Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksende hjerte


Ingidano

Recommended Posts

Skrevet

Har ei tispe på snart fem år som har fått påvist voksende hjerte etter en utredning. Ene forkammeret som vokser. Ho ble født med hull i hjertet, så dette er vel noe som har utviklet seg fra dette. Akkurat nå går ho på tabletter for det, og etter ei uke så ser eg negative virkninger av medisinen. Ho er mye mer urolig om kveldene, selv etter tur, og matlysta har gått ned. Ho har også hovna opp i ansiktet. (Det med matlysta stod i pakningsvedlegget til mediinen at kunne skje). Har i grunnen sagt at den dagen eg merker at ho sliter med hjertefeilen, så vil eg avlive. Har også snakka med andre folk i hundemiljøet om hunden og sykdom, og får mye pepper fordi eg tenker avlivning i stedet for behandling.

Skal sies at dette var en veldig aktiv hund, har trent/konkurrert i agiliy uten problemer, før for ca et halvt år siden. Da begynte formen å dette. Nå går eg maks en halv time for dagen, og da er ho godt utslitt...

Oppsøkte veterinær for ca 2 1/2uke siden, pga ekstrem drikkelyst, og det ble påvist urinveisinfeksjon. Dette har ho fått behandling for. Eg tenker litt på at immunsystemet begynner å få nok, siden ho nå begynner å få infeksjoner? Tenker også på at dette i grunnen er en tilstand som ikkje kan reverseres, bare bremses... Er det verdt den tiden som er igjen, plager det hunden unødvendig?

Spørsmålet eg kommer med er i grunnen, hva ville du gjort om det var din hund?

Skrevet

Slik du forklarer saken hadde det ikke vært tvil i min sjel om at hunden må få slippe.

Du er den eneste som kan avgjøre dette,og at du vet selv hva som er best for din hund..

Skrevet

Jeg synes det er dårlig gjort av andre å dømme deg for din avgjørelse,og er nesten sikker på at du vil få støtte her inne hva enn du velger.Det skal ikke være slik at man føler seg dum som lar en syk hund slippe.Tenker kanskje at dem som dømmer deg ikke vet hva det vil si og ha en syk hund,og se den visne foran deg.

Det er vondt,men i enkelte tilfeller kan det være en lettelse å vite at du har gjort det du kan..og det beste for hunden..

Skrevet

Er bedre å la hunden slippe litt for tidlig enn litt for seint. Du vet hva som er best for din hund, og slik du skriver her inne virker det ikke akkurat som at det er en hasteavgjørelse, men at du har tenkt nøye gjennom det. Skikkelig trist blir det uansett, men jeg tror du gjør det rette :icon_confused:

Skrevet

Dette er din hund, det er du som kjenner henne best, og det er du som vet hvordan livskvaliteten hennes er. Som du sier, så er dette en tilstand som ikke kan reverseres - den kan, i beste fall, bremses. Hvordan syns du livskvaliteten til hunden din er? Etter innlegget ditt å dømme, så syns du ikke den er så bra som hunden fortjener.

Jeg har selv avlivet flere unge hunder, hvor av den siste sikkert kunne levd lenge enda som "sofahund" med nok tilrettelegging og medisiner. "Alle" andre så en aktiv, fornøyd, liten, hund. Men de så ikke hunden jeg tok med meg hjem etter turer og kurs, de så ikke det skjelvende lille knøttet som ikke klarte å roe seg fordi det var vondt, ikke ville ut fordi det var vondt, ikke kunne løpe og leke som hun ville uten vondt. Lille, livsglade, hunden som noen dager ikke ville stå opp, fordi det var vondt å hoppe ned fra senga, og så videre. Dette var det kun jeg som så. Så helt ærlig, hva mange andre hundefolk som ser hunden din kun på trening mener, det hadde jeg ikke brydd meg noe om. Det er du som lever med hunden, det er ditt valg, og slik jeg ser det du skriver, så virker det som du har hodet på riktig plass, og tenker på hundens beste.

Lykke til med en utrolig vond avgjørelse.

Skrevet

Min venn hadde også en hund med voksende hjerte. Han var ikke i tvil om at avliving var det beste. Utrolig trist, men veterinæren vår sa at det var det eneste rette.

*klem til du*

Skrevet

Jeg var gjennom akkurat det samme for 1,5år siden. Hunden min hadde også voksende hjerte og fikk etterhvert mye væske i lungene. Medisinene hadde mye bi-virkninger og siden jeg visste at han aldri ville bli bedre, bare verre så valgte jeg å la han slippe mer. Han hadde hatt ett lykkelig og godt liv til tross for hjertefeilen. Han ble 7år, men jeg hadde gjort samme valget om han hadde blitt dårlig da han var 3år. Jeg har savnet han veldig og det er vondt å miste de, men tross alt bedre å miste de litt før og slippe å la de lide unødvendig fordi vi kommer til å savne de..

Lykke til med valget ditt, det er ikke lett, men bare du kan se hva som er best for din hund. *trøste klem*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
    • Ja det er superlativ rase og en drøm å ha når de fungerer som de skal. Dette er min 3 jakt cocker så rasen er ikke ukjent for meg.   det trenes spesifikk på ro, avslapping på teppe både inne, ute og i bilen. men han blir irritert når han blir fulgt tilbake på plass og ender kun med biting og frustrasjon fra hans side. Han kan å gå på teppet sitt og inn i buret. Men det fungerer ikke når ha blir i modus og han holder ikke mer enn kort tid de gangene han gjør det. Så fortsatt mye igjen å jobbe på.   maten blir brukt til det meste av trening og han fungerer godt når han er i riktig modus. Hovedsakelig skjer dette når han kjeder seg, hvis han får overtenning. Både når han har fått aktivitet og når han ikke får aktivitet. Så han er en liten nøtt og knekke. i aktivitet med voksne hunder fungerer han godt. Tilpasser seg tempo og sinnsstemning. Med valper så går han fort lei etter å10min og begynner heller å bite på oss. Så da må vi ta han bort fra situasjonen. Han får lengre turer i blandt. Men fordi han spiser alt som er på bakken har vi måtte begrense det å være løs etter flere turer til dyrlegen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...