Gå til innhold
Hundesonen.no

Min tur:)


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Hva med en mindre, men robust selskapshund? Jeg liker ikke å anbefale folk å gå for hunder med motor når de ikke har tenkt å bruke den til noe (flagrer øra nå?) :blink: Det å ha to hunder kan i og for seg faktisk være nok til tider, man trenger ikke to ekstremutgaver av arten. De kommer til å leke og trives i hverandres selskap uansett hvor forskjellige de er i "motorstyrke", og det er ingen grunn til å velge en heftig hund, bare fordi den du har fra før av skal ha en heftig lekekompis. Hva med Leonberger? Golden? Cavalier? Skal du ha en heftig hund, MÅ den hunden får utløp for sin "heftighet" gjennom noe annet enn å leke med hunden du har fra før av. Du må også kunne klare å dressere den til å bli velfungerende, uten at hunden krever alt for mye av deg. Ikke tenk så mye på at den skal gå bra sammen med den hunden du har nå (det vil den mest sannsynlig gjøre uansett), tenk mer på hva DU vil ha i en hund, hva DU vil med så mye motor, hva DU skal med en heftig hund. For hva gjør du hvis den hunden du har fra før plutselig blir syk/skadet og avlivet - da sitter du der med en heftig hund som kun har fått stimuli fra å leke med den forrige hunden, og da er det plutselig du som må aktivisere den. Bare for å tenke litt negativt her, men også realistisk; altså - det er DU som skal aktivisere hunden, ikke Nikita.

Polarhunder krever VELDIG mye, og det er forresten LANG vei fra en alaskan malamute til en norsk buhund! Hva om du skaffer deg en rasebok, sett deg ned og kikk i den, drøm deg litt bort, les litt om de rasene du syns er interessante, let litt mer på nettet når du klarer å spisse inn søket/valget ditt litt mer, og så kommer du opp med en seks-sju stykker som du kan spørre om her inne.

Skrevet

Ikke så ofte jeg anbefaler min egen rase, men jeg syns faktisk du skal ta en god titt på eurasier. Den er en spisshundrase av den mer kommersielle sorten. Med det mener jeg at den ikke krever voldsomt mye aktivitet i utgangspunktet til sammenlikning med bruks-spisshunder. Men eurasiern har en super fysikk, og kan godt brukes til trekk og kløv. Samtidig fremstår den som veldig rolig inne og merkes knapt. Utrolig kjapp til å ta ting, men er som spisshunder flest ikke førerorientert på linje med en bordercollie. Spisshunder har egenvilje og følger ofte sitt eget hode. Så har du bc-blanding er det mulig du blir frustrert over eurasiern, for den må trenes på en helt annen måte. Men dette er en "hundehund", og en veldig frisk og sunn rase.

Jeg vurterte blant annet malamute og samojed, men da jeg fant eurasier var ikke valget vanskelig å ta. Den er en light versjon og en hund som passer godt som ren "familiehund". Den ser ut som en samojed (i og med at samojeden danner grunnlaget for rasen) men kommer i alle regnbuens farger utenom hvitt. Pelsen er tilnærmet vedlikeholdsfri.

http://no.wikipedia.org/wiki/Eurasier

psst; American Akita, buhund og elghund er ikke polarhunder, men spisshunder. Sjekk ut gr.5 :)

Skrevet
Ikke så ofte jeg anbefaler min egen rase, men jeg syns faktisk du skal ta en god titt på eurasier. Den er en spisshundrase av den mer kommersielle sorten. Med det mener jeg at den ikke krever voldsomt mye aktivitet i utgangspunktet til sammenlikning med bruks-spisshunder. Men eurasiern har en super fysikk, og kan godt brukes til trekk og kløv. Samtidig fremstår den som veldig rolig inne og merkes knapt. Utrolig kjapp til å ta ting, men er som spisshunder flest ikke førerorientert på linje med en bordercollie. Spisshunder har egenvilje og følger ofte sitt eget hode. Så har du bc-blanding er det mulig du blir frustrert over eurasiern, for den må trenes på en helt annen måte. Men dette er en "hundehund", og en veldig frisk og sunn rase.

Jeg vurterte blant annet malamute og samojed, men da jeg fant eurasier var ikke valget vanskelig å ta. Den er en light versjon og en hund som passer godt som ren "familiehund". Den ser ut som en samojed (i og med at samojeden danner grunnlaget for rasen) men kommer i alle regnbuens farger utenom hvitt. Pelsen er tilnærmet vedlikeholdsfri.

http://no.wikipedia.org/wiki/Eurasier

psst; American Akita, buhund og elghund er ikke polarhunder, men spisshunder. Sjekk ut gr.5 :)

Wow!

Det som eg leste der passer jo meg mitt i blinken, og er jo også en meget fin rase utsenemessig!

Men ser det er få av rasen her i norge, er det noen oppdrettere her i norge som er noe å satse på?

Skrevet

OT, men jeg var på et foredrag for litt siden om MH (mentalbeskrivelse) og der fikk vi se MH-diagrammet til eurasiern, og ehem... JEG ville ihvertfall ikke hatt en "sånn" hund. Politimannen som hadde foredraget sa at det eurasier-folkene prøver å gjøre, er å avle vekk alt av lek og jakt hos rasen - og det har fått sine negative konsekvenser, f.eks at mange individer kan vise høy redsels-atferd i mange situasjoner. Eurasiern skårte VELDIG dårlig på redsels-momentene der ja...

Jeg tror man kan ha en velfungerende familiehund selv om hunden muligens har litt lek og jakt i seg, jeg.

Skrevet
OT, men jeg var på et foredrag for litt siden om MH (mentalbeskrivelse) og der fikk vi se MH-diagrammet til eurasiern, og ehem... JEG ville ihvertfall ikke hatt en "sånn" hund. Politimannen som hadde foredraget sa at det eurasier-folkene prøver å gjøre, er å avle vekk alt av lek og jakt hos rasen - og det har fått sine negative konsekvenser, f.eks at mange individer kan vise høy redsels-atferd i mange situasjoner. Eurasiern skårte VELDIG dårlig på redsels-momentene der ja...

Jeg tror man kan ha en velfungerende familiehund selv om hunden muligens har litt lek og jakt i seg, jeg.

Hvor mange eurasiere var med i den undersøkelsen? Kjenner til en del eurasiere som har tatt MH og gjort det eldig bra, men gjør meg ikke opp noen mening på det grunnlaget. Det er stor variasjon innen rasen (som baserer seg på samojed, chow chow og keeshound), og jeg legger større vekt på linjer og kombinasjoner enn mentalbeskrivelser på enkeltindivider. Dette er også en rase som er veldig genetisk variert, både eksteriørmessig og mentalt. Og jeg tviler ikke på at det finnes hunder som er mindre ideelle. Alle spisshundrasene beteknes som "reservert overfor fremmede" for eksempel, og det er ikke noe man ønsker skal utvikle seg til frykt eller aggresjon. Men det er ikke noe som bare gjelder eurasier som sagt, det er spisshundgenerelt.

At man forsøker å avle vekk jakt og lekeatferd har jeg aldri hørt om. Det er litt vanskelig å forklare rent logisk hvorfor man skulle ønske en hund uten evne til lek? At eurasiern har mindre jaktinstinkt enn en del andre raser er noe helt annet. Men alle hunder har jaktinnstinkt! Og som regel for mye, for oss som ikke har behov for en hund som jager. Hvis du tror eurasiern lar en forbipasserende katt gå i fred uten å hive seg etter den med full guffe så tar du feil. Men den løper som regel ikke etter biler og alt som rører seg. En grei medium vil jeg tro.

Hvis man skal gå inn på individ, så kan jeg fortelle at min eurasier gjør alt for en runde med ballen sin. Han foretrekker alltid lek fremfor godbit. Han er uredd, og selv om han kan bli stresset i nye situasjoner går det relativt fort over. Han er også omgjengelig og positivt innstilt overfor to og firbeinte. Danser inn døra til veterinæren og er happy for å få gå på besøk. En gladhund rett og slett, ikke ulik berner sennen-gutten vi hadde før. Forskjellen er at han ikke kaster seg i armene på folk han ikke kjenner uten å nærme seg med respekt. Han forholde seg til folk som han forholder seg til hunder, demper litt før han kommer helt inntil og hilser fysisk. Da er man godkjent og inviteres til lek, kos og klapp. Dette er hunder som har et velutviklet språk og mye instinkt i seg.

Ergo kan man sikkert finne raser som er mer easy going, "nervesterke" og som ikke affekteres så mye av omgivelsene. Men uansett rase er det viktigste å velge riktig hund, kombinasjon og oppdrett. Det har vi jo ikke minst erfart med golden retriever.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...