Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har fått barn


Klementin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er den lykkelige eier av 2 flotte hunder. Jeg har vært aktiv i hundeklubben, og trent mye lydighet + reist en del på utstilling. Hun ene har stort potensiale på utstilling. Nå har jeg blitt mor til en nydelig gutt, han er nå 3 mnd :yes: Så da har hundetrening naturlig nok blitt lagt på hylla en stund. Vi går jo daglige turer med barnevogn, så de lider ingen nød. Men nå fikk jeg akkurat en mail om et kurs jeg virkelig kunne tenke meg å være med på. Men jeg sliter litt, fordi jeg vil jo bare være hos lillegutt jeg... Det blir en prioriteringssak. Kanskje jeg skal vente med kurs til våren igjen.

Dere som har fått baby, hvor aktive er dere med hundetrening? Tenkte å ta meg en tur på trening i hundeklubben neste uke. Og da ta med pappaen og babyen i vogna. :D

Skrevet

Jeg har to barn dem er store nå 10-15 år.

Når han elste var liten hadde jeg en golden.

Jeg fikk ikke trent så mye som jeg ønsket men jeg dro med meg ungen i vogna og tokk treningen deretter.

Det ble lettere når han kunne sitte i vogna å følle med på hva jeg gjorde.

Jeg husker at jeg la opp dagen så han skulle sove når jeg skulle trene med hunden men det gikk ikke alltid som jeg ville.

Mannen min var i militæret så noen ganger var mamma med på hundetreningen så hun kunne trille en tur mens jeg trente med hunden.

Skrevet

Kan ende det er en av grunnene til at det anbefales å få barn før man skaffer seg hund :yes: Begge deler er stort ansvar og krever sitt. Nå har jeg ikke barn selv eller hund i leiligheten min, så jeg har ikke erfaring med å kombinere barneoppdragelse og hundetrening. Men jeg har absolutt respekt for dem som gjør det og klarer det :D Og da mener jeg det å være en engasjert mor og aktiv hundeeier.

Det å ta med seg pappa og barnevogna hørtes ut som en kjempeidè. Jeg skulle ønske mine foreldre tok meg med på slike ting da jeg var liten og misunner barna jeg ser delta på hundeutstillinger og andre hunde- arrangement. Skulle ønske det var meg :D Det å begynne tidlig å engasjere barna sine i det man driver med, vil jeg ABSOLUTT si er kjempebra, både nå og senere ;)

Skrevet

Hei.

Jeg har en datter på 3,5 år og en hund på 5 år.

Synes det gikk veldig fint med hund og barn. Men det blir helt klart mindre trening enn man gjorde før man fikk barn. Det avhenger vel også en del av hvilke muligheter man har for å bli avlastet...

Jeg kom meg sjelden i hundeklubben, og litt slik er det vel fortsatt. Men vi trener litt hjemme, og på de vanlige turene. Da jenta mi var baby gikk jeg stadig med gulpekluter på skulderen og rundt om kring. Det ble hundens oppgave å hente slike til meg når jeg manglet eller mistet ned.

Det er ihvertfall tydelig at jenta mi har sett en del på hundetrening, for hun har allerede begynt å trene hund hjemme i stua. Og ikke nok med det - hun kan en del av øvelsene selv også :yes: Når jeg f.eks kommanderer "DEKK" til hunden er det ikke usannsynlig at jenta mi også legger seg på magen. Ganske komisk.

Det blir som sagt mindre trening enn før. Håpet mitt er at jenta mi skal få interesse for hundetrening, og når hun er litt større kan hun være med i hundeklubben. Jeg har planer om å kjøpe meg en hund til nokså snart, og da kan vi jo trene med hver vår. (Om noen år)

Skrevet

Jeg har en sønn på 5år nå og jeg har trent hund hele tiden. Han kjenner alle i klubben og elsker å være med. Da han var baby var det bare å pakke med vogn og så var det alltid noen som ville dulle baby mens jeg fikk trent, hvis ikke han sov i vogna. Hundetrening og barn behøver ikke å være noe problem, i 5år nå så har han vært med på treninger og stevner.

Bestevenninna mi fikk baby for 3,5uke siden, i går var hun tilbake på agility trening :)

Skrevet
Det er ihvertfall tydelig at jenta mi har sett en del på hundetrening, for hun har allerede begynt å trene hund hjemme i stua. Og ikke nok med det - hun kan en del av øvelsene selv også :) Når jeg f.eks kommanderer "DEKK" til hunden er det ikke usannsynlig at jenta mi også legger seg på magen. Ganske komisk.

Synes jeg ser det :) Her setter også kattene seg på kommando hvis det er godbiter i nærheten, men at unger plukker opp kommandoer har jeg til gode å se!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...