Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksende hjerte


Ingidano

Recommended Posts

Har ei tispe på snart fem år som har fått påvist voksende hjerte etter en utredning. Ene forkammeret som vokser. Ho ble født med hull i hjertet, så dette er vel noe som har utviklet seg fra dette. Akkurat nå går ho på tabletter for det, og etter ei uke så ser eg negative virkninger av medisinen. Ho er mye mer urolig om kveldene, selv etter tur, og matlysta har gått ned. Ho har også hovna opp i ansiktet. (Det med matlysta stod i pakningsvedlegget til mediinen at kunne skje). Har i grunnen sagt at den dagen eg merker at ho sliter med hjertefeilen, så vil eg avlive. Har også snakka med andre folk i hundemiljøet om hunden og sykdom, og får mye pepper fordi eg tenker avlivning i stedet for behandling.

Skal sies at dette var en veldig aktiv hund, har trent/konkurrert i agiliy uten problemer, før for ca et halvt år siden. Da begynte formen å dette. Nå går eg maks en halv time for dagen, og da er ho godt utslitt...

Oppsøkte veterinær for ca 2 1/2uke siden, pga ekstrem drikkelyst, og det ble påvist urinveisinfeksjon. Dette har ho fått behandling for. Eg tenker litt på at immunsystemet begynner å få nok, siden ho nå begynner å få infeksjoner? Tenker også på at dette i grunnen er en tilstand som ikkje kan reverseres, bare bremses... Er det verdt den tiden som er igjen, plager det hunden unødvendig?

Spørsmålet eg kommer med er i grunnen, hva ville du gjort om det var din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er dårlig gjort av andre å dømme deg for din avgjørelse,og er nesten sikker på at du vil få støtte her inne hva enn du velger.Det skal ikke være slik at man føler seg dum som lar en syk hund slippe.Tenker kanskje at dem som dømmer deg ikke vet hva det vil si og ha en syk hund,og se den visne foran deg.

Det er vondt,men i enkelte tilfeller kan det være en lettelse å vite at du har gjort det du kan..og det beste for hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bedre å la hunden slippe litt for tidlig enn litt for seint. Du vet hva som er best for din hund, og slik du skriver her inne virker det ikke akkurat som at det er en hasteavgjørelse, men at du har tenkt nøye gjennom det. Skikkelig trist blir det uansett, men jeg tror du gjør det rette :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er din hund, det er du som kjenner henne best, og det er du som vet hvordan livskvaliteten hennes er. Som du sier, så er dette en tilstand som ikke kan reverseres - den kan, i beste fall, bremses. Hvordan syns du livskvaliteten til hunden din er? Etter innlegget ditt å dømme, så syns du ikke den er så bra som hunden fortjener.

Jeg har selv avlivet flere unge hunder, hvor av den siste sikkert kunne levd lenge enda som "sofahund" med nok tilrettelegging og medisiner. "Alle" andre så en aktiv, fornøyd, liten, hund. Men de så ikke hunden jeg tok med meg hjem etter turer og kurs, de så ikke det skjelvende lille knøttet som ikke klarte å roe seg fordi det var vondt, ikke ville ut fordi det var vondt, ikke kunne løpe og leke som hun ville uten vondt. Lille, livsglade, hunden som noen dager ikke ville stå opp, fordi det var vondt å hoppe ned fra senga, og så videre. Dette var det kun jeg som så. Så helt ærlig, hva mange andre hundefolk som ser hunden din kun på trening mener, det hadde jeg ikke brydd meg noe om. Det er du som lever med hunden, det er ditt valg, og slik jeg ser det du skriver, så virker det som du har hodet på riktig plass, og tenker på hundens beste.

Lykke til med en utrolig vond avgjørelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var gjennom akkurat det samme for 1,5år siden. Hunden min hadde også voksende hjerte og fikk etterhvert mye væske i lungene. Medisinene hadde mye bi-virkninger og siden jeg visste at han aldri ville bli bedre, bare verre så valgte jeg å la han slippe mer. Han hadde hatt ett lykkelig og godt liv til tross for hjertefeilen. Han ble 7år, men jeg hadde gjort samme valget om han hadde blitt dårlig da han var 3år. Jeg har savnet han veldig og det er vondt å miste de, men tross alt bedre å miste de litt før og slippe å la de lide unødvendig fordi vi kommer til å savne de..

Lykke til med valget ditt, det er ikke lett, men bare du kan se hva som er best for din hund. *trøste klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...