenfor rasene, også når målet er å få fram hunder med best mulige bruksegenskaper. Det anses som kritikkverdig å for eksempel blande én harehundrase med en annen, for da får man raserenhetstilhengerne på nakken. Det er ikke lenger bra nok at det er ei knakande go' harabikkje man får fram - den må være raseren også.

Jeg er overhodet ikke imot avl på rene raser, men jeg er heller ikke imot bevisst blandingsavl, som f.eks. når trekkhundfolket blander tradisjonelle trekkhunder med diverse jakthunder og mynder for å få inn ønskede egenskaper derfra. Joda, man kan sikkert avle på f.eks. renrasede trekkhunder i mange generasjoner og få fram de ønskede egenskapene på den måten, men hvorfor skulle man det?

Etter min mening er denne typen bevisst blandingsavl noe vesentlig annet enn bevisst blandingsavl på f eks miniatyrhunder fordi man får solgt dem for uhorvelig mye penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening er denne typen bevisst blandingsavl noe vesentlig annet enn bevisst blandingsavl på f eks miniatyrhunder fordi man får solgt dem for uhorvelig mye penger.

Helt enig, så absolutt. Men den dagen en *seriøs* person gjør bevisste blandinger på to eller flere miniatyrraser, hvor avlen er basert på friske individer, og hvor målet er å få fram noe som er friskt, funksjonabelt og lett å selge, da vet jeg faktisk ikke om jeg vil kritisere vedkommende. Joda, det finnes mange nok raser å velge mellom, men enkelte av disse er ikke på langt nær så friske som man skulle ønske.

Hvis noen f.eks. ville prøve å avle fram en pekingneser-variant med normalt snuteparti og et sunnere og mer funksjonabelt skjelett, så tror jeg faktisk at jeg ville applaudert. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så alle valper er billig kommer dessverre til dårlig hjem? Finnes det noe statestikk på det, eller er det noe bare enkelte folk antyder?

Skal man se det på den måten så finnes de utrolig mange renrasede hunder som folk har gitt gull og grønne skoger for som også havner i feil hender og blir problem hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men tror du ikke at det er lettere for folk å skaffe seg hund hvis den er gratis?

Jeg må nok innrømme at hvis jeg skulle skaffe meg katt (f.eks.) for noen få år siden, hadde jeg nok bare gått til de som er gratis og ikke sjekket noe som helst. Blir ikke så mye planlegging da. Kan jo skaffe meg katt i dette minutt hvis jeg ville, fordi de er gratis. Og, ja, man kan skaffe seg dyr som koster penger ganske fort også, men jeg synes det blir noe annet..

(ble litt rotete dette, håper folk skjønner hva jeg mener..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda.. Enig i det Tone S

Så klart det er lettere og skaffe seg en hund om den er billigere.. Men du har jo også dem som er innstilt på og skaffe seg en hund evt noen som har hund i fra før som også heller kjøper seg en blanding i stedet for en som de må gi mye penger for. Men det er ikke dermed sagt at de havner i dårligere hjem.

Impulskjøp betyr heller ikke at hundene får det dårlig, men det kan selvsagt også være en sjanse for det! Somregel så pleier man og kjøpe en hund fordi man liker/elsker dyrene, men er vel sikkert også mange som skaffer seg en fordi venner har eller for og få status!? Det kan jo gjelde både blandiger og renrasede hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at 1000-2000 kr er for lite for en hund, generelt.. Skal en hund være så mye mindre verd bare fordi den er blanding eller ikke er registrert?

Og nei, jeg er ikke for bevist avl på blandingshunder, men syns en hund er like mye verd uansett om den har de "rette" foreldrene eller ikke... Syns heller ikke en blandingshund skal koste like mye som en renraset en, men det skal ikke være 10 000kr i forskjell heller..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bastard er jo verd (ikke penger) like mye som en ren rase likevel om om den koster mindre.

Men synes ikke en bastard skal koste så mye for du vet ikke hvordan hun du skal vente deg, og hundesporten begrenser seg litt, du kan ikke delta noen plass der det kreves stamtavle.

Men når du kjøper en ren-rase. vet du hva du kan vente deg. Du har brukt en del penger på den renrasa hunden, siden du har kjøpt den rasen som passer til deg. Når du kjøper bastard begrenser noe hundesport seg ..

Mange omplasserer bastarder pga av de har krevd mere enn kjøperene var klare over.

Siden det er en liten risiko og kjøpe bastard, og noe begrnser seg, synes jeg ikke det skal koste like mye som en ren-rase der du VET hva du venter deg :)

edit: la til noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... en hund er en hund uansett hvordan man snur på dyret. Det burde vært et krav at hundene ble vaksinerte og chippet før levering. Deretter kunne de solgt den for 3-4000. Det samme gjelder "rasehunder" uten stamtavle (eller avlsrett). Eneste grunnen til at jeg synes rasehunder burde kreves mer penger for er arbeidet bak oppdrettet, det at de er registrerte (forhåpentligvis), oppfulgt med vaksine og chipping, og rett og slett for at de er "spesialavlet" til et spesielt formål (Collie-raser for gjeting, Settere og Retrievere for fuglejakt, osv) Jeg har en tendens til å legge blandingshunder under kategori "Selskapshund" det er fordi de skjeldent (med unntak selvfølgelig) blir brukt som noe annet enn en kjæledegge/ innskudd til familien)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes igrunnen det er litt merkelig at designerkrysninger er blitt så populære...uansett uregga blandinger - og folk kjøper! Hhehe, det er markedet som styrer, ikke så mye vi kan gjøre med det. Når folk er villige til å bla opp mangfoldige tusen for bastarder, så vil det alltid stå en drøss med useriøse "oppdrettere" klar til å dekke etterspørselen, og tjene grovt på det. 10-15 000 for en valp er ikke så uvanlig ser jeg...

Lurer på om seriøse oppdrettere av rene raser kanskje burde vurdere å høyne prisen etpar hakk...? Der ligger det jo ofte mange års arbeid og planlegging bak ift helse, eksteriør og egenskaper; altså kvalitet...

Hva tror dere? 20-25 000 for en renraset kvalitetshund? :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysninger har jo ofte bedre helse enn mange av de "populære" rasene.

Så veldig enig her:

Hvis noen f.eks. ville prøve å avle fram en pekingneser-variant med normalt snuteparti og et sunnere og mer funksjonabelt skjelett, så tror jeg faktisk at jeg ville applaudert.

Utrolig mange raser blir avlet videre på til tross for fysiske skavanker som forkorter livslengden, og gir hunden plager store deler av livet.

Om jeg hadde hatt anledning til å kjøpe en blandingshund der jeg kjente til foreldrene til kullet, så er vel 4-5000,- helt greit for en liten venn? Men da selvsagt fullvaksinert, og chippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...